Jeg syntes det er vanskelig å dele høytider med far

[AnonymBruker]

I år er første gang jeg ikke kan feire jul med ungen min, han er 7 år og har vært med meg hver høytid. Far har ikke vært så mye i bildet av ulike grunner men er nå i bildet, han har fått ny samboer og de har ett barn sammen på straks 1 år. 
 

Jeg spyr ved å tenke på jul. Jeg får det så vondt inni meg. Forholdet med meg og far er ødelagt og vi har ingen kommunikasjon eller kontakt, så samarbeide rundt høytid er ikke aktuelt. 
 

Hvordan kan jeg klare komme til et levelig punkt å dele sønnen vår? Jeg vet sønnen min vil, han har hatt det kjekt på samvær og det er ikke noe å si på det. Det er kun meg det handler om og mine følelser. Jeg føler jeg mistet sønnen min til en bedre og morsomme familie, jeg er aleine og har ingen andre, så det har stort sett kun vært meg og min sønn. Jeg kjenner på sjalusi og en forferdelig vond følelse og jeg må ha hjelp med å klare endre tankegang. 
 

Er det fler som har et veldig turbulent forhold bak seg der høytider blir delt på, og du har gruet deg veldig masse men har god erfaring alilkevel? Jeg vet det er jeg som er egoistisk og fæl person, men jeg trenger råd.

Anonymkode: e8202...9dd

[AnonymBruker]

Du gleder deg over tanken på at sønnen din har det bra..

Ikke gå ned den gata som heter stakkars meg, det går bare utover deg selv. Ja kanskje sønnen din har det fint sammen med faren som, å det er jo kjempe fint. Så i stede for å sørge over det, så sørg for at sønnen din har det fint sammen med deg også.

Det er et halvt år til jul. Få noen å snakke med som kan hjelpe deg til å gjøre situasjonen bedre for deg. Også begynn å planlegg hva du skal gjøre på julaften, så du slipper å sitte alene.

Anonymkode: a042f...2e7

[AnonymBruker]

Har du ei venninne, søster, eller noe slikt, som er alene?

Gjør noe helt annet. Dra til utlandet, dra på SPA, nyt god mat. Fjern deg fra situasjonen hjemme den første jula. 

Anonymkode: 6ed51...e32

[AnonymBruker]

Blir slike ting lettere?

Anonymkode: e8202...9dd

[AnonymBruker]

Skjønner godt at du er sjalu, det er en helt naturlig følelse. Men her er det sønnens følelser som må komme foran. Så gled deg over at sønnen din er glad, over at du er et så bra menneske at du setter andres behov foran deg selv, og skap deg en så fin jul som mulig. Enten det handler om å dra helt bort fra jula, være sammen med familie eller venner eller noe annet. 

Anonymkode: 839f5...253

[luxifine]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Blir slike ting lettere?

Anonymkode: e8202...9dd

Ja ❤️

Jeg og min nye partner storkoser oss på voksen-ferie når barna feirer jul med pappaen sin. Det er godt å være voksen av og til, særlig når man er to. Pausen er kjærkommen og det er fantastisk når barna kommer hjem igjen for da har vi hatt tid til å savne hverandre.

[AnonymBruker]

Dette går seg til. De første par årene etter at vi ble skilt, var både jul og sommer vanskelige perioder. Far og jeg hadde heller ikke noe godt forhold, men du må huske at delt samvær ikke er for foreldrenes del, men for barna. Jeg syntes egentlig sommerferien var verst. Tre uker uten barna var en stor påkjenning. Tror ikke far forsto, ettersom han til vanlig hadde dem annenhver langhelg. 

 

Som sagt, du er den voksne, og du skal gjøre valg på vegne av barna dine som er til deres beste. Også når det er tungt for deg. Og ikke fortell dem i ukesvis hvor mye du gruer deg, at du kommer til å savne dem osv. Du kan selvsagt si at du kommer til å savne dem og gleder deg til de er tilbake. Men hovedvekten skal være på at det de har foran seg, er noe de skal glede seg til. Og når de er hos far, la de være det. Ikke ring hver dag. Du må takle fraværet uten "hjelp" fra barna.

Anonymkode: 436d1...f62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Blir slike ting lettere?

Anonymkode: e8202...9dd

  Nei i grunn ikke

Anonymkode: 41790...d69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg føler jeg mistet sønnen min til en bedre og morsomme familie, jeg er aleine og har ingen andre, så det har stort sett kun vært meg og min sønn.

Slik må du ikke tenke. Eksmannen min og ny samboer har mye bedre råd enn meg, og tok barna med på ferier jeg aldri kunne betalt for. Men i dag er de voksne, og det er meg de søker til for å råd og hjelp. Penger er kun godt for de materielle tingene i livet. Det å vite hvem du kan stole på, hvem som stiller opp for deg, hvem som tolererer alle dine ulike sider - i det lange løp er det det som betyr noe.

Anonymkode: 436d1...f62

[AnonymBruker]

Jeg var veldig redd for å skrive her, for jeg tenkte jeg kom til å bli hudflettet. 
 

Jeg hylgråter over svarene deres. Det betyr så mye for meg og jeg vet jeg må gå fler runder med meg selv. Tusen takk for at dere hjelper meg å tenke litt anderledes.

Anonymkode: e8202...9dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Blir slike ting lettere?

Anonymkode: e8202...9dd

Ja det er vanskeligst i starten og blir lettere med årene. Helt fint blir det nok aldri for du ønsket jo aldri at det skulle bli sånn. Men du lærer å leve med det og det blir mindre vondt med tiden.

Anonymkode: 0894f...6d5

[AnonymBruker]

Fra en stemors perspektiv og erfaring: 

jeg forstår det er vanskelig for deg. Du sier selv dette handler om deg, og jeg er glad på dine barns vegne når du forstår dette.

mitt stebarns mor lider enormt når barnet er hos far, meg og søsken her. Mor klarer ikke forstå at dette er hennes følelser, derfor ilegger hun barnet følelsene sine barnet elsker å være her og har alltid gjort det, men mor tror ikke på det. Når mor har det så vanskelig og vokalister det til barnet, så blir det vanskelig for barnet. 
 

mor ringte til stadighet og spurte hva barnet gjorde, og ingenting var selvfølgelig bra nok. Mor sa ting som «åååå, jeg savner deg så fælt at hjertet mitt blør! Stakkars deg som må være uten mamma hele helgen. Uff, det blir sikkert vanskelig for deg å sove når du ikke har favorittbamsen din fordi den bor hos mamma»

eller

«uff, nå skal du feire jul hos pappa. Stakkars bestemor og bestefar, de skulle ønske du var her og feirer med oss. Uff, det blir nok vanskelig for deg når du ikke er her og kan gjøre x og y som vi alltid gjør på julaften»

eller

«jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom påsken når du er hos pappa. Jeg kommer til å savne deg så mye at jeg får hull i hjertet mitt»

 

og selvfølgelig ble det vanskelig for barnet når mor til stadighet ringte og sa slike ting. Det var ikke vanskelig for mor ringte. Barnet koste seg, lekte, fikk og ga kjærlighet og latteren og gleden satt like løst som hos et hvilket som helst annet barn. Aldri har barnet spurt om bamsen før mor ringte og sa det rett før barnet skulle legge seg. 
 

jeg forteller dette fordi det er et skrekkeksempel på en mor som ikke evner å skille egne følelser fra barnets følelser slik du klarer, TS. Fokuser på barnets gleder ved samværet med far. Barnet ditt er heldig som får ha trygge bånd med begge foreldre. Du er voksen og skal hjelpe ham å ivareta dette ved å holde dine følelser i sjakk. Du er sterkt, du klarer det! Og du, julen er litt stress, kanskje det er deilig å slappe av litt uten barn?

Anonymkode: 4297a...9bb

[AnonymBruker]

Så klart du syns dette er vanskelig ts, det har jo tross alt vært deg og sønnen din de siste årene. Men gled deg med sønnen din, som har fått mer kontakt med far og skal prøve en ny måte å feire jul. Mange foreldre legger dårlig samvittighet over på barna sine, fordi de syns så fryktelig synd i seg selv (og det legger barna merke til).

Samtidig skjønner jeg jo at det er ekstremt kjipt for deg, om det er sånn at du ikke har noen som helst andre å feire med. Har du mulighet til å gjøre noe som gir deg mening på julaften, som å melde deg frivillig en plass?

Anonymkode: a6e64...65a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Fra en stemors perspektiv og erfaring: 

jeg forstår det er vanskelig for deg. Du sier selv dette handler om deg, og jeg er glad på dine barns vegne når du forstår dette.

mitt stebarns mor lider enormt når barnet er hos far, meg og søsken her. Mor klarer ikke forstå at dette er hennes følelser, derfor ilegger hun barnet følelsene sine barnet elsker å være her og har alltid gjort det, men mor tror ikke på det. Når mor har det så vanskelig og vokalister det til barnet, så blir det vanskelig for barnet. 
 

mor ringte til stadighet og spurte hva barnet gjorde, og ingenting var selvfølgelig bra nok. Mor sa ting som «åååå, jeg savner deg så fælt at hjertet mitt blør! Stakkars deg som må være uten mamma hele helgen. Uff, det blir sikkert vanskelig for deg å sove når du ikke har favorittbamsen din fordi den bor hos mamma»

eller

«uff, nå skal du feire jul hos pappa. Stakkars bestemor og bestefar, de skulle ønske du var her og feirer med oss. Uff, det blir nok vanskelig for deg når du ikke er her og kan gjøre x og y som vi alltid gjør på julaften»

eller

«jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom påsken når du er hos pappa. Jeg kommer til å savne deg så mye at jeg får hull i hjertet mitt»

 

og selvfølgelig ble det vanskelig for barnet når mor til stadighet ringte og sa slike ting. Det var ikke vanskelig for mor ringte. Barnet koste seg, lekte, fikk og ga kjærlighet og latteren og gleden satt like løst som hos et hvilket som helst annet barn. Aldri har barnet spurt om bamsen før mor ringte og sa det rett før barnet skulle legge seg. 
 

jeg forteller dette fordi det er et skrekkeksempel på en mor som ikke evner å skille egne følelser fra barnets følelser slik du klarer, TS. Fokuser på barnets gleder ved samværet med far. Barnet ditt er heldig som får ha trygge bånd med begge foreldre. Du er voksen og skal hjelpe ham å ivareta dette ved å holde dine følelser i sjakk. Du er sterkt, du klarer det! Og du, julen er litt stress, kanskje det er deilig å slappe av litt uten barn?

Anonymkode: 4297a...9bb

Dette var veldig fint å høre, tusen takk for utfyllende svar. Jeg liker ikke si dette, men jeg prøver finne måter å tenke annerledes og da må man være ærlig. Jeg har ikke direkte påført negative følelser i barnet med ord, men har vel gjerne det med handling og kroppsspråk. Jeg ønsker at gutten min skal bli eldre, bli tenåring og bli voksen og se tilbake på sin egen oppvekst og ikke ha tanker og følelser som "mamma bidro til at jeg fikk et dårligere forhold til pappa". Jeg vil han skal tenke "jeg elsker mamma for at hun bidro til at jeg fikk et godt forhold til pappa". 
 

Jeg og barnefar har en fortid som ikke er bra. Det er vold i bilde og ting har vært veldig vanskelig, men jeg er på ett stadie nå der jeg er ferdig med å krangle, selv om det er vondt. Vi har hatt samvær gjennom barnevernet og jeg ser sønnen min koser seg og har det bra. Jeg leverer sønnen min og han har samvær med faren nesten 4 timer hver mnd. Jeg ønsker ikke leve i en konflikt. Vil støtte sønnen min og jeg ønsker at han skal ha en pappa som er tilstede og så får heller tvilen komme han til gode. Og går det til helvete så vil det komme frem en gang. 
 

Jeg må igjen presisere at alle disse tilbakemeldingene har vært helt fantastiske. Hver og en av dere. Takk.  Selv om jeg gråter og har det vondt, så vil jeg ha et normalt samarbeid for jeg vil at sønnen min skal føle seg elsker og ønsket av begge foreldrene. 

Også er det noe med det som en over skrev litt om, at selv om jeg f.eks. mister en jul med sønnen min, eller han får oppleve den gøyeste påsken uten meg, så er jeg mammaen hans og vårt forhold er uerstattelig. Jeg tror at mitt forhold til vår sønn vil være bedre når han blir eldre, hvis det er lov å si, for jeg og far er forskjellig når det kommer til å anerkjenne følelser og den kommunikasjonen. Kjærlighet vil han få fra faren sin, men jeg tror det blir på en annen måte med meg. 
 

Det gjør veldig vondt og jeg klarer ikke stoppe gråte.

 

Anonymkode: e8202...9dd

[AnonymBruker]

Det blir bedre etterhvert ❤️ det er verst de første årene uten barna.

Men det er viktig at du legger planer for å kose deg! Og sier til barnet "tenk så koselig at du skal feire jul med pappa!".

Og hvis barnet spør hva du skal gjøre så er det viktig at du legger det frem som at du også skal kose deg i julen, slik at barnet ikke får dårlig samvittighet for at du er alene. Du kan si at du skal kose deg med god mat og julefilmer og at du skal besøke en venninne osv. 

For din egen del ville jeg gjort nettopp dette! Finn ut hva du liker å gjøre. Kos deg med god mat, se filmer, besøk venninner og spar julegavene så kan dere åpne de sammen etter at barnet kommer hjem igjen og lage en liten mini-julaften.  Bare ikke gjør det før selve julaften. Da tar du bort magien litt for fars jul. 

Jeg lover deg at det kommer til å gå bra❤️ husk at det er egentlig bare en dag. 

Det går også an å sjekke ut om det går an å være frivillig en plass der det arrangeres julaften for folk som er ensomme eller sliter dersom du ikke vil feire jul alene.

Anonymkode: 437ce...0c0

[AnonymBruker]

Jeg hadde sikkert også slitt med sjalusi hvis jeg var i din situasjon. Men prøv å tenk på deg og far som likeverdige. Dere er begge viktige for barnet, og prøv å ikke tenke så mye på nye kjæresten og barnet deres. Det kan hende de er den perfekte familie, men det kan også hende de sliter. Uansett trenger barnet ditt deg like mye som han trenger pappaen. Du kan jo prøve å lage gode minner med sønnen din før jul? Lag julekaker eller det dere måtte like av juletradisjoner. Dere kan også ha en "liksom julaften" før han drar til far på jul. Det vet jeg mange gjør. Lykke til. 

Anonymkode: 47a91...a18

[AnonymBruker]

Det er selvfølgelig ikke kult å miste halvparten av barnas tid, som man jo gjør når man deler alt 50/50. Det er vondt, særlig i høytider uten barna. Men sånn er det dessverre. Og likt for den andre forelderen.

Anonymkode: 753ab...366

[AnonymBruker]

Stor klem til deg ❤️

Det er forferdelig første året. Det blir heldigvis litt bedre etterhvert. Vi pleier å dele opp slik at vi har halve juleferien hver. Da får vi litt julekos begge foreldrene.

Håper du finner noen å feire jul med. Kanskje noe veldedighetsgreier som du kan hjelpe til med? ❤️

 

Anonymkode: 71ae8...af1

[AnonymBruker]

Det er den du har valgt til å være far til ditt barn. Da bør du være i stand til å få til et samarbeid som fungerer til det beste for det barnet. Du må støtte barnet og la barnet forstå at du har det helt fint, selv om barnet er til far. Slik får barnet det beste utgangspunktet for et fint forhold til sin far, og en bedre psykisk helse. Mulig det kan være tøft, men du er voksen og har som sagt valgt den pappaen til ditt barn. 

Anonymkode: b7573...c85

[Grå]

AnonymBruker skrev (På 27.5.2025 den 16.15):

Blir slike ting lettere?

Anonymkode: e8202...9dd

Ja - det kommer til å bli bedre. Gjør noe du liker de dagene og gled deg over at sønnen din har det bra og har faren i livet sitt.  Kanskje prøv å skifte fokus til å planlegge noe hyggelig og morsomt for advent og nyttår med sønnen din. Prøv å ikke overtenke dette, det sliter deg ut.   Det blir bedre etterhvert.

Lykke til og ha en riktig God jul 🎄

Endret 30. mai av Grå
Glemte hvor mye vi kan gjøre ut av advent 🙂