Er fagskole regnet som høyere utdanning

[must]

Den nye stortingsmeldingen om fagskoler legger nå opp til at det skal kunne utvikles både bachelor- og masterutdanning innen yrkesfag (yrkesbachelor og yrkesmaster). Da får man flere nivåer på den yrkesfaglige søylen. Videre er planen nå at studiepoeng fra høyere yrkesfaglig utdanning kobles til ECTS, blant annet for å gjøre utveksling enklere. Da begynner vi å snakke om et reelt alternativ til akademisk utdanning også for dem med yrkesfag. Dette finnes allerede andre steder i Europa.

At studiepoeng fra fagskole i dag ikke er likestilt med studiepoeng fra UH-sektoren er helt korrekt, men med kobling til ECTS vil dette kunne endre seg i fremtiden 😊

[Tekumseh79]

Som fagarbeider må man tenke etter og prate med sjefen eller se på markedet før man begynner på fagskoleutdanning.

Viktig å huske at om man som fagarbeider tar en fagskoleutdannelse, har man ikke automatisk krav på mer lønn. Og som dumme meg som holder på med en 30-poengs fagskoleutdanning (halvårig), havner ikke en gang på neste linje i tarifflønnen til KS - verdt nada, null og nix, og koster 50 - 60.000 kr.

1. STILLING UTEN KRAV TIL UTDANNING - årslønn 397.000,- kr (494.300,- 16 år)
2. FAGARBEIDERSTILLING årslønn 452.500,- kr (528.300,- 16 år)
3. FAGARBEIDERSTILLING MED KRAV TIL 1-ÅRIG FAGSKOLE årslønn 474.500,- kr (549.700,- 16 år)
4. FAGARBEIDERSTILLING MED KRAV TIL 2-ÅRIG FAGSKOLE årslønn 494.500,- kr (569.700,- 16 år)
https://www.fagforbundet.no/globalassets/_lonn-og-avtaler/ks/tariffplakat-ks-2025.pdf

Endret 28. mai av Tekumseh79

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for spam (innhold kun bestående av lenker, smiley-er eller sitat), brudd på regelen om gjengivelse av innhold fra eksterne kilder, latterliggjøring, brukerdebatt, avsporing og tilhørende svar.

Minner om at alle siteringer eller gjengivelser av innhold fra eksterne kilder skal inkludere lenke til det opprinnelige innholdet. Spørsmål i forbindelse med retningslinjene og moderering besvares i underforumene i Tilbakemeldinger og nyheter om Kvinneguiden.

Rhodiola, adm.

[AnonymBruker]

must skrev (17 timer siden):

Den nye stortingsmeldingen om fagskoler legger nå opp til at det skal kunne utvikles både bachelor- og masterutdanning innen yrkesfag (yrkesbachelor og yrkesmaster). Da får man flere nivåer på den yrkesfaglige søylen. Videre er planen nå at studiepoeng fra høyere yrkesfaglig utdanning kobles til ECTS, blant annet for å gjøre utveksling enklere. Da begynner vi å snakke om et reelt alternativ til akademisk utdanning også for dem med yrkesfag. Dette finnes allerede andre steder i Europa.

At studiepoeng fra fagskole i dag ikke er likestilt med studiepoeng fra UH-sektoren er helt korrekt, men med kobling til ECTS vil dette kunne endre seg i fremtiden 😊

Det vil det, men spørsmålet er jo hvordan fagskolene skal klare dette i praksis, og om de har kompetanse til å gjøre det. Spesielt hvis man kommer over på yrkes-masternivå. Har de lærekrefter til dette? På universitetet er man jo som regel minst på nivået over der man underviser, for eksempel har man minst master hvis man underviser på bachelor, og PhD hvis man underviser på master (noen unntak finnes). Hvordan skal de gjøre dette på fagskolene? Jeg har enda ikke sett noen komme med en forklaring på hva en yrkes-master egentlig er. Hvordan skal nivået sikres? Hvordan skal overgangene fungere? 

Anonymkode: 8dbc4...eff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det vil det, men spørsmålet er jo hvordan fagskolene skal klare dette i praksis, og om de har kompetanse til å gjøre det. Spesielt hvis man kommer over på yrkes-masternivå. Har de lærekrefter til dette? På universitetet er man jo som regel minst på nivået over der man underviser, for eksempel har man minst master hvis man underviser på bachelor, og PhD hvis man underviser på master (noen unntak finnes). Hvordan skal de gjøre dette på fagskolene? Jeg har enda ikke sett noen komme med en forklaring på hva en yrkes-master egentlig er. Hvordan skal nivået sikres? Hvordan skal overgangene fungere? 

Anonymkode: 8dbc4...eff

De fleste fagskoler sliter jo nå, i hvert innen de tekniske fagområdene, med å rekruttere undervisningsstillinger. Det er bare å se på utlyste stillinger, der minstekravet er fagskolegrad. Likevel klarer de ikke å rekruttere, da de konkurrerer med bedre betalte stillinger innen samme bransje. Med samme bransje mener jeg da at et potensiell lærer i byggfag velger å jobbe i byggebransjen i stedet for å blir lærer, og ikke at de konkurrerer med undervisningsstillinger ved høgskoler eller universiteter. De konkurrerer til en viss grad også med yrkesfaglige linjer på VGS. Så lenge det er gode tider og gode lønninger i de tekniske bransjene er det vanskelig å trekke fagfolk som trives "ute i felt" inn i klasserommet. 

En del av de samme utfordringene finnes også i akademia, men her trekkes aktuelle kandidater mot slike stillinger av en helt annen motivasjon enn lønn alene. 

Det virker ikke helt som fagskolene helt vet hva de vil, eller hvordan de skal få det til. En annen bekymring er jo at de heller ikke klarer å fylle opp studieplassene de har fått innvilget.

Anonymkode: ae1b8...31b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

De fleste fagskoler sliter jo nå, i hvert innen de tekniske fagområdene, med å rekruttere undervisningsstillinger. Det er bare å se på utlyste stillinger, der minstekravet er fagskolegrad. Likevel klarer de ikke å rekruttere, da de konkurrerer med bedre betalte stillinger innen samme bransje. Med samme bransje mener jeg da at et potensiell lærer i byggfag velger å jobbe i byggebransjen i stedet for å blir lærer, og ikke at de konkurrerer med undervisningsstillinger ved høgskoler eller universiteter. De konkurrerer til en viss grad også med yrkesfaglige linjer på VGS. Så lenge det er gode tider og gode lønninger i de tekniske bransjene er det vanskelig å trekke fagfolk som trives "ute i felt" inn i klasserommet. 

En del av de samme utfordringene finnes også i akademia, men her trekkes aktuelle kandidater mot slike stillinger av en helt annen motivasjon enn lønn alene. 

Det virker ikke helt som fagskolene helt vet hva de vil, eller hvordan de skal få det til. En annen bekymring er jo at de heller ikke klarer å fylle opp studieplassene de har fått innvilget.

Anonymkode: ae1b8...31b

Enig. Men i akademia finnes jo i alle fall  arbeidskraft som formelt er kvalifisert, og man vet hvem som er formelt kvalifisert fordi det finnes systemer på dette. Hvem skal undervise på en yrkesmaster? De som underviser må jo nødvendigvis være på et høyere nivå faglig enn studentene de underviser. 
Dette er noe Ap har drevet gjennom, men jeg tror ikke de helt vet hvordan dette skal løses i praksis. I tillegg er jo barnekullene synkende, og det blir enda hardere konkurranse om søkerne. 
Jeg er absolutt ikke imot at fagskolene finnes. Kompetanse innen yrkesfag er kjempeviktig. Men det virker som at fagskolene skal prøve å være en slags universiteter, bare at de ikke skal være det likevel. For de skal være erfaringsbasert, ikke forskningsbasert. Men det de underviser er jo forskningsbasert, og det som undervises på mange universiteter og høyskoler er jo erfaringsbasert OGSÅ. Lykke til med å utdanne lærere eller sykepleiere uten å ta inn BÅDE forskning OG praktisk erfaring… 

Det er allerede kaos med fagskolepoeng som nå heter studiepoeng, uten å være det samme som studiepoeng i høyere utdanning (denne tråden viser godt forvirringen). Nå vil det bare bli enda verre. 

Anonymkode: 8dbc4...eff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enig. Men i akademia finnes jo i alle fall  arbeidskraft som formelt er kvalifisert, og man vet hvem som er formelt kvalifisert fordi det finnes systemer på dette. Hvem skal undervise på en yrkesmaster? De som underviser må jo nødvendigvis være på et høyere nivå faglig enn studentene de underviser. 
Dette er noe Ap har drevet gjennom, men jeg tror ikke de helt vet hvordan dette skal løses i praksis. I tillegg er jo barnekullene synkende, og det blir enda hardere konkurranse om søkerne. 
Jeg er absolutt ikke imot at fagskolene finnes. Kompetanse innen yrkesfag er kjempeviktig. Men det virker som at fagskolene skal prøve å være en slags universiteter, bare at de ikke skal være det likevel. For de skal være erfaringsbasert, ikke forskningsbasert. Men det de underviser er jo forskningsbasert, og det som undervises på mange universiteter og høyskoler er jo erfaringsbasert OGSÅ. Lykke til med å utdanne lærere eller sykepleiere uten å ta inn BÅDE forskning OG praktisk erfaring… 

Det er allerede kaos med fagskolepoeng som nå heter studiepoeng, uten å være det samme som studiepoeng i høyere utdanning (denne tråden viser godt forvirringen). Nå vil det bare bli enda verre. 

Anonymkode: 8dbc4...eff

Men på samme tid så klarer jo andre land å ha yrkesfaglig bachelor og master, så hvorfor skal ikke Norge klare det. Planen er jo at det skal hete yrkesfaglig bachelor og ikke bachelor …

 

Anonymkode: 6d0d8...557

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men på samme tid så klarer jo andre land å ha yrkesfaglig bachelor og master, så hvorfor skal ikke Norge klare det. Planen er jo at det skal hete yrkesfaglig bachelor og ikke bachelor …

 

Anonymkode: 6d0d8...557

Men det skal formelt  på samme faglige nivå som dagens bachelor og master.
Hvordan løser andre land utfordringen med lærekrefter og kompetanse? 

Anonymkode: 8dbc4...eff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Men det skal formelt  på samme faglige nivå som dagens bachelor og master.
Hvordan løser andre land utfordringen med lærekrefter og kompetanse? 

Anonymkode: 8dbc4...eff

Prøver å holde svaret noe kort. I f.eks. Finland, Nederland og Tyskland finnes det et todelt system hvor universiteter tilbyr forskningsbasert utdanning, og egne høyskoler eller “universities of applied sciences” tilbyr yrkesnær utdanning med samme nivå (EQF 6 for bachelor, EQF 7 for master).

 

Undervisningen skjer ikke av «lavt kvalifiserte» folk, men av fagpersoner med både høyere utdanning og solid yrkeserfaring. I mange tilfeller kreves det dobbel kompetanse – altså både formell utdanning og praksis. Dette gir studentene det beste fra begge verdener: forskning + erfaring.

 

Det er også viktig å vite at det er læringsutbyttet som avgjør nivået på utdanningen, ikke nødvendigvis hvilken metode som brukes. Det betyr at en yrkesfaglig bachelor kan være like krevende og relevant som en akademisk – bare med et annet formål.

 

Det finnes internasjonale standarder (som EQF, ECTS og ESG) som gjør det fullt mulig å lage slike utdanninger uten kaos. Og i Norge har vi allerede profesjonsutdanninger som kombinerer praksis og teori – f.eks. paramedisin, ingeniør, faglærer i yrkesfag og avansert klinisk sykepleie.

 

Så ja – andre land får det til t.o.m ved bruk av «bachelor» i selve tittelen. Det burde vi også få til i Norge.

Anonymkode: 6d0d8...557

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Prøver å holde svaret noe kort. I f.eks. Finland, Nederland og Tyskland finnes det et todelt system hvor universiteter tilbyr forskningsbasert utdanning, og egne høyskoler eller “universities of applied sciences” tilbyr yrkesnær utdanning med samme nivå (EQF 6 for bachelor, EQF 7 for master).

 

Undervisningen skjer ikke av «lavt kvalifiserte» folk, men av fagpersoner med både høyere utdanning og solid yrkeserfaring. I mange tilfeller kreves det dobbel kompetanse – altså både formell utdanning og praksis. Dette gir studentene det beste fra begge verdener: forskning + erfaring.

 

Det er også viktig å vite at det er læringsutbyttet som avgjør nivået på utdanningen, ikke nødvendigvis hvilken metode som brukes. Det betyr at en yrkesfaglig bachelor kan være like krevende og relevant som en akademisk – bare med et annet formål.

 

Det finnes internasjonale standarder (som EQF, ECTS og ESG) som gjør det fullt mulig å lage slike utdanninger uten kaos. Og i Norge har vi allerede profesjonsutdanninger som kombinerer praksis og teori – f.eks. paramedisin, ingeniør, faglærer i yrkesfag og avansert klinisk sykepleie.

 

Så ja – andre land får det til t.o.m ved bruk av «bachelor» i selve tittelen. Det burde vi også få til i Norge.

Anonymkode: 6d0d8...557

Poenget mitt er at i disse yrkesnære profesjonsutdanningene på universitet blir studentene som hovedregel undervist av ansatte som er minst ett nivå over studentene rent utdanningsmessig. Hvor skal fagskolene få denne arbeidskraften fra, særlig når de kommer opp på masternivå? Da må de jo finne noen som har PhD OG lang praktisk erfaring - lykke til med det prosjektet.
Skal universitetene og fagskolene kannibalisere hverandre i søken etter arbeidskraft? 

Anonymkode: 8dbc4...eff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Poenget mitt er at i disse yrkesnære profesjonsutdanningene på universitet blir studentene som hovedregel undervist av ansatte som er minst ett nivå over studentene rent utdanningsmessig. Hvor skal fagskolene få denne arbeidskraften fra, særlig når de kommer opp på masternivå? Da må de jo finne noen som har PhD OG lang praktisk erfaring - lykke til med det prosjektet.
Skal universitetene og fagskolene kannibalisere hverandre i søken etter arbeidskraft? 

Anonymkode: 8dbc4...eff

Det er et godt spørsmål ,men det bygger på en litt for snever forståelse av hva som teller som “kvalifisert underviser” i yrkesrettet høyere utdanning.

 

I internasjonale systemer, som i Finland, Nederland og Tyskland, er det helt vanlig at undervisning i yrkesrettede bachelor- og mastergrader skjer av personer med kombinert formell utdanning og omfattende yrkeserfaring – ikke nødvendigvis PhD. Eks. En ingeniør med mastergrad og 15 års erfaring i bransjen kan undervise i en Bachelor of Engineering ved en profesjonshøyskole. En «avansert» sykepleier med master og spesialisering underviser i Master of Health Care. Mange har ikke doktorgrad, men er likevel høyt kvalifiserte for å undervise yrkesrettet på masternivå – fordi målet er kompetanse til arbeid, ikke akademisk karriere.

Om det blir lett, det aner jeg ikke, men synes det er veldig spennende!

Anonymkode: 6d0d8...557

[must]

AnonymBruker skrev (På 29.5.2025 den 12.56):

Det vil det, men spørsmålet er jo hvordan fagskolene skal klare dette i praksis, og om de har kompetanse til å gjøre det. Spesielt hvis man kommer over på yrkes-masternivå. Har de lærekrefter til dette? På universitetet er man jo som regel minst på nivået over der man underviser, for eksempel har man minst master hvis man underviser på bachelor, og PhD hvis man underviser på master (noen unntak finnes). Hvordan skal de gjøre dette på fagskolene? Jeg har enda ikke sett noen komme med en forklaring på hva en yrkes-master egentlig er. Hvordan skal nivået sikres? Hvordan skal overgangene fungere? 

Anonymkode: 8dbc4...eff

Det vanlige kompetansekravet er vel at man må ha kompetanse på nivået man underviser (altså man kan undervise på masternivå når man selv har fullført denne utdanningen) eller over. Jeg hadde mange undervisere på masternivå på universitetet som ikke hadde Phd.

[AnonymBruker]

Det finnes allerede en slags "bachelor i yrkesfag" på HøFY (Høyskolen for yrkesfag), som er et samarbeid mellom 5 fagskoler. Dersom en ser på de som er ansatt der (https://hfy.no/om-skolen) har de fleste som har en høy stilling/grad gått gradene gjennom å satse på yrkespedagogikk. Og de fleste av disse er i utgangspunktet knyttet til OsloMet. Som for eksempel forskningslederen og professoren, samt førsteamanuensen. Videre ser det ut som den ene stipendiaten er ser ut til å være elektriker i bånn og har utdannet seg videre innen pedagogikk. 

Det er litt interessant å se denne relativt lille "høyskolen" og hvordan den er satt sammen, og hvilke roller de ulike ansatte har utenom HøFY. 2 av stipendiatene har skrevet innlegg i Khrono https://www.khrono.no/nar-erfaring-blir-kunnskap/952373, der de plutselig undertegner med at de er tilknyttet Senter for Erfaringsbasert læring (https://erfaring.info/), som er et senter tilknyttet Fagskolen i Viken. De nevner ikke at de begge er ansatt ved HøFY og den ene også ved Fagskolen Innlandet. Det har i det hele tatt vært mye av slike sammenblandinger av roller i innleggene i Khrono som støtter at fagskolene skal få utdanne bachelor og master. Som for eksempel at du sitter/har sittet i nasjonale fagskoleråd/styrer men undertegner med en langt lavere tittel. 

Interessant er også denne beskrivelsen av samarbeidsparter på erfaring.info: "HØFY er en vitenskapelig arbeidslivshøyskole som åpner veien inn i UH-sektoren med sine bachelorutdanninger tilrettelagt for studenter med yrkeserfaring og fagskolebakgrunn. De ansatte har dyp kompetanse innen yrkespedagogikk og gjennomfører forskning på HYU sektoren."

Jeg biter meg også merke i bruk av titlene de bruker på HøFY, og undres om de i det hele tatt har lov/er akkreditert til å utnevne professorer og førsteamanuenser? Det er jo ikke slik at disse titlene automatisk følger med til enhver utdanningsinstitusjon man jobber ved. Det er stillinger man søker seg til. Ikke alle med PhD som jobber i akademia får en stilling som førsteamanuensis, det er noe man må søke om å få enten ved å søke på en slik stilling eller å søke om opprykk der en komité avgjør om du har riktig kompetanse basert på hva du har forsket på og hva du underviser i og forsker på nå. Disse titlene som brukes på HøFy virker litt tilfeldige sånn sett. 

Anonymkode: ae1b8...31b