Hvordan takler du det å bli eldre?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Må le, det er mange som svarer, og de er rundt 40 år!!! Det er bare tull, du er ikke eldre når du er  40. Da jeg var 40 følte jeg meg fortsatt ung,nå er jeg i begynnelsen av 60 årene. Noe har forandret seg, jeg merker for første gang at alderen nærmer seg……..

Anonymkode: 0b00b...a33

Ja, gruer meg enda mer til 60 må du tro!

Anonymkode: 80155...ed0

[AnonymBruker]

Mange opplever at de blir mindre fysisk aktive etterhvert som de blir eldre. Som tenåring går man ofte til fots nesten uansett hvor man skal. Selv om det finnes buss, bor de fleste utenfor store byer, og da blir det ofte lange avstander å gå til og fra busstoppet. Voksne derimot, velger som regel bilen, selv på korte turer på bare ti minutter. Dette bidrar til en mer stillesittende hverdag og mindre fysisk aktivitet.

Jeg tror at dersom vi klarer å holde oss i regelmessig aktivitet gjennom hele livet, vil det å bli eldre føles mye lettere. Jeg ser tydelig forskjellen på generasjonen før meg: De som går mye turer, er langt friskere enn de som tilbringer dagene foran TV-en og bruker bilen til alle ærend. Og det viktigste å huske, er at det ikke trenger å være hard trening – vanlige gåturer i et rolig tempo gjør utrolig mye godt for kroppen.

Anonymkode: fbd7f...c2b

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig tøft. Ikke pga det mentale altså «jeg-et» for det er bra bortsett fra tankene om aldring. Om generasjoner over som blir borte og blir eldre, om kollegaer som pensjonerer seg, om nære som får sykdommer osv. Det å ikke være udødelig med alle muligheter mer. Et annet stort aspekt er hva det gjør med det fysiske. Jeg HATER hvordan ansiktet sagger, hvordan hender ser ut osv. Og jeg er ikke engang 50, men ser at utseendet svinner. 

Anonymkode: 124ae...4b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg synes det er veldig tøft. Ikke pga det mentale altså «jeg-et» for det er bra bortsett fra tankene om aldring. Om generasjoner over som blir borte og blir eldre, om kollegaer som pensjonerer seg, om nære som får sykdommer osv. Det å ikke være udødelig med alle muligheter mer. Et annet stort aspekt er hva det gjør med det fysiske. Jeg HATER hvordan ansiktet sagger, hvordan hender ser ut osv. Og jeg er ikke engang 50, men ser at utseendet svinner. 

Anonymkode: 124ae...4b5

Jeg hadde også store problemer med hvordan utseende endret seg. Det gikk så fort, og skjedde så mye. Kjente meg ikke igjen i speilet, og det gikk på identitetsfølelsen løs. Tok tid å endre fokus der. Føltes flaut og selvopptatt også. Men tror dette er noe mange sliter med. Hjelper ikke at så mange opererer og retusjerer seg heller. Men den veien nektet jeg å gå! Fører bare til mer oppheng. 

Anonymkode: 7eb98...8f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Handler det om alderen eller at du er alene?

Anonymkode: 0eb81...c90

Alder - at jeg er alene er jeg bare glad for, egentlig. Har aldri hatt noen langvarige sieriøse forhold, men relativt mange uforpliktende forhold, som passer meg best. Men nå er det slutt på dette, pga alderen, og da er på en måte en viktig del av livet mer eller mindre borte. Møtte en gang en musiker i et berømt symfoniorkester på ferie en gang - i en bar - vi spiste middag sammen dagen etter. Han hadde kone og barn. Han sa at meingen for livet for ham var MAT og SEX. Og da er det for noen av oss bare maten igjen. Hehe - litt som han der vokalisten i Ole Ivars sa en gang på spørsmål om det var noe "groupies" etter konserten - han sa det samme: Nå frister smørbrødene på hotellrommet etter konserten mer enn nach med en haug damer...

Anonymkode: fbebb...2ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Mange opplever at de blir mindre fysisk aktive etterhvert som de blir eldre. Som tenåring går man ofte til fots nesten uansett hvor man skal. Selv om det finnes buss, bor de fleste utenfor store byer, og da blir det ofte lange avstander å gå til og fra busstoppet. Voksne derimot, velger som regel bilen, selv på korte turer på bare ti minutter. Dette bidrar til en mer stillesittende hverdag og mindre fysisk aktivitet.

Jeg tror at dersom vi klarer å holde oss i regelmessig aktivitet gjennom hele livet, vil det å bli eldre føles mye lettere. Jeg ser tydelig forskjellen på generasjonen før meg: De som går mye turer, er langt friskere enn de som tilbringer dagene foran TV-en og bruker bilen til alle ærend. Og det viktigste å huske, er at det ikke trenger å være hard trening – vanlige gåturer i et rolig tempo gjør utrolig mye godt for kroppen.

Anonymkode: fbd7f...c2b

Ja, dette er kjempeviktig. Av den håndfullen menn jeg kjenner ganske godt som har passert 70 år, så sliter de som aldri går eller trener generelt med helsa - alt fra balanse, humør og mer seriøse sydkommer (som kan være tilfeldig) - så dette tenker jeg selv er veldig viktig når jeg om drøye 10 er i samme alder. Han jeg kjenner som er veldig opptatt av daglig kosthold og trener sliter ikke i det hele tatt. Selv går jeg til og fra jobb - ca en halvtime hver dag, og det er jo virkelig en stor forskjell på det og de som sitter inne hele dagen og bruker butikken på hjørnet eller kjører bil.

Anonymkode: fbebb...2ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Alder - at jeg er alene er jeg bare glad for, egentlig. Har aldri hatt noen langvarige sieriøse forhold, men relativt mange uforpliktende forhold, som passer meg best. Men nå er det slutt på dette, pga alderen, og da er på en måte en viktig del av livet mer eller mindre borte. Møtte en gang en musiker i et berømt symfoniorkester på ferie en gang - i en bar - vi spiste middag sammen dagen etter. Han hadde kone og barn. Han sa at meingen for livet for ham var MAT og SEX. Og da er det for noen av oss bare maten igjen. Hehe - litt som han der vokalisten i Ole Ivars sa en gang på spørsmål om det var noe "groupies" etter konserten - han sa det samme: Nå frister smørbrødene på hotellrommet etter konserten mer enn nach med en haug damer...

Anonymkode: fbebb...2ac

Begynte å merke det samme etter 40, både jeg og mannen. Da ble det mer god mat og drikke, og så barn 😅 

Anonymkode: 7eb98...8f0

[AnonymBruker]

Jeg er 50, og veldig komfortabel med både rynker, hengepupper, og tanken på at jeg skal dø en gang.

Jeg har valgt å være singel siden jeg avsluttet mitt siste forhold for 8 år siden, det har hjulpet veldig på livskvaliteten. Spesielt fordi jeg ikke bryr meg om at ting begynner å henge og skrukke seg - jeg er ferdig med å være attraktiv. Gidder ikke.

Jeg har alltid vært veldig fysisk aktiv, og merker nå at jeg trenger lenger tid på å restituere. Leddene er mer krevende enn før. Tidligere fikk jeg treningsverk, nå får jeg leddsmerter hvis jeg ikke er nøye med oppvarming. Noe av dette kan skyldes at jeg ikke ennå har begynt på hormonbehandling, kanskje det hjelper?

Mest av alt er det deilig å kjenne at jeg er så gammel at jeg gir mer blaffen.

Anonymkode: 0479d...0bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er 50, og veldig komfortabel med både rynker, hengepupper, og tanken på at jeg skal dø en gang.

Jeg har valgt å være singel siden jeg avsluttet mitt siste forhold for 8 år siden, det har hjulpet veldig på livskvaliteten. Spesielt fordi jeg ikke bryr meg om at ting begynner å henge og skrukke seg - jeg er ferdig med å være attraktiv. Gidder ikke.

Jeg har alltid vært veldig fysisk aktiv, og merker nå at jeg trenger lenger tid på å restituere. Leddene er mer krevende enn før. Tidligere fikk jeg treningsverk, nå får jeg leddsmerter hvis jeg ikke er nøye med oppvarming. Noe av dette kan skyldes at jeg ikke ennå har begynt på hormonbehandling, kanskje det hjelper?

Mest av alt er det deilig å kjenne at jeg er så gammel at jeg gir mer blaffen.

Anonymkode: 0479d...0bd

Samme erfaring med ledd her. Har tenkt å starte forsiktig med HRT, mange sier det hjelper. 

Jeg er også i ferd med å gi blaffen, tok litt tid, men nå er liksom alle tog gått utseendemessig, jeg er alderen jeg er, mest av alt opptatt av helse nå, og å benytte tiden til å oppleve og mest mulig med de jeg er glad i. 

Anonymkode: 7eb98...8f0

[k4ren]

Nærmer meg 40 og merker det spesielt når jeg skal handle klær. Enten er det for ungdommelig eller kjerringaktig, ender opp med å forlate butikken tomhendt og gå hjem til basic-garderoben min.

[AnonymBruker]

Merker ingenting selv om jeg snart runder 60. Hver dag så lenge jeg husker føler jeg meg i kroppen ganske nøyaktig som i går.

Anonymkode: 31329...db1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er 50, og veldig komfortabel med både rynker, hengepupper, og tanken på at jeg skal dø en gang.

Jeg har valgt å være singel siden jeg avsluttet mitt siste forhold for 8 år siden, det har hjulpet veldig på livskvaliteten. Spesielt fordi jeg ikke bryr meg om at ting begynner å henge og skrukke seg - jeg er ferdig med å være attraktiv. Gidder ikke.

Jeg har alltid vært veldig fysisk aktiv, og merker nå at jeg trenger lenger tid på å restituere. Leddene er mer krevende enn før. Tidligere fikk jeg treningsverk, nå får jeg leddsmerter hvis jeg ikke er nøye med oppvarming. Noe av dette kan skyldes at jeg ikke ennå har begynt på hormonbehandling, kanskje det hjelper?

Mest av alt er det deilig å kjenne at jeg er så gammel at jeg gir mer blaffen.

Anonymkode: 0479d...0bd

Bortsett fra at jeg er 60 kunne dette vært skrevet av meg. Aller, aller viktigst er det siste du skriver, jeg gir fullstendig bengen i utseendet, hva andre måtte mene om meg, ting og symbolverdier, og har aldri hatt det så bra inne i meg som jeg har det nå. Jeg var skikkelig plaga av PMS fra jeg var 12 til 43, og det fins det ikke noen hormoner igjen som styrer noe i meg - det er jeg som bestemmer. Jeg er endelig blid og fornøyd hele tida. 

Anonymkode: 0090a...05a

[AnonymBruker]

Vet ikke helt. Er 47 og har allerede blitt postmenopausal. fikk en autoimmun sykdom for noen år siden, og føler meg mest bare sliten og trøtt. Legen forstår meg ikke, og alle blodprøver er normale. Går på hormoner men synes ikke de hjelper mot trøtthet og slitenhet. Helseangsten min har blusset opp siden jeg nå er i en alder der man ikke lenger kan borforklare ting med at "neida, det er jeg for ung til å få", og jeg føler meg generelt sett bare demotivert, dritlei av jobben og sliten av alt og alle (unntatt samboeren og kattene).

Føler meg egentlig som en 25-åring til sinns, men det kræsjer liksom med at kroppen begynner å nærme seg 50 og at jeg har kommet i en alder der veldig mye av det som er gøy, ikke er "lov". F.eks. visse klær, hårfarger og interesser. Jeg føler meg heller ikke spesielt voksen, så jeg får helt panikk av å skulle være en av de voksne som liksom skal vite alt mulig og kunne løse problemene til yngre folk. Jeg har jo ikke snøring på noe som helst, inkludert mitt eget liv.

Men ellers går det greit Gidder ikke bekymre meg så mye om rynker og grå hår. Det er bare blåbær i forhold til alt det andre skumle som følger med alderen.

Anonymkode: dcab3...945

[AnonymBruker]

Dårlig😞

Anonymkode: bb7f8...912

[AprilLudgate]

Er 44 år, har siden sånn fylte…..35-38 begynt å tenke «shit, en dag nærmere døden» og andre eksistensielle spørsmål 🙈🦖🦕
 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mange opplever at de blir mindre fysisk aktive etterhvert som de blir eldre. Som tenåring går man ofte til fots nesten uansett hvor man skal. Selv om det finnes buss, bor de fleste utenfor store byer, og da blir det ofte lange avstander å gå til og fra busstoppet. Voksne derimot, velger som regel bilen, selv på korte turer på bare ti minutter. Dette bidrar til en mer stillesittende hverdag og mindre fysisk aktivitet.

Vet du, det merker jeg godt. Husker at jeg gikk overalt i min ungdom, mens nå er det bilen som gjelder. Men nå bor jeg på landet, mens i ungdommen bodde jeg i byen.  

Nå skal huset selges og jeg flytter tilbake til byen og selger bilen! Jeg passer ikke til å bo i enebolig på bygda. Det er noe herk synes jeg. 

Anonymkode: ae16a...f1a

[AnonymBruker]

k4ren skrev (19 minutter siden):

Nærmer meg 40 og merker det spesielt når jeg skal handle klær. Enten er det for ungdommelig eller kjerringaktig, ender opp med å forlate butikken tomhendt og gå hjem til basic-garderoben min.

Uff ja... Jeg er nå 47 år og føler fortsatt veldig på dette. Hva skal man egentlig kle seg i når man bikker over til å bli middelaldrende? Jeg føler meg ikke fin i nesten noen klær lenger.

Anonymkode: dcab3...945

[k4ren]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Uff ja... Jeg er nå 47 år og føler fortsatt veldig på dette. Hva skal man egentlig kle seg i når man bikker over til å bli middelaldrende? Jeg føler meg ikke fin i nesten noen klær lenger.

Anonymkode: dcab3...945

Det må jo finnes NOE som går an å bruke! Trives best i sort så da ender jeg opp med en sort genser og sorte bukser, nitrist og ser ut som jeg planlegger min egen begravelse 😩 gjerne en svart allværsjakke for å kamuflere hvor kjip jeg ser ut bare for å toppe det. Det var ikke slik fjor, da kunne jeg slenge på meg litt sprekere plagg, fargerike genser og jeans men jeg føler meg så wannabe ung med det nå 😬

[NissUlf]

Har rundet 50, og bare å akseptere at alderen er der, så dårlig, hører dårlig og ryggen biter. Men bare å nyte og leve livet så godt en kan - og akseptere at en får bruke de hjelpemidlene som er der!

Opererte øya, satt inn høreapparat og besøker kiropraktoren hvis må.

Så livet er bra!

[AnonymBruker]

NissUlf skrev (8 timer siden):

Har rundet 50, og bare å akseptere at alderen er der, så dårlig, hører dårlig og ryggen biter. Men bare å nyte og leve livet så godt en kan - og akseptere at en får bruke de hjelpemidlene som er der!

Opererte øya, satt inn høreapparat og besøker kiropraktoren hvis må.

Så livet er bra!

Høreapparat ved 50 allerede,  grøss

Anonymkode: 80155...ed0