Trøstende drømmer

[AnonymBruker]

Jeg har oftere gode drømmer enn dårlige, og selv når jeg har mareritt så foretrekker jeg det nesten fremfor det som skjer i det våkne livet, da det er mye mer interessant. I det siste har jeg følt meg utrolig ensom, og i natt drømte jeg om en mann som jeg møtte for lenge siden, og som jeg hadde en umiddelbar gjensidig kontakt med, det bare "klikket" fra første møte. Det viste seg at det ikke skulle bli "oss", men den forbindelsen har alltid vært der og kommer nok alltid til å være der, selv om jeg ikke har sett han på flere tiår nå.
Så i går natt drømte jeg at vi var på samme sted, husker ikke hva som skjedde eller hva vi gjorde, men når vi skulle skilles så ga vi hverandre en klem, og i den klemmen kjente jeg den sterke forbindelsen som var der, og i dag har jeg følt meg mindre ensom  

Hvilke drømmer har du, og hvordan får de deg til å føle deg? Er drømmelivet ditt mer spennende eller mer kjedelig enn "virkeligheten"?

Anonymkode: b3554...4e4

[Abra]

Har så random drømmer. Med har alltid drømt mye. Og er god på å huske store deler av drømmene. Gleder meg litt hver natt til å drømme. Har av og til lucide drømmer, da pleier jeg alltid å bare fly rundt omkring. Har nesten aldri mareritt, og hvis jeg har det så klarer jeg å vekke meg selv før det blir for intenst(slet mye med mareritt som barn, men det løste seg etter jeg lærte meg den teknikken). 

[AnonymBruker]

Mitt drømmeliv er mye mer spennende enn virkeligheten 

Anonymkode: 4e2ab...3b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Mitt drømmeliv er mye mer spennende enn virkeligheten 

Anonymkode: 4e2ab...3b7

Samme her. TS

Anonymkode: b3554...4e4

[AnonymBruker]

I går natt drømte jeg at jeg var på en  folkehøyskole, og det var veldig sosialt med mange gode møter med mennesker. Det var noe interaksjon med en dame, men det husker jeg ikke så godt nå. Men det var en av disse møtene som man har på folkehøyskoler, der man ikke har så mye annet å gjøre på fritiden enn å sitte å snakke med folk på skolen.

Jeg brøt opp og gikk derfra, fordi jeg skulle på et auditorium der de skulle vise film eller bilder. Jeg visste ikke hva som skulle foregå der, og spurte en dame hva vi skulle. Husker ikke hva hun svarte. Men hun sa til meg at jeg hadde en masse granbar i håret. Jeg tok meg i håret og oppdaget  at det var fullt i greiner og granbar etter jeg hadde gått i skogen. Denne dama sa også "du er så rar!". Og det var ment på en negativ måte. Jeg sa at det er sikkert noen som ikke syns jeg er rar også. Og hun svarte at de fleste syns jeg var rar. Jeg trakk på skuldrene og fortsatte å plukke granbar fra håret mens jeg fant enn plass å sette meg ned. Jeg  brydde meg ikke om hun syns jeg var rar.
Det var tusjer på bordet jeg satte meg ved, så vi skulle tydeligvis tegne noe etter vi hadde sett på filmsnutter eller bilder.
Og så trakk jeg ut fire-fem lange tynne greiner fra håret (jeg har langt hår som floker lett), og de var skikkelig pene sammen, som en oppsats. Og så kom det en bølle og skulle ta dem fra meg. Jeg holdt på dem og sloss mot han mens jeg ropte på lærer som aldri kom. Han fikk dem ikke. Jeg skjønte at han var sjalu fordi greinene var så pene.
Og så viste de oss et klipp fra "Lekestue" fra 1978, og vi skulle gjette hva det var, og så tegne noe.

Når jeg våknet, våknet jeg med en skikkelig god følelse. Den følelsen av å ikke bry seg  om hva andre mener om deg, og det å vite at jeg ble plaget fordi jeg hadde noe fint som noen var misunnelig på.
Dette er veldig relevant for da jeg gikk på barneskolen, alt dette går egntlig tilbake dit, jeg  begynte i første klasse i 1977. Jeg og to andre jenter var de som ble mest mobbet der, av jentene i alle fall. Vi gikk i en skikkelig mobbe-klasse med noen ordentlige bøller, ingen av oss tre har gått på gjenforeninger. Og det var vi tre jentene som var best i språk, de mest musikalske, og best til å tegne i klassen. Husker også vi lagde en sketch som egentlig bare skulle spilles i klassen, men den endte opp med å bli spilt for hele skolen fordi den var så bra.

Denne drømmen trengte jeg nå, fordi selvtilliten har vært helt i dass i det siste, og jeg trenger selvtillit for å gjøre noe som jeg må gjøre nå. Eller kanskje egenverd er et bedre ord.

Anonymkode: b3554...4e4