Ta med barnet på "voksenting".

[AnonymBruker]

Hvordan får dere det til? Skjønner at alle har forskjellige barn med forskjellige personligheter, men føler at alle unntatt jeg, koser seg på ferie, besøk og cafe med småbarn (under 2 år) på slep og gjør aktiviteter for vokne.

Jeg blir helt utmattet og har ett barn som ikke vil spise, sover dårlig, syns alt er forferdelig, hver gang jeg prøver å gjøre noe som ikke er barneaktiviteter (leke hjemme eller lekeplass)

Familieselskap, som fra før kunne være litt slitsomme, er enda verre når jeg ikke får fullføre en eneste setning med en voksen person fordi barnet trenger meg.

Sikkert noen her som vil fortelle meg at jeg er helt dust, men jeg vil egentlig bare høre fra andre slitere - for er jeg egentlig alene om å ha det sånn?

Anonymkode: 9c527...915

[AnonymBruker]

Det blir enklere er vel det eneste svaret her.

Og jeg synes veldig mange gir skjerm til barna på kafé og restaurant.

Vi har heller redusert besøk, reduserte tid og heller hatt skjermfrie besøk. Som ærlig talt er litt jobb. Men det er slik vi har prioritert det.

Anonymkode: 9f34e...269

[AnonymBruker]

Det avhenger av ungen. 

Min eldste kunne fint være med på sikt fra babyalder, min yngste kunne aldri.

Anonymkode: 58144...5fb

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan får dere det til? Skjønner at alle har forskjellige barn med forskjellige personligheter, men føler at alle unntatt jeg, koser seg på ferie, besøk og cafe med småbarn (under 2 år) på slep og gjør aktiviteter for vokne.

Jeg blir helt utmattet og har ett barn som ikke vil spise, sover dårlig, syns alt er forferdelig, hver gang jeg prøver å gjøre noe som ikke er barneaktiviteter (leke hjemme eller lekeplass)

Familieselskap, som fra før kunne være litt slitsomme, er enda verre når jeg ikke får fullføre en eneste setning med en voksen person fordi barnet trenger meg.

Sikkert noen her som vil fortelle meg at jeg er helt dust, men jeg vil egentlig bare høre fra andre slitere - for er jeg egentlig alene om å ha det sånn?

Anonymkode: 9c527...915

I feel ya sista. Er omtrent umulig å dra på cafebesøk med venninner. Går jo nesten ikke an å delta i samtale med de når man blir distrahert av barnet hele tiden

[AnonymBruker]

Alt til sin tid, har vært mitt motto. Jeg har lagt aktivitetene opp etter barna, deres behov og personlighet og på den måten har det vært hyggeligere. Det er ikke alt som er gjennomførbart. Min eldste var ikke på kaffebesøk før etter skolestart. Enkelte aktiviteter er helt greit å gjøre uten barn

Anonymkode: c1bc4...14a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan får dere det til? Skjønner at alle har forskjellige barn med forskjellige personligheter, men føler at alle unntatt jeg, koser seg på ferie, besøk og cafe med småbarn (under 2 år) på slep og gjør aktiviteter for vokne.

Jeg blir helt utmattet og har ett barn som ikke vil spise, sover dårlig, syns alt er forferdelig, hver gang jeg prøver å gjøre noe som ikke er barneaktiviteter (leke hjemme eller lekeplass)

Familieselskap, som fra før kunne være litt slitsomme, er enda verre når jeg ikke får fullføre en eneste setning med en voksen person fordi barnet trenger meg.

Sikkert noen her som vil fortelle meg at jeg er helt dust, men jeg vil egentlig bare høre fra andre slitere - for er jeg egentlig alene om å ha det sånn?

Anonymkode: 9c527...915

Barn trenger sosial trening. Får de ikke det fra tidlig av, så sliter du mer med å lære dem ulike voksenaktiviter senere. 
Du trener og på spising rundt et bord hjemme og alle de andre tingene som er greit å ha system på borte. 

Anonymkode: f88fe...d8e

[AnonymBruker]

Unger er forskjellige. 

Men vi har nå hatt med unga fra de var baby på resturant osv. Aldri hatt noe problem.  Men har fra start av hatt en sitter ordentlig ved bordet osv.  Vet mange er slik at selv om unga kaster mat osv får de fortsette på asjetter sin, her fjernet vi maten hvis de ikke klarte å sitte greit ved bordet. Aldri brukt skjerm. Var heler ikke vanlig når våres var små

Anonymkode: 8f326...90a

[AnonymBruker]

Mitt barn oppfører seg helt fint, men en voksen må uansett fotfølge barnet slik at det ikke er rom for voksenperson med mindre noen andre passer barnet.

Anonymkode: dbaeb...81f

[AnonymBruker]

Noen foreldre soner jo helt ut i slike settinger, det er som om de ikke enser at barna bråker/krever oppmerksomhet/slenger mat på gulvet osv. F eks når slike familier flyr, og barna nærmest terroriserer de andre flypassasjerene med sparking i stoler og høylydt hyling. Må være rimelig enkelt å være en sånn forelder som bare soner ut.

Anonymkode: 2e195...e9b

[AnonymBruker]

Jeg er som deg Ts. Synes voksenaktiviteter ofte bare blir mer ensommer, for begynner en samtale å bli litt interessant, så blir man avbrutt. Er nesten mer ensomt å møte venninner og aldri få konsentrert seg om det som blir sagt. 

Som en over her er inne på, så ser jeg at de foreldrene som nyter "voksenstunder" mest gjerne er de som driter i om ungen er til forstyrrelse for omgivelsene. Jeg er alt for var på sånt, kanskje litt for mye til tider. Vil ikke være til bry. 

Men det blir bedre er min erfaring. Det verste er over innen 4 år ca 

Anonymkode: 400a8...83e

[AnonymBruker]

Vi var engstelige for dette. Men måten vi har løst dette på er å begrense kraftig tiden vi bruker på ting, nettopp for at oppmerksomheten ikke skal bli for lenge borte fra ungen 😊 fungerer bra for oss.

Anonymkode: ff996...12c

[AnonymBruker]

 Noen barn er mye roligere enn andre, kjenner et par som er helt annerledes enn mitt aktive og urolige barn, de har vært sånn siden de var babyer.

Noen bruker skjerm til barnet i sånne situasjoner.

Noen er gode til å ignorere barnet sitt... Kjenner noen sånne også. Som rolig har en voksensamtale mens barnet deres river ned verden i bakgrunnen 🫠

Mange legger ut at de koser seg på cafe osv på sosiale medier uten at sannheten er at de satt der i timesvis og slappet av mens barnet satt pent og pyntelig ved siden av. De hadde kanskje noen hyggelige øyeblikk men man legger jo bare ut et glimt på sosiale medier ikke hele dagen.

 

Vi har jevnlig gjort "voksenting" med 3-åringen siden hun var baby men sånn veldig avslappende og koslig har det ikke ofte vært, iblant litt hyggelig iblant kaos. Så det er ikke noe vi har gjort veldig ofte samtidig har vi tenkt det er fint å øve litt. Var heldige med at hun en lang periode brukte tid på å spise men uten alt for mye tull (nå er det ikke sånn) så da fikk vi gjerne tid til å ta en kaffe eller spise mens hun holdt på med egen mat.

Noen tips er å sette dem i barnestol så lenge det går, ha med noe leker eller tegnesaker, snacks eller mat som tar tid å spise, forvent at man ikke skal sitte der så lenge. Flere voksne er jo det beste så kan man bytte på å gå rundt med barnet.

Anonymkode: c14c9...132

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Unger er forskjellige. 

Men vi har nå hatt med unga fra de var baby på resturant osv. Aldri hatt noe problem.  Men har fra start av hatt en sitter ordentlig ved bordet osv.  Vet mange er slik at selv om unga kaster mat osv får de fortsette på asjetter sin, her fjernet vi maten hvis de ikke klarte å sitte greit ved bordet. Aldri brukt skjerm. Var heler ikke vanlig når våres var små

Anonymkode: 8f326...90a

Det har vi også gjort, har vært veldig konsekvente synes jeg, men barnet er likevel urolig ved bordet. Generelt veldig urolig og sitter omtrent bare stille om hun ser skjerm, og det vil ikke vi bruke i måltidssituasjoner. Barn er som du sier forskjellige og det er ikke alle det funker å ta bort tallerken et par ganger så slutter de med tull ved bordet..

Anonymkode: c14c9...132

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Hvordan får dere det til? Skjønner at alle har forskjellige barn med forskjellige personligheter, men føler at alle unntatt jeg, koser seg på ferie, besøk og cafe med småbarn (under 2 år) på slep og gjør aktiviteter for vokne.

Jeg blir helt utmattet og har ett barn som ikke vil spise, sover dårlig, syns alt er forferdelig, hver gang jeg prøver å gjøre noe som ikke er barneaktiviteter (leke hjemme eller lekeplass)

Familieselskap, som fra før kunne være litt slitsomme, er enda verre når jeg ikke får fullføre en eneste setning med en voksen person fordi barnet trenger meg.

Sikkert noen her som vil fortelle meg at jeg er helt dust, men jeg vil egentlig bare høre fra andre slitere - for er jeg egentlig alene om å ha det sånn?

Anonymkode: 9c527...915

Nei, du er ikke alene 😅

Her er det også sånn, med to barn. Jeg føler av og til at vi aldri kan dra noen steder uten at det blir problemer. F.eks hvis vi går ut og har 3-åringen i vogn kan 6-åringen bli sur om hun ikke blir trillet i vogn. Får 6 åringen ha med sparkesykkel blir 3-åringen rasende fordi hun og vil ha. IKEA og lignende kunne vi bare glemme tidligere. Men det hjelper å øve på cafebesøk, handleturer og annet som er krevende. Det blir bedre! 

Anonymkode: 893b6...8bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sikkert noen her som vil fortelle meg at jeg er helt dust, men jeg vil egentlig bare høre fra andre slitere - for er jeg egentlig alene om å ha det sånn?

 

Det er slitsomt i starten. Som enslig forsørger med tilnærmet null avlastning, så hang ungen med meg overalt hvor jeg dro. Du trenger å være innstilt på at du er der for ungen og at ungen er i en tid for å lære de sosiale kodene. Snakk med ungen på forhånd i enkle ord om hva dere skal og hva ungen skal gjøre mens dere er der. Og ikke vært der for lenge. Gi gjerne ungen en oppgave eller to. 

Og når du snakker med folk, kan du fint be ungen om å vente et lite minutt slik at du får fullført setningen og tankerekken din før det er ungen sin tur å få din oppmerksomhet. Det er ikke behov for å gi ungen skjerm, det er en stor bjørnetjeneste. 

Men dette vil gå over. Det er dog en viktig tid så ta deg tid til å sosialisere barnet med voksne. 

Anonymkode: 58483...e3b

[AnonymBruker]

Ikke PC, men et veldig godt råd: det er lov å ignorere mas. 

Anonymkode: cce1f...6f6

[AnonymBruker]

Det du kan gjøre er å tilrettelegge voksen tingene etter barnets aktivitets nivå. Det vi gjør for å få til å dra på resturang eller kafe er å først slite ungen ut med barnevennlige aktiviteter. Gå på biblioteket, se på fontener i byen, finne en lekepark. Så når det nærmer seg lunsjtid er barnet sulten og spiser fint gjennom hele måltidet. Det aller beste er om du finner et sted som har leker tilgjengelig, eller andre barn, så barna kan løpe fritt i resturantene. Noen steder er snillere på det enn andre så man må jo velge riktig steder. Jeg opplever også at to åringen min ikke klarer selskaper eller venne samlinger hvis folkene som er der er skikkelig dårlige med barn, eller har en veldig ræva fremtoning. Det samme gjelder med familie medlemmer. Vi er stort sett med sprudlende folk som tar initiativ til å kommunisere og leke med barnet. Disse folkene har barn selv og da føler barna seg trygge og leker alene mens vi voksne fint kan kjase og drikke kaffe i fred noen timer.

Anonymkode: de240...147

[AnonymBruker]

Har det på samme måte som deg, TS! Dropper derfor utenlandsferie i år, for det er virkelig ikke noe ferie for oss voksne, og det er mer avslappende å bare være hjemme, der barnet i det minste har alle lekene sine, trygg lekeplass i nærheten og venner hen kan leke med. 

Mitt triks er å treffe andre med barn i samme alder på en lekeplass eller lignende, der barna kan løpe litt fritt, så kan vi voksne drikke kaffe fra termos og late som vi er på kafe. 

Har også hørt at det blir bedre!

Anonymkode: dc323...905

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Ikke PC, men et veldig godt råd: det er lov å ignorere mas. 

Anonymkode: cce1f...6f6

Lov å lære barna at de må vente litt også. For min del var det helt naturlig, men venninne har datter som 16 år gammel fremdeles bare avbryter voksne som prater, og går oppi ansiktet på mor om hun ikke umiddelbart bytter fokus til henne. Like irriterende nå som da hun var 6 år. 

Anonymkode: 27439...a43

[AnonymBruker]

Helsestasjonen sier barnet mitt har en helt normal utvikling, men under 2 år har det ikke forståelse for "å vente litt", ingen interesse for barn på samme alder eller å sitte med en aktivitet. Hvertfall ikke spise noe nye stede, men krisegråt hvis det er sliten eller å oppdage alt som er nye, potensielle dødsfeller hvis det er uthvilt.

Kanskje drømmen om 1 time i selskap er for stor.

 

Anonymkode: 9c527...915