Hvorfor «lyger» foreldre som mistet barna til barnevernet , om hvorfor de mistet dem?

[AnonymBruker]

Veldig ofte her i Norge har vi stor tillit til offentlige etater. Vi tenker at det offentlige, som barnevern, skole, kommune, helsevesen etc. alltid forteller sannheten og gjør en god faglig solid jobb. 
Og i flesteparten av tilfellene stemmer det. 

Problemet er at når man da møter de som ikke gjør den gode jobben, så er det for det første vanskelig for de som møter det å forstå hva som skjer, og det er enda vanskeligere for andre å tro på historien som blir fortalt. 

Vi var "heldige", det var "bare" skolen som var uprofesjonelle, og blant annet barnevern trodde ikke på det skolen fortalte. Men det står nå i flere papirer at "mor jakter diagnoser, vi tenker Munchhausen by proxy".  Hadde barnevernet trodd blindt på det skolen fortalte, kunne vår historie endt med katastrofe. 

Men den erfaringen har gjort at jeg stoler ikke lenger 100% på det offentlige, og jeg tror også mer på historier hvor andre forteller om det offentlige som er uprofesjonelle. Selv om jeg for 5 år siden hadde hatt problemer med å tro på vår egen historie. Men, det skjer.

Anonymkode: 9761b...f60

[AnonymBruker]

Selvfølgelig lyver foreldrene om det, det er jo både vondt, vanskelig og skambelagt å miste omsorgen for egne barn. Det er også ofte enklere for disse foreldrene å henge seg opp i et enkelt ord eller setning i vedtak eller journalnotat som egentlig ikke hadde hatt noe betydning om selve omsorgen var god nok (feks. at det var mye oppvask på kjøkkenbenken), og skylde på at barnevernet tok barna pga noe så ubetydelig. 

Anonymkode: 232e5...0cf

[Nuttery]

Fra å ha vært involvert i noen barnevernssaker igjennom jobb, så har fellesnevneren vært at foreldrene ikke klarer å ivareta barnas behov, og ikke har innsikt nok til å forstå de utfordringene de har.

Et eksempel i tråden her var "de tok barna mine fordi vi ikke hadde ulltøy". Denne typen utsagt fra foreldre har jeg vært borti flere ganger. Jeg tror grunnen til at slike utsagn ofte kommer opp, er fordi det er konkret nok til at de klarer å forholde seg til det. Det at barnet ikke hadde ulltøy er kanskje en av tingene som har blitt påpekt, men det er gjerne i sammenheng med mange andre ting.

Eksempelvis at mor/far bruker penger på rus, og at barnet blir gående tynnkledd på vinteren, og mangler grunnleggende bekledning. Er upassende kledd til utedag på skolen, og står i risiko for uhelse i form av økt risiko for sykdom, koldbrann etc. Kanskje barnet må kle på seg selv, uten å ha forutsetning for dette. 

Forelderen får det kanskje til å virke som "vi hadde ikke ulltøy, men barnet var godt kledd med fleece og passende yttertøy, men barnevernet tar barnet mitt fordi det ikke var ull". 

Det er jo sjeldent slik det er. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Veldig ofte her i Norge har vi stor tillit til offentlige etater. Vi tenker at det offentlige, som barnevern, skole, kommune, helsevesen etc. alltid forteller sannheten og gjør en god faglig solid jobb. 
Og i flesteparten av tilfellene stemmer det. 

Problemet er at når man da møter de som ikke gjør den gode jobben, så er det for det første vanskelig for de som møter det å forstå hva som skjer, og det er enda vanskeligere for andre å tro på historien som blir fortalt. 

Vi var "heldige", det var "bare" skolen som var uprofesjonelle, og blant annet barnevern trodde ikke på det skolen fortalte. Men det står nå i flere papirer at "mor jakter diagnoser, vi tenker Munchhausen by proxy".  Hadde barnevernet trodd blindt på det skolen fortalte, kunne vår historie endt med katastrofe. 

Men den erfaringen har gjort at jeg stoler ikke lenger 100% på det offentlige, og jeg tror også mer på historier hvor andre forteller om det offentlige som er uprofesjonelle. Selv om jeg for 5 år siden hadde hatt problemer med å tro på vår egen historie. Men, det skjer.

Anonymkode: 9761b...f60

Nå har ikke skolen nok kunnskap om helse til å kunne gjøre en «god faglig solid jobb» med å ta vurderinger om hvorvidt noen har en diagnose som munchausen. Regner med at det var derfor de meldte videre, for at andre kunne ta den vurderingen basert på opplysninger de kan hente inn av feks. helse. Det kunne jo potensielt vært veldig alvorlig/farlig for barnet om du hadde hatt den diagnosen, så om skolen var bekymret for dette, så er det jo greit å sende en bekymringsmelding. 

Anonymkode: 232e5...0cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har vært gjennom en barnevernssak. Det var aldri foreslått noen tiltak hos oss. Det ble aldri gjort noen undersøkelse fra den kommunen sin side som tok omsorgen, det er ikke gitt eller satt fokus på tydelige feil eller mangler som det ble gjort noe med. Det var ingen reelle beskrivelser av omsorg, meg som mor eller trukket fram ting som var ønskelig at var bedre.

Det var helt fabulerende og uriktige påstander som ble slengt ut, hver gang fakta kom på bordet, ble påstanden ikke nevnt igjen, da ble det funnet opp noe nytt. Det var alvorlige påstander om meg.

Barnet ble flyttet og BV har siden opprettholdt plasseringen selv når de selv sier den «ikke er intuitiv riktig» og «at om saksbehandler kunne velge hadde hun selv kjørt barnet mitt hjem til meg i dag».

Jeg tror folk som sier de ikke vet hvorfor barna deres ble tatt.

Selv har jeg gått igjennom min hukommelse tusenvis av ganger. Jeg ser noen punkter jeg kunne valgt annerledes, og skal jeg fortelle historien, en dag gjør jeg nettopp det, er den så nyansert og uformelig at den utfolder seg som om det er lag på lag av stadig mørkere materie, og hvor jeg er den som velger barnet framfor meg selv. Der oppfølgeren viser systemenes iboende galskap og tilfeldige overgrep, min egen dype tvil og siden atomvinteren i livet mitt etterpå.

Jeg har enda til gode å møte noen andre som har mistet omsorgen for barnet sitt, eller jeg vet av ei, hun ble i følge henne selv jaktet ned av en avdeling som har rykte på seg for å være aggressiv. Og ja, den kommunen er kjent for det. Der hun bodde før var BV involvert og de omtalte henne som en god mor.

Løgn oppstår av og til når virkeligheten blir uforståelig og altfor kompleks. Jeg stiller jeg ikke til doms over andres historier, men jeg eier min egen.

Anonymkode: d2e17...8cd

Nå ja, det er alltid en grunn til at barn blir satt i fosterhjem. Så den historien din biter jeg ikke på akkurat.

Anonymkode: 1e29f...14b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ja mange sier ting som at «barnevernet tok barna grunnet rotete kjøkken hjemme» eller «barnevernet kom å tok barna uten å ha prøvd å hjelpe familien først» 

mens sannheten er at det i rapportene fra barnevernet kan stå i en bisetning at kjøkkenet var rotete. Men så var grunnlaget for å fjerne ungene være feks noe helt annet eller mer alvorlig . Likevel påstår at barnevernet tok barna grunnet det rotete kjøkkenet og ignorerer det som står om «dårlig ivaretatt hygiene , tenner pusses ikke, klær ikke tilpasset årstid eller vær, gjør aldri lekser. Ungene ute til all slags tid. Barna sier de er sultene hele tiden, spør om mat fra naboer. Vi bemerker et kaotisk hus med mye rot og søppel, blant annet kjøkken»

så hvorfor ikke si sannheten når man går til media eller Facebook ? Barna ble ikke fjernet grunnet et rotete kjøkken 

og i eksempelet med at «barna ble tatt ut av det blå uten at familien fikk hjelp» kan det være at barnevern har foreslått mange hjelpetiltak eller kurs, men at foreldrene ikke vil/takker nei eller er uenig 

ja så hvorfor evner de ikke å lese helheten og ta inn over seg helheten ?

Anonymkode: 5163b...fa1

Moren min sier at jeg manipulerte barnevernet og alle rundt. At jeg løy masse og er psykisk syk. 

Etter 16 år med vold så skulle jeg endelig flytte hjemmefra for å gå på skole. Jeg fryktet for småsøsken om jeg flyttet, samtidig som jeg gledet meg så masse. Så jeg oppsøkte barnevernet og meldte ifra for å sikre de. Gjennom mange år hadde jeg overtatt morsrollen for at de skulle ha det bedre hjemme. Jeg hadde tatt på meg skyld for ting som ble ødelagt og tatt på meg ekstra vold og straff for å skjerme de. Flyttet jeg så kunne jeg ikke skjermet de, så jeg måtte bare melde ifra. 

Ut fra hva min mor sier i etterkant så er det nok fordi hun ikke har kapasitet til mer. Hun kommer aldri til å innrømme feil, hun er perfekt og det er noe galt med alle andre. 

Anonymkode: b30e9...68f

[AnonymBruker]

Ts

takk for flere svar. Jeg så nå i en av disse anti barnevern gruppene at en forelder var tilbudt hjelpetiltak i form av mødrehjem og spurte gruppa «hva hun burde gjøre» . Kommentarfeltet var proppfull av «si nei, nekt og ikke gjøre det» kommentarer. 

de gruppene er så toxic at de fraråder SUNN FORNUFT . Hva tror de utfallet blir om de nekter hjelp? Da må jo barnevernet fjerne barna når de ikke får lov å hjelpe foreldre de mener har noe som må jobbes med

Anonymkode: 5163b...fa1

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke de fleste forstår hvor ufattelig dårlig fungerende man må være for å bli fratatt barn. 

Da er det stort sett snakk om svært lav IQ, alvorlige psykiske problemer, dype personlighetsforstyrrelser, tung rus, osv. 

Oppå der han du skammen, sorgen og krisen disse foreldrene befinner seg i. 

Ikke rart at det skjer

Anonymkode: 13f70...4d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ts

takk for flere svar. Jeg så nå i en av disse anti barnevern gruppene at en forelder var tilbudt hjelpetiltak i form av mødrehjem og spurte gruppa «hva hun burde gjøre» . Kommentarfeltet var proppfull av «si nei, nekt og ikke gjøre det» kommentarer. 

de gruppene er så toxic at de fraråder SUNN FORNUFT . Hva tror de utfallet blir om de nekter hjelp? Da må jo barnevernet fjerne barna når de ikke får lov å hjelpe foreldre de mener har noe som må jobbes med

Anonymkode: 5163b...fa1

Ja, det er fryktelig. Mange der inne med paranoid personlighetsforstyrrelser. Det gjør samarbeid nærmest umulig, og da har jo barnevernet til slutt ikke noe valg. 

Anonymkode: 13f70...4d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tror ikke de fleste forstår hvor ufattelig dårlig fungerende man må være for å bli fratatt barn. 

Da er det stort sett snakk om svært lav IQ, alvorlige psykiske problemer, dype personlighetsforstyrrelser, tung rus, osv. 

Oppå der han du skammen, sorgen og krisen disse foreldrene befinner seg i. 

Ikke rart at det skjer

Anonymkode: 13f70...4d1

Enig. Nå har jeg jobbet for barnevernet og sendt en haug med begjæringer om omsorgsovertakelse til barneverns- og helsenemnda. Og det har alltid vært god grunn. 

Men om det hadde skjedd med meg så hadde jeg også løyet. Jeg hadde faktisk dauet. Og løyet. Jeg vet faktisk ikke hvordan jeg skulle håndteret det i nærmiljøet. Men jeg hadde ikke tatt del i disse gruppene på facebook likevel, jeg har jo hjerne i motsetning til de. 

Anonymkode: e8453...b4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Enig. Nå har jeg jobbet for barnevernet og sendt en haug med begjæringer om omsorgsovertakelse til barneverns- og helsenemnda. Og det har alltid vært god grunn. 

Men om det hadde skjedd med meg så hadde jeg også løyet. Jeg hadde faktisk dauet. Og løyet. Jeg vet faktisk ikke hvordan jeg skulle håndteret det i nærmiljøet. Men jeg hadde ikke tatt del i disse gruppene på facebook likevel, jeg har jo hjerne i motsetning til de. 

Anonymkode: e8453...b4b

Og derfor kommer det jo ikke til å skje at barna dine blir fratatt deg.

Anonymkode: f89ab...0cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja, det er fryktelig. Mange der inne med paranoid personlighetsforstyrrelser. Det gjør samarbeid nærmest umulig, og da har jo barnevernet til slutt ikke noe valg. 

Anonymkode: 13f70...4d1

Ja helt sykt. Det er masse andre eksempel i gruppene der usikre foreldre spør om råd for hva de bør gjøre når barnevern, helsestasjon eller skolen vil gi de hjelp. Og ALLTID er det bare svar om å motarbeide alt . Hvorfor? De veileder foreldre til å skyte sin egen sak i foten 

Anonymkode: 5163b...fa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå har ikke skolen nok kunnskap om helse til å kunne gjøre en «god faglig solid jobb» med å ta vurderinger om hvorvidt noen har en diagnose som munchausen. Regner med at det var derfor de meldte videre, for at andre kunne ta den vurderingen basert på opplysninger de kan hente inn av feks. helse. Det kunne jo potensielt vært veldig alvorlig/farlig for barnet om du hadde hatt den diagnosen, så om skolen var bekymret for dette, så er det jo greit å sende en bekymringsmelding. 

Anonymkode: 232e5...0cf

Skolen mente at de hadde kunnskap nok. 
Skolen hadde også vært med på X antall møter med BUP, fastlege, PPT og HABU, som alle sa at barnet hadde to diagnoser. To diagnoser som skolen nektet for at barnet hadde, for "barnet var så smart" 
Skolen mente, i fult alvor, at jeg manipulerte BUP, fastlege, PPT, HABU, og barnevernet til å tro at barnet har to nevroutviklings-diagnoser, som skolen mente barnet ikke hadde. Det hadde jo vært helt fantastisk om jeg hadde slike manipuleringsevner, haha. Men den personen tror jeg ikke finnes. 

Tre ganger sendte de lignende bekymringsmelding. Etter nevnte møter. 

Barneskolen mente jeg var på jakt etter diagnoser, overbeskyttende, umulig å samarbeide med og eneste grunn til at barnet mitt hadde utfordringer. 

Alle andre etater, alltid, har beskrevet meg som realistisk i hva barnet har utfordringer med, helt riktig mengde beskyttende, enkel å samarbeide med og lett å kommunisere med.

Poenget mitt er at selv om historier høres utrolige ut, så finnes det deler av det offentlige som kan miste gangsynet totalt, og det kan ha store konsekvenser. 
Vi var heldige, med at vårt lokale barnevern hadde hodet riktig skrudd på. Hadde vi møtt samme type menneske i barnevernet som vi gjorde med kontaktlærer/assistent/rektor, så kunne det endt med katastrofe. 

Anonymkode: 9761b...f60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Skolen mente at de hadde kunnskap nok. 
Skolen hadde også vært med på X antall møter med BUP, fastlege, PPT og HABU, som alle sa at barnet hadde to diagnoser. To diagnoser som skolen nektet for at barnet hadde, for "barnet var så smart" 
Skolen mente, i fult alvor, at jeg manipulerte BUP, fastlege, PPT, HABU, og barnevernet til å tro at barnet har to nevroutviklings-diagnoser, som skolen mente barnet ikke hadde. Det hadde jo vært helt fantastisk om jeg hadde slike manipuleringsevner, haha. Men den personen tror jeg ikke finnes. 

Tre ganger sendte de lignende bekymringsmelding. Etter nevnte møter. 

Barneskolen mente jeg var på jakt etter diagnoser, overbeskyttende, umulig å samarbeide med og eneste grunn til at barnet mitt hadde utfordringer. 

Alle andre etater, alltid, har beskrevet meg som realistisk i hva barnet har utfordringer med, helt riktig mengde beskyttende, enkel å samarbeide med og lett å kommunisere med.

Poenget mitt er at selv om historier høres utrolige ut, så finnes det deler av det offentlige som kan miste gangsynet totalt, og det kan ha store konsekvenser. 
Vi var heldige, med at vårt lokale barnevern hadde hodet riktig skrudd på. Hadde vi møtt samme type menneske i barnevernet som vi gjorde med kontaktlærer/assistent/rektor, så kunne det endt med katastrofe. 

Anonymkode: 9761b...f60

Men selv om barnevernet skulle vært delvis enig med skolen, er det fortsatt en enorm vei til at du hadde blitt fratatt barnet ditt. Denne posten handler om foreldre som permanent har blitt fratatt barna sine. 

Når det kommer til nevrodivergensdisgnoser, så stilles jo disse mye på grunnlag av det foreldrene rapporterer. Om barnet da i tillegg viser tegn på disse diagnosene også i skole/barnehage, er det flere barn hvor det ikke fanges opp at dette egentlig er hjemmemiljøskapt/relasjonsskapt/omsorgssvikt. 

Anonymkode: 13f70...4d1

[AnonymBruker]

Kanskje verdt å tenke på at de som søker seg til en utdanning innen barnevern ofte er barn (les døtre) av nettopp disse mindre ressurssterke, lav-intelligens, null selvinnsikts-familiene dere snakker om her. Hvilken forutsetning har egentlig disse for å kunne jobbe med komplekse barnevernssaker? Hvor god selvinnsikt har de som jobber i barnevernet? 

Anonymkode: 98de9...d73

[AnonymBruker]

Fordi de ikke vil innrømme at de er elendige foreldre.

Anonymkode: b38f3...c39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kanskje verdt å tenke på at de som søker seg til en utdanning innen barnevern ofte er barn (les døtre) av nettopp disse mindre ressurssterke, lav-intelligens, null selvinnsikts-familiene dere snakker om her. Hvilken forutsetning har egentlig disse for å kunne jobbe med komplekse barnevernssaker? Hvor god selvinnsikt har de som jobber i barnevernet? 

Anonymkode: 98de9...d73

Det er langt fra alle som søker seg til en utdanning som fullfører en utdanning.  Og med utdanning kommer kunnskap, refleksjon og erfaringer. 

Anonymkode: f4b02...287

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kanskje verdt å tenke på at de som søker seg til en utdanning innen barnevern ofte er barn (les døtre) av nettopp disse mindre ressurssterke, lav-intelligens, null selvinnsikts-familiene dere snakker om her. Hvilken forutsetning har egentlig disse for å kunne jobbe med komplekse barnevernssaker? Hvor god selvinnsikt har de som jobber i barnevernet? 

Anonymkode: 98de9...d73

Hva er kilden din på dette? 

Anonymkode: ba86a...e42

[AnonymBruker]

En ting det er lett å glemme,er at 50%av omsorgsovertakelsene er frivillige. Det er nok enormt skamfullt å si høyt at man frivillig har gitt fra seg barna.Da er det kanskje en utvei for enkelte å si at barna ble tatt uten grunn.

Anonymkode: b6b77...f09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje verdt å tenke på at de som søker seg til en utdanning innen barnevern ofte er barn (les døtre) av nettopp disse mindre ressurssterke, lav-intelligens, null selvinnsikts-familiene dere snakker om her. Hvilken forutsetning har egentlig disse for å kunne jobbe med komplekse barnevernssaker? Hvor god selvinnsikt har de som jobber i barnevernet? 

Anonymkode: 98de9...d73

Dummeste jeg har hørt

Anonymkode: f2659...5b8