Er jeg overbeskyttende? Hva feiler det meg?

[AnonymBruker]

Dette ble ett langt innlegg… Takk for dere som leser og svarer<3

Har en baby som er 8 mnd. Han er blitt hele verdenen min, hjertet mitt, jeg er så glad i ham at jeg får vondt.
Fødselen min var ganske traumatisk, jeg fikk store blødninger, ble bevisstløs og ble hastet til intensiven, som gjorde at jeg fikk ikke holde babyen min før flere timer etter fødselen. Som den dag idag fortsatt er sårt. Jeg husker følelsen da jeg våknet, den intense følelsen av å ville holde babyen min. Men jeg måtte vente over en time med å både se og holde ham etter jeg våknet (usikker på hvorfor det gikk så lang tid men vet det var hektisk på avdelingen). 
Vi var mye inn og ut av sykehuset de 4 første månedene da jeg var syk med gjentatte brystbetennelser. Jeg var mye alene med baby da jeg var syk, som var krevende nok i seg selv, og følte ikke jeg fikk den psykiske støtten jeg trengte hos de rundt meg. Kan ta ett eksempel: Da jeg ble innlagt for andre gang, var responsen kun «ååå» fra svigerforeldrene mine. Det synest jeg var sårt, de forstod liksom aldri helt hvor dårlig jeg faktisk var, hvor krevende det var å vere syk samtidig ta av seg baby når barnefar jobbet lange dager, uten hjelp. Dette pågikk som sagt i 4 mnd, kommentarer som «kan du ikke bare pumpe deg for å få bort betennelsen» når jeg har forklart gjentatte ganger at en abscess ikke kan pumpes bort, «far kan jo ikke bare ta seg fri» når jeg hadde så smerter i kroppen av å stå oppreist å vugge baby i flere timer og «ble det ikke helt som du hadde tenkt?» med ett flir om munnen… Jeg var så nedfor.. Har alltid hatt ett godt forhold til dem, og vil fortsatt at forholdet mellom oss skal vere godt, etter alle desse årene jeg har kjent dem.  
Jeg har vert i permisjon i 8mnd, og er i permisjon ennå. Jeg har tatt hver eneste natt og stått opp hver morgen, uansett tidspunkt. Det er liksom blitt vår rutine. Far har hatt tilbudet om å stå opp med ham, men han kommer seg aldri opp om morgenen med mindre eg ber om hjelp. Før noen i det hele tatt kommenterer dette, JEG VET, og jeg har visst det i flere år at det kom til å bli slik. Far er treig når det kommer til det meste av praktiske gjøremål, jeg har innfunnet meg i det og er noe jeg aksepterer. Poenget jeg vil frem til er at jeg føler at jeg og baby har grunnet dette fått en ekstra tett tilknytning, som kan vere vanskelig for blant annet far og andre å forstå. Jeg har gjort alt med og for baby, far har som regel vert på jobb. Kun litt kvalitetstid på morgenen før han drar på jobb. 
Jeg har som sagt hatt baby i 8 mnd, og jeg begynner snart i jobb igjen. Jeg sliter med tanken på at andre skal passe baby. Sånn skikkelig sliter. Jeg får vondt inni meg av tanken. Går helt fint med at far har ham, da jeg ser at både far og baby har det fint sammen. Men nå er far begynt å snakke om at det kunne hende at noen må passe baby en dag jeg er på jobb. Baby er begynt å reise seg og må ha tilsyn 24/7. Jeg og baby samsover, som vi har gjort siden han var 3 mnd, og som jeg ønsker å fortsette med da han sover gjennom natta. Jeg får kommentarer om at jeg skjemmer han bort og at dette er lite gunstig mtp fremtiden, da fra svigerfamilien. Fikk også beskjed om at jeg burde slutte å amme etter 3 mnd da jeg var syk, for det var det svigers gjorde, da orket hun ikke mer når hun hadde små. At jeg legger ham for tidlig…. De fikk sjokk da de fikk vite at han spiser kveldsmat kl.18 og er sovnet til kl.19. Svigers er begynt å komme godt oppi åra og greier ikke å sette seg ned på gulv eller på huk. Alt dette gjør at jeg kjenner det knyter seg innvendig i meg, til å la de passe ham alene, når han må ha tilsyn hele døgnet og å ta ham i mot når han bare slipper hendene når han er «lei» av å stå…. Far mener at jeg er overbeskyttende, men det skal da vere forsvarlig?? Må også legge til at svigers kjenner ikke baby sine rutiner, da de nesten ikke kommer på besøk her heller.. Føler de nærmest forventer at jeg bare skal ringe og si jeg kommer med baby til dem og at baby skal vere der uten meg.

Er jeg overbeskyttende???? Eller feiler det meg noe?? Da vil jeg vite.. Jeg føler selv at jeg har opplevd myyye på desse 8mnd, vert mye alene med baby og fått veldig god tilknytning og er nå redd for neste steg, som i seg selv er naturlig, men «hvor redd» er det lov at jeg er? 

 

Anonymkode: c5acf...7ba

[AnonymBruker]

Det er vel helt naturlig at du føler dette. Du er ikke overbeskyttende, du er full av hormoner og er nybakt mamma. Men det vil nok gå fint at han blir passet noen timer. Det er vel ikke snakk om overnatting? Om dine svigers er kapabel til å passe hvis de ikke klarer å bøye seg ned en gang, og er uenige i det meste du gjør, det er en annen sak.. 

Anonymkode: 83d7e...af8

[AnonymBruker]

Hvor er din egen familie?

Hvis far jobber mye, har du mulighet til å jobbe redusert eller ta ulønnet permisjon?

Skjønner hvordan du har det, jeg har en baby på snart 3 mnd og jeg tar alle dager og alle netter, inkludert alle sykedager med eldste (som har vært forferdelig). Men jeg skal også ta flere måneder ubetalt permisjon, og det er delvis sponset av mannen. Så jeg får igjen for å fasilitere hans arbeid. 

Anonymkode: 49ddc...4a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvor er din egen familie?

Hvis far jobber mye, har du mulighet til å jobbe redusert eller ta ulønnet permisjon?

Skjønner hvordan du har det, jeg har en baby på snart 3 mnd og jeg tar alle dager og alle netter, inkludert alle sykedager med eldste (som har vært forferdelig). Men jeg skal også ta flere måneder ubetalt permisjon, og det er delvis sponset av mannen. Så jeg får igjen for å fasilitere hans arbeid. 

Anonymkode: 49ddc...4a6

Familien min bor noen timer unna.. Jeg har dratt dit i 2-3 dager noen ganger når samboer er borte uansett.

Jeg har ulønnet permisjon nå, og vi har ikke mulighet at jeg får tatt mer ulønnet enn det jeg har dessverre. Visst ikke hadde jeg vert hjemme med han lenger!

Hørest ut som en god deal dere har kommet frem til❤️ Vi hadde nok gjort det vi også om det var muligheter for det.. Du er flink❤️

 

ts

Anonymkode: c5acf...7ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det er vel helt naturlig at du føler dette. Du er ikke overbeskyttende, du er full av hormoner og er nybakt mamma. Men det vil nok gå fint at han blir passet noen timer. Det er vel ikke snakk om overnatting? Om dine svigers er kapabel til å passe hvis de ikke klarer å bøye seg ned en gang, og er uenige i det meste du gjør, det er en annen sak.. 

Anonymkode: 83d7e...af8

Er ikke snakk om overnatting nei!

Anonymkode: c5acf...7ba

[AnonymBruker]

Jeg var lik. Du er nok ikke unik der.

Anonymkode: 2b2ff...4f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg var lik. Du er nok ikke unik der.

Anonymkode: 2b2ff...4f7

Takk❤️ (tror jeg)

Føler meg bare forferdelig som skal vere på denne måten. Vil ikke vere DEN bitch’en heller liksom.. Men jeg klarer ikke å legge følelsene mine til siden når det gjelder akkurat dette. 
 

ts

Anonymkode: c5acf...7ba

[AnonymBruker]

Spiller ingen rolle om du er overbeskyttende egentlig, selv om jeg ikke synes du er det.

Jeg virker på meg som om du har blitt sviktet av de rundt deg, de som kunne hjulpet og gitt deg trygghet har heller gjort deg utrygg. Alle disse kommentarene fra svigers er så hånlig og unødvendig, og jeg vil dessverre si at du nå har sett svigers' sanne ansikt. Jeg hadde samme opplevelse, det var en god og trygg relasjon i 10 år før vi fikk barn, da var jeg plutselig fritt vilt og det var ikke lenger noe respekt å spore. Det skjer med mange, har jeg funnet ut.

Du føler du har stått alene med baby, og nesten måtte forsvart deg selv og baby. Husk at beskytterinstinktet er veldig sterkt, spesielt når man opplever å stå ensom i oppgaven. Jeg synes ikke du skal legge lokk på det, det kan gi deg mye angst.

Så det handler ikke bare om at du er knyttet til baby, de rundt deg har vist deg at du ikke kan stole på dem. Hvem har lyst til å overlate babyen sin til noen som kritiserer alt du gjør? Du har tatt valg basert på instinkt, magefølelse, oppdatert kunnskap osv., og fått kritikk for det. Da VET du at svigers kommer til å gjøre ting du aldri ville ha gjort (eller drite I å gjøre det du mener er viktig). Selvfølgelig vil man ikke overlate baby til dem da (selv om det nok ville gått bra). Jeg mener at de som ønsker en relasjon med min baby må fortjene det, jeg vil heller ha ingen hjelp enn å få hjelp fra noen som ikke respekterer oss foreldre.

Så nei, du er ikke overbeskyttende/irrasjonell, du har en helt normal respons på behandlingen du har fått. Det er SÅ viktig at mor har det bra og føler seg trygg.

Samboeren din er jo et eget kapittel, men du sier at du har akseptert å ta den største byrden, og det kan jeg forstå. Han har sikkert andre sider som veier opp for det. Men det som er viktig er at han forstår følelsene dine, og respekterer dem oppi dette. Han kan ikke ta avgjørelser over hodet på deg, eller tvinge deg til å si ja. Da skyver han deg unna. Han må skjerpe seg og håndtere svigers' oppførsel mot deg og baby, det kan ikke være svigers og samboer mot deg.

Det viktigste argumentet her er at svigers kanskje ikke har helse til å passe baby. Det mener jeg bør være grunn nok til at de ikke kan ha han alene.

Har dere andre som kan passe? Noen som har gitt deg trygghet og omsorg? Kan du ta fri uten lønn de dagene baby må ha pass?

Anonymkode: 8b15d...eee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Spiller ingen rolle om du er overbeskyttende egentlig, selv om jeg ikke synes du er det.

Jeg virker på meg som om du har blitt sviktet av de rundt deg, de som kunne hjulpet og gitt deg trygghet har heller gjort deg utrygg. Alle disse kommentarene fra svigers er så hånlig og unødvendig, og jeg vil dessverre si at du nå har sett svigers' sanne ansikt. Jeg hadde samme opplevelse, det var en god og trygg relasjon i 10 år før vi fikk barn, da var jeg plutselig fritt vilt og det var ikke lenger noe respekt å spore. Det skjer med mange, har jeg funnet ut.

Du føler du har stått alene med baby, og nesten måtte forsvart deg selv og baby. Husk at beskytterinstinktet er veldig sterkt, spesielt når man opplever å stå ensom i oppgaven. Jeg synes ikke du skal legge lokk på det, det kan gi deg mye angst.

Så det handler ikke bare om at du er knyttet til baby, de rundt deg har vist deg at du ikke kan stole på dem. Hvem har lyst til å overlate babyen sin til noen som kritiserer alt du gjør? Du har tatt valg basert på instinkt, magefølelse, oppdatert kunnskap osv., og fått kritikk for det. Da VET du at svigers kommer til å gjøre ting du aldri ville ha gjort (eller drite I å gjøre det du mener er viktig). Selvfølgelig vil man ikke overlate baby til dem da (selv om det nok ville gått bra). Jeg mener at de som ønsker en relasjon med min baby må fortjene det, jeg vil heller ha ingen hjelp enn å få hjelp fra noen som ikke respekterer oss foreldre.

Så nei, du er ikke overbeskyttende/irrasjonell, du har en helt normal respons på behandlingen du har fått. Det er SÅ viktig at mor har det bra og føler seg trygg.

Samboeren din er jo et eget kapittel, men du sier at du har akseptert å ta den største byrden, og det kan jeg forstå. Han har sikkert andre sider som veier opp for det. Men det som er viktig er at han forstår følelsene dine, og respekterer dem oppi dette. Han kan ikke ta avgjørelser over hodet på deg, eller tvinge deg til å si ja. Da skyver han deg unna. Han må skjerpe seg og håndtere svigers' oppførsel mot deg og baby, det kan ikke være svigers og samboer mot deg.

Det viktigste argumentet her er at svigers kanskje ikke har helse til å passe baby. Det mener jeg bør være grunn nok til at de ikke kan ha han alene.

Har dere andre som kan passe? Noen som har gitt deg trygghet og omsorg? Kan du ta fri uten lønn de dagene baby må ha pass?

Anonymkode: 8b15d...eee

Herregud, jeg fikk frysninger da jeg las dette. Som å lese tankene mine, men jeg har ikke turt å si det høyt. 

Føler at samboer forstår meg til en viss grad, men at han blir lei av at jeg gjentar meg selv, og at vi til slutt må ha pass til ham en gang. Det forstår jeg, men ikke NÅ. Selvfølgelig vil jeg at han skal kunne vere hos sine besteforeldre, men jeg skal vite at han føler seg trygg hos de og at sikkerheten er der. F.eks når han greier å gå selv, vil gi meg litt mer trygghet. 
Samboer vet innerst inne at jeg har «rett» mtp pass hos dem, i forbindelse med helsen deres, da han har kommentert det noen ganger. Jeg må bare få ham til å innse hvor mye jobb det er å passe på baby nå for tiden, og hvor farlig det er om man ikke følger med hvert sekund. Reaksjonsevnen må vere til stede for å si det sånn!

 

Det svaret ditt trengte jeg!!!! Tusen takk❤️

 

ts

Anonymkode: c5acf...7ba

[AnonymBruker]

Jeg bare skjønte ikke dette barnefar sa om at det kan hende noen må passe baby mens du er på jobb. Skal ikke far være i perm da? Hvorfor er det da behov for barnepass mens du er på jobb? 

Men uansett skjønner jeg at du ikke vil de skal passe han alene når de er så gamle at de ikke kan sitte på gulvet med han engang, og at de ikke besøker dere noe særlig slik at de ikke kjenner babyen. 

Mine svigerforeldre ser babyen vår ukentlig, og er spreke og oppegående folk. Derfor føler jeg det er trygt at de passer noen timer når han blir 8 måneder gammel. Hvis de ikke kjente han så godt som de gjør hadde det aldri vært aktuelt når babyen er så liten at han ikke kan uttrykke sine behov verbalt. 

 

 

Anonymkode: 3a03d...cc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg bare skjønte ikke dette barnefar sa om at det kan hende noen må passe baby mens du er på jobb. Skal ikke far være i perm da? Hvorfor er det da behov for barnepass mens du er på jobb? 

Men uansett skjønner jeg at du ikke vil de skal passe han alene når de er så gamle at de ikke kan sitte på gulvet med han engang, og at de ikke besøker dere noe særlig slik at de ikke kjenner babyen. 

Mine svigerforeldre ser babyen vår ukentlig, og er spreke og oppegående folk. Derfor føler jeg det er trygt at de passer noen timer når han blir 8 måneder gammel. Hvis de ikke kjente han så godt som de gjør hadde det aldri vært aktuelt når babyen er så liten at han ikke kan uttrykke sine behov verbalt. 

 

 

Anonymkode: 3a03d...cc7

Han har noe han har lyst å delta på, som er i en ukedag om en mnd.. Men jo, far skal vere i perm. I mitt perspektiv må han sette sine behov og ønsker til sides og faktisk vere med barnet når jeg er på jobb, og heller finne på det han har lyst til når jeg har fri/ferdig på jobb. Jeg vil med glede tilbringe all tid jeg har til overs etter jobb med baby, så da må han bare dra ut!

Slik det er nå når vi treffes, så hylskriker baby når vi er sammen med dem, som ikke er så betryggende for meg.. De snakker høyt og har høye lyder rundt seg til en hver tid, som jeg ser baby reagerer på, da vi ikke pleier å ha Tv’en på volum 40 om den står på…. Og når baby hylskriker, så er det jeg som får høre det.. «ååå er det kun mamma» «mammadalt du ja» «du er jo med mamma allerede»

Er jo naturlig at barn søker til sin trygghet!!

Baby er mer trygg på min familie som bor lenger unna og som vi ikke ser så ofte. Da er han alltid i godt humør, aksepterer at han blir holdt av andre, tør å utforske rundt om i huset osv..

 

-Ts

Anonymkode: c5acf...7ba

[AnonymBruker]

I utgangspunktet så skal jo far være hjemme når han er i permisjon med baby. Men om det er et arrangement som er planlagt på dagtid så er jo det greieste at du tar fri hvis dere ikke har barnevakt som begge er komfortable med. Det ville jeg gjort i den situasjonen. Ingen passet vårt barn på dagtid mer enn 1-2 timer før hun var over 1 år faktisk, selv ikke mine ganske spreke foreldre som hadde et godt forhold til baby. De passet henne litt på kveldstid et par ganger fra ca. 10 mnd da, men da sov hun jo for det meste og kunne ikke gå ennå   Men er fint å ta barnevakt litt gradvis var min erfaring, også med et barn som var veldig knyttet til meg og ikke ble så fort trygg på andre. Nå er hun eldre og har et veldig trygt og godt forhold til familie selv om vi tok ting i vårt tempo.

Kommentarene svigerfamilien kom med ville egentlig vært nok for at jeg ikke ville ønsket at de passet før barnet var mye eldre.. Et tips er å slutte å dele ting om feks sovesituasjon. De har ikke noe med det å gjøre. Så del mindre og be mannen også dele mindre.

Anonymkode: f8eb5...3c1

[AnonymBruker]

Kjenner meg utrolig igjen i det du skriver! Det har tidvis ført til en «maktkamp» mellom meg og mannens familie, og mannen min sitter nå med en oppfatning om at jeg «hater» hans familie. Jeg har også opplevd å være fritt vilt, alt kommenteres og vurderes og baby «skjemmes vekk» i følge svigers. Jeg har virkelig måttet jobbe med meg selv for å bevare freden, og det er virkelig ikke enkelt! Svigers har utrolig lyst å passe barnet vårt, men de er oppi årene, helsen er ikke på topp og jeg tror ikke de ser sin egen begrensning. Det jeg har tenkt for min egen situasjon er nok at det bare må erfares dessverre… Vi har en aktiv unge så det har blitt en del knall og fall og man må bare følge med som hauken. Når svigers er på besøk får de følge med baby mens jeg holder på med andre ting (drikker kaffe, lager kveldsmat, etc). For meg føles det tryggere at de «passer», mens jeg er tilgjengelig, men likevel blir frigjort til å gjøre andre ting. Det jeg har sett til nå er at når de har fått den kosen de vil ha og de ser hvor aktiv ungen er så går de raskt lei… dét, i kombinasjon med et uhell hvor svigermor snudde ryggen til og barnet falt har gjort at barnepass er uaktuelt. Dersom spørsmålet kommer opp har jeg heller ingen problemer med å si «nå gikk det ikke så fint sist dere passet, så jeg tenker vi avventer barnepass». Har dessverre ingen gode råd til deg, men igjen, kjenner meg igjen i situasjonen. 

Anonymkode: dac05...7ee

[AnonymBruker]

Jeg syns absolutt ikke du er overbeskyttende, og det feiler deg ingenting❤️

Du har, som noen over her skrev, blitt sviktet i en veldig sårbar periode.

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver om svigerforeldrene dine. Har tre barn, og lærte for hvert barn å dele mindre detaljer om leggerutiner, ammerutiner osv. Så når svigermor for eksempel spurte om babyen var flink å sove om natten svarte jeg bare at det går bra, men utelot at vi samsov med amming gjennom hele natten…

Jeg hadde heller ikke latt svigers passe i din situasjon! Stol på magefølelsen❤️

Anonymkode: c9b35...13e