Er det kvinners feil?

[Gjest Gjest_Tone_*]

Hei!

Jeg hadde en diskusjon med en god venn her om dagen. Han mente at grunnen til at så mange familier går i oppløsning, er at kvinner har fått større rettigheter de siste årene. Han mente dermed at dette var en negativ utvikling.

Det fikk meg til å se rødt, og jeg kunne ikke skjønne at han virkelig mente alvor.

Selv tror jeg at det er så mange samlivsbrudd fordi kvinner og menn ikke har klart å tilpasse seg de nye kravene som stilles. Kvinner er bla i større grad ute i arbeidslivet, og må dele ansvaret for familien med partneren. Menn må også tilpasse seg og engasjere seg mer hjemme, enn de måtte før.

Jeg synes derfor det blir helt feil å legge skylden på den høye skilsmissestatistikken kun på kvinner, og fordi vi har fler muligheter i dag enn for 50 år siden. Vil gjerne høre hva andre mener.

[Gjest Gjesta]

Selv om jeg synes utviklingen har vært positiv så tror jeg godt det kan tenkes at det kan være noe av årsaken til at rundt 50 % skiller seg.

Jeg sier ikke at "derfor bør vi gå tilbake til sånn det var", men at det kan være en årsak i noen tilfeller? Absolutt

[Gjest Bodillen]

Jeg synes det blir helt feil å si at det er kvinnens feil. imidlertid er det en kjennsgjerning at det kreves mer av kvinner i dag enn for 30 år siden. Hun skal fylle vanvittig mange roller, og det er klart det er vanskelig! Når hun da ikke får den støtten hun trenger på hjemmebane for å få hverdagen til å fungere er det ikke rart om samlivet skranter, og at det ofte ender med skillsmisse... Men det er da for f... ikke kvinnens feil!

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt en del kontakt med eldre mennesker og relativt ofte faktisk fått høre at hadde mulighetene vært der ville de vært skilt for 20-30-40 år siden. Jeg synes det er tragisk jeg. Et forspilt liv på en måte.

Det som sjokkerer meg er at menn er sånn koblet at de synes det er bedre å da eventuelt leve med en kvinne som føler seg fanget i et forhold, heller enn å risikere å måtte jobbe for forholdet sitt. Menn som kommer med sånne uttalelser som trådstarter henviser til er bare bittre.

Må innrømme at jeg føler stor beundring for de menneskene som klarer å holde forholdet sitt levende gjennom et langt liv, og ikke så rent lite misunnelse også.

Jeg tror ikke at det er for enkelt å skille seg i dag, som enkelte hevder. Men jeg tror kanskje det er for lett å flytte sammen eller gifte seg. Kanskje man begge skulle gå i samtaleterapi før man binder seg til noen?

Tror det ligger mye i dette med at vi kanskje har vanskelig for å definere våre nye roller i samfunnet.Tror det ville hjulpet noe om vi ble flinkere til å leve de livene som passer for akkurat oss og vårt forhold uten å kritisere hverandre. Alle passer ikke samme mal.

På en måte trenger vi å lære å kommunisere bedre mellom kjønnene. Ikke dine regler og mine regler, men hvor kan vi møtes på halvveien.

[Gjest Gjest]

Nei,det er menns feil. For at de fremdeles befinner seg på steinalderstadiet...

[Gjest Gjest]

Det er ikke kvinners feil, men likestillingen har helt klart økt skilsmissestatistikken.

Med likestillingen er det like vanlig at kvinner har betalte yrker som at menn har det. Det har gitt kvinner råderett over egen økonomi (at noen likevel velger å legge hele den økonomiske styringen over på mannen er en annen sak...), og en mye større mulighet til å bryte ut av et forhold som ikke fungerer.

[Gjest King James]

Jeg vil nå påstå at det er begges feil.....Vis en familie går i oppløsning.

Jeg synnes også det er bra det blir mer skilte dette viser at de begynner og ta til vette.

Endret 16. mars 2006 av King James

[Gjest Gjest]

Enig i mye av det som blir sagt nedover her. Selvfølgelig er det ikke kvinnens FEIL. Jeg tror heller ikke det så ofte skyldes at kvinnen har så mange roller osv; men selvsagt kan DET også være tilfelle når man oppdager at man har gapt over for mye og ikke mestrer familielivet.

En av de viktigste grunnene, tror jeg, er det at kvinner har gode muligheter for lønnet arbeid. Greit nok at vi har lavere lønn; vi har fortsatt nok til å klare oss økonomisk om vi bryter ut av forholdet. jeg synes dette er positivt, jeg. De fleste vil vel bli i et godt forhold, uavhengig av hvor mye penger mannen pøser inn i det. Det er andre faktorer enn økonomi som gjør at en vil bli, og det er andre faktorer som gjør at en bryter ut. Den eneste forskjellen fra før er at nå HAR kvinnen mulighet til å bryte ut av et dårlig forhold. Jeg kan ikke se noe negativt ved dette.

En annen ting er riktignok at noen sikkert har urealistiske forventninger til et forhold, skapt av -hva? I følge media, innlegg her, film osv skal man sveve i lykkerus, få blomster og kaffe på senga hver dag, ha sex fem ganger om dagen, aldri tenke tanken på at en annen mann er tiltrekkende - og helvete er løs om mannen tenker noe sånt om ei dame en gang uti 20. år av ekteskapet. I virkeligheten møter man kanskje andre utfordringer - og noen har kanskje ikke nok vilje til å jobbe med realitetene. (Andre ganger skal man selvsagt ikke det heller, men tradisjonelt har fkatisk ekteskapet vært der av praktiske hensyn og vært et arbeidsfellesskap; i dag er det mye mer idealistisk)

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt en del kontakt med eldre mennesker og relativt ofte faktisk fått høre at hadde mulighetene vært der ville de vært skilt for 20-30-40 år siden. Jeg synes det er tragisk jeg. Et forspilt liv på en måte.

Det som sjokkerer meg er at menn er sånn koblet at de synes det er bedre å da eventuelt leve med en kvinne som føler seg fanget i et forhold, heller enn å risikere å måtte jobbe for forholdet sitt. Menn som kommer med sånne uttalelser som trådstarter henviser til er bare bittre.

Må innrømme at jeg føler stor beundring for de menneskene som klarer å holde forholdet sitt levende gjennom et langt liv, og ikke så rent lite misunnelse også. 

Jeg tror ikke at det er for enkelt å skille seg i dag, som enkelte hevder. Men jeg tror kanskje det er for lett å flytte sammen eller gifte seg. Kanskje man begge skulle gå i samtaleterapi før man binder seg til noen?

Tror det ligger mye i dette med at vi kanskje har vanskelig for å definere våre nye roller i samfunnet.Tror det ville hjulpet noe om vi ble flinkere til å leve de livene som passer for akkurat oss og vårt forhold uten å kritisere hverandre. Alle passer ikke samme mal.

På en måte trenger vi å lære å kommunisere bedre mellom kjønnene. Ikke dine regler og mine regler, men hvor kan vi møtes på halvveien.

←

Dette tror jeg også.

Men vi kvinner har også tilpasset oss endringene i kvinnerollen raskere enn mennene, mange menn trodde nok at denne kvinnefrigjøringen bare var en fase og lente seg tilbake og ventet på at kvinnene kom tilbake til kjøkkenbenken. Men de fleste kvinner kom ikke tilbake.

[Gjest ny gjest]

En annen ting er riktignok at noen sikkert har urealistiske forventninger til et forhold, skapt av  -hva? I følge media, innlegg her, film osv skal man sveve i lykkerus, få blomster og kaffe på senga hver dag, ha sex fem ganger om dagen, aldri tenke tanken på at en annen mann er tiltrekkende - og helvete er løs om mannen tenker noe sånt om ei dame en gang uti 20. år av ekteskapet. I virkeligheten møter man kanskje andre utfordringer - og noen har kanskje ikke nok vilje til å jobbe med realitetene. (Andre ganger skal man selvsagt ikke det heller, men tradisjonelt har fkatisk ekteskapet vært der av praktiske hensyn og vært et arbeidsfellesskap; i dag er det mye mer idealistisk)

←

Mye riktig her syns jeg. Det skal være solskinn hele tiden og problemer er til å forlates og ikke til å jobbes med (satt på spissen).

[hilli]

Hvis økningen i skillsmissestatistikken skyldes kvinnefrigjøring er det jo ikke kvinners feil at ekteskapet havarerer, snarere tvert i mot. Det er klart at det er enklere for menn å leve sammen med en kone som lager mat og vasker opp slik at han kan lese avisen og hvile middag når han kommer hjem. Det er mennene som ikke klarer å tilpasse seg et mer likestilt samfunn der de må bidra på lik linje med kvinner.

[hecuba]

Jeg hadde en diskusjon med en god venn her om dagen. Han mente at grunnen til at så mange familier går i oppløsning, er at kvinner har fått større rettigheter de siste årene.

←

Du skal ikke se bortifra at det er en av grunnene, nei. Kvinnen er ikke avhengig av mannen lengre. At dette er en negativ utvikling, er jeg ikke enig i.

En annen ting er riktignok at noen sikkert har urealistiske forventninger til et forhold, skapt av  -hva?

I virkeligheten møter man kanskje andre utfordringer - og noen har kanskje ikke nok vilje til å jobbe med realitetene.

←

Synet på en partner, på et samboerforhold, samliv og på ekteskap er helt anderledes i dag enn det var for femti år siden. Det synes jeg har både negative og positive sider ved seg, og jeg tror nok det er mer der skylden ligger.

Dette synet har ikke bare forandret seg hos kvinnen, men også mannen, så å legge skylden på kvinner blir helt feil.