Har du levd livet? Hvordan?

[AnonymBruker]

Er 20 år og vil "leve livet" som de sier! Prøver å skrive opp og organisere en liste med ting jeg vil finne på for å ha litt minner å se tilbake igjen på senere. 

Har du levd livet? Forslag?

Anonymkode: 4875c...03f

[AnonymBruker]

Ikke noe vilt. Men jeg har levd mitt beste liv. 

Dro på språkreise som 17-åring, og har etter det hatt et stort behov for å reise og oppleve. Flyttet tvers over landet for å studere som 19-åring, uten å kjenne noen. Jobbet hardt med skole, og jobb i ferier. Men reiste også mye, tok alle muligheter som kom min vei. Hver gang jeg egentlig ville si "nei" så sa jeg "ja", og fikk noen vanvittige opplevelser - alt fra fallskjermhopp, til å være toastmaster i bryllup, til kursholder på jobb, til å si ja til en middagsinvitasjon til han jeg nå har vært gift med i 15 år. Gikk hardt inn i karrieren, dro på utveksling til utlandet. Flyttet til en annen by da jeg kom hjem igjen. Solgte så alt, og flyttet til utlandet et år med mannen. Jaktet spennende restauranter, spennende opplevelser, steder som er verdt å se rundt om i verden. Aldri vært redd for å snakke med fremmede, alltid møtt andre med et smil, som igjen har ført til vennskap, og muligheter. 

I din alder er egentlig det viktigste tipset jeg kan gi; utdannelse, og karriere. Det føles ikke akkurat som å "leve livet", men det vil gi deg en fleksibilitet og økonomi som åpner mulighetsrommet og verden for deg. 

Anonymkode: ca41f...bef

[AnonymBruker]

Lettere før da vi måtte ta livet litt som det kom, ikke internett og veldig mye å sammenligne seg med…

Men giftet meg i et anne land på en strand, inspo fra et ukeblad eller noe husker jeg…

Ble vel sett på som litt crazy det den gangen.

Har vært ganske nøye på å bytte jobb hvis jeg ikke trives eller vil lære noe nytt, jobb er så stor del av livet. Så ikke særlig glad i å kjede meg kan du si.

Bruker heller penger på opplevelser enn ting - gjerne sammen med venner og familie. Jobber for å leve - lever ikke for å jobbe😁

Anonymkode: 808df...93b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Ikke noe vilt. Men jeg har levd mitt beste liv. 

Dro på språkreise som 17-åring, og har etter det hatt et stort behov for å reise og oppleve. Flyttet tvers over landet for å studere som 19-åring, uten å kjenne noen. Jobbet hardt med skole, og jobb i ferier. Men reiste også mye, tok alle muligheter som kom min vei. Hver gang jeg egentlig ville si "nei" så sa jeg "ja", og fikk noen vanvittige opplevelser - alt fra fallskjermhopp, til å være toastmaster i bryllup, til kursholder på jobb, til å si ja til en middagsinvitasjon til han jeg nå har vært gift med i 15 år. Gikk hardt inn i karrieren, dro på utveksling til utlandet. Flyttet til en annen by da jeg kom hjem igjen. Solgte så alt, og flyttet til utlandet et år med mannen. Jaktet spennende restauranter, spennende opplevelser, steder som er verdt å se rundt om i verden. Aldri vært redd for å snakke med fremmede, alltid møtt andre med et smil, som igjen har ført til vennskap, og muligheter. 

I din alder er egentlig det viktigste tipset jeg kan gi; utdannelse, og karriere. Det føles ikke akkurat som å "leve livet", men det vil gi deg en fleksibilitet og økonomi som åpner mulighetsrommet og verden for deg. 

Anonymkode: ca41f...bef

Å flytte til utlandet har alltid hørtes spennende ut for meg! Studerte du eller jobbet du?

Anonymkode: 4875c...03f

[AnonymBruker]

Når jeg har beina på sofabordet, et glass mozzell brus i neven og fire-fem mokkabønner i venstre munnvike, DA lever jeg livet da. Og jeg er 27.

Anonymkode: abda6...74f

[AnonymBruker]

Ting jeg er glad jeg gjorde/lærte meg i 20-årene:

- Fikk meg en kompetanse folk er villige til å betale for (les: utdannelse)

- Sosialierte med alle slags mulige folk. Fikk meg venner som ønsker meg vel. Lærte meg å sette grenser på en hyggelig måte.

- Trente mye og lærte meg å lage sunn og god mat. 

- Levde på et minimumsbudsjett økonomisk

- Lærte meg å stå i ubehag og gir ikke etter for gruppepress eller hva andre mener

Anonymkode: 7bac9...3a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Å flytte til utlandet har alltid hørtes spennende ut for meg! Studerte du eller jobbet du?

Anonymkode: 4875c...03f

Jeg har studert (utveksling på master), vært på secondment i jobb, og har reist ut med mannens jobb i to runder (mens jeg jobbet remote, med noen turer hjem). 

Det er derfor jeg over alt anbefaler deg å prioritere utdannelse. For det åpner enormt med muligheter om dette er noe du ønsker i livet. 

Anonymkode: ca41f...bef

[Snok1]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Har du levd livet? Forslag?

Jeg reiste til et annet kontinent for å studere. Reiste mye på dette kontinentet og opplevde spennende kulturer og lærte meg selv å kjenne ved å introdusere meg selv for det uvante.

Dette har bl.a gitt meg ro til å leve et rolig og regulert liv i dag

[AnonymBruker]

Både ja og nei. 
Jeg festa fra meg i 20-åra, fant meg sjæl og blei voksen i 30-åra, reiste mye, fant meg en mann jeg vil dele livet med og fikk stabla på plass både hjem, økonomi og til en viss grad helsa, så dabba det av. 
Nå er jeg 41 og kjenner på at jeg gjør for lite av de tinga som får meg til å føle meg i live.

Jeg er for komfortabel.

Anonymkode: 1e2eb...859

[Trolltunge]

Er ikke nødvendigvis de store tingene som må til for å leve livet og liksom gripe livet. Det handler vel så mye om å skape fine øyeblikk mellom hverdagsstrevet. 

Jeg føler jeg har levd livet og lever livet med at jeg har reist, opplevd og utfordret meg selv med diverse opplevelser, men vel så mye med at både jeg og min kjære, jeg og venninner og jeg og barna skaper små fine opplevelser, som avbrekk i hverdagen. Som da jeg og min datter i vinter slengte ski i bilen og kjørte opp til nærmeste lysløype for noen runder sammen, som når jeg og min mann har tatt en natt eller to på camping bare for å være sammen på annen måte enn hjemme, som når jeg og en venninne pakker en bag og finner oss et fint sted å tilbringe noen timer sammen, som når vi lar husarbeid og plikter være og tilbringer dagen ute i hagen med grilling og gode samtaler, med mer. 

Jeg hadde ærlig talt ikke følt at jeg levde livet dersom det var kun at jeg reiste noen spennende steder to ganger i året. Da hadde jeg mer pauset det å virkelig leve og nyte livet mitt mellom dette, og det er jo definitivt flest hverdager, og DER den store differansen mellom å bare flyte med eller LEVE ligger. 

Men joda, det er mange opplevelser ved å reise litt rundt som også gir følelse av å virkelig gripe livet. Det er ofte når man er blitt utfordret litt. Å dra på øyhopping i Hellas står som et slikt minne angående å utfordre seg selv med å ikke vite hva man møter på, og måtte ta utfordringer og planlegging ganske på strak arm. Ja egentlig alle reiser der man ikke har alt tilrettelagt på forhånd. Å dra på norgesturer der vi kjører litt etter værmelding og først når vi er et sted undersøker hva stedet hadde å by på, og forsøker brevandring, via ferrata, rafting, med mer, slikt har gitt fantastiske minner. Ja også angående det som der og da ikke ble strålende, som 6 timer på hesteryggen, hvor jeg ikke likte det et øyeblikk. Herregud så gode minner likevel, å kunne le av hvor galt det gikk, og hvor lettet jeg var da det var ferdig. 

Jeg er livsnyter, i det store og det små, og er så heldig at jeg har mennesker å dele slikt med. Bare noe slikt som at jeg og en venninne fant på å kikke på en hytte vi på ingen måte har råd til å kjøpe nå, bare for å se og drømme litt, fordi kanskje en gang..., og rotet oss inn på en vei der vi måtte inn på en privat eiendom for å klare å snu bilen, og traff på en overrasket, men svært hyggelig eier som lo godt med oss da han måtte hjelpe oss...

Å skape øyeblikk av det gode, uventede og det man kan le og kose seg med, DET er å LEVE. ❤️

[Snok1]

Trolltunge skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde ærlig talt ikke følt at jeg levde livet dersom det var kun at jeg reiste noen spennende steder to ganger i året. Da hadde jeg mer pauset det å virkelig leve og nyte livet mitt mellom dette, og det er jo definitivt flest hverdager, og DER den store differansen mellom å bare flyte med eller LEVE ligger. 

Jeg er veldig enig med deg her. 

[Flintis]

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er 20 år og vil "leve livet" som de sier! Prøver å skrive opp og organisere en liste med ting jeg vil finne på for å ha litt minner å se tilbake igjen på senere. 

Har du levd livet? Forslag?

Anonymkode: 4875c...03f

Du kan bygge et liv for deg selv økonomisk, sosialt, kulturelt og helsemessig. Så vil du måtte avveie mellom de ulike faktorene i livet og det kan kombineres.

Så bør en få med seg det en anser som milepælene. Sex, kjærlighet, barn om en ønsker det. 

For de fleste er det viktig å ha en inntekt gjennom arbeid.

Endret 26. mai av Flintis

[Abley]

Trolltunge skrev (55 minutter siden):

Er ikke nødvendigvis de store tingene som må til for å leve livet og liksom gripe livet. Det handler vel så mye om å skape fine øyeblikk mellom hverdagsstrevet. 

Jeg føler jeg har levd livet og lever livet med at jeg har reist, opplevd og utfordret meg selv med diverse opplevelser, men vel så mye med at både jeg og min kjære, jeg og venninner og jeg og barna skaper små fine opplevelser, som avbrekk i hverdagen. Som da jeg og min datter i vinter slengte ski i bilen og kjørte opp til nærmeste lysløype for noen runder sammen, som når jeg og min mann har tatt en natt eller to på camping bare for å være sammen på annen måte enn hjemme, som når jeg og en venninne pakker en bag og finner oss et fint sted å tilbringe noen timer sammen, som når vi lar husarbeid og plikter være og tilbringer dagen ute i hagen med grilling og gode samtaler, med mer. 

Jeg hadde ærlig talt ikke følt at jeg levde livet dersom det var kun at jeg reiste noen spennende steder to ganger i året. Da hadde jeg mer pauset det å virkelig leve og nyte livet mitt mellom dette, og det er jo definitivt flest hverdager, og DER den store differansen mellom å bare flyte med eller LEVE ligger. 

Men joda, det er mange opplevelser ved å reise litt rundt som også gir følelse av å virkelig gripe livet. Det er ofte når man er blitt utfordret litt. Å dra på øyhopping i Hellas står som et slikt minne angående å utfordre seg selv med å ikke vite hva man møter på, og måtte ta utfordringer og planlegging ganske på strak arm. Ja egentlig alle reiser der man ikke har alt tilrettelagt på forhånd. Å dra på norgesturer der vi kjører litt etter værmelding og først når vi er et sted undersøker hva stedet hadde å by på, og forsøker brevandring, via ferrata, rafting, med mer, slikt har gitt fantastiske minner. Ja også angående det som der og da ikke ble strålende, som 6 timer på hesteryggen, hvor jeg ikke likte det et øyeblikk. Herregud så gode minner likevel, å kunne le av hvor galt det gikk, og hvor lettet jeg var da det var ferdig. 

Jeg er livsnyter, i det store og det små, og er så heldig at jeg har mennesker å dele slikt med. Bare noe slikt som at jeg og en venninne fant på å kikke på en hytte vi på ingen måte har råd til å kjøpe nå, bare for å se og drømme litt, fordi kanskje en gang..., og rotet oss inn på en vei der vi måtte inn på en privat eiendom for å klare å snu bilen, og traff på en overrasket, men svært hyggelig eier som lo godt med oss da han måtte hjelpe oss...

Å skape øyeblikk av det gode, uventede og det man kan le og kose seg med, DET er å LEVE. ❤️

Åå høres koselig ut! Jeg er ikke så sosial av meg, men er jo enda ung så kanskje det endrer seg. Har du en favorittopplevelse?

[Trolltunge]

Oi, ja mange, og det å ha delt det med noen er jo ofte beste delen, så å være sosial henger absolutt sammen med dette. Ikke nødvendigvis med mange, men å finne en/noen mennesker det er fint å oppleve ting sammen med. Hvilket også innebærer å velge bort mennesker som ikke gir deg noe positivt. 

Å dele mine beste opplevelser blir litt vanskelig å forklare, for det var gjerne helheten og øyeblikket, følelsene, hvem jeg delte det med. Ikke like vesentlig hva det var og hvor. Som å dele solnedgang og soloppgang med en venninne uti havgapet, hvor latter, tillit og prat flyter så lett at timene bare flyr, og vi etterpå kan referere til og le av at det er så typisk oss og oss sammen. Ikke særlig fornuftig, men så deilig påfyll av å ha det fantastisk godt sammen. Det sier ikke andre så mye, men det sier oss to mye å minnes slikt som dette. 

Ja mye kan endre seg. Mange ganger også. Jeg er nå velsignet med flere mennesker jeg elsker å oppleve ting med, og da er det sikkert lett å tenke at alt er enklere da, men det har jo ikke bestandig vært slik. Jeg har opplevd mye i livet, og på tross av dette (kanskje til og med litt på grunn av dette?) har jeg en veldig positiv livsinnstilling som tiltrekker seg mennesker av samme slag. Jeg har likevel opplevd ensomhet. At venner jeg stolte på forsvant da jeg hadde det tøft, og trengte dem som mest. Å måtte finne meg en helt ny omgangskrets, akkurat da livet hadde satt så mye på tvers at jeg var mer usikker og preget av dette, og ikke minst av å liksom bli dumpet av venner fordi... ja det var vel ikke noe artig at jeg sto i en tøff situasjon, selv om jeg ikke er typen som maser mye om slikt og gråter. Det var som jeg luktet av ting de ikke ønsket å forholde seg til. Enklere å bare forsvinne antar jeg. 

Jeg lærte mye av dette. Man trenger ikke mange, men man trenger de rette menneskene. Eller bare en egentlig, men minst det. En man kan ha stor tillit til, og vedkommende det samme i deg. Et vennskap uten drama eller svik, men med trygghet, ærlighet, aksept og støtte. Det er da man kan være trygg nok til å skape de virkelig gode opplevelsene sammen. Er man en slik trygg venn kan man få slike venner, og da blir det lett å kose seg sammen og skape gode minner. ❤️

Så fant jeg meg også en slik mann, og sammen har vi skapt slike barn. I tillegg ble jeg klokere angående å velge bort mennesker som helst bare vil ha uten å gi, og å ta godt vare på de som  gjør meg godt, så nå har jeg mange å virkelig nyte livet sammen med. I stort og smått.

De små øyeblikkene man skaper utgjør mer enn de store opplevelsene, så vil man LEVE og virkelig nyte livet må man ikke glemme det. Ikke sette livet på pause mellom de store opplevelser man må spare både tid (ferie) og penger til, for da lever man på pause/vent det meste av tiden. 

Så finn ditt menneske/dine mennesker, og ta godt vare på det/de, så kan mye fint oppleves. Det trenger ikke engang koste penger, eller være noe spesielt. 😊❤️