AnonymBruker Skrevet 26. mai #1 Skrevet 26. mai Jeg begynner ... jeg skjønte at det måtte bli slutt da min første kjæreste ikke kom hjem fra byen .. dessverre klarte jeg ikke å dumpe han, men han dumpet meg til slutt ... med nummer to skjønte jeg det måtte bli slutt da min beste venninne spurte etter vår felles ferietur hvordan jeg klarte å holde ut med en mann som behandlet meg og barna så dårlig. Anonymkode: f62d3...8e1 9
AnonymBruker Skrevet 26. mai #2 Skrevet 26. mai I min første relasjon var det ikke et bestemt tidspunkt, men at jeg over tid ikke ønsket å være rundt ham. Ble en stund pga barn. Det siste dysfunksjonelle skjønte jeg det første gang jeg tok ham i en løgn. Det tok meg likevel over ett år. Da jeg fikk presentert hvor viktig jeg var for andre mennesker i livet mitt, innså jeg at jeg ikke lenger var den jeg ønsket å være. Dagen etter gikk jeg. Anonymkode: 2b6a4...66a 1
AnonymBruker Skrevet 26. mai #3 Skrevet 26. mai Da han tok ble fysisk mot meg og etterlot meg med blåmerker,da stakk jeg! Anonymkode: 62f16...439 1 1 3
AnonymBruker Skrevet 26. mai #4 Skrevet 26. mai #1 : Når hun ble aseksuell #2 : Når hun ble aseksuell samt ikke klarte å stå ved meg i mitt livs største konflikt Anonymkode: b901b...017 2
AnonymBruker Skrevet 26. mai #5 Skrevet 26. mai Da han skrek til meg på åpen gate med en gråtende baby fordi jeg sa jeg ville vi skulle prate om hva enn det var, når vi kom hjem og barnet var rolig.... Da døde alt av følelser. Jeg ble lenger enn jeg burde, men pga sykdom og at barnet hadde spesielle behov. Men fra den dagen så var vi ferdig som kjærester og mann og kone. Vi sameksisterte uten noe form for fysisk kontakt. Han innså han hadde mistet meg. Ble til slutt separert og skilt. Jeg har fullt foreldreansvar og er forlovet og eier hus med to bonusbarn og er super lykkelig 🥰❤️ Anonymkode: 6f013...8c9 2 9
Snok1 Skrevet 26. mai #6 Skrevet 26. mai Jeg sa «Jeg orker ikke dette mer. Det er slutt». I det jeg sa ordene for aller første gang (også for meg selv) ble jeg ti kilo lettere, og jeg visste med meg selv at dette var langt på overtid. Hun var og er et godt menneske og en god mor. Vi fikset det bare ikke som par, og trakk hverandre ned. 1 3
AnonymBruker Skrevet 26. mai #7 Skrevet 26. mai Når jeg ønsket å avslutte mitt eget liv pga hans psykiske vold over nesten 15 år.. Anonymkode: 5cb7e...810 10
AnonymBruker Skrevet 26. mai #8 Skrevet 26. mai Første, da jeg kysset en ex på fest, og skjønte da, at vi ikke hadde det så bra sammen lenger. Dumpet han og fortalte om kysset, fikk da vite at han hadde hatt sex med 4 damer, de 3 siste mnd. Han ble forbanna fordi jeg hadde kysset en, en gang. Neste truet med å drepe meg, da gikk jeg ut døren, og så meg aldri tilbake. Og før dette hadde det aldri vært noe sånt. Så var det min ex mann, og far til barna mine. Vi hadde hatt det dårlig i 2 år, og jeg prøvde og fikse forholdet, han ga faen. Jeg hadde en veldig traumatisk barndom bak meg. Men pratet ikke om det, og var en glad og positiv person. Men så skjedde det noe, som gjorde at jeg ble retraumatisert. Og jeg prøvde å prate med han, da ba han meg holde kjeft, dette ville han ikke høre noe om. Så gikk han. Da døde de siste følelsene jeg hadde for han. Og jeg gikk. Anonymkode: 8eb4a...8f6 6
AnonymBruker Skrevet 26. mai #9 Skrevet 26. mai Da venner gjorde meg oppmerksom på at det han drev på med var psykisk mishandling og da han hardnakket var bestemt på å reise med en «venninne» på tur sammen til LA og jeg ikke fikk «lov» av han å bli med. Også da jeg fant ut at han drev og hadde mye yngre jenter på besøk hvor han skjenka i de alkohol og klagde til de på at jeg var kontrollerende som ikke tillot at andre kvinner sov over hos han. Han oppførte seg som om han var singel selv om vi var offisielt sammen og han kunne bli rasende av den minste ting så han, som var så snill og real mot bekjente, en skikkelig «godkar» var til tider skremmende slem på hjemmebane. Anonymkode: 9f503...0cd 3 3 1
AnonymBruker Skrevet 26. mai #10 Skrevet 26. mai Har vel aldri hatt et sånt avgjørende øyeblikk verken i de tre samboerskapene eller kjærestene jeg har hatt. Ikke en gang de to jeg avslørte i utroskap for da grunnet jeg en liten stund over hva jeg skulle gjøre. Brudd har oppstått over tid og stort sett har jeg til slutt bare gått lei av å prøve og kommet over er tidspunkt som passet, gjerne når det har blitt en alvorlig samtale eller det har vært en særlig dårlig fase med en del negative ord til hverandre. Anonymkode: b9123...d22 1
AnonymBruker Skrevet 26. mai #12 Skrevet 26. mai En gang da jeg var ordentlig lei meg og gråt, sliten etter at barna hadde sovnet. Lå på sofaen og alt jeg trengte var at han kom og holdt rundt meg. I stedet brydde han seg ikke om at jeg hadde det tungt, han lå i senga og så på mobilen. Anonymkode: 64677...697 2 4
AnonymBruker Skrevet 26. mai #13 Skrevet 26. mai Da det sto ei fremmed dame utenfor døra vår og skjelte meg ut fordi jeg var eiesyk og ikke ville gi slipp på han og mye annet dumt og stygt. Samboeren min, feigingen, gikk og gjemte seg i kjelleren. Dette var andre gangen han hadde noen på si. Jeg var dum nok til å tilgi han første gangen, men fool me once... Heldigvis var det mitt hus så han måtte pakke sakene sine dagen etter og flytte hjem på gutterommet. Anonymkode: 1289e...754 2 8
Fighter83 Skrevet 26. mai #14 Skrevet 26. mai Da jeg innså at han aldri ville velge å hjelpe til med å bistå eller støtte meg med noe som jeg hadde veldig behov for, bare fordi det var viktig for meg. Akkurat i det øyeblikket valgte jeg å gjøre slutt på forholdet i hodet mitt men det tok ett par mnd før jeg sa at jeg ville ha slutt på forholdet, tok vel 6 mnd tid til før det endelig var slutt😅 Og etter det tok det vel 1 år før jeg flyttet ut til en utleiebolig vi eide sammen, også tok det ca 1 år før denne igjen ble solgt så jeg fikk kjøpt min egen bolig alene 😅 Ikke så lett å avslutte alt på alle plan nei😂 2
AnonymBruker Skrevet 26. mai #15 Skrevet 26. mai Nr. 1 At jeg var så psykisk nedkjørt av at han overhode ikke bidro til familien. Jeg kunne aldri stole på at han var der. Jeg skjønte at enten gikk jeg eller så gikk jeg rett i grøfta. Nr. 2 At jeg fant ulovlig porno. Flyttet så fort det var mulig. Anonymkode: cecff...271 4 1
AnonymBruker Skrevet 27. mai #16 Skrevet 27. mai Jeg tok han på fersken i å snorte amfetamin. Til og med rett før vi skulle sette oss i bilen med han som sjåfør. Den kjærligheten som hadde vært der var død på et nanosekund og har ikke følt noe annet enn hat for han siden. Anonymkode: 999cb...c03 2 5 1
Irak Skrevet 27. mai #17 Skrevet 27. mai 1: Jeg gjorde det slutt fordi jeg mistet all respekt for han. 2: Jeg måtte reise med våre barn på krisesenteret, fordi han utsatte barna sine for psykisk vold. Så meg aldri tilbake, og det er jeg meget glad for idag. 1 3
AnonymBruker Skrevet 27. mai #18 Skrevet 27. mai Han utøvde fysisk og psykisk vold ovenfor meg i mange år, både skjult men også foran barna. Følelsene mine for ham var forlengst borte. Men da vår 14 år gamle datter ble alvorlig syk (spiseforstyrrelse) og naturlig nok litt "vanskelig" rundt måltider, klikket han en gang på henne, filleristet og kastet henne i gulvet, foran meg og søskenet hennes. Ingen unnskyldning fra ham i etterkant. Da bestemte jeg meg for å ta med barna og forlate ham. Han skulle søren meg ikke skade barna våre mer i tillegg til meg. Det ble et helvetes oppgjør, men glad jeg stod i det, både for meg og barna. Anonymkode: cc46d...7fe 3 5 2
NiceOrNothing Skrevet 27. mai #19 Skrevet 27. mai (endret) AnonymBruker skrev (På 26.5.2025 den 12.32): Jeg begynner ... jeg skjønte at det måtte bli slutt da min første kjæreste ikke kom hjem fra byen .. dessverre klarte jeg ikke å dumpe han, men han dumpet meg til slutt ... med nummer to skjønte jeg det måtte bli slutt da min beste venninne spurte etter vår felles ferietur hvordan jeg klarte å holde ut med en mann som behandlet meg og barna så dårlig. Anonymkode: f62d3...8e1 Da han kløp meg hardt i magen på tur hjem fra føden , og spurte i en sint tone , hvor lenge det ville gå før magen forsvant …( ps ,kvittet meg med både han og magen 😉) Endret 27. mai av NiceOrNothing 2 6 1
AnonymBruker Skrevet 27. mai #20 Skrevet 27. mai AnonymBruker skrev (På 26.5.2025 den 15.44): Når jeg ønsket å avslutte mitt eget liv pga hans psykiske vold over nesten 15 år.. Anonymkode: 5cb7e...810 Jeg innså det ikke da, engang (I to av forholdene). Jeg innså at jeg måtte forlate barnefar da noen forklarte meg alt som foregikk så jeg så det klart. Måtte fysisk dras ut av det. Hadde aldri klart det alene. Anonymkode: 16617...00e 1 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå