Ekstrem kjøreangst

[AnonymBruker]

Jeg er 25 år og driver å tar førerkort, har drevet på med den i stund og hatt pauser imellom pga økonomi. Jeg har en datter på 1 år og samboer har heller ikke førerkort, men nå er det på tide at en av oss får det da er mer praktisk med barn.

Problemet er at jeg har skikkelig kjøreangst, jeg kjører ikke hjemme så det kan sikkert ha en faktor. Jeg er ekstremt forsiktig i trafikken da jeg er redd for at noe «plutselig» skal skje, at en person kommer ut i vegen eller at en bil skal komme ut av intet fra en sideveg. Det har hendt at kjørelærer har tatt tak i rattet, trykket på bremsen osv i det jeg skal kjøre i rundkjøringa og det har gjort at jeg er for forsiktig og redd for at det ikke er klart likevel. Jeg skjelver, er redd og har bare katastrofetanker at jeg vurderer å ikke ta lappen, samtidig som det er noe som sier inni meg at jeg kommer til å klare å komme over den kneika.. Har hatt nestenulykker hvor andre bilister bryter vikeplikt osv som også har skremt meg veldig, og jeg stoler ikke på andre bilister.

Jeg kjører iblant for forsiktig at kjørelærer sier «kjør på, kjør på, kjør på», selv om jeg er usikker og trykker på gasspedalen for meg. Jeg ligger noen ganger i 70 i 80 sone da jeg ikke er kjent med vegen, og kjørelærer gasser på, sier jeg må ligge mer til høyre osv.. Føler jeg virkelig bare sitter fast og må over denne kneika.  Kommer hjem av panikk og at jeg ikke får til… Føler meg liksom så latterliggjort at jeg ikke får til og tankene bare tar overhånd. Men jeg vet likevel at jeg skal klare det her og ikke være redd lenger. Jeg har likevel så lyst til å ta lappen , og ikke være til hinder for andre…

Noen som har hatt kjøreangst og klart å komme seg over det, evt har noen noe tips til å tørre å ta plass i trafikken?

 

Anonymkode: 554d8...717

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er 25 år og driver å tar førerkort, har drevet på med den i stund og hatt pauser imellom pga økonomi. Jeg har en datter på 1 år og samboer har heller ikke førerkort, men nå er det på tide at en av oss får det da er mer praktisk med barn.

Problemet er at jeg har skikkelig kjøreangst, jeg kjører ikke hjemme så det kan sikkert ha en faktor. Jeg er ekstremt forsiktig i trafikken da jeg er redd for at noe «plutselig» skal skje, at en person kommer ut i vegen eller at en bil skal komme ut av intet fra en sideveg. Det har hendt at kjørelærer har tatt tak i rattet, trykket på bremsen osv i det jeg skal kjøre i rundkjøringa og det har gjort at jeg er for forsiktig og redd for at det ikke er klart likevel. Jeg skjelver, er redd og har bare katastrofetanker at jeg vurderer å ikke ta lappen, samtidig som det er noe som sier inni meg at jeg kommer til å klare å komme over den kneika.. Har hatt nestenulykker hvor andre bilister bryter vikeplikt osv som også har skremt meg veldig, og jeg stoler ikke på andre bilister.

Jeg kjører iblant for forsiktig at kjørelærer sier «kjør på, kjør på, kjør på», selv om jeg er usikker og trykker på gasspedalen for meg. Jeg ligger noen ganger i 70 i 80 sone da jeg ikke er kjent med vegen, og kjørelærer gasser på, sier jeg må ligge mer til høyre osv.. Føler jeg virkelig bare sitter fast og må over denne kneika.  Kommer hjem av panikk og at jeg ikke får til… Føler meg liksom så latterliggjort at jeg ikke får til og tankene bare tar overhånd. Men jeg vet likevel at jeg skal klare det her og ikke være redd lenger. Jeg har likevel så lyst til å ta lappen , og ikke være til hinder for andre…

Noen som har hatt kjøreangst og klart å komme seg over det, evt har noen noe tips til å tørre å ta plass i trafikken?

 

Anonymkode: 554d8...717

Du er langt fra alene om å ha disse beskrivelsene med problemer. Har du kanskje hørt før.

Jeg har selv hatt, og overtatt fra andre lærere, de elever som sliter med trafikal angst. Hovedbudskapet er eksponering, det kommer man aldri unna. Men også å bruke god til på refleksjon over de vanskelige episodene, der du rett og slett tuller og feiler. Enkelt sagt, det er de negative episodene som er den viktigste erfaringen din som det skal brukes tid på. Høres kanskje skremmende ut? Det er det faktisk ikke. Jeg har eksempelvis aldri bulket i min karriere som kjørelærer, uansett hvor klønefjomsete og rare dere er noen ganger. Så god kontroll har vi lærere, det er viktig å stole på oss. Dere er bare søte, jeg ler litt av dere..😅 Helst sammen med dere.

Derfor bør dette med kjøring og, (dine rare tolkninger noen ganger også kanskje?)  Det bør helst få være litt løst og morsomt. Det er litt av oppgaven til læreren å få til litt munterhet, ja kanskje humor. Men vi er alle forskjellige..

Håper ikke du tar din situasjon altfor tungt, for dette er det i høyeste grad mulig å få til. Såå spesielt ille kan du umulig være.

 

Anonymkode: 7cfaf...166