Sosial angst i spesifikke settinger på jobb - innafor med egenmelding?

[AnonymBruker]

Jeg har en jobb jeg 99% av tiden håndterer helt normalt ift sosiale settinger. Jeg har aldri problemer med samarbeid og kan også prate om fagrelaterte ting foran flere mennesker uten problemer. Jeg gjør generelt en god jobb og får mye skryt for prestasjoner på jobb. Jeg har ikke en rolle der jeg er pålagt å prate i større forsamlinger heller. 

Men jeg er svært introvert, og har sosial angst ift større forsamlinger spesielt der jeg må presentere meg selv. Jeg sliter så mye med dette at jeg kan grue meg så mye at jeg blir syk. Det hjelper heller ikke med eksponeringstrening, for det skjer relativt sjeldent, men er sinnsykt vanskelig for meg hver eneste gang. Jeg føler meg aldri bedre etter at jeg har gjennomført det heller. Jeg bare gruer meg like mye til neste gang jeg må gjøre det. 

Nå skal vi ha et slikt møte neste uke der det er mulig jeg må presentere meg selv foran 40-50 mennesker. Jeg har sovet dårlig og grudd meg i 2 uker siden jeg fikk vite at vi skal ha møtet. Jeg sitter med ekstremt mye angst i dag, så mye at jeg er uvel i magen, kvalm, skjelver og klarer ikke konsentrere meg på jobb. Det er så ille at jeg har lyst til å benytte egenmelding under dagen møtet skal holdes. For jeg føler meg jo faktisk syk, selv om jeg vet det er mentalt.

Jeg er redd for at dersom jeg forteller sjefen min hvor ille det er for meg, så vil jeg ikke kunne ta egenmelding. Eller at hun avfeier det, som om at "dette går bra". For det går ikke bra for meg... Dette har jeg slitt med i 30 år i alle jobber jeg har hatt, og jeg har delvis godtatt at jeg bare alltid vil slite med dette. Og jeg rettferdiggjør å skåne meg selv for slike ting, for å kunne fungere ellers på jobb.

Noen råd? 

Anonymkode: 12f14...b5f

[AnonymBruker]

Eneste rådet er å gjøre det. Unngår du situasjoner du er redd for blir frykten og det du er redd for større. Du kan ta kontakt med privat psykolog for å få tekniker du kan bruke. Trenger ikke være mange timene. Egenmelding ville jeg ikke hatt som alternativ i denne situasjonen.

Anonymkode: 2f544...ef4

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er grunn nok til egenmelding. Ja, det er svært ubehagelig for deg, men noen ganger må vi stå i ting som er svært ubehagelige. Det er ikke farlig og det tar ikke lang tid så er det over.

Anonymkode: 87fea...48d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har en jobb jeg 99% av tiden håndterer helt normalt ift sosiale settinger. Jeg har aldri problemer med samarbeid og kan også prate om fagrelaterte ting foran flere mennesker uten problemer. Jeg gjør generelt en god jobb og får mye skryt for prestasjoner på jobb. Jeg har ikke en rolle der jeg er pålagt å prate i større forsamlinger heller. 

Men jeg er svært introvert, og har sosial angst ift større forsamlinger spesielt der jeg må presentere meg selv. Jeg sliter så mye med dette at jeg kan grue meg så mye at jeg blir syk. Det hjelper heller ikke med eksponeringstrening, for det skjer relativt sjeldent, men er sinnsykt vanskelig for meg hver eneste gang. Jeg føler meg aldri bedre etter at jeg har gjennomført det heller. Jeg bare gruer meg like mye til neste gang jeg må gjøre det. 

Nå skal vi ha et slikt møte neste uke der det er mulig jeg må presentere meg selv foran 40-50 mennesker. Jeg har sovet dårlig og grudd meg i 2 uker siden jeg fikk vite at vi skal ha møtet. Jeg sitter med ekstremt mye angst i dag, så mye at jeg er uvel i magen, kvalm, skjelver og klarer ikke konsentrere meg på jobb. Det er så ille at jeg har lyst til å benytte egenmelding under dagen møtet skal holdes. For jeg føler meg jo faktisk syk, selv om jeg vet det er mentalt.

Jeg er redd for at dersom jeg forteller sjefen min hvor ille det er for meg, så vil jeg ikke kunne ta egenmelding. Eller at hun avfeier det, som om at "dette går bra". For det går ikke bra for meg... Dette har jeg slitt med i 30 år i alle jobber jeg har hatt, og jeg har delvis godtatt at jeg bare alltid vil slite med dette. Og jeg rettferdiggjør å skåne meg selv for slike ting, for å kunne fungere ellers på jobb.

Noen råd? 

Anonymkode: 12f14...b5f

Du har altså ikke engang forsøkt å snakke med leder? 

Anonymkode: f5fed...1e1

[AnonymBruker]

Hva tenker du om at det blir et veldig tydelig mønster, dersom du går for egenmeldingstaktikken? Har en tidligere kollega som alltid var syk da vi hadde spesifikke møter. Det ble veldig påtakelig og til slutt forstår man at det umulig kan være tilfeldig. 

Anonymkode: 7fb18...ad4

[AnonymBruker]

Du bør ikke ta egenmelding for dette. Du bør kontakte legen og faktisk få hjelp med problemet. 

Terapi kan hjelpe - og om du ikke kommer i slike situasjoner ofte på jobb, så kan du øve på andre arenaer. I gruppeterapi får man gjerne øvd på slikt. 

Å unngå det du er redd for, vil forsterke frykten. Du lærer deg selv at dette er farlig. 

 

Anonymkode: 00abd...e9c

[Tubaluba]

Det fins ting man bare ikke klarer, alle har noe. Hvis dette er en av tingene du ikke klarer, så må du forklare sjefen din det. Ikke legg det frem som at du spør om å slippe, men si at du ikke klarer og at du har prøvd å overvinne dette i mange år. La det ikke være et tema at du skal gjennomføre. 

Min mann klarer ikke holde taler. Dermed har jeg, mor, holdt tale på vegne av oss foreldre, i konfirmasjonene til våre barn. Han føler et stort nederlag ved dette, men jeg har forklart at det er helt ok at han har denne begrensningen og at våre barn forstår. 

Vi er bare mennesker, med styrker og svakheter. Ikke press deg til noe som strider totalt imot dine grenser.

[AnonymBruker]

Er det veldig alvorlig om du ikke er tilstede på dette møtet? Upopulær mening men om det ikke er så farlig om du er der eller ikke så bli hjemme, hvem bryr seg. Livet er for kort for å stresse seg ihjel over jobbting.

Anonymkode: f49b3...b30

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke nevnt det for leder, det er så mange som ikke forstår dette. Egenmelding er en dårlig ide da det garantert ikke vil hjelpe med å løse problemet, men samtidig forstår jeg deg veldig godt. Og det er faktisk ikke sånn at "et par timer" med psykolog nødvendigvis hjelper. For spesifikke fobier hjelper det som oftest, men sosial angst sitter ofte dypere og handler gjerne om litt andre ting. Når det er sagt vil jeg absolutt anbefale psykolog, men du kommer nok ikke til å få hjelp i det offentlige dessverre, og det tar nok mer enn 2 timer. 

Men for dette møtet? Prøv å møt opp. "If you cant beat the fear- do it scared". 

Anonymkode: 2d954...882

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg ville ikke nevnt det for leder, det er så mange som ikke forstår dette. Egenmelding er en dårlig ide da det garantert ikke vil hjelpe med å løse problemet, men samtidig forstår jeg deg veldig godt. Og det er faktisk ikke sånn at "et par timer" med psykolog nødvendigvis hjelper. For spesifikke fobier hjelper det som oftest, men sosial angst sitter ofte dypere og handler gjerne om litt andre ting. Når det er sagt vil jeg absolutt anbefale psykolog, men du kommer nok ikke til å få hjelp i det offentlige dessverre, og det tar nok mer enn 2 timer. 

Men for dette møtet? Prøv å møt opp. "If you cant beat the fear- do it scared". 

Anonymkode: 2d954...882

Det var jeg som foreslo psykolog. Vil understreke at jeg ikke mente at hun fikset sin sosiale angst på 1-2 timer, men kunne få teknikker så hun kommer seg gjennom. 

Anonymkode: 2f544...ef4

[AnonymBruker]

Tubaluba skrev (3 minutter siden):

Det fins ting man bare ikke klarer, alle har noe. Hvis dette er en av tingene du ikke klarer, så må du forklare sjefen din det. Ikke legg det frem som at du spør om å slippe, men si at du ikke klarer og at du har prøvd å overvinne dette i mange år. La det ikke være et tema at du skal gjennomføre. 

Min mann klarer ikke holde taler. Dermed har jeg, mor, holdt tale på vegne av oss foreldre, i konfirmasjonene til våre barn. Han føler et stort nederlag ved dette, men jeg har forklart at det er helt ok at han har denne begrensningen og at våre barn forstår. 

Vi er bare mennesker, med styrker og svakheter. Ikke press deg til noe som strider totalt imot dine grenser.

Nettopp! Du beskriver det slik det kan være for noen, og jeg støtter hundre prosent opp under dette. Det TS skriver innledningsvis er ikke noe man kan fikse med noen timers eksponeringsterapi, og det beskriver hun jo selv. Har selv slitt med det samme, og det har ødelagt mange situasjoner opp gjennom livet. Det er å håpe at lederen til deg, TS, faktisk forstår problemet, og siden du beskriver det så godt her ville jeg faktisk gitt lederen en kopi av dette. Da slipper du jo også at leder bare avfeier det med at «det går så bra så». Masse lykke til!

Anonymkode: 1d563...fa1

[AnonymBruker]

En kompis hadde dette problemet, og tok det opp med fastlegen. Han tar nå en medisin (betablokker,  tror jeg) før han skal opp på talerstolen. Han er fremdeles nervøs, men de verste fysiske symptomene på angsten demper seg betydelig, slik at han klarer gjennomføre. Han sier også det blir enklere for hver gang han skal til pers, siden han vet medisinen hjelper ham gjennom det.

Anonymkode: f9069...717

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du gruer deg. Jeg har alltid gruet meg like mye til sånne situasjoner og tror det handler mye om at man ble ledd av f.eks på ungdomsskolen i sånne situasjoner og det sitter i lenge.

Men er det snakk om en kjapp presentasjon hvor du sier to setninger om deg selv? Isåfall anbefaler jeg deg å gjennomføre. Om det er snakk om at du må legge ut et halvt A4-ark skjønner jeg at det er litt verre. 

Men selv om det ikke blir bedre av å gjøre det, så blir det verre av å ikke gjøre det. Kan du kanskje øve deg hjemme? Foran samboer eller venninner? 

Anonymkode: cfb61...487

[AnonymBruker]

Der jeg jobbet før måtte vi plutselig gå opp og ha en presentasjon 1 til 2 ganger i året for alle i samme stilling. Jeg sa pent ifra at det går ikke, det er min største skrekk og at jeg aldri hadde tatt denne jobben hvis jeg viste at presentasjon ville bli en del av det. Leder skjønte det og sa at selvfølgelig trengte jeg ikke ta presentasjonen.

Så å gå til leder er alltid en fin start.

Anonymkode: 3c636...884

[Dyp pust]

Jeg veit ikke om andre har opplevd det samme, eller om det gjelder bare meg og derfor ikke kan gi deg noe håp, TS, men jeg hadde det sånn før, da jeg var yngre. Mitt råd er rett og slett å gi litt faen, drite i hva andre måtte tenke, men jeg veit det er lettere sagt enn gjort. Jeg var veldig sjenert, og plaga med at jeg rødma, men nå står jeg foran en hel aula og tenker ikke på annet enn det jeg skal si. 

[AnonymBruker]

Tubaluba skrev (22 minutter siden):

Det fins ting man bare ikke klarer, alle har noe. Hvis dette er en av tingene du ikke klarer, så må du forklare sjefen din det. Ikke legg det frem som at du spør om å slippe, men si at du ikke klarer og at du har prøvd å overvinne dette i mange år. La det ikke være et tema at du skal gjennomføre. 

Min mann klarer ikke holde taler. Dermed har jeg, mor, holdt tale på vegne av oss foreldre, i konfirmasjonene til våre barn. Han føler et stort nederlag ved dette, men jeg har forklart at det er helt ok at han har denne begrensningen og at våre barn forstår. 

Vi er bare mennesker, med styrker og svakheter. Ikke press deg til noe som strider totalt imot dine grenser.

Jeg er helt enig i at noen ting hender det man bare ikke klarer. 

Men som du sier: dette må man faktisk ta med sjefen. Å bruke egenmelding er ikke en ok løsning. 

Om man ikke klarer en arbeidsoppgave, så må man håndtere det på en voksen måte, ved å si ifra til ledelsen, ikke bruke egenmelding og "skulking" for å slippe unna. 

Jeg er autist, og det er en del ting jeg bare ikke klarer. Jeg kan ikke delta på samlinger og ting med heldagsprogram, eller med felles overnatting. Det har jeg sagt ifra om til sjefen, og får tilrettelegging for dette. Jeg får lov til å trekke meg tilbake og ikke delta på alt på samlinger, og jeg får alltid enerom - eller tilbud om å delta hjemmefra via teams om det ikke er en mulighet. 

Men å bruke egenmelding, og bare "skulke", er ikke en god løsning. 

Er det et fiksbart problem, bør man gjøre det aller først. Man må prøve å finne en løsning, ikke skulke unna. Angst for å snakke foran folk er veldig vanlig, og det finnes også mange gode programmer for å overvinne dette. Det er ikke garantert at det virker, men det finner du ikke ut av før du faktisk har prøvd. 

Anonymkode: 00abd...e9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg synes ikke det er grunn nok til egenmelding. Ja, det er svært ubehagelig for deg, men noen ganger må vi stå i ting som er svært ubehagelige. Det er ikke farlig og det tar ikke lang tid så er det over.

Anonymkode: 87fea...48d

Jeg tror ikke du skjønner hvor vanskelig dette kan være for enkelte. Jeg sliter med litt av det samme, og det kan gå sterkt ut over livskvaliteten og være svært begrensende. Det blir litt som å be en som er psykisk syk om å "ta seg sammen". 

Anonymkode: cbb7e...83f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg har en jobb jeg 99% av tiden håndterer helt normalt ift sosiale settinger. Jeg har aldri problemer med samarbeid og kan også prate om fagrelaterte ting foran flere mennesker uten problemer. Jeg gjør generelt en god jobb og får mye skryt for prestasjoner på jobb. Jeg har ikke en rolle der jeg er pålagt å prate i større forsamlinger heller. 

Men jeg er svært introvert, og har sosial angst ift større forsamlinger spesielt der jeg må presentere meg selv. Jeg sliter så mye med dette at jeg kan grue meg så mye at jeg blir syk. Det hjelper heller ikke med eksponeringstrening, for det skjer relativt sjeldent, men er sinnsykt vanskelig for meg hver eneste gang. Jeg føler meg aldri bedre etter at jeg har gjennomført det heller. Jeg bare gruer meg like mye til neste gang jeg må gjøre det. 

Nå skal vi ha et slikt møte neste uke der det er mulig jeg må presentere meg selv foran 40-50 mennesker. Jeg har sovet dårlig og grudd meg i 2 uker siden jeg fikk vite at vi skal ha møtet. Jeg sitter med ekstremt mye angst i dag, så mye at jeg er uvel i magen, kvalm, skjelver og klarer ikke konsentrere meg på jobb. Det er så ille at jeg har lyst til å benytte egenmelding under dagen møtet skal holdes. For jeg føler meg jo faktisk syk, selv om jeg vet det er mentalt.

Jeg er redd for at dersom jeg forteller sjefen min hvor ille det er for meg, så vil jeg ikke kunne ta egenmelding. Eller at hun avfeier det, som om at "dette går bra". For det går ikke bra for meg... Dette har jeg slitt med i 30 år i alle jobber jeg har hatt, og jeg har delvis godtatt at jeg bare alltid vil slite med dette. Og jeg rettferdiggjør å skåne meg selv for slike ting, for å kunne fungere ellers på jobb.

Noen råd? 

Anonymkode: 12f14...b5f

Kjenner meg igjen. Og jo, eksponeringsterapi virker. Så problemet ditt er jo nettopp at det er sjeldent.
Har hele arbeidslivet slitt mer presentasjoner, og jeg liker det vel fortsatt ikke, det er å dra det langt.
Men, det har blitt mye bedre. Jo mer jeg gjør det, jo bedre blir det, virkelig. 

Så, jeg vil absolutt ikke anbefale deg å rømme unna alle slike situasjoner. 
Vil anbefale deg å øve på pusteteknikker for å roe deg, og så vil jeg anbefale deg å øve.
Skal du bare presentere deg selv? Altså si hvem du er og hva du gjør der? Øv det inn. Skriv ned det du skal si om deg selv, og øv det inn på forhånd. Finn ut hva som sannsynligvis er rett å si i akkurat den settingen og få det inn i hodet. Velg ut de to viktigste tingene, og ta de først. Skulle du glemme resten er det kanskje ingen krise. 

Også har jeg lært meg et triks for min egen del, som gjør hele forskjellen. Jeg har på masse seminarer brukt tid på å se hva de som virker trygge på å presentere gjør... hvordan de snakker, beveger seg osv. Og helt ærlig fant jeg en gang ut at jeg kan jo teste å bare late som at jeg kan dette. At jeg fikser det. Og det funket så bra. Så å spille skuespill en kort stund og å late som om man er noen andre, funker faktisk. JEG liker det fortsatt ikke. Men presentasjons-meg har visstnok blitt så god på det at folk ringer meg for å holde innlegg eller hjelpe dem med deres innlegg fordi jeg er så god på det. Og det er SYKT. Og komisk. Men samme det, det funker. Og presentasjons-meg har sluttet å ta det så alvorlig og grue seg også, for det virker ikke til at de andre som er trygge på presentasjonene bruker så mye tid til å grue seg eller ser det som krise om de glemmer noe eller sier noe feil. Så hvorfor har jeg brukt tid på det?

Tenk over: hvordan ville en jeg synes har stålkontroll på dette sagt det? Og så later du som at du er den personen. Og husk å trekke pusten langt og dypt når nervene kommer. Ingen merker det, men det er gull for å roe angsten. 

For hver meg har hver presentasjon for masse folk blitt en litt ut-av-meg-sjæl-opplevelse, fordi det er jo ikke helt meg som står der. Men det får jobben gjort, og det er veldig artig.

Masse lykke til! Det ER mulig, jeg er beviset!

Fikk beviset også på et annet foredrag vi hørte på i jobbsammenheng. Ei som holdt et kurs for oss i en hel dag! Som startet med å si at hun er introvert og aldri noen sinne hadde trodd hun skulle ha den jobben hun har nå. Så hun hadde gått omtrent fra ditt nivå til  å leve av å holde kurs og foredrag som levebrød. Så det er fullt mulig å finne ut av dette.

Og derfor vil jeg si at egenmelding er å gjøre deg selv en bjørnetjeneste. Du må øve på teknikker og strategier som gjør at du fikser det. Eller i alle fall later som  

Anonymkode: c680d...fe7

[AnonymBruker]

Tubaluba skrev (46 minutter siden):

Det fins ting man bare ikke klarer, alle har noe. Hvis dette er en av tingene du ikke klarer, så må du forklare sjefen din det. Ikke legg det frem som at du spør om å slippe, men si at du ikke klarer og at du har prøvd å overvinne dette i mange år. La det ikke være et tema at du skal gjennomføre. 

Min mann klarer ikke holde taler. Dermed har jeg, mor, holdt tale på vegne av oss foreldre, i konfirmasjonene til våre barn. Han føler et stort nederlag ved dette, men jeg har forklart at det er helt ok at han har denne begrensningen og at våre barn forstår. 

Vi er bare mennesker, med styrker og svakheter. Ikke press deg til noe som strider totalt imot dine grenser.

Men TS klarer det jo, hun har gjort det flere ganger før.
 

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg tror ikke du skjønner hvor vanskelig dette kan være for enkelte. Jeg sliter med litt av det samme, og det kan gå sterkt ut over livskvaliteten og være svært begrensende. Det blir litt som å be en som er psykisk syk om å "ta seg sammen". 

Anonymkode: cbb7e...83f

Du vet ikke så mye om hva jeg skjønner og ikke og hva jeg selv har gjort. 

Det er svært ubehagelig, ja, men det er noe som skjer noen få ganger i livet. Så TS gruer seg i perioden før, så gjør hun det, det er ubehagelig, også går det over. Det blir litt vel dramatisk å snakke om "gå sterkt ut over livskvaliteten" og "være svært begrensende" når det er noe som skjer en håndfull ganger i livet.

 

Anonymkode: 87fea...48d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det hjelper heller ikke med eksponeringstrening, for det skjer relativt sjeldent, men er sinnsykt vanskelig for meg hver eneste gang.

Anonymkode: 12f14...b5f

Eksponeringstrening er ikke å lide seg gjennom det de få gangene du er nødt til å holde en presentasjon. Det du bør gjøre, er å øve deg på det utenom jobb, og det kan du sikkert få hjelp til av profesjonelle (f.eks. psykolog). 

Bortsett fra det har jeg ingen råd, for jeg har det akkurat på samme måte selv, og jeg har med vilje kun valgt jobber hvor dette aldri er noe jeg trenger å gjøre... 

Anonymkode: 3400b...082