«Jeg trenger deg» vs «jeg velger å være med deg»

[AnonymBruker]

Jeg har en veldig fantastisk forlovede som jeg elsker dypt.

han er omsorgsfull, veldig empatisk tilstedeværende og har tatt begge barna mine med på «kjøpet» da vi ble sammen.  Han har vært ærlig på at emosjonell omsorg for barna ikke er tilstede enda, men gradvis vokser. Han er derimot kjærlig og omsorgsfull mot dem, fordi «det kommer med da vi ble en familie.»

Han er vokst opp i en raus og herlig familie som har tatt oss inn, jeg er vokst opp i neglekt og omsorgssvikt. 
 

etterhvert som forholdet er blitt dypere (som det blir) er jeg nå veldig knyttet til han. Når jeg ikke er med han blir jeg deprimert, når vi ikke er sammen over flere dager. Jeg er med andre ord blitt «avhengig» av han for å ha det bra. Han tåler godt min emosjonelle tilknytning og jeg føler meg virkelig elsket med han.

det som er vanskelig for meg er at han ikke har dette behovet for meg. Han har det fint når vi er fra hverandre, når han reiser på turene sine (en uke to ganger i året med kamerater) og når jeg spurte han så var svarer:

jeg trenger deg ikke. Men jeg har valgt å være med deg, jeg vil være med deg fordi du gjør livet mitt bedre. Du er et valg og ikke et behov.

 

Det er vanskelig for meg å forstå- hva om han da bare «vil ha» en annen plutselig og velger meg vekk? Dette kommer selvfølgelig fra at jeg har vanskeligheter med å forstå følelser, valg, kjærlighet. Jeg vet jeg vil ha det forferdelig uten han. Men han hadde klart seg egentlig helt fint uten meg, virker det som.

 

noen kloke hoder som kan forstå? 

Anonymkode: c04e9...21a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Når jeg ikke er med han blir jeg deprimert, når vi ikke er sammen over flere dager. Jeg er med andre ord blitt «avhengig» av han for å ha det bra

Dette er ikke bra! Verken for deg, han eller barna dine. Du kan ikke være så avhengig av andre for å ha det bra. Og hvordan tenker du det påvirker barna dine når du blir deprimert fordi du ikke får vært med han så mye som du måtte ha behov for? 

Hva slags dritt fra han kommer du da til å akseptere fordi du er så avhengig av han? 
 

Du skriver du oppvokst under omsorgssvikt. Det er dette jeg tror som manifesterer seg her nå. Psykolog tror jeg er tingen for deg. Å være avhengig er selvsagt ikke sunt! 

Anonymkode: 8eb01...780

[AnonymBruker]

Her MÅ du ta innover deg at det er hans mentalitet som er sunn, og "riktig", da din mentalitet og posisjon her, er direkte usunn og skadelig. Mest for deg selv, men også for forholdet, og for barna. Ditt mål må være å komme deg til samme emosjonelle tilknytning som han; en trygg tilknytning. 

Har du fått profesjonell hjelp til å bearbeide oppveksten din? Du er mest sannsynlig av det som kalles "anxious attachment", skriver det på engelsk fordi du da vil kunne søke opp langt flere øvelser og kunnskap. Du må ta dette på som et personlig prosjekt fremover! Hvordan du kan oppnå en trygg tilknytning. 

Anonymkode: 50086...8d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har en veldig fantastisk forlovede som jeg elsker dypt.

han er omsorgsfull, veldig empatisk tilstedeværende og har tatt begge barna mine med på «kjøpet» da vi ble sammen.  Han har vært ærlig på at emosjonell omsorg for barna ikke er tilstede enda, men gradvis vokser. Han er derimot kjærlig og omsorgsfull mot dem, fordi «det kommer med da vi ble en familie.»

Han er vokst opp i en raus og herlig familie som har tatt oss inn, jeg er vokst opp i neglekt og omsorgssvikt. 
 

etterhvert som forholdet er blitt dypere (som det blir) er jeg nå veldig knyttet til han. Når jeg ikke er med han blir jeg deprimert, når vi ikke er sammen over flere dager. Jeg er med andre ord blitt «avhengig» av han for å ha det bra. Han tåler godt min emosjonelle tilknytning og jeg føler meg virkelig elsket med han.

det som er vanskelig for meg er at han ikke har dette behovet for meg. Han har det fint når vi er fra hverandre, når han reiser på turene sine (en uke to ganger i året med kamerater) og når jeg spurte han så var svarer:

jeg trenger deg ikke. Men jeg har valgt å være med deg, jeg vil være med deg fordi du gjør livet mitt bedre. Du er et valg og ikke et behov.

 

Det er vanskelig for meg å forstå- hva om han da bare «vil ha» en annen plutselig og velger meg vekk? Dette kommer selvfølgelig fra at jeg har vanskeligheter med å forstå følelser, valg, kjærlighet. Jeg vet jeg vil ha det forferdelig uten han. Men han hadde klart seg egentlig helt fint uten meg, virker det som.

 

noen kloke hoder som kan forstå? 

Anonymkode: c04e9...21a

Jeg var som deg før, nå er jeg som kjæresten din, fordi jeg fant meg selv og ble hel, i mangel på bedre forklaring.

Når du er helt avhengig av en person eller ytre faktor for å styre følelser og regulere deg, så er du ikke i kontakt med egne følelser og ditt Jeg. 

Anonymkode: 30954...a9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er ikke bra! Verken for deg, han eller barna dine. Du kan ikke være så avhengig av andre for å ha det bra. Og hvordan tenker du det påvirker barna dine når du blir deprimert fordi du ikke får vært med han så mye som du måtte ha behov for? 

Hva slags dritt fra han kommer du da til å akseptere fordi du er så avhengig av han? 
 

Du skriver du oppvokst under omsorgssvikt. Det er dette jeg tror som manifesterer seg her nå. Psykolog tror jeg er tingen for deg. Å være avhengig er selvsagt ikke sunt! 

Anonymkode: 8eb01...780

Barna merker lite til depresjonen , annet enn at vi lager mat mye sammen, og at jeg koser litt ekstra på de.

og du kommer med en gang om antakelser om «dritt»- nettopp fordi han er raus, kjærlig og vi har det bra sammen kommer disse følelsene. 
 

jeg har vært i behandling og ble friskmeldt for mange år siden. Når jeg nå søkte om lavterskel så er jeg for ressurssterk. 
 

han er av og til vekke i opptil 1.5 mnd pga jobb og da er det vanskelig etter første og andre uken. 
 

men spørsmålet er likevel- hva er forskjellen med å «jeg velger deg men trenger deg ikke for å ha det bra» 

og «jeg elsker deg og livet er grått uten deg» 

 

? 

Anonymkode: c04e9...21a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her MÅ du ta innover deg at det er hans mentalitet som er sunn, og "riktig", da din mentalitet og posisjon her, er direkte usunn og skadelig. Mest for deg selv, men også for forholdet, og for barna. Ditt mål må være å komme deg til samme emosjonelle tilknytning som han; en trygg tilknytning. 

Har du fått profesjonell hjelp til å bearbeide oppveksten din? Du er mest sannsynlig av det som kalles "anxious attachment", skriver det på engelsk fordi du da vil kunne søke opp langt flere øvelser og kunnskap. Du må ta dette på som et personlig prosjekt fremover! Hvordan du kan oppnå en trygg tilknytning. 

Anonymkode: 50086...8d6

Du har nok rett i dette. Jeg har vært i behandling etter drapsforsøk fra familiemedlem på meg og gikk fire år i terapi. Ble friskmeldt og etter det har mitt ene forsøk på lavterskel tilbud blitt avvist da jeg er for ressurssterk.

 

utad er jeg selvstendig, utadvendt, sosial og imøtekommende, vennlig og lett å prate med. Min kjære føler også at jeg er lett å leve med og trives (ifølge han selv) med min intensitet. Jeg har vært heldig og funnet en god mann.

 

så det han sier er ikke at jeg kan bare kastes vekk og byttes ut men reell valgt kjærlighet? 
 

takk for fint og utfyllende svar forresten! 

Anonymkode: c04e9...21a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

men spørsmålet er likevel- hva er forskjellen med å «jeg velger deg men trenger deg ikke for å ha det bra» 

og «jeg elsker deg og livet er grått uten deg» 

 

Jeg kan svare fra meg, som sagt var jeg deg før. Jeg måtte ha kjæresten for å være glad, føle at dagene på en måte gikk av seg selv og hadde mening, du vet den gnisten en føler, får gjort mer ting og har mer motivasjon og energi rett og slett, føler eller tenker ikke så mye. 

Når han da ikke var hjemme eller jeg var alene, kom alle de underliggende følelsene, tankene, de som er dypt der under. Jeg valgte ikke, jeg måtte ha kjæreste for å komme bort fra meg selv og ikke møte det som var der.

 

Så mange år med terapi og i dag VELGER jeg kjæresten. Og det føles så mye bedre enn å måtte ha ham for at dagene ikke skal føles som et sig jeg ikke kan regulere. Jeg har det bra med meg selv, dagene går av seg selv, og jeg er emosjonellt regulert og stabil. Han er bare en giga bonus på toppen av alt.

 

Siden jeg har vært på begge sider så ville jeg ikke hatt en kjæreste som trengte meg slik jeg trengte en før, det er faktisk ikke så mye kjærlighet i det egentlig.. 

Anonymkode: 30954...a9c

[AnonymBruker]

Å være noens valg ser jeg på som mye kjekkere enn å være noens "må ha".

Jeg assosierer ikke avhengighet som noe spesielt sunt, mens valg er rasjonelt. Jeg har og valgt mine barn, betyr ikke at jeg plutselig vil bytte dem ut, og jeg blir heller ikke deprimert om de er bortreist eller utflyttet. 

Anonymkode: ca481...a29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg var som deg før, nå er jeg som kjæresten din, fordi jeg fant meg selv og ble hel, i mangel på bedre forklaring.

Når du er helt avhengig av en person eller ytre faktor for å styre følelser og regulere deg, så er du ikke i kontakt med egne følelser og ditt Jeg. 

Anonymkode: 30954...a9c

Jeg har vært uavhengig i mange mange år, og det er gradvis denne intense «avhengigheten» er kommet. Jeg jobber mye med det, ser egen verdi etc. men han gjorde livet mitt lyst, han har gjort alt bedre. Og med den lykken og den gleden har denne intense frykten for å miste eller bli valgt bort av han kommet.

 

og da føles det ut som om det han sier mener jeg er valgfri- litt som tilbehør til tacoen ikke sant 🫣

Anonymkode: c04e9...21a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Å være noens valg ser jeg på som mye kjekkere enn å være noens "må ha".

Jeg assosierer ikke avhengighet som noe spesielt sunt, mens valg er rasjonelt. Jeg har og valgt mine barn, betyr ikke at jeg plutselig vil bytte dem ut, og jeg blir heller ikke deprimert om de er bortreist eller utflyttet. 

Anonymkode: ca481...a29

Veldig god analogi! 

Anonymkode: c04e9...21a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har vært uavhengig i mange mange år, og det er gradvis denne intense «avhengigheten» er kommet. Jeg jobber mye med det, ser egen verdi etc. men han gjorde livet mitt lyst, han har gjort alt bedre. Og med den lykken og den gleden har denne intense frykten for å miste eller bli valgt bort av han kommet.

 

og da føles det ut som om det han sier mener jeg er valgfri- litt som tilbehør til tacoen ikke sant 🫣

Anonymkode: c04e9...21a

Ja men det KAN skje, da må du ha noe verdi igjen, du må skape deg en såpass trygghet og verdi i deg selv og livet ditt at du kan klare deg uten han uten å bli avhengig av ham for å eksistere. Mannen kan jo falle utfor en bro så er det over. Forholdet deres styres nå av din frykt for å miste det, og det gir for det første ham for mye makt i og med at du har alt på spill her, og det blir en veldig ekkel hverdag for deg. 

Anonymkode: 30954...a9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg kan svare fra meg, som sagt var jeg deg før. Jeg måtte ha kjæresten for å være glad, føle at dagene på en måte gikk av seg selv og hadde mening, du vet den gnisten en føler, får gjort mer ting og har mer motivasjon og energi rett og slett, føler eller tenker ikke så mye. 

Når han da ikke var hjemme eller jeg var alene, kom alle de underliggende følelsene, tankene, de som er dypt der under. Jeg valgte ikke, jeg måtte ha kjæreste for å komme bort fra meg selv og ikke møte det som var der.

 

Så mange år med terapi og i dag VELGER jeg kjæresten. Og det føles så mye bedre enn å måtte ha ham for at dagene ikke skal føles som et sig jeg ikke kan regulere. Jeg har det bra med meg selv, dagene går av seg selv, og jeg er emosjonellt regulert og stabil. Han er bare en giga bonus på toppen av alt.

 

Siden jeg har vært på begge sider så ville jeg ikke hatt en kjæreste som trengte meg slik jeg trengte en før, det er faktisk ikke så mye kjærlighet i det egentlig.. 

Anonymkode: 30954...a9c

Aaah ja jeg kjenner meg ikke igjen i dette _før_ - jeg var i et forhold i 8 år og fikk to barn og har god relasjon til bf den dag idag . 
 

min nåværende ble ejg sammen med pga felles interesser, like hobbyer og matchende personligheter på mye. Og gradvis er den gleden han gir gjort meg redd for å miste det.

 

så er uenig i at det ikke er kjærlighet. Jeg elsker han nesten like mye som barna. Nesten 🤭

men takk for svar- det gjør men tryggere på hva han formidler også 🥰❤️

Anonymkode: c04e9...21a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

og da føles det ut som om det han sier mener jeg er valgfri- litt som tilbehør til tacoen ikke sant 🫣

Anonymkode: c04e9...21a

Men det er ikke det han mener, tro meg. Når jeg velger kjæresten min, da har han blitt mitt menneske, det er jo ikke som å velge ost til pizza. Det betyr at jeg klarer meg uten ham, men vil jo ikke. 

Anonymkode: 30954...a9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Aaah ja jeg kjenner meg ikke igjen i dette _før_ - jeg var i et forhold i 8 år og fikk to barn og har god relasjon til bf den dag idag . 
 

min nåværende ble ejg sammen med pga felles interesser, like hobbyer og matchende personligheter på mye. Og gradvis er den gleden han gir gjort meg redd for å miste det.

 

så er uenig i at det ikke er kjærlighet. Jeg elsker han nesten like mye som barna. Nesten 🤭

men takk for svar- det gjør men tryggere på hva han formidler også 🥰❤️

Anonymkode: c04e9...21a

Jeg sier ikke at du ikke har kjærlighet, jeg hadde det ikke det kan hende at det at du er så lykkelig nå, trigger dette fordi det er mer på spill enn med han andre? Som du beskriver, dette er et bedre forhold og da blir fallhøyden større?

Anonymkode: 30954...a9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja men det KAN skje, da må du ha noe verdi igjen, du må skape deg en såpass trygghet og verdi i deg selv og livet ditt at du kan klare deg uten han uten å bli avhengig av ham for å eksistere. Mannen kan jo falle utfor en bro så er det over. Forholdet deres styres nå av din frykt for å miste det, og det gir for det første ham for mye makt i og med at du har alt på spill her, og det blir en veldig ekkel hverdag for deg. 

Anonymkode: 30954...a9c

Liker ikke at det snakkes om makt over meg eller ekkel hverdag. Jeg ser hva du mener men det er ikke gjeldende for oss. Heldigvis.

Det om at man kan miste den man er emd er noe annet og du har helt rett. Heldigvis har jeg barna , og vi har alle et stabilt og fint liv/hverdag. Men å ha han her har gitt meg en glede og lykke jeg ikke har hatt før. 
 

 

Anonymkode: c04e9...21a

[AnonymBruker]

Kor lenge har de vore saman, TS? ❤️ 

Anonymkode: 548d6...5b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Liker ikke at det snakkes om makt over meg eller ekkel hverdag. Jeg ser hva du mener men det er ikke gjeldende for oss. Heldigvis.

Det om at man kan miste den man er emd er noe annet og du har helt rett. Heldigvis har jeg barna , og vi har alle et stabilt og fint liv/hverdag. Men å ha han her har gitt meg en glede og lykke jeg ikke har hatt før. 
 

 

Anonymkode: c04e9...21a

Jeg skjønner hva du mener, det er jo ikke sånn at jeg sier at fyren blir slem og utnytter det, men at det ligger i luften at du er redd for å miste det, og da blir det som en rød tråd gjennom det.. 

Anonymkode: 30954...a9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg sier ikke at du ikke har kjærlighet, jeg hadde det ikke det kan hende at det at du er så lykkelig nå, trigger dette fordi det er mer på spill enn med han andre? Som du beskriver, dette er et bedre forhold og da blir fallhøyden større?

Anonymkode: 30954...a9c

Ja! Helt enormt! Han elsker meg, for alt jeg er, til og med mine «mørke» sider. Han erter meg kjærlig hvor andre har hånet meg, han hjelper meg å se meg selv i et annet lys, han gjør meg til et bedre menneske.

det å dele hverdagen med noen som gjør deg så godt , det er virkelig noe jeg ikke har opplevd før. 

Anonymkode: c04e9...21a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kor lenge har de vore saman, TS? ❤️ 

Anonymkode: 548d6...5b5

Tre år. Han møtte meg ca 1.5 år etter bruddet med bf 

Anonymkode: c04e9...21a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja! Helt enormt! Han elsker meg, for alt jeg er, til og med mine «mørke» sider. Han erter meg kjærlig hvor andre har hånet meg, han hjelper meg å se meg selv i et annet lys, han gjør meg til et bedre menneske.

det å dele hverdagen med noen som gjør deg så godt , det er virkelig noe jeg ikke har opplevd før. 

Anonymkode: c04e9...21a

Jeg skjønner, du burde søke om å få snakke med noen igjen, for du er ikke friskmeldt fra traumene dine. Det blir man sjeldent, man må leve med det og noen ganger er de mer merkbare enn andre, etthvert som livet vårt forandrer seg. Jeg sier ikke at du er syk, men at det er veldig vanskelig å si når noen som har vokst opp fælt, er frisk, fordi det følger en som regel hele livet i mer eller mindre grad. Som nå

Anonymkode: 30954...a9c