Økonomi i et parforhold

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har aldri vært i et forhold, og er ikke akkurat på vei til å bli det heller; men jeg ble litt nysgjerrig på hvordan folk gjør det med økonomi i parforhold? Tenker da på mer seriøse forhold hvor en gjerne bor sammen, og har felles utgifter etc. (eller barn for den del). Pleier det være slik at en i tillegg til å bidra til den felles økonomien, også setter av midler i en egen sparekonto til ting en selv vil spare til (eller bare "nødpenger")? Fordi for meg høres jo det ganske fornuftig ut, men jeg vet jo ikke hvordan det er med dynamikken mellom to hvis man foreslår å spare til egne formål på siden. Pleier det å være et hårsårt tema med felles økonomi? Bare tenker på at det egentlig er noe de fleste kanskje skyr unna å prate om, og så skal det plutselig bli en naturlig ting. 
K23

Anonymkode: f9861...1d5

[AnonymBruker]

Hvorfor tenke på dette som en single 23 åring? Nyt livet og ta den greia når det blir aktuelt. Finnes utallige løsninger for økonomisk samarbeid. Finn den som passer best for «dere» når den tid kommer.

Anonymkode: 4a20f...1e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Hei!

Jeg har aldri vært i et forhold, og er ikke akkurat på vei til å bli det heller; men jeg ble litt nysgjerrig på hvordan folk gjør det med økonomi i parforhold? Tenker da på mer seriøse forhold hvor en gjerne bor sammen, og har felles utgifter etc. (eller barn for den del). Pleier det være slik at en i tillegg til å bidra til den felles økonomien, også setter av midler i en egen sparekonto til ting en selv vil spare til (eller bare "nødpenger")? Fordi for meg høres jo det ganske fornuftig ut, men jeg vet jo ikke hvordan det er med dynamikken mellom to hvis man foreslår å spare til egne formål på siden. Pleier det å være et hårsårt tema med felles økonomi? Bare tenker på at det egentlig er noe de fleste kanskje skyr unna å prate om, og så skal det plutselig bli en naturlig ting. 
K23

Anonymkode: f9861...1d5

Et godt og fornuftig spørsmål.

Vi har separat økonomi men eier halvparten av bolig og boliglån sammen. Vi har «felleskonto» hvor utgifter som angår familien blir dekket og så betaler vi like mye inn til denne ved behov.

Dette går så lenge vi tjener omtrent likt. Jeg tjener noe mer enn dama og løser det ved at jeg kjøper alt av elektronikk, vin og ganske mye av maten. Det funker for oss.

Anonymkode: 65744...7b2

[AnonymBruker]

Vi bor sammen på 7. året. Delt boliglånet i 2, holdt egenkapitalen utenfor. Jeg har mest inntekt (noen hundretusener mer), vi har et barn felles i tillegg til et barn jeg har fra før.

Vi setter inn alt på felleskontoen, fordeler sparing til alle og overfører penger til egne kontoer når vi ønsker/vil.

Dette har gått bra siden ingen av oss har dyre hobbyer eller stort sprik i forbruk. 😊 Har egentlig hatt det sånn etter at vi flyttet sammen, også før vi fikk felles barn. Har hatt en ok dialog og transparens rundt det hele veien.

Anonymkode: 5d22c...707

[SPOCA]

Dette er et viktig tema, og noe min mann og jeg pratet tidlig om. Vi ble tidlig enige om felles økonomi, selv om han har et barn fra før. Det var mitt valg, da jeg ser på barnet som mitt eget. Og da vil jeg være med på å dele utgiftene til det. Vi har gått "all in" sammen, om jeg kan si det slik. Vi har sikret hverandre i testamentene til hverandre, spesielt for å sikre hans sønn (siden barnet aldri vil kunne bestemme over seg selv, er det jeg som skal forvalte mannens eiendeler på sønnens vegne hvis mannen faller fra). 

Størstedelen av sparingen gjør vi sammen, men har f.eks sparing i fond og pensjon hver for oss. Vi setter av like mye til sparing for dette formålet. Utover det er alt felles.

Endret søndag kl 17:28 av SPOCA

[AnonymBruker]

Vi har 3 barn, og felles økonomi. Egne lønnskontoer, men felles tilgang. Bolig er kjøpt etter vi giftet oss. Ved skillsmisse blir alt uansett delt på to. Felles fungerer fordi vi har samme syn på økonomi. 

Anonymkode: 267e5...c6d

[AnonymBruker]

Her har vi det så enkelt at vi vippser hverandre det vi føler vi skylder den andre. Dette gjorde hun på eget initiativ allerede i datingfasen og på første utenlandstur, også ble vi bare enige om å fortsette sånn. Hun bor her gratis, og jeg mer enn får igjen for det i form av at leiligheten ser presentabel ut med blomster og sofaputer Hun sparer mer enn meg slik at vi vil ha ca. like mye å bruke på hus vi skal bygge sammen om noen år og eie 50/50. Utover det har vi separat økonomi, men vi kommuniserer og samarbeider så klart og vi er ganske like i forbruksvaner og fremtidsplaner, snakker sammen om større kjøp osv. Sikkert for lite rigid for mange, men det fungerer flott for oss. 

Det viktigste er å kunne snakke åpent sammen om økonomi. Deretter kan dere lage et system som passer dere. 

Anonymkode: dc026...de8

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har separat økonomi.

Vi var sammen i 11 år før vi gifta oss, eide bolig sammen i 6 av de og syntes det fungerte så utmerket for oss at vi ikke ser noe poeng med å kjøre felles økonomi.

Vi deler alt 50/50 og har relativt lik inntekt men han har en god del mer i formue enn meg etter å blant annet ha arva en del helt nylig. Foreløpig er han lite interessert i å bruke pengene til annet enn investeringer så da har vi sørga for å presisere det i ektepakten av arv er særeie og investeringene han gjør i fond og egen eiendom holdes helt utenfor om vi skulle oppleve samlivsbrudd i fremtiden. Han står fritt til å bruke sine penger som han vil og jeg mine som jeg vil så lenge vi bidrar likt til fellesen. Jeg insisterte på å spesifisere at hans arv og investeringer holdes utenom dersom vi går hvert til vårt. For meg er økonomisk selvstendighet enormt viktig, jeg vil aldri være avhengig av noen andres penger men jeg nekter ikke mannen å bruke penger på oss og meg innenfor rimelighetens grenser, jeg er også generøs mot han så det er likt der også. Han vet at jeg for eksempel ikke vil ta imot ekstravagante ting som smykker eller luksus men små ting er greit. 

Jeg arver alt om han dør før meg, han arver alt om jeg dør først.

Anonymkode: 08e45...849

[Summeer]

Utgifter til "bo og leve" bør betales fra en felles konto. Da kan begge dokumentere at man har betjent lånet og betalt maten liksom. Når man ikke er gift er det superviktig å ha det på det rene! (Samboere i 20 år, tre felles barn og felles huslån)

Vi har hver våre lønnskonti, og overfører samme beløpet til en felles regningkonto. Fra den settes det over til en annen felleskonto med hvert vårt kort til å kjøpe mat og husholdningsartikler. Jeg setter ca 75% av barnetrygden over på felles bufferkonto. 25% beholder jeg fordi jeg betaler treningssenter for to av dem for den summen (vi trener på samme senter og får familierabatt om det trekkes fra samme konto, og enklere å beholde en slump av barnetrygden på vei over i felleskassa enn å endre trekkonto 😅) Begge sparer for seg selv, jeg har en kombinasjon av fond og sparekonto fordi jeg tømte bufferen helt i august da vi både malte huset og kjøpte bil (uten lån)

Når vi kjøper dyre ting (bil, stor oppussing, ferie) så snakker vi sammen først og blir enige om hvor mye vi legger inn, også betaler vi enten 50/50, den ene putter inn tilsvarende det den andre betalte på bufferkontoen, eller vi ser over om det har vært skjevt fordelt med større utgifter (vinterklær og sko, skoleting etc) så den andre ikke skal putte inn noen penger.  

Det viktigste er kommunikasjon. Sett dere ned og se over kontotransaksjoner og bli enige om hva som regnes som felles, hva som trengs og hvordan fordele det. Ha gjerne felleskonto som man setter inn på og betaler ut. Da kan man feks hver 4. Mnd sette seg ned og se over om det er nok, om man bruker unødvendig mye på mat etc og justere eller betale inn en slump ekstra før det kommer noen dyre regninger. 

Endret søndag kl 17:43 av Summeer

[AnonymBruker]

Vi har et barn. Da vi ble sammen hadde vi lik økonomi. Kjøpte bolig 50/50 og opprettet en felles konto hvor vi overførte en fast sum hver mnd til bolig, forsikringer, mat osv. det resterende vi satt igjen med gjorde vi som vi ville med.

Vi syntes dette funka veldig bra. 
så fikk vi barn og jeg gikk betraktelig opp i inntekt. Nå tjener jeg ca 300.000 mer enn han i året.

Mannen synes likevel ordningen fungerer bra, og vil ikke endre på den. Derimot har jeg begynt å ta større andel på andre ting. F.eks var det jeg som kjøpte ny bil, betalte ferie i høst og kjøper tidvis litt dyrere mat og en del utstyr til barnet tar jeg fra egen lomme. I hovedsak fordi jeg har dyrere ønsker enn han 😅 så til syvende og sist sitter vi igjen ganske så likt. 
 

mannen er fremdeles fornøyd med den ordningen og ønsket ikke endre, så da funker det fint for meg og 😊

Anonymkode: 861fe...906

[AnonymBruker]

Det finnes egentlig ikke noe fasitsvar på dette. Folk er forskjellig, par er forskjellig, og man velger derfor forskjellig. Jeg kjenner par med barn som har helt separat økonomi, inkludert separat boliglån, hvor de vippser hverandre om de kjøper noe til den andre mens de er på butikken. For dem funker dette. Selv har mannen og jeg valgt å ikke tenke "mitt" og "ditt", men "vårt" og har 100% fellesøkonomi, og det funker bra for oss. 

Det viktigste er vel å møte en du ikke bare får følelser for, men som du også er kompatibel med på alle de viktige områdene i livet, spesielt økonomi. Vil også anbefale å ta økonomipraten relativt tidlig i forholdet og ha åpenhet om temaet med partner. 

Anonymkode: fdad4...fb6

[AnonymBruker]

Vi er samboere, og eier hus og bil sammen. Jeg tjener litt mer enn han. Han setter hele lønnen sin inn på min konto, og vi bruker denne som felleskonto. Herfra trekkes alt av huslån, forsikringer og slikt, og vi betaler mat og alt slikt derfra. Begge har bankkort med tilgang til denne kontoen. Siden vi deler alle pengene kjøper vi ikke gaver til hverandre, men vi har god nok råd til å kjøpe stort sett det vi ønsker oss selv uansett. Dersom en av oss skal bruke mer enn ca. 3000 kr opplyser vi den andre om dette, slik at vi har en viss oversikt over hvor pengene går.
Siden jeg tjener mer, bruker jeg litt mer enn han på morroting, hobbyutstyr og diverse annet som er bare til meg selv.


I tidligere forhold jeg har vært i, hadde vi separat økonomi og det ble alltid mye krangel og jobb med å finne ut av hvem som skyldte hvem penger. Alt av kvitteringer ble tatt vare på og vi regnet og telte og holdte på. Slitsomt!

Anonymkode: 9913b...305

[test1e]

Vi har satt opp felleskontoer: Lån, Regninger, Diverse, Ferie. Begge overfører like mye til disse kontoene, og det man sitter igjen med er til eget forbruk og sparing

Da slipper man meningsløse "hvem har betalt hva" diskusjoner.

Endret søndag kl 20:24 av test1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi bor sammen på 7. året. Delt boliglånet i 2, holdt egenkapitalen utenfor. Jeg har mest inntekt (noen hundretusener mer), vi har et barn felles i tillegg til et barn jeg har fra før.

Vi setter inn alt på felleskontoen, fordeler sparing til alle og overfører penger til egne kontoer når vi ønsker/vil.

Dette har gått bra siden ingen av oss har dyre hobbyer eller stort sprik i forbruk. 😊 Har egentlig hatt det sånn etter at vi flyttet sammen, også før vi fikk felles barn. Har hatt en ok dialog og transparens rundt det hele veien.

Anonymkode: 5d22c...707

Kan jeg spørre ; hva mener du med at dere har holdt egenkapitalen utenfor? Hadde den ene mer egenkapital enn den andre? Som skal tilbake til eieren dersom dere mot formodning skulle skille lag? 

Anonymkode: cb52d...8b1

[test1e]

Om man kjøper sammen for første gang er det alltid lurt å sette opp samboerkontrakt. Det man tar inn i felleskapet tar man også med seg ved et eventuelt brudd. Har en part dyttet inn 1 mill, og den andre 500.000 i egenkapital bør selvfølgelig dette stå i kontrakten

(PS. nå er det ikke å skyve under en stol at å ta den praten med partner når alt ser rosenrødt ut kan være litt vrient tema å ta opp)

Endret søndag kl 20:58 av test1e

[AnonymBruker]

Vi har hatt felles økonomi i over 20 år. Traff hverandre som fattige studenter, og etter det har det vært store forskjeller i inntekt, begge veier.

Pengene går inn på hver vår lønningskonto. Derfra går trekk til lån og alle faste kostnader fra hans konto. Jeg har trekk til ASK (fond - langsiktig, og pensjon), og høyrente- og fastrenteinnskudd (bil, oppussing, og slik). Jeg er også den som gjør nesten alt av innkjøp. 

Vi har helt likt forhold til sparing og forbruk. Er passe forsiktige, men liker også å unne oss ting. Har aldri hatt en krangel om økonomi. Vi nevner det om vi planlegger å kjøpe en dyr ting som kun er til oss selv, men responsen er aldri noe annet enn "det fortjener du". 

Men må presisere at vi selvfølgelig har hatt samboerkontrakt, nå ektepakt, og alt slikt på stell hele veien. Per nå regulerer den akkurat hvem som skal få hva ved brudd, lik deling av likvide midler, men at arv er særeie - og hvordan den skal beregnes. Ja, det føles helt surrealistisk å sitte å diskutere hvem som skal ha hus, hytte, hund, og hvordan avregning skal skje, når det er noe du ikke ser for deg at kommer til å skje. Men det er så utrolig viktig. 

Anonymkode: bd40d...533

[Majer]

Vi delte boliglånet 50-50, og utgifter som mat og fellesgjeld ca 50-50

[AnonymBruker]

Når vi ble sammen for 20 år siden var jeg fattig student, han hadde en grei fulltidsjobb. Vi delte veldig tidlig økonomien, alt går inn på felles regningskonto og vi sparer sammen. Blir enige om hva vi skal bruke penger på og aldri hatt noe trøbbel der heller. Nå tjener jeg ca 1M og han 650.000, men det gjør meg veldig lite når vi har valgt å dele livet sammen og har alle lån sammen.

Anonymkode: 2c7f4...284

[AnonymBruker]

Bor sammen på syvende året. Vi fører over samme sum (50/50) til en felleskonto som dekker huslån, strøm, fellesforsikringer osv.

Ellers i matbutikken/restauranter og slike fellesting har vi egentlig bare dratt hvert vårt kort litt om hverandre så går det stort sett ca opp i opp. Nå får vi snart barn så da bør vi kanskje se på å bruke fra et felleskort til mathandelen/ting som har med barn å gjøre.

Vi sparer i egne sparekontoen og fond. Og bruker eget kort på shopping, hobbyer osv.

Anonymkode: 2d6a9...831

[AnonymBruker]

Vi er forlovet.

Vi eier huset 50/50.

Vi har felleskonto på regninger og faste utgifter, mat og fellesaktiviteter da vi har 3 særkullsbarn.

Vi bidrar prosentvis etter inntekt mht ferier og andre ting.

Han har mye høyere inntekt og formue enn meg. Vi har samboerkontrakt mht brudd og gjensidig testamenter ved død da vi er hverandres barns verger. 

Vi gifter oss uansett innen et år og smelter temmelig sammen økonomisk. 

 

 

Anonymkode: fe382...e6c