Mistet et voksent barn, gikk på jobb rett etter dødsfallet

[tankebobla]

hei, vi har en i familien som nylig mistet et voksent  barn helt uventet, og hun velger likevel å gå på jobb, vi vil så gjerne forstå hvordan man kan hjelpe til. Hun har fått mulighet å være hjemme men velger likevel å gå på jobb, slipper å tenke så mye da sier hun. Oppfører seg normalt, ikke så mye smil og slikt men likevel.... hva kan vi forvente?

[AnonymBruker]

Hun er sikkert i sjokk. Jeg ville vært parat til å fange henne om hun skulle kollapse… 

Anonymkode: 03312...56e

[AnonymBruker]

Følte heller for å gå på jobb enn å være hjemme da jeg mistet et nært familiemedlem, får liksom tankene over på noe annet da

Anonymkode: 81148...f6c

[Hololo]

folk håndtere sorg og sjokk veldig forskjellig, la hun sørge på sin måte. Kanskje det og gå på jobb er den beste måten for henne å bearbeide det.

Vær der for henne, støtt henne og la hun vite at det alltid er noen tilgjengelig om hun trenger noen å snakke med.

[AnonymBruker]

Det er ofte godt å ha folk rundt seg og ha tankene et annet sted/få et avbrekk.

Det å gå hjemme med sine egne vonde tanker er ikke så greit, og det gjør hun jo uansett resten av døgnet ❤️

Anonymkode: cb3cd...b87

[AnonymBruker]

Sorg håndteres på mange ulike måter. Tenker det beste er å støtte henne i sine valg og stå klar til å hjelpe i nedturene som antageligvis kommer der hun ikke er like oppegående ❤️

Anonymkode: ec505...a60

[Phoenix Heart]

Det kan være så mangt, sjokk, fornektelse. .....det er mange stadier innen en sorgprosess, plutselig kan det gå inn i en depresjon og personen knekker helt sammen, men også sinne kan forekomme. 

Endret 25. mai av Phoenix Heart

[AnonymBruker]

Vet om noen som mistet den 15 år gamle datteren sin, og de valgte å begynne og jobbe med én gang de kunne. Hva enn som funker for dem er bare bra. 

Anonymkode: e4396...f40

[AnonymBruker]

Siden personen klarer å gå på jobb nå kan det hende hun vil slite med å forstå det dersom kroppen se der signaler på at hun trenger en pause. 

Sliten, trøtt, depresjon, sinne, fornektelse, likegyldighet, fra å ikke gråte til å plutselig gråte uten å klare å stoppe. Det kan gå sakte men sikkert fremover eller hun kan hit rock bottom. 

Ville gjort det tydelig at jeg er der for henne uansett hva som skjer.

Anonymkode: 2fb52...33d

[tankebobla]

Ja vi vil selvfølgelig være der for henne, og jeg jobber jo på samme avdeling som henne, og hun sier jo at det føles bedre å være i aktivitet enn å gå hjemme. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vet om noen som mistet den 15 år gamle datteren sin, og de valgte å begynne og jobbe med én gang de kunne. Hva enn som funker for dem er bare bra. 

Anonymkode: e4396...f40

Opplevde her også. Jeg så han på jobb, jobber i en butikk så gikk bort til han selvfølgelig. Vi har ennå kontakt ennå, var en klassevenninne av datteren min,  og snart vært 27 år gammel i dag. 
Til ts det ssr ikke ut at du dømmer men aldri gjør det heller, vedkommende er mulig i sjokk og nå kan ting være vansklg men ikke glem vedkommen når ting har fått lagt seg litt, sorg og sjokk kommer i bølger 

Anonymkode: 654a1...e65

[Lili-S]

tankebobla skrev (18 minutter siden):

hei, vi har en i familien som nylig mistet et voksent  barn helt uventet, og hun velger likevel å gå på jobb, vi vil så gjerne forstå hvordan man kan hjelpe til. Hun har fått mulighet å være hjemme men velger likevel å gå på jobb, slipper å tenke så mye da sier hun. Oppfører seg normalt, ikke så mye smil og slikt men likevel.... hva kan vi forvente?

Har mistet nære i familien på en uventet måte selv. Verste når man sørger er at andre forteller deg hva du bør gjøre. Alle trenger forskjellige ting i sin sorgprosess. Støtte, forståelse og omtanke er det folk rundt skal bidra med - ikke fortelle at noen sørger på feil måte…

[AnonymBruker]

Phoenix Heart skrev (7 minutter siden):

Det kan være så mangt, sjokk, fornektelse. .....det er mange stadier innen en sorgprosess, plutselig kan det gå inn i en depresjon og personen knekker helt sammen, men også sinne kan forekomme. 

Kan også være at personen har det helt greit. I 1000-vis av år var dette helt vanlig å gjøre.

Anonymkode: 081fe...382

[Lili-S]

tankebobla skrev (4 minutter siden):

Ja vi vil selvfølgelig være der for henne, og jeg jobber jo på samme avdeling som henne, og hun sier jo at det føles bedre å være i aktivitet enn å gå hjemme. 

Da må du stole på at det hun sier er riktig. 

[tankebobla]

Lili-S skrev (Akkurat nå):

Har mistet nære i familien på en uventet måte selv. Verste når man sørger er at andre forteller deg hva du bør gjøre. Alle trenger forskjellige ting i sin sorgprosess. Støtte, forståelse og omtanke er det folk rundt skal bidra med - ikke fortelle at noen sørger på feil måte…

Det var derfor jeg spurte, ikke fordi jeg mener at noen kan bestemme hvordan andre skal sørge, men tips om hvordan hjelpe

[Lili-S]

tankebobla skrev (1 minutt siden):

Det var derfor jeg spurte, ikke fordi jeg mener at noen kan bestemme hvordan andre skal sørge, men tips om hvordan hjelpe

Hjelp til med å lytte hvis hun trenger det. 

[Leonaen]

Hun mistet bakken under seg, og har nå behov for en trygghet og rutine som jobben hennes gir, for å holde hodet over vann 💐

[AnonymBruker]

Jeg jobbet også alle dagene før og etter vi mistet mamma (alt for tidlig). 
Mine søsken ble sykemeldt- men jeg har det best når jeg er i aktivitet. 

Det er ikke noen fasit på sorg tenker jeg

Anonymkode: 01431...381

[Gnå]

Jeg er en sånn som "bare fortsetter" selv om det har skjedd noe ille. For min del tror jeg det er litt fordi det er godt å holde på noe som er normalt, men også fordi jeg bare ikke vet hva jeg skal gjøre, så da bare gjør jeg det jeg pleier...  nesten som å gå i søvne på en måte? Et par ganger har jeg i ettertid skjønt at jeg egentlig ikke burde vært på jobb.

Som flere andre her synes jeg du skal følge ønsket hennes om å holde på normaliteten. Men samtidig være tydelig med henne på at du her der og tåler det vonde også, enten det kommer nå eller om noen år. 

[AnonymBruker]

Sorg er så ulikt fra individ til individ og gang til gang at en bare må se hva som skjer tenker jeg.

Kanskje trenger vedkommende å jobbe nå men få nedetid til sommeren i ferien feks. Eller kansje kommer aldri behovet for å være helt nede. Mange bearbeider og sørger best når livet også går videre. Små drypp og glimt over tid heller enn den altoppslukende sorgen som tar over.

Jeg mista broren min brått og uvventa i januar og har trengt at livet bare har gått videre. Jeg sørger hver eneste dag ennå i små drypp. Det har påvirka søvn og tatt konsentrasjonen min men jeg har også fungert ganske normalt totalt sett. Min mor derimot har bare eksistert i sorgen nesten hele veien og begynner først å få hodet over vannet nå. Begge trenger å få sørge og trenger litt ekstra rom til å ikke være på topp men vi håndterer det jo begge to selv om det er ulikt. 

Anonymkode: d5a6f...e69