Lege og forsikring

[Gjest Gjest]

Som mangeårig kronisk muskelsmertepasient har jeg enda ikke fått noen behandling som hjelper. Sykdommen medfører at jeg kun fungerer halvvis i livet og gjør naturlig nok at jeg blir en taper karriere-og lønnsmessig også.

Tanken min er den at da helsevesenet ikke har vært i stand til å yte meg nødvendig helsehjelp for å bli fullfungerende, så kunne jeg like gjerne ha spart meg alle turene til lege og diverse behandlere opp gjennom årene.

Hadde jeg latt være å gå til lege i førstningen, kunne jeg tidligere ha tegnet en helse- og uføreforsikring som langt på vei ville dekket de lønnsmessige tap jeg opplever nå. Men pga min sykehistorie så vil da ingen forsikringsselskap la meg tegne en slik forsikring nå. Og de offentlige ytelser er jo en vits, dekker ike engang alle utgiftene. Så her sitter jeg da...ingen jobb og ingen penger.

Også mennesker med psykiske plager vil jeg tro opplever vansker med å få tegnet slike forsikringer dersom noe slikt er registrert i legejournalene. Så poenget mitt må bli; vær varsom med hva du velger å søke legehjelp for, dersom det ikke er akutt og er noe du kan leve med over tid, så sørg for å ha alle forsikringe i orden FØR du går til legen og bretter ut ditt privatliv.

Slik sikres du iallefall en viss anstendig livsførsel selv om helsa svikter og du ikke har mulighet til å jobbe deg opp på karriere-og lønnsstigen.

[Gjest Gjest]

Så poenget mitt må bli; vær varsom med hva du velger å søke legehjelp for, dersom det ikke er akutt og er noe du kan leve med over tid, så sørg for å ha alle forsikringe i orden FØR du går til legen og bretter ut ditt privatliv.

Slik sikres du iallefall en viss anstendig livsførsel selv om helsa svikter og du ikke har mulighet til å jobbe deg opp på karriere-og lønnsstigen.

←

Eller man kan vri det hele og si: tegn forsikringer når du ennå er ung og frisk.

[Furstina]

Trist att du är dålig.

Försäkringsbolagen är stora elaka rävar som bara tänker på ekonomisk vinning och att försäkra friska människor (lite cyniskt sett).

Det är nog ingen lösning att låta bli att söka vård för sina skador och sjukdomar ändå.

Har man dokumenterade skador eller sjukdomar är det svårare att få försäkring, det håller jag med om. Men om man nu redan har skador eller sjukdom som inte är dokumenterad kan man trots försärking ändå nekas utbetalning om bolaget anser att skadan eller sjukdomen inträffat före försäkringens tecknande eller karenstidens slut (om försäkringen har någon sådan).

Det har varit flera sådana fall omskrivna i Sverige genom åren.

Tricket är nog att försäkra sina barn och sig själv så tidigt som möjligt. INNAN man behöver det-

[Gjest Gjest]

Försäkringsbolagen är stora elaka rävar som bara tänker på ekonomisk vinning och att försäkra friska människor (lite cyniskt sett).

Nei. kjære deg - det er de da ikke. Men de kan da ikke forsikre folk som allerede er syke. Det blir det samme som å forsikre et hus som brenner - er vel ikke så fornuftig det heller kanskje?

Er så dumt at folk kommer med sånne utsagn du gjør nå, for det kan faktisk bidra til at folk ikke sørger for å ha gode nok forsikringer.

Jeg vil oppfordre alle til å forsikre gods og liv - og selvfølgelig lese gjennom forsikringsvilkårene. Det er noe de færreste gjør, og i grunnen hovedårsaken til at folk skriker opp om urettferdig behandling. Selskapene holder seg til vilkårene.

[Abr@xas]

Man kan jo ikke la være å oppsøke lege når man er syk med tanke på forsikring.

Det korrekte om man ikke skal lure forsikringsselskapet, er å tegne forsikring mens man er frisk.

Det blir jo også noe påfallende at i det man innser sine egne begrensninger tegner en forsikring, og vips så fort forsikringen er iorden, så blir man syk.

Man skal jo også bekrefte at man er frisk i det man tegner forsikring og denne trer i kraft.

Å gjøre noe annet, blir blank løgn, og jeg vil tro man kan få problemer om man som nevnt over plutselig påfallende beleilig ift når forsikringen ble tegnet, blir syk.

Det sier seg jo selv at forsikringsselskapet ikke tar sjansen på å la et sykt menneske tegne forsikring, det er jo å nærmest be om at de må punge ut.

Selvsagt er det kjedelig når man allerede er blitt syk å ikke ha tenkt på forsikring før, men det er jo noe man kan skylde seg selv, og ikke noe man kan laste forsikringsselskapene for.

[Gjest Gjest]

Det er veldig kynisk å si at en kan skylde på seg selv for å ikke ha tegnet forsikring. Det koster faktisk penger å tegne forsikring, og ofte er det slik at de som vil trenge det mest er de som er minst i stand til å betjene en slik kostnad.

Og skal en ha tegnet forsikring tidsnok, så innebærer det gjerne at forsikringen bør ha blitt tegnet allerede mens en er barn. Dette innebærer jo at en er avhengig av at ens foreldre faktisk har hatt mulighet til å bære en slik kostnad, noe mange ikke vil ha hatt råd til.

Ens liv er altså prisgitt foreldrenes økonomiske evne og status. Hva da med de som har foreldre som er syke og uføre eller av andre grunner har dårlig råd???

Din holdning er det samme som å mene at det er helt ok at vi har et menneskesyn i vårt samfunn som stempler enkelte mennesker som mindreverdige! Tenk litt på det du...

[Gjest Gjest]

Jeg forstår at man iblant kan føle at "verden er imot en" når man er syk og føler seg elendig og alene. Min medfølelse til innlegger, av den grunn.

Når det er sagt, så synes jeg allikevel følgende må sies: Vi i Norge er heldige som får så mye økonomisk og annen støtte ved uførhet og sykdom. Det er ikke mange land i verden som kan måle seg med vårt tilbud. (Personlig har jeg flere ganger blitt sjokkert over akkurat hvor MYE man FÅR av staten i når uhellet er ute: jeg tenker på biler, hjelpemidler, rabatter hos ulike behandlere og ved offentlig transport, økonomisk støtte til reiser, ferier, kurs, møbler, osv osv: Tror det gjelder å gjøre seg kjent med systemet: sine rettigheter og byråkratiet, så er det mye å hente for mange. Jeg jobber med uføre. )

Jeg synes det er en bortskjemt "skal ha, skal ha" holdning blant mange uføre/syke. Akkurat som man tenker: "Det er så urettferdig at jeg har det så fælt i forhold til noen andre: min lidelse skal kompenseres ved at jeg tar alt jeg kan få".

Det er ingen selvfølge at man skal kompenseres økonomisk av staten, for tapte muligheter innen jobb/utdanning/annet. (synes jeg).

[Abr@xas]

Det er veldig kynisk å si at en kan skylde på seg selv for å ikke ha tegnet forsikring. Det koster faktisk penger å tegne forsikring, og ofte er det slik at de som vil trenge det mest er de som er minst i stand til å betjene en slik kostnad.

Og skal en ha tegnet forsikring tidsnok, så innebærer det gjerne at forsikringen bør ha blitt tegnet allerede mens en er barn. Dette innebærer jo at en er avhengig av at ens foreldre faktisk har hatt mulighet til å bære en slik kostnad, noe mange ikke vil ha hatt råd til.

Ens liv er altså prisgitt foreldrenes økonomiske evne og status. Hva da med de som har foreldre som er syke og uføre eller av andre grunner har dårlig råd???

Din holdning er det samme som å mene at det er helt ok at vi har et menneskesyn i vårt samfunn som stempler enkelte mennesker som mindreverdige! Tenk litt på det du...

←

Jeg skal være enig med deg i at ikke alle kan skylde seg selv, men mange tenker ikke over hvor kjekt det hadde vært med en forsikring før de står midt oppe i det.

Jeg syns det er helt vilt å anbefale andre å la være å gå til legen inntil man har forsikringen iorden.

Jeg er selv i den situasjon at jeg ikke vil få tegnet uføreforsikring, og skulle jeg rukket å tegne den i rimelig tid, måtte jeg gjort det før jeg visste hva en forsikring var.

Sånn er det og sånn ble det, det er ikke alt man får gjort noe med.

Jeg vet også godt hva dårlig økonomi betyr, poenget her er at jeg syns det er FEIL å la være å gå til legen når man allerede ER blitt SYK, FORDI man skal ordne forsikringen sin først.

Endret 16. mars 2006 av Abr@xas

[Belit]

At man ikke får tegne forsikring for en sykdom etter at man har fått sykdommen er selvsagt verken oppsiktsvekkende eller særlig kritikkverdig.

Men mange forsikringsselskaper vil heller ikke la deg tegne noen typer syke-, uføre- eller livsforsikringer dersom du på et eller annet tidligere tidspunkt i livet har hatt en eller annen liten skavank som du har blitt friskmeldt for og som aldri siden har forårsaket noen plager! DET er skikkelig sleipt!

[Abr@xas]

Men mange forsikringsselskaper vil heller ikke la deg tegne noen typer syke-, uføre- eller livsforsikringer dersom du på et eller annet tidligere tidspunkt i livet har hatt en eller annen liten skavank som du har blitt friskmeldt for og som aldri siden har forårsaket noen plager! DET er skikkelig sleipt!

←

Det er jeg enig med deg i.

Friskmeldt bør bety friskmeldt.

[Gjest Gjest]

Men mange forsikringsselskaper vil heller ikke la deg tegne noen typer syke-, uføre- eller livsforsikringer dersom du på et eller annet tidligere tidspunkt i livet har hatt en eller annen liten skavank som du har blitt friskmeldt for og som aldri siden har forårsaket noen plager! DET er skikkelig sleipt!

←

Er det psykiske lidelser det da er snakk om?

Jeg vet iaf at folk som er friskmeldt fra kreft kan tegne forsikring fem år etter friskmeldingen.

[Gjest Gjest]

Forresten, så kan man vel få tegnet forsikring ved enkelte lidelser, hvis man tar den spesifikke lidelsen ut av dekningsområdet? Sånn var det iaf tidligere.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg forstår at man iblant kan føle at "verden er imot en" når man er syk og føler seg elendig og alene. Min medfølelse til innlegger, av den grunn.

  Jeg synes det er en bortskjemt "skal ha, skal ha" holdning blant mange uføre/syke. Akkurat som man tenker: "Det er så urettferdig at jeg har det så fælt i forhold til noen andre: min lidelse skal kompenseres ved at jeg tar alt jeg kan få".

Det er ingen selvfølge at man skal kompenseres økonomisk av staten, for tapte muligheter innen jobb/utdanning/annet. (synes jeg).

←

Javel ja, så dersom man er blitt uforskyldt syk eller skadet og har mistet enhver mulighet til å jobbe og føre et interessant, utviklende, yrkesaktivt, og ikke minst, samfunnsmessig nyttig og ellers verdiskapende liv, så skal man altså i tillegg til følelsen av å være totalt unyttig også måtte slite med andres holdninger om at man reelt sett er en av samfunnets uønskede vorter fordi man uforskyldt er avhengig av storsamfunnets heller smålige ytelser til livsopphold og som knapt nok rekker til det aller nødvendigste...

Det er for min del overhodet ikke snakk om å grabbe til seg alt det jeg kan få tak i fra trygdevesenet for å kompensere for livets urettferdige gang. Jeg mener at enhver er fullt og helt ut ansvarlig for sitt eget liv så langt man kan få det til og gjerne enda litt lenger. Men tanken min er den at det er veldig, veldig mange som faller mellom alle stoler ene og alene av den grunn at de er syke eller uføre. Det er mennesker som aldri i sin livstid på noen som helst måte vil kunne bli istand til å ta dette ansvaret for seg selv, fordi de rett og slett ikke kan!

Her er detat det offentliges støttesystem fremviser store hull. Det blir en a-og en b-klasse av menneskeskjebner; nemlig de som har den økonomiske muligheten til å tegne forsikring til å dekke store ekstrautgifter som følge av sykdom og som kunne ha dekket en verdig behandling, og de som ikke har den økonomiske evne til å tegne slik forsikring og ergo i enhver sammenheng får en annenrangs behandling.

Nei, mor Norge tar seg ikke like godt av alle sine barn, det skal være sikkert og visst, det er noen hun ikke er like glad i som andre.

Å måle opp vårt lands sine ytelser mot land som ikke gir ytelser i det hele tatt til svakerestilte blir bare helt skivebom her. Med en slik innstilling vil utviklingen aldri gå fremover, og en blir stående på stedet hvil fordi en trenger ikke å forbedre noe; og sier for letthets skyld: bare se ut i verden der er det jo noen som har det enda verre...

...Men et samfunns godhet kan ene og alene måles i hvordan det ivaretar sine svakeste medborgere...(forsikret eller ei).

[Furstina]

Nei. kjære deg - det er de da ikke.  Men de kan da ikke forsikre folk som allerede er syke.  Det blir det samme som å forsikre et hus som brenner - er vel ikke så fornuftig det heller kanskje?

Er så dumt at folk kommer med sånne utsagn du gjør nå, for det kan faktisk bidra til at folk ikke sørger for å ha gode nok forsikringer.

Jeg vil oppfordre alle til å forsikre gods og liv - og selvfølgelig lese gjennom forsikringsvilkårene.  Det er noe de færreste gjør, og i grunnen hovedårsaken til at folk skriker opp om urettferdig behandling.  Selskapene holder seg til vilkårene.

←

Jag kanske skulle ha skrivit (ironiskt) också i komplement till (cyniskt).

Försäkringsbolagen är faktiskt vinstdrivande företag och de kan inte ta risker som är orimliga. Dock verkar det ibland som om de försöker hitta alla kryphål för att slippa utbetala ersättningar. De flesta tror jag dock får sin ersättning som de har rätt till.

Jag tror du missuppfattade mitt inlägg helt. Jag skrev också:

Det är nog ingen lösning att låta bli att söka vård för sina skador och sjukdomar ändå.

Har man dokumenterade skador eller sjukdomar är det svårare att få försäkring, det håller jag med om. Men om man nu redan har skador eller sjukdom som inte är dokumenterad kan man trots försärking ändå nekas utbetalning om bolaget anser att skadan eller sjukdomen inträffat före försäkringens tecknande eller karenstidens slut (om försäkringen har någon sådan).

Det har varit flera sådana fall omskrivna i Sverige genom åren.

Tricket är nog att försäkra sina barn och sig själv så tidigt som möjligt. INNAN man behöver det-

[Gjest Gjest]

Som mangeårig kronisk muskelsmertepasient har jeg enda ikke fått noen behandling som hjelper. Sykdommen medfører at jeg kun fungerer halvvis i livet og gjør naturlig nok at jeg blir en taper karriere-og lønnsmessig også.

Tanken min er den at da helsevesenet ikke har vært i stand til å yte meg nødvendig helsehjelp for å bli fullfungerende, så kunne jeg like gjerne ha spart meg alle turene til lege og diverse behandlere opp gjennom årene.

Hadde jeg latt være å gå til lege i førstningen, kunne jeg tidligere ha tegnet en helse- og uføreforsikring som langt på vei ville dekket de lønnsmessige tap jeg opplever nå. Men pga min sykehistorie så vil da ingen forsikringsselskap la meg tegne en slik forsikring nå. Og de offentlige ytelser er jo en vits, dekker ike engang alle utgiftene. Så her sitter jeg da...ingen jobb og ingen penger.

Også mennesker med psykiske plager vil jeg tro opplever vansker med å få tegnet slike forsikringer dersom noe slikt er registrert i legejournalene. Så poenget mitt må bli; vær varsom med hva du velger å søke legehjelp for, dersom det ikke er akutt og er noe du kan leve med over tid, så sørg for å ha alle forsikringe i orden FØR du går til legen og bretter ut ditt privatliv.

Slik sikres du iallefall en viss anstendig livsførsel selv om helsa svikter og du ikke har mulighet til å jobbe deg opp på karriere-og lønnsstigen.

←

har du fått en diagnose av legen da? uansett så skal ike selskaper ha innsyn i din jurnal,men det finnes andre forsikringer en burde ha. det finnes mot innfark, nyre,bryst og alvorlige sykdommer. har du lån i bank, så tegn en forsikring mot alvorlige sykdommer.