Frivillige barnløse, hvordan landet dere at dere er det?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alltid like fascinerende å se foreldre innta disse trådene. Selv der det står eksplisitt i HI at det er ønskelig med svar fra de som ikke er foreldre 🙄

Personlig så har jeg alltid visst at dette med barn ikke er min reie og jeg er godt over 40 for å si det pent. Min bedre halvdel har også samme tankegang og vi gikk inn i forholdet med denne kunnskapen åpent på bordet fra dag 2. Vi har nå holdt sammen i snart 20 år og har ikke angret.

Etter min mening så er barn noe man bør ønske seg  og man bør vite at man har ressursene til å ta seg av det før man får det. Det er bedre å angre på å ikke ha fått barn enn å angre på at man fikk de for det er ikke akkurat returrett på de når de først har kommet.

Venner kommer og venner går igjennom livet og bør ikke påvirke en så stor livsbeslutning. Det samme gjelder familie, det er jo tross alt ikke familien din som vil bli sittende med hovedansvaret for et nytt liv, det er det dere som gjør.

Anonymkode: 25966...550

Er jo barn og familie-forum, så ikke veldig rart. 

Anonymkode: e0003...4d4

[garfunkel]

herzeleid skrev (1 time siden):

I vårt samfunn er vi veldig flinke til å snakke om det som er krevende med barn, men alt for dårlige til å snakke om det positive.

Hæ? Synes motsatt jeg, alle maser om hvor hel de føler seg med barn og at livet ikke startet før de fikk barn. Slitsomt 

[AnonymBruker]

Det sagt, så stol på egen magefølelse. Det er ikke for alle. 

Anonymkode: e0003...4d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er jo barn og familie-forum, så ikke veldig rart. 

Anonymkode: e0003...4d4

Jo litt rart er det. Eller egentlig veldig rart så lenge Frivillige barnløse ikke henspeiler seg til foreldre. Det står i overskriften, det står videre en teskje forklaring i hi hvem som er invitert til å svare. 

Det blir like dumt som å skrive om hybelkaniner i en tråd om hunder på kjæledyr En må kunne forvente enkle leseferdigheter av foreldre uavhengig av underforum.

Anonymkode: 82ed4...eee

[AnonymBruker]

Brunello skrev (1 time siden):

Regner med at erfaringer fra oss som valgte barn er relevante, selv om du ber om erfaringer fra barnløse.

Det uthevede gjelder langt fra alle med barn, og mye av det kan også gjelde folk uten barn.

Selv har jeg tre barn, og vi kjenner oss ikke igjen i at alt blir negativt. Selvsagt endres hverdagen, men man kan gjøre mye for at man kan gjøre mye av det samme som før barna.

At gode venner forsvinner fordi dere ikke har barn, tror jeg i liten grad skjer. Men de vil nok ha mindre tid til dere og dere vil antakelig ønske å være mer sammen med andre uten barn. Så noen vennskap tåler ikke ulik livsstil. Men det kan også skje av andre grunner. Noen venner har man bare deler av livet. 
Konklusjonen bør være at man ikke tenker på alt mulig. Har man lyst på barn får man de uavhengig av andres mening. Det samme om man ikke ønsker barn. At moren din ikke blir mormor er trist for henne, men kan ikke styre om du får barn.

Rimelig arrogant å påprakke ts sine meninger rom hvorfor du valgte barn,  når hun spesifikk ber om svar fra de som har valgt det vekk.

Ts jeg er en av de som tenkte det sikkert skulle bli barn en eller annen gang langt fremme, men når jeg bikket 30 så innså jeg at det var ikke noe jeg hadde lyst på. For meg handler det om at jeg ikke ønsker det «satte» livet barn medfører, med oppfølging og oppdragelse, fast måltider, styrt av skoleruten, alle helger på cup og dugnad, mye hjemme hele kvelden fordi barna legger seg tidlig osv osv. Men også om at jeg ønsket å jobbe i krig og konflikt det er lettere for meg å ikke ha barn, og at det også er bedre for barna å ikke ha en mor som prioriterer å risikere livet fremfor å synge nattasang og smøre matpakke. (Når jeg ser diskusjoner her inne på 19!!! sider om feil brød og pålegg i bhg, mens mange i verden sulter, så kjenner jeg hvor rett det valget har vært gitt). Jeg ser også at mange av venninnene mine som har fått barn helt har mistet seg selv, de har ingen interesser eller aktiviteter utenom barna, alt sosialt er knyttet til noe med barna, de som før var skarpe i politikk, samfunnsliv og kultur er falt helt utenfor. Jeg orket ikke ta sjansen på å bli sånn, jeg vil fremdeles engasjere meg og ha hobbiene mine, og det er utrolig viktig for min livskvalitet. 

Nå er jeg i slutten av 40 årene og angrer ikke. Jeg har et rikt og godt liv; en jobb jeg stortrives med, masse spennende prosjekter jeg får være med på, engasjert i flere lag og foreninger med frivillig arbeid, synger er kor, aktivt innen friluftsliv hele året, holder på med dyrking og hage, går hyppig på konserter/foredrag/debatter, spiser mye ute, reiser når det passer meg (og ikke skoleruten), har en stor vennekrets som finner på mye sammen (flere av de andre har heller ikke barn), og selvfølgelig familie som jeg også har god kontakt med. Jeg elsker å sove ut når det trengs, kunne ta meg en dag alene hvis formen er dårlig, jeg har svært god økonomi og ingen bekymring om renten eller strømmen blir dyrere. Man kan ha et veldig godt liv uten barn. For øvrig er det å få barn ingen garanti for at du blir tatt vare på som gammel, mange med store barneflokker sitter ensom på sykehjemmet fordi alle har flyttet vekk fra hjemplassen, eller er for travel til besøk. Men du må ikke bestemme det enda ts, du har mange år igjen før sluttstrekens settes. Velg det som er rett for dere, ikke det dere presses til av andre. 

Anonymkode: 512b1...18d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Denne tråden ligger under «barn og familie»-forumet, så det er ingen grunn til å klikke over at noen stakkars foreldre forvillet seg inn.

Anonymkode: 79049...581

Den er også obligatorisk. Det har tidligere vært etterspurt et eget forum for frivillig barnløshet, men da fikk man beskjed om at trådene hører hjemme under barn og familie. Så tråden er på riktig plass, det er bare enkelte som er i feil tråd. 

Anonymkode: 8ab0d...e32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jo litt rart er det. Eller egentlig veldig rart så lenge Frivillige barnløse ikke henspeiler seg til foreldre. Det står i overskriften, det står videre en teskje forklaring i hi hvem som er invitert til å svare. 

Det blir like dumt som å skrive om hybelkaniner i en tråd om hunder på kjæledyr En må kunne forvente enkle leseferdigheter av foreldre uavhengig av underforum.

Anonymkode: 82ed4...eee

Men normal vennlighet og høflighet kan man tydeligvis ikke forvente fra de frivillig barnløse. Det er liksom ikke måte på skjellsord.

Anonymkode: 79049...581

[AnonymBruker]

Jeg er ikke frivillig barnLØS, jeg er frivillig barneFRI. Jeg liker ikke ordet barneløs. Det får det til å høres ut som at jeg mangler barn. Jeg mangler like lite barn som jeg mangler innlandstaipan til kjæledyr.

Jeg liker barn, men jeg vil ikke ha egne barn. Det er best å være tante. Da kan jeg ha det gøy med tantebarna og venners barn når jeg vil det, og så kan jeg gjøre voksenting når jeg vil det. 

Frihet, helse og økonomi er tre store grunner til at jeg ikke hadde lyst på egne barn.

Anonymkode: 25045...413

[Brunello]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Rimelig arrogant å påprakke ts sine meninger rom hvorfor du valgte barn,  når hun spesifikk ber om svar fra de som har valgt det vekk.

Ts jeg er en av de som tenkte det sikkert skulle bli barn en eller annen gang langt fremme, men når jeg bikket 30 så innså jeg at det var ikke noe jeg hadde lyst på. For meg handler det om at jeg ikke ønsker det «satte» livet barn medfører, med oppfølging og oppdragelse, fast måltider, styrt av skoleruten, alle helger på cup og dugnad, mye hjemme hele kvelden fordi barna legger seg tidlig osv osv. Men også om at jeg ønsket å jobbe i krig og konflikt det er lettere for meg å ikke ha barn, og at det også er bedre for barna å ikke ha en mor som prioriterer å risikere livet fremfor å synge nattasang og smøre matpakke. (Når jeg ser diskusjoner her inne på 19!!! sider om feil brød og pålegg i bhg, mens mange i verden sulter, så kjenner jeg hvor rett det valget har vært gitt). Jeg ser også at mange av venninnene mine som har fått barn helt har mistet seg selv, de har ingen interesser eller aktiviteter utenom barna, alt sosialt er knyttet til noe med barna, de som før var skarpe i politikk, samfunnsliv og kultur er falt helt utenfor. Jeg orket ikke ta sjansen på å bli sånn, jeg vil fremdeles engasjere meg og ha hobbiene mine, og det er utrolig viktig for min livskvalitet. 

Nå er jeg i slutten av 40 årene og angrer ikke. Jeg har et rikt og godt liv; en jobb jeg stortrives med, masse spennende prosjekter jeg får være med på, engasjert i flere lag og foreninger med frivillig arbeid, synger er kor, aktivt innen friluftsliv hele året, holder på med dyrking og hage, går hyppig på konserter/foredrag/debatter, spiser mye ute, reiser når det passer meg (og ikke skoleruten), har en stor vennekrets som finner på mye sammen (flere av de andre har heller ikke barn), og selvfølgelig familie som jeg også har god kontakt med. Jeg elsker å sove ut når det trengs, kunne ta meg en dag alene hvis formen er dårlig, jeg har svært god økonomi og ingen bekymring om renten eller strømmen blir dyrere. Man kan ha et veldig godt liv uten barn. For øvrig er det å få barn ingen garanti for at du blir tatt vare på som gammel, mange med store barneflokker sitter ensom på sykehjemmet fordi alle har flyttet vekk fra hjemplassen, eller er for travel til besøk. Men du må ikke bestemme det enda ts, du har mange år igjen før sluttstrekens settes. Velg det som er rett for dere, ikke det dere presses til av andre. 

Anonymkode: 512b1...18d

Jeg har ikke argumentert for hvorfor jeg valgte barn. Jeg har skrevet at argumentene mange fremfører som negativt ved barn ikke gjelder alle. Og det er relevant. Masse av argumentene man ser i slike tråder er ikke gyldig for alle. Vi som har barn og dere som ikke har det er ikke to homogene grupper. Nå gjelder ikke denne tråden direkte lykke, men en tråd for en liten tid tilbake gjaldt om de med eller uten barn var lykkeligst. Og da sier det seg selv at det er helt umulig å si. For en som har barn og lever i et godt ekteskap med god jobb og god økonomi er ofte mer lykkelig enn en barnløs som er syk og har en slem mann. Mens en barnløs med god jobb, mye penger og snill mann er mer lykkelig enn en syk og overarbeidet mor i et lavtlønnsyrke og med en mann som ikke gjør noe.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men normal vennlighet og høflighet kan man tydeligvis ikke forvente fra de frivillig barnløse. Det er liksom ikke måte på skjellsord.

Anonymkode: 79049...581

Skjellsord? Fordi vi ønsker å ha en diskusjon oss i mellom? Og at svar fra foreldre i denne sammenheng er like unyttige som våte sokker i ørene? Nei det er ikke Skjellsord at vi gjør foreldre oppmerksom på trådens overskrift.

Hvor forbanna, irritert, sur, tverr og regelrett gretne blir ikke foreldre om noen frivillig barnløse beveger lille tåen sin inn i en tråd om barn? Enten vi hoverer for at vi er glade vi ikke har barn når vi leser all den klagingen eller vi ymter frempå om løsninger som kan ha funket for tantebarn, søsken, venner med barn. Jo da er det vi som får kjeft for at vi ikke har noe i tråden å gjøre "vi kan da umulig vite noe som helst". Slik er det med foreldre som må inn i tråder om Frivillige barnløse også, dere har ingen kunnskap om hvordan drtte oppleves eller hvor sterkt vprt ønske om å ikle få barn er. Dere mosjonerer helt meningsløst og en må da få skrive at det er dere som er frekke som ikke kjenner deres besøkelsestid.

 

Anonymkode: 82ed4...eee

[AnonymBruker]

Ingen av oss har noen gang hatt lyst på barn, så det var ikke noe vanskelig valg for oss. Er nå i midten av 40-årene og angrer ikke.

Anonymkode: 5d279...9f5

[AnonymBruker]

Jeg er snart i midten av 50-årene og har ikke barn. Når jeg nå hører venner og kollegaer snakke om lekser, korps, fotballturnering, foreldremøter, barnebursdager osv. osv., så er jeg sjeleglad for at jeg ikke har barn. Jeg hadde ikke hatt helse til det. Har mer enn nok med meg selv etter jobb (og sånn har det "alltid" vært).

En av mine venninner har et multifunksjonshemmet barn. De har alltid assistenter hjemme hos seg, ekteskapet lider under dette og tusen bekymringer ellers. Det er ingen garanti for å få et friskt barn.

Med tanke på alle sykdommer, bilulykker, selvmord, drap, rus, psykiatri...alle disse er noen sine barn. Jeg slipper å ligge søvnløs på grunn av dette.

Min mor hadde fire barn, flere barnebarn og oldebarn. 90% av tiden var hun alene. Jeg slipper iallefall å sitte å vente på noen som aldri kommer og å lure på hvorfor. 

I tillegg så kjeder jeg meg sammen med barn. Tror jeg hadde begått harakiri om jeg måtte tilbringe lørdagen på Leos lekeland eller ved et lekestativ ute. 

Har det veldig bra med å gjøre "voksenting" sammen med samboer, og kunne ikke tenkt meg et annet liv om jeg skulle ha valgt på nytt heller.

 

Anonymkode: 2749c...e2e

[Bbbb]

Jeg har aldri hatt lyst på barn så det har ikke vært noe som jeg har måtte vurdere eller som måtte "landes". Det er ingenting med barn som appellerer til meg eller som jeg ønsker i livet mitt. 

[Queen19]

Vi har de samme grunnene begge to, vi syns rett og slett at A4-livet med barn, virker kjedelig. Det er en livsvarig forpliktelse med et enormt ansvar, og det er ikke noe vi ønsker oss. Dessuten liker vi ikke den generelle utviklingen vi kan se i samfunnet og verdensbildet, det er ikke noe vi ønsker å bringe et barn inn i. Jeg har aldri sett for meg en fremtid med barn involvert, og jeg har også brukt store deler av barndommen min på å ta vare på mine foreldre. Jeg har for en gangs skyld lyst til å prioritere meg selv, og forholdet vårt, først. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Er jo barn og familie-forum, så ikke veldig rart. 

Anonymkode: e0003...4d4

Men man leser jo overskriften og første innlegget før man svarer? Og da vil man jo se om tråden passer til de med barn eller ikke.

Anonymkode: c183e...385

[AnonymBruker]

Jeg har aldri ønsket barn, men trodde lenge at det var noe jeg måtte. Jeg vokste opp i en kristen familie, hvor det å få barn er en selvfølge og er neste steg etter man har giftet seg. Jeg gikk i begynnelsen av 20-årene rundt med et enormt press på at jeg må få levd NÅ, for når jeg kom i 30-årene så måtte jeg vel poppe ut noen barn som forventet. 

Jeg gikk rundt og gruet meg, leste meg opp på alt om graviditet og fødsel for å gjøre det mindre skummelt, men det hadde vel heller motsatt effekt. Min daværende kjæreste maste om når vi skulle få barn, mens jeg var nettopp ferdig med studier og hadde ikke fått reist eller opplevd noe jeg ville først. Jeg var tydelig på at jeg ville vente til jeg var MINST 30. Så innså jeg etter hvert som årene gikk at når jeg så for meg en fremtid med barn ble jeg bare trist, jeg ville ikke, ikke ett eneste fiber i kroppen min ønsket et liv med barn. Så jeg slo opp med han jeg var sammen med, og fant etter hvert en som ikke ønsket barn.

Når jeg ser andre rundt meg få barn forsterker det bare valget mitt, jeg vet at det ikke hadde vært riktig for meg. Jeg puster lettet ut over at jeg ikke ble presset inn i et liv hvor jeg hadde vært miserabel, og sliten hele tiden. (Og nei jeg sier ikke at foreldre generelt er det, men JEG hadde vært det).

Anonymkode: 21039...bc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Skjellsord? Fordi vi ønsker å ha en diskusjon oss i mellom? Og at svar fra foreldre i denne sammenheng er like unyttige som våte sokker i ørene? Nei det er ikke Skjellsord at vi gjør foreldre oppmerksom på trådens overskrift.

Hvor forbanna, irritert, sur, tverr og regelrett gretne blir ikke foreldre om noen frivillig barnløse beveger lille tåen sin inn i en tråd om barn? Enten vi hoverer for at vi er glade vi ikke har barn når vi leser all den klagingen eller vi ymter frempå om løsninger som kan ha funket for tantebarn, søsken, venner med barn. Jo da er det vi som får kjeft for at vi ikke har noe i tråden å gjøre "vi kan da umulig vite noe som helst". Slik er det med foreldre som må inn i tråder om Frivillige barnløse også, dere har ingen kunnskap om hvordan drtte oppleves eller hvor sterkt vprt ønske om å ikle få barn er. Dere mosjonerer helt meningsløst og en må da få skrive at det er dere som er frekke som ikke kjenner deres besøkelsestid.

 

Anonymkode: 82ed4...eee

Hadde dere gjort folk oppmerksom på trådens overskrift, så hadde det ikke vært skjellsord nei. Men her går noen rett i strupen, man er visst ikke egnet til å oppdra barn, man må få leksehjelp til barna sine, så dum er man, man er i ammetåka og har inegen leseferdigheter osv osv. Det er det som er helt unødvendig frekt, ikke å komme med et seriøst svar i en tråd.

Anonymkode: 79049...581

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hadde dere gjort folk oppmerksom på trådens overskrift, så hadde det ikke vært skjellsord nei. Men her går noen rett i strupen, man er visst ikke egnet til å oppdra barn, man må få leksehjelp til barna sine, så dum er man, man er i ammetåka og har inegen leseferdigheter osv osv. Det er det som er helt unødvendig frekt, ikke å komme med et seriøst svar i en tråd.

Anonymkode: 79049...581

Så la vær å gå inn i tråder hvor dere ikke har noe relevant å delta med eller om da. Så vanskelig er det ikke. Det er tross alt ikke svareplikt i alle tråder på kg. Og ja når en ikke forstår et så enkelt begrep som Frivillige barnløse så kan en jo lure på hvordan det skal gå med leksehjelpen til barna i de fremtidige årene.

Anonymkode: 82ed4...eee

[AnonymBruker]

Kanskje man bare vet det? Motsatt så har jeg alltid ønsket meg barn, og planlagt og ønsket det i flere år før jeg fikk barn som 25-åring. Mitt ene barn nå snakker også om at han vil ha barn i fremtiden, han vil ikke selge legoen sin men spare det på loftet til egne barn (han er 14år) som verdens mest naturlige ting. Han har også nevn at xx navn er et navn han vil bruke på eget barn. Men hvis man virkelig aldri har følt på dette og ikke ser for seg livet med barn, så ønsker man det kanskje ikke og det er også helt greit. Jeg er ikke så glad i andres barn, men jeg har alltid ønsket å få barn selv og gjerne tidlig. 

Anonymkode: aa495...4ff

[AnonymBruker]

Brunello skrev (58 minutter siden):

Jeg har ikke argumentert for hvorfor jeg valgte barn. Jeg har skrevet at argumentene mange fremfører som negativt ved barn ikke gjelder alle. Og det er relevant. Masse av argumentene man ser i slike tråder er ikke gyldig for alle. 

Det er ikke relevant for hvorfor barnløse landet på sitt valg. At ikke alle "argumenter" gjelder for alle er selvsagt, men her handler det om å høre hva som avgjorde saken for hver enkelt frivillig barnløse. 

Anonymkode: 8ab0d...e32