Frivillige barnløse, hvordan landet dere at dere er det?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har jobbet i barnehage i mange år og ville ALDRI fått et barn som måtte institusjonaliseres. Og jeg har heller ikke mulighet til å holde et eventuelt barn hjemme 

Lenger ned på listen finner vi fødselsskader, generelt dårlig fødselsomsorg, hvor dårlig oppfølgingen er fra helsetjenestene ved ekstra behov hos barnet, at det er DYRT, vi måtte ha utvidet nettverket vårt betraktelig og ikke minst hvor dårlig det er for miljøet. 

Hver gang jeg har prøvd å overbevise meg selv om at det er verdt det så kommer en vegg av denne listen av tanker ned. Jeg er alt for fornuftig til å få barn. 🤣

Anonymkode: 7890a...b86

For kvinner er det jo ikke kun selve det å ha ansvaret for et barn (som menn kun trenger å tenke på) vi skal jo gå gravide og føde også-  med alt det kan medføre..

Anonymkode: 0fe6a...6f1

[AnonymBruker]

Jeg er i slutten av 20-årene, og har hele livet vært veldig klar på at barn ikke er noe jeg ser for meg. Aldri i livet kjent på en trang til å reprodusere eller noen som helst form for "babysyke". Samboer er litt mer nøytral, men han har fått klar beskjed om hva jeg vil, og hvis han skulle endre mening så får han bare dra.

Anonymkode: 6a13a...98b

[AnonymBruker]

Vi har to barn (baby og 3 år). Elsker de over alt i verden, men livet med barn er mye hardere enn jeg hadde sett for meg. Er også veldig ensomt da vi stort sett bare er hjemme hver eneste kveld når barna er lagt. Det tyngste er nok at det er så mye sykdom de første leveårene som kommer fra barnehage/skole. Nettene når barna er syke er helt forferdelig. Og er du uheldig nok å blir smittet selv, er det nesten umenneskelig tøft å ta vare på syke barn samtidig som man er i 100% jobb. 
 

Hadde jeg visst at det var sånn som dette, hadde jeg nok ikke valget om barn vært en enkel avgjørelse. Jeg angrer ikke på at jeg fikk barn, men er usikker på om jeg hadde valgt dette livet på nytt 😅

Anonymkode: 31b84...a08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi har to barn (baby og 3 år). Elsker de over alt i verden, men livet med barn er mye hardere enn jeg hadde sett for meg. Er også veldig ensomt da vi stort sett bare er hjemme hver eneste kveld når barna er lagt. Det tyngste er nok at det er så mye sykdom de første leveårene som kommer fra barnehage/skole. Nettene når barna er syke er helt forferdelig. Og er du uheldig nok å blir smittet selv, er det nesten umenneskelig tøft å ta vare på syke barn samtidig som man er i 100% jobb. 
 

Hadde jeg visst at det var sånn som dette, hadde jeg nok ikke valget om barn vært en enkel avgjørelse. Jeg angrer ikke på at jeg fikk barn, men er usikker på om jeg hadde valgt dette livet på nytt 😅

Anonymkode: 31b84...a08

Er du frivillig barnløs?

Anonymkode: 72fc3...ac6

[AnonymBruker]

Jeg er 33 (og partner 35) og vi er nok enn så lenge frivillig barnløse. Jeg har ikke bestemt meg 100%, men det går mye argument i frihet, pengebruk og at jeg har stort behov for fred og ro og er introvert. Det er kanskje "frykten" for å angre eller ikke ha noen når jeg bli eldre som et avkom som går litt i bakhodet per nå, og det i seg selv veier ikke tungt nok. 

Anonymkode: 88f73...13b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er du frivillig barnløs?

Anonymkode: 72fc3...ac6

Nei, jeg er frivillig barnemor😂

Anonymkode: 31b84...a08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er i slutten av 20-årene, og har hele livet vært veldig klar på at barn ikke er noe jeg ser for meg. Aldri i livet kjent på en trang til å reprodusere eller noen som helst form for "babysyke". Samboer er litt mer nøytral, men han har fått klar beskjed om hva jeg vil, og hvis han skulle endre mening så får han bare dra.

Anonymkode: 6a13a...98b

Bare legge til noe:

Familien har de siste årene innsett at jeg sannsynligvis ikke kommer til å endre mening, haha. Har søsken som har fått barn, så tenker ikke så mye på hva min egen familie tenker egentlig, jeg hadde nok kanskje hatt litt dårlig samvittighet om jeg var enebarn. Min svigermor derimot, der er jeg redd det med tiden kan bli litt dårlig stemning, selv om hun har barnebarn... men vi får se

Anonymkode: 6a13a...98b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, jeg er frivillig barnemor😂

Anonymkode: 31b84...a08

Håper du skaffer hjelp til skolearbeidet. Leseforståelse er viktig for fremtiden til barna dine og du har jo åpenbart store mangler der selv.

Anonymkode: aae5d...85c

[AnonymBruker]

Ingen av oss har kjent på det store ønsket og har blitt enige om at vi trives godt sånn vi har det, heller valgt å bruke omsorg på kjæledyr (og pleie parforholdet).

Anonymkode: fc58d...724

[AnonymBruker]

38 år og delvis frivillig barnløs her 🙋‍♀️

Har alltid tenkt at jeg skulle ha barn. Tidlig i 20-årene var det det jeg planla rundt, utdanning jobb og bosted ble vurdert opp mot familielivet. Som skulle komme. Når vi følte det var riktig for oss.

Så skjedde livet litt med dårlig helse, og jeg følte i den perioden at jeg var ufrivillig-frivillig barnløs. Vi kunne fint kjørt på, men jeg følte ikke det var riktig. 

Og nå sitter vi her da. Jeg mener jeg er for gammel, som hovedgrunn. Men vi har hatt mange lange og dype samtaler rundt temaet, hvilket liv vi ønsker og hva vi legger i et meningsfylt liv. Og har kommet fram til at for oss, er dette det vi trives med. Vi føler aldri noe sav etter noe mer. Vi finner glede hver dag og i hverdagen. Og det er god nok grunn for oss til å fortsette som barnløse ☺️

Anonymkode: f00b7...276

[AnonymBruker]

Jeg er snart 33 år og har visst at jeg ikke vil ha barn siden tenårene. Nå jobber jeg i barnehage og elsker det, og holder på med utdannelse for å bli barnehagelærer. Jeg elsker å jobbe med barn, syns pedagogikk og barns utvikling er utrolig spennende og jobben er svært givende. Allikevel har jeg ikke lyst på barn. Jeg vil sove lenge i helgene, drikke meg full og være bakfull uten forstyrrelser dagen derpå, ta meg en joint om jeg vil det, flytte rundt på meg som det passer meg, osv. Jeg vil ikke ha ansvar for å oppdra ansvarlige og fungerende samfunnsborgere 24/7 (7,5t til dagen holder). Jeg vil ikke traumatisere dem om jeg gjør feil. Jeg vil ikke skifte bleier, tørke oppkast eller våkne av gråting om nettene. Jeg bare vil ikke. Ingenting av det frister. Har blitt slutt med noen kjærester fordi de vil ha barn og jeg vil ikke. Er heller ikke interessert i å date menn med barn med mindre de er voksne. 

Anonymkode: 938ec...0bd

[Brunello]

herzeleid skrev (32 minutter siden):

Uavhengig av hva dere landet på; ikke tro at det dere hører er representativt for ‘hele bildet’. I vårt samfunn er vi veldig flinke til å snakke om det som er krevende med barn, men alt for dårlige til å snakke om det positive. Og for de aller, aller fleste er nok stresset og det man ‘gir opp’ svært lite viktig sammenlignet med gleden og kjærligheten fra og til barna. 

Det mest tåpelige med en polariserende debatt barn vs. barnløs er et det ikke er to homogene grupper. Det er masse ulikheter som medfører at det som anses negativt med barn for noen ikke er det i det hele tatt for andre. Og selvsagt også for barnløse. 

[AnonymBruker]

For min del var det enkelt å stå i det, jeg har aldri hatt et veldig ønske om barn, jeg har ikke kjent på den der raslingen i eggestokkene og suget eller savnet etter å få barn og jeg mener barn skal være noe man får fordi man virkelig ønsker seg barn og er villig, klar og kapabel til å ta seg av barn uansett livssituasjon i 18+ år. 
Jeg og mannen er enige i dette og selv om vi både har økonomi, bolig, nettverk og evnene til å takle det minst like bra som gjennomsnittet så har vi ikke det brennende ønsket vi mener er så viktig for å anskaffe barn selv.

Jeg ser ingenting negativt med å ha barn, barn er herlige, slitsomme, berikende og altomfattende som de skal være, de er bare ikke for meg. Livet ville vært anneledes med barn, det betyr ikke bedre eller dårligere i min bok, det er bare ulikt.

I stede er jeg tante og «tante» til barna i familien og omgangskretsen, en voksenperson noen av de forholder seg mer til og andre mindre. Jeg legger meg aldri opp i oppdragelsen, gjør som foreldra sier og er støttende men også bare på sidelinjen. 

Anonymkode: aae5d...85c

[AnonymBruker]

Jeg gikk i mange år og lurte meg selv og andre til at jeg var frivillig barnløs. Sannheten var at et traume som jeg sjulte lå bak. Nå er jeg lykkelig mamma men litt gammel. 

Anonymkode: 472f0...73e

[AnonymBruker]

Jeg har aldri tatt til meg det presset..

Hvis noen sa "tenk når du blir gammel og pleietrengende" har svaret mitt vært "toppen av egoisme må være å skape ett menneske for å selv bli ivaretatt. Det må nok også være toppen av idioti, da jeg som ansatt i eldreomsorgen kan fortelle at de uten barn ofte har mye bedre livskvalitet. De sitter nemlig ikke og venter på noen som ikke dukker opp eller ringer. De har laget sitt eget liv underveis og har venner med like interesser".

Angrer ikke et sekund, og kjenner ingen frivillig barnløse som angrer. Kjenner derimot mer enn en patron som angrer på å ha fått barn.

Det er nok mer vanlig å bli mishandlet av barna sine, enn hva det er vanlig at de tar godt vare på en. Da må det bli fordi de selv har avstått fra å jobbe fulltid, få egne unger etc...

Anonymkode: 9f29f...f87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg gikk i mange år og lurte meg selv og andre til at jeg var frivillig barnløs. Sannheten var at et traume som jeg sjulte lå bak. Nå er jeg lykkelig mamma men litt gammel. 

Anonymkode: 472f0...73e

De var du ikke frivillig barnløse likevel. Ergo landet du aldri i deg selv som det. Det er vel hva ts spør etter? 

Anonymkode: 9f29f...f87

[AnonymBruker]

Det var egentlig straks jeg forsto at man kunne ha mann uten at det ble barn, så en gang i løpet av barndommen. Som voksen forsto jeg at man ikke nødvendigvis trenger ha noen mann heller 😅

Jeg har stått støtt i det hele tiden, selv om kommentarene har vært utrolig mange oppgjennom årene. Det vanlige, du kommer til å endre mening, du aner ikke hva du går glipp av, du er ikke ordentlig voksen uten barn, hvem skal tørke de gamle i r**a hvis ingen får barn, er det ikke litt egoistisk, tenker du bare på deg selv, kjæresten din er ikke den rette hvis du ikke vil ha barn med ham. Osv. osv.

Og når jeg ble for gammel for det maset, begynte du angrer ikke da? Er du helt sikker? Det blir ikke ensomt for deg? Har du egentlig noen ordentlig mening med livet? Hvem skal besøke deg på aldersheimen? Du savner ikke barnebarn, da? Osv. osv.

Og de som holder på sånn, er de samme som klager omtrent hver dag på hvor strevsomt de har det med barn. Så hvis hensikten var i misjonere, gjør de en dårlig jobb. Trenger bare se på alle trådene på kg også, ikke rart mange mistenker at de bare ønsker at vi ikke skal slippe unna elendigheten 😅

Og utrolig komisk at det første svaret her var "regner med svar fra oss som valgte barn er relevante". Relevante for hvordan frivillig barnløse landet på valget sitt, jaså? Det samme skjer med alle sånne tråder her inne. 

Anonymkode: 8ab0d...e32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det var egentlig straks jeg forsto at man kunne ha mann uten at det ble barn, så en gang i løpet av barndommen. Som voksen forsto jeg at man ikke nødvendigvis trenger ha noen mann heller 😅

Jeg har stått støtt i det hele tiden, selv om kommentarene har vært utrolig mange oppgjennom årene. Det vanlige, du kommer til å endre mening, du aner ikke hva du går glipp av, du er ikke ordentlig voksen uten barn, hvem skal tørke de gamle i r**a hvis ingen får barn, er det ikke litt egoistisk, tenker du bare på deg selv, kjæresten din er ikke den rette hvis du ikke vil ha barn med ham. Osv. osv.

Og når jeg ble for gammel for det maset, begynte du angrer ikke da? Er du helt sikker? Det blir ikke ensomt for deg? Har du egentlig noen ordentlig mening med livet? Hvem skal besøke deg på aldersheimen? Du savner ikke barnebarn, da? Osv. osv.

Og de som holder på sånn, er de samme som klager omtrent hver dag på hvor strevsomt de har det med barn. Så hvis hensikten var i misjonere, gjør de en dårlig jobb. Trenger bare se på alle trådene på kg også, ikke rart mange mistenker at de bare ønsker at vi ikke skal slippe unna elendigheten 😅

Og utrolig komisk at det første svaret her var "regner med svar fra oss som valgte barn er relevante". Relevante for hvordan frivillig barnløse landet på valget sitt, jaså? Det samme skjer med alle sånne tråder her inne. 

Anonymkode: 8ab0d...e32f

Mhm. Misjoneringen kjenner ingen grenser. Eller at vi som er frvillige barnløse bare har et traume vi må få behandlet vekk, så får vi sikkert lyst på barn. 

Anonymkode: 72fc3...ac6

[AnonymBruker]

Noen her sliter med helt enkel leseforståelse. Lurer på hvordan de har evne til å oppdra barn, når selv en helt enkel setning det ikke er til å ta feil av, ikke tas til etterretning. Det står ganske tydelig og åpenbart at hun ber om råd fra frivillig barnløse om hvordan livet er, og så blir tråden likevel fylt opp med bullshit som:  syns synd på de som velger bort barn, for lite fokus på det fantastiske med barn og hvor lite man egentlig ofrer, det er det største i livet....blablabla. Kan ikke folk i ammetåka la andre få være i fred selv når det spesifikt nevnes at dette ikke er en tråd for dere? 

Anonymkode: 964f8...5ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Noen her sliter med helt enkel leseforståelse. Lurer på hvordan de har evne til å oppdra barn, når selv en helt enkel setning det ikke er til å ta feil av, ikke tas til etterretning. Det står ganske tydelig og åpenbart at hun ber om råd fra frivillig barnløse om hvordan livet er, og så blir tråden likevel fylt opp med bullshit som:  syns synd på de som velger bort barn, for lite fokus på det fantastiske med barn og hvor lite man egentlig ofrer, det er det største i livet....blablabla. Kan ikke folk i ammetåka la andre få være i fred selv når det spesifikt nevnes at dette ikke er en tråd for dere? 

Anonymkode: 964f8...5ea

Men slapp nå av. Når noen spør hva «dere menn» mener om dere en eller andre, så er det alltid noen kvinner som svarer også.  Ja, i stort sett alle tråder er det noen som faller utenfor målgruppen som svarer. Men den aggressiviteten som fremvises i denne tråden har jeg aldri sett maken til. 
 

Denne tråden ligger under «barn og familie»-forumet, så det er ingen grunn til å klikke over at noen stakkars foreldre forvillet seg inn.

Anonymkode: 79049...581