Hvor ofte sex, og hvordan er lidenskapen når for forholdet er dårlig?

[AnonymBruker]

Heii

Vi sliter med en del ting i forholdet ift tillit, kommunikasjon og følelser for hverandre. Vi er begge enige om at forholdet er endret,  men vi er fortsatt er glade i hverandre etter alle disse årene. Det er ting begge veier så begge to er nok endret i sine følelser for den andre.

Dette har endt opp i de klassiske at vi bor sammen som venner. Vi har ikke lenger sex, lidenskap eller «kjærlighet» i forholdet. Vi kommer ikke til å gå fra hverandre, vi er bare sånn, vi står i dette sammen og kanskje en dag løser det seg

Mitt spørsmål er hvordan andre løser tingene rundt lidenskap, sex, nærhet osv når forholdet er nede i en lang dyp bølgedal. Det snakkes så fint om sex en gang i uken i gjennomsnitt, men det må være når forholdet er friskt?

Hvor ofte osv har dere sex når forholdet er på sammenbruddets rand? 

Anonymkode: 23b10...05c

[AnonymBruker]

Vi har dalt til 4ggr i året over flere år. Det har hengt sammen med store livshendelser/konflikter og mindre ting i relasjonen.

Jeg har prøvd å forklare at det ikke er nok for at jeg skal opprettholde følelser for henne, mens hun har prøvd å forklare at jeg ikke kan forvente så mye sex langt ut i et forhold og heller bør være fornøyd med kos og gode samtaler.

Det har gitt en dynamikk hvor jeg holder igjen på kos og gode samtaler. Kanskje pga et behov for å i alle fall ha kontrollen over _noe_ i relasjonen, siden hun er portvokter for sex. Kanskje fordi jeg vemmes litt av henne og hennes måte å være på. Eller noe annet dypt inni meg som jeg ikke forstår. Relasjonen er uansett temmelig død, og begge føler nok at det primært er den andre som ikke har gjort nok.

Det er noen år til barna flytter ut og jeg opplever meg selv som en litt avstumpet venn som prøver å være der for barna mens jeg venter på at de skal flytte.

Anonymkode: 1b4f1...c0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Vi har dalt til 4ggr i året over flere år. Det har hengt sammen med store livshendelser/konflikter og mindre ting i relasjonen.

Jeg har prøvd å forklare at det ikke er nok for at jeg skal opprettholde følelser for henne, mens hun har prøvd å forklare at jeg ikke kan forvente så mye sex langt ut i et forhold og heller bør være fornøyd med kos og gode samtaler.

Det har gitt en dynamikk hvor jeg holder igjen på kos og gode samtaler. Kanskje pga et behov for å i alle fall ha kontrollen over _noe_ i relasjonen, siden hun er portvokter for sex. Kanskje fordi jeg vemmes litt av henne og hennes måte å være på. Eller noe annet dypt inni meg som jeg ikke forstår. Relasjonen er uansett temmelig død, og begge føler nok at det primært er den andre som ikke har gjort nok.

Det er noen år til barna flytter ut og jeg opplever meg selv som en litt avstumpet venn som prøver å være der for barna mens jeg venter på at de skal flytte.

Anonymkode: 1b4f1...c0f

Men for guds skyld ta ansvar, mann! Herregud så tafatt og usexy.

Anonymkode: d1a46...4e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Heii

Vi sliter med en del ting i forholdet ift tillit, kommunikasjon og følelser for hverandre. Vi er begge enige om at forholdet er endret,  men vi er fortsatt er glade i hverandre etter alle disse årene. Det er ting begge veier så begge to er nok endret i sine følelser for den andre.

Dette har endt opp i de klassiske at vi bor sammen som venner. Vi har ikke lenger sex, lidenskap eller «kjærlighet» i forholdet. Vi kommer ikke til å gå fra hverandre, vi er bare sånn, vi står i dette sammen og kanskje en dag løser det seg

Mitt spørsmål er hvordan andre løser tingene rundt lidenskap, sex, nærhet osv når forholdet er nede i en lang dyp bølgedal. Det snakkes så fint om sex en gang i uken i gjennomsnitt, men det må være når forholdet er friskt?

Hvor ofte osv har dere sex når forholdet er på sammenbruddets rand? 

Anonymkode: 23b10...05c

Absolutt alt vi sier og gjør kan være bevisst. Du må starte med deg selv og modellere hvordan du vil ting skal være mellom dere.

Vi har det langt bedre i vårt forhold og har sex hver dag, så selve forholdet kan ikke sammenlignes. Men jeg merker det godt selv hvor utrolig enkelt det er å falle ned i den grøfta. Man surmuler. Føler seg avvist. Nedprioritert. Skuffet. Man reagerer med å svare kort, grynte litt, trekke tilbake sin egen kjærlighet og nærhet som et slags svar på en oppførsel man ikke likte. 

Problemet er bare det at dette er en fryktelig ond spiral som virkelig kan få fart på seg. Her bryter jeg/vi denne trenden grytidlig med å være fysisk nær. Lene inntil hverandre. Kysse. Stryke på ryggen. Se hverandre inn i øynene og rett og slett reconnect. 

Det kjennes litt motvillig kanskje det første kysset fordi kanskje var jeg fornærmet.  Men jeg tar ansvar og blir med på initiativet. Når vi har gjort dette 5-10 minutter kan jeg lrnr meg inntil og si lavt til han du vet jeg ble litt lei meg i sted da du xxxxxx. Han svarer "ja, jeg vet jenta mi. Unnskyld ".

Tada, da er vi ferdig og back on track. 

Når grøfta har blitt til en kløft som hos dere tar det ikke bare 5 minutter. Kanskje må dryppene og forsøk på å reconnect komme minst en gang i timen over uker. Plutselig vekkes ilden igjen. Du tar deg i å tenke "oi, for et herlig smil han har", så ser du litt ekstra lenge på han en dag. Eller han stryker deg på rumpa idet han går forbi deg på kjøkkenet.  En kveld når dere legger dere så kjennes det trygt og godt å ligge nær hverandre. Du hviler brystene dine inntil han og han tør å stryke på deg uten frykt for avvisning.  

Kanskje 🤷🏼‍♀️🙂 men det starter med initiativ og en vilje til å stå i det.

Anonymkode: d1a46...4e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har dalt til 4ggr i året over flere år. Det har hengt sammen med store livshendelser/konflikter og mindre ting i relasjonen.

Jeg har prøvd å forklare at det ikke er nok for at jeg skal opprettholde følelser for henne, mens hun har prøvd å forklare at jeg ikke kan forvente så mye sex langt ut i et forhold og heller bør være fornøyd med kos og gode samtaler.

Det har gitt en dynamikk hvor jeg holder igjen på kos og gode samtaler. Kanskje pga et behov for å i alle fall ha kontrollen over _noe_ i relasjonen, siden hun er portvokter for sex. Kanskje fordi jeg vemmes litt av henne og hennes måte å være på. Eller noe annet dypt inni meg som jeg ikke forstår. Relasjonen er uansett temmelig død, og begge føler nok at det primært er den andre som ikke har gjort nok.

Det er noen år til barna flytter ut og jeg opplever meg selv som en litt avstumpet venn som prøver å være der for barna mens jeg venter på at de skal flytte.

Anonymkode: 1b4f1...c0f

Så lurt… å holde tilbake intimitet (kos og gode samtaler), som antageligvis er det eneste som gjør at kvinner har lyst i lengre forhold. 
Lykke til.

Anonymkode: bf9d4...6a5

[AnonymBruker]

Hos oss er ikke «antall ganger sex pr uke/mnd/år» noe målestokk eller indikasjon på hvordan forholdet er forøvrig. Hvor ofte eller sjeldent vi har sex kan ikke brukes til å «ta tempen» på forholdet liksom😅. 

Da vi forlovet oss nå i vinter, vil jeg påstå at vi hadde det mer harmonisk, kjærlig og fint sammen en hva vi kanskje har hatt det i løpet av våre 20+ år sammen. Selvom vi ikke hadde hatt sex på litt over et halvt år. Det er ikke sånn at vi har det bedre sammen i periodene vi har ofte sex. 
Vi har hatt sex langt oftere en 1 gang i uken når forholdet ikke har vært på det beste, for å si det sånn.

Anonymkode: f9214...2c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men for guds skyld ta ansvar, mann! Herregud så tafatt og usexy.

Anonymkode: d1a46...4e1

Tenker du at jeg har noen interesse av om jeg fremstår som sexy for deg? Hvor selvsentrert er det mulig å være??

Anonymkode: 1b4f1...c0f

[LeannahDL]

Et sunt sexliv kommer ikke av seg selv, spesielt ikke etter mange år. Det må vedlikeholdes. Man må prøve å snakke om det, og finne ut hva som tenner hverandre. Har inntrykk av at de fleste som mister sexlysten etter noen år fortsatt driver med "egenpleie", så selv LYSTEN er jo der. Man må bare lære å bli intime med hverandre igjen. 

Jeg har vært singel i 15 år, og kan dessverre si med hånden på hjertet at de fleste spennende tilbudene jeg har fått er fra menn som er i et sexløst forhold/ekteskap. De sliter ofte med dårlig selvtillitt og at de føler seg avvist og uønsket i sengen hjemme. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men for guds skyld ta ansvar, mann! Herregud så tafatt og usexy.

Anonymkode: d1a46...4e1

Mann her og. Har det helt likt. 

Jeg avsluttet ett 10år forhold med felles barn, for 5-7år siden, da var vi bare «venner». Null passion. Null krangel. Sex sjeldnere enn i halvåret. 

Nytt forhold nå, hun har dabbet av og nå er vi og venner igjen. Null passion. Mye samtaler. Sex knapt en gang i mnd, og da er det sykt bra, hun kommer 1-2x..

Men jeg klarer ikke leve slik jeg altså. Er så ulykkelig når den andre verdsetter (god) sex så utrolig lite. Er hun utro? Tør hun ikke gjøre det slutt? Er hun ikke fornøyd? Hun virker jo det også. 

Nå, som alltid, jeg vasker og bretter klær, lager mat, går med søpla og er tilstede i samtaler og har connnection, alt er superbra. Det er bare den forbanna sexen. Og når jeg var singel, var det ett av 5 «må ha» krav med lidenskapelig (snillere ordlagt krav enn «mye lyst»). 

Forstår meg ikke på damer i forhold. Hvorfor har dere oss? Kjekke å de på? Når man får mer oppmerksomhet ute, enn hjemme. 

Jeg kunne gått på dagen fra forholdet. Igjen. 

Så tafatt og usexy er jeg ikke, ble provosert. Tafatt og usexy er å «bare gå». Den lette løsningen. 

Savn etter bonusbarn og hund er det som stopper meg nå. Er så lei. 
 

 

Anonymkode: 861e1...377

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Mann her og. Har det helt likt. 

Jeg avsluttet ett 10år forhold med felles barn, for 5-7år siden, da var vi bare «venner». Null passion. Null krangel. Sex sjeldnere enn i halvåret. 

Nytt forhold nå, hun har dabbet av og nå er vi og venner igjen. Null passion. Mye samtaler. Sex knapt en gang i mnd, og da er det sykt bra, hun kommer 1-2x..

Men jeg klarer ikke leve slik jeg altså. Er så ulykkelig når den andre verdsetter (god) sex så utrolig lite. Er hun utro? Tør hun ikke gjøre det slutt? Er hun ikke fornøyd? Hun virker jo det også. 

Nå, som alltid, jeg vasker og bretter klær, lager mat, går med søpla og er tilstede i samtaler og har connnection, alt er superbra. Det er bare den forbanna sexen. Og når jeg var singel, var det ett av 5 «må ha» krav med lidenskapelig (snillere ordlagt krav enn «mye lyst»). 

Forstår meg ikke på damer i forhold. Hvorfor har dere oss? Kjekke å de på? Når man får mer oppmerksomhet ute, enn hjemme. 

Jeg kunne gått på dagen fra forholdet. Igjen. 

Så tafatt og usexy er jeg ikke, ble provosert. Tafatt og usexy er å «bare gå». Den lette løsningen. 

Savn etter bonusbarn og hund er det som stopper meg nå. Er så lei. 
 

 

Anonymkode: 861e1...377

Det er trist når det blir slik. 
Men det jeg lurer på er hva slags damer du faller for , og hva slags personlighet de har ? 
Har dere hatt god kommunikasjon og gode samtaler om smått og stort ? 
En må jo facscinere hverandre innimellom med å ta inn litt nye impulser ellers blir alt på repeat 

Anonymkode: b2cb1...276

[AnonymBruker]

Jeg og min kone hadde en slik periode som varte i ca 2 år etter noen store hendelser som påvirket livet og den mentale helsen betydelig, spesielt for henne. I den perioden hadde vi sex veldig sjeldent. Det så rimelig mørkt ut og jeg hadde lyst ut av forholdet. Heldigvis sto vi igjennom det og vi har hatt veldig mye sex og nærhet og intimitet etter den perioden. Nå har vi gjerne sex flere ganger i uka, og vi prioriterer ofte tid, reiser og dates med hverandre. Mitt råd er, om du tror det er håp så stå igjennom det. Jeg er utrolig takknemlig og glad jeg ikke tok den enkle løsningen, men heller sto i det å så igjennom situasjonen. Det kan absolutt gå bra. Lykke til TS. Heier på dere og kjærligheten. 

Anonymkode: bde50...4bf

[AnonymBruker]

Hvorfor skal dere ha sex når dere ikke fungerer og ikke kan kommunisere?

Er det lurt? Får dere noe utav det?

Anonymkode: 94c22...73a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er trist når det blir slik. 
Men det jeg lurer på er hva slags damer du faller for , og hva slags personlighet de har ? 
Har dere hatt god kommunikasjon og gode samtaler om smått og stort ? 
En må jo facscinere hverandre innimellom med å ta inn litt nye impulser ellers blir alt på repeat 

Anonymkode: b2cb1...276

De ser jo det at de langsiktige damene der er kjedelige. De har vært kjæreste emner: Pene, aktive/sporty og blide. Til å stole på. Full match der. 

Har jo vært sammen med damer med vel mye drama, og joda, de er fyrverkeri de, men utfordrende å leve med. Mye drama, mye humørsvingninger.  

Første var kommunikasjon dårlig. Men dagens er kommunikasjon ekstremt bra. 

Men ja, de damene har begge vært kjedelige. Kone emner. 2% crazy bare. Alt for kjedelige. Ja, ser nå at de er begge «for» kjedelige. Jeg er litt mer aktiv. Men jeg trodde virkelig det var riktig valg. «Mangel på fysisk nærhet» er jo en idiotisk dealbreaker, men ei dame som ikke har noe lyst på meg, det gidder jeg ikke i 25år til av livet. Æsj. 
 

 

Anonymkode: 861e1...377

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

De ser jo det at de langsiktige damene der er kjedelige. De har vært kjæreste emner: Pene, aktive/sporty og blide. Til å stole på. Full match der. 

Har jo vært sammen med damer med vel mye drama, og joda, de er fyrverkeri de, men utfordrende å leve med. Mye drama, mye humørsvingninger.  

Første var kommunikasjon dårlig. Men dagens er kommunikasjon ekstremt bra. 

Men ja, de damene har begge vært kjedelige. Kone emner. 2% crazy bare. Alt for kjedelige. Ja, ser nå at de er begge «for» kjedelige. Jeg er litt mer aktiv. Men jeg trodde virkelig det var riktig valg. «Mangel på fysisk nærhet» er jo en idiotisk dealbreaker, men ei dame som ikke har noe lyst på meg, det gidder jeg ikke i 25år til av livet. Æsj. 
 

 

Anonymkode: 861e1...377

Nå vet jeg ikke din og din partners alder, men antar at dere er midt i livet + -.
Jeg f.eks. har vært singel i en lengre periode etter en skilsmisse og et lengre samboerskap etter det. Er i slutten av 50 årene. 
Datingverden er ikke enkel , og jeg hadde tilslutt ingen forventninger om å finne en som jeg ville ofte singellivet mitt for. 
Men det har jeg gjort , en kjekk mann som bor noen timers biltur unna meg. 
Vi har en veldig god dialog , og veldig hyggelig og fint når vi er sammen. 
For meg er det viktig at mannen er oppegående og interessant å omgåes og prate med. Da blir en lettere tennt og . 

Men det jeg stadig blir forbauset over er de små kommentarene og tilbakemeldingene som omhandler at « det er fint det så lenge jeg slipper amper stemning før vi skal ut og spise «  f.eks. …  Det omhandlet hvor mye tid vi bruker på badet osv.  Senere har det kommet frem at mannen har erfaring med sjalusi og kontroll fra en expartner som ønsket å forandre mannen . 
Jeg kan få noen hint om hva han ikke ønsker og vis a versa. 
Da må jeg spørre hva det handler om , og da kommer det noen rare historier om idiotiske krav som han har fått .

Jeg må bare riste på hodet av det jeg hører. 
Jeg lurer på hva mine medsøstre tenker på, for det er tydelig at de overhodet ikke hadde ønsket samme krav og kontroll som de selv driver på med . 
Rettferdighet er et ukjent begrep. 

Anonymkode: b2cb1...276

[AnonymBruker]

Jeg har vært med mannen i over 20 år. Mange barn og har hele veien hatt hyppig sex. Det siste halvannet året har det dabbet skikkelig av! Hadde vel sex 1 gang i fjor, ingenting hittill i år. Vi har hatt et sykt barn og det har nok påvirket det mye. Vi er utslitt, men begynner å komme ovenpå igjen. Følelsene våre er det ingenting i veien med, og ingen av oss er utro. Vi er fysiske med hverandre i hverdagen; holder hender på tur, sitter i armkroken, stryker på hverandre når vi går forbi. Går nå i terapi for å bearbeide den tunge tiden vi har gått gjennom. Begge kan ikke tenke seg et liv uten den andre, så tenker vi har et godt utgangspunkt. Nå må vi bare prioritere hverandre fremover.

Anonymkode: 98a76...6f3

[Trolltunge]

Svaret mitt på det er ganske enkelt at jeg ikke kan ha lidenskap og tenning i et forhold jeg ikke har det godt i. Sex og lyst på partner eksisterer ikke uavhengig av hvordan forholdet generelt er. Har jeg ikke trygghet, trivsel og velvære i forholdet har jeg heller ikke lyst på partner. Selv om jeg gjerne savner sex. Jeg tenner ikke på/vil ikke ha sex med en jeg ikke er trygg på. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.5.2025 den 9.24):

Heii

Vi sliter med en del ting i forholdet ift tillit, kommunikasjon og følelser for hverandre. Vi er begge enige om at forholdet er endret,  men vi er fortsatt er glade i hverandre etter alle disse årene. Det er ting begge veier så begge to er nok endret i sine følelser for den andre.

Dette har endt opp i de klassiske at vi bor sammen som venner. Vi har ikke lenger sex, lidenskap eller «kjærlighet» i forholdet. Vi kommer ikke til å gå fra hverandre, vi er bare sånn, vi står i dette sammen og kanskje en dag løser det seg

Mitt spørsmål er hvordan andre løser tingene rundt lidenskap, sex, nærhet osv når forholdet er nede i en lang dyp bølgedal. Det snakkes så fint om sex en gang i uken i gjennomsnitt, men det må være når forholdet er friskt?

Hvor ofte osv har dere sex når forholdet er på sammenbruddets rand? 

Anonymkode: 23b10...05c

Når forholdet og omstendighetene rundt ikke er 100 prosent optimalt så har vi ikke sex i det hele tatt. Det er litt sånn vårt forhold funker at vi trenger maksimalt med overskudd for å orke sex. Så i lange perioder er det helt tørke. -Mann 30-årene

Anonymkode: cc989...795

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.5.2025 den 12.22):

Mann her og. Har det helt likt. 

Jeg avsluttet ett 10år forhold med felles barn, for 5-7år siden, da var vi bare «venner». Null passion. Null krangel. Sex sjeldnere enn i halvåret. 

Nytt forhold nå, hun har dabbet av og nå er vi og venner igjen. Null passion. Mye samtaler. Sex knapt en gang i mnd, og da er det sykt bra, hun kommer 1-2x..

Men jeg klarer ikke leve slik jeg altså. Er så ulykkelig når den andre verdsetter (god) sex så utrolig lite. Er hun utro? Tør hun ikke gjøre det slutt? Er hun ikke fornøyd? Hun virker jo det også. 

Nå, som alltid, jeg vasker og bretter klær, lager mat, går med søpla og er tilstede i samtaler og har connnection, alt er superbra. Det er bare den forbanna sexen. Og når jeg var singel, var det ett av 5 «må ha» krav med lidenskapelig (snillere ordlagt krav enn «mye lyst»). 

Forstår meg ikke på damer i forhold. Hvorfor har dere oss? Kjekke å de på? Når man får mer oppmerksomhet ute, enn hjemme. 

Jeg kunne gått på dagen fra forholdet. Igjen. 

Så tafatt og usexy er jeg ikke, ble provosert. Tafatt og usexy er å «bare gå». Den lette løsningen. 

Savn etter bonusbarn og hund er det som stopper meg nå. Er så lei. 
 

 

Anonymkode: 861e1...377

Damer i forhold er like forskjellige som menn i forhold.

Jeg har enorm lyst. Og det handler om at forloveden min er alt i én pakke; bestevenn, kjæreste, partner og elsker. 

Han TRODDE han hadde stor sexlyst inntil han møtte meg 🤭 Jeg vil ha han hver morgen og kveld og om mulig, midt på dagen.

Vi er dyriske sammen seksuelt og ingen av har følt på den friheten og tryggheten vi har sammen i sengen før.

Vi er flinke til å stoppe opp og bare gi hverandre en klem, stryke på hverandre, klå litt, kline og bare være fjortiss.

Og ja, vi er godt voksne i 40 årene med 3 særkullsbarn på barneskolen.

Vi elsker å flørte med hverandre og vi ønsker at den andre alltid skal føle seg elsket, begjært, sett og hørt.

Ungene er vant med at vi plutselig stopper opp, ser på hverandre og gir hverandre komplimenter. Som at jeg synes han er råkjekk og deilig, og han plutselig bare sier "Du er så utrolig pen!"

Venninnene mine på min alder har alle stor lyst. Men lysten på partner henger ofte sammen med kvaliteten på forholdet.

Så jeg ville analysert forholdet om en kvinne hadde så mye lyst på deg i starten og det nå er dødt....

Anonymkode: 4f34a...a02