ADHD og aldri fått hjelp.

[AnonymBruker]

Hei. For ørten tusen år sidan vart eg diagnostisert med ADHD. Fekk aldri noko tilbod om hjelp for det den gongen fordi dei avslutta og eg tok aldri kontakt igjen. PPT gav meg også på ein måte diagnosen som barn også. 

Einaste eg husker frå barndommen min (nesten) er ting som "sitt i ro" og "ikkje dra i det der". Eller "stoppe du aldri å prate". (traumatisert av måten eg vart møtt på). 

Eg har I alle år eigentlig genuint strevd enormt men det er ikkje "synleg". Kan skriva mykje om det. Har lært meg å kompensera. Har rett og slett gjort det beste ut av livet mitt som eg er. Det har gått bra.

Eg har eit "normalt" liv med god jobb, utdanning, vidareutdanning, gift, barn, katt, bil. Har og stort sett vore lykkelig og veltilpassa (stort sett). 

Det folk ikkje veit er at eg sliter med overspising (ganske ille). Etterfulgt av hard trening for å ikkje "bli tjukk". Eg anser det som ein spiseforstyrrelse. Det kødder til livskvaliteten. Det kunne vore verre, poenget er at eg sjølv synest det er eit problem. Eg vil ikkje ha det sånn. 

Men så gjekk eg på ein enorm psykisk smell og total burnout, og vart på nytt diagnostisert med ADHD. Kjapt avslutta. 

Eg har innsett at burde forsøke medisiner og har fått muntlig støtte av fastlegen, men har fått avslag frå offentlig fordi eg ikkje har stort nok funksjonstap til å bli prioritert.

Det eg lurer på er bør eg ruinera meg sjølv økonomisk for å kanskje få tilgong på medisiner? Altså ved å gå privat.

Tenk om eg ikkje trenger medisiner og berre lure meg sjølv til å tro at det er løysinga?

Til dykk med adhd som har fått hjelp. Kva tenkje dykk? Kva er eigentlig forskjellen? Hjalp det deg? 

Eg kan ikkje sitte i ro eller slappa av. Eg veit genuint ikkje korleis folk slapper av. Min måte å slappa av på er ved å gå. Eg har insett at det tempoet eg har kanskje ikkje er heilt gunstig. Eg må gjera noko . 

Ehm kva gjer eg nå? 

 

 

 

 

Anonymkode: 1db16...cee

[AnonymBruker]

Helt ærlig så får du ikke mer hjelp enn et kurs tilbud (over tre dager) og medisinutprøving..

best er å ta grep for god psykisk helse selv.. prøv en psykolog time for å strukturere utfordringene dine.. og deretter ta grep..

Trene regelmessig på lik linje som å børste tenner..ikke vegre deg for å spise men ha fokus på å få i deg mest sundt.

og mindfulness.. og gjør ting som gjør deg glad  (ikke sukker/skrolling)

Anonymkode: 85673...afe

[AnonymBruker]

Det er ikke noen hjelp å få utover medisiner. Er du kvinne kan jeg sterkt anbefale "7 veier ut av ADHD " (el lign tittel) av Kristin Heer (tror det er det som er etternavnet). Ha masse tålmodighet med deg selv og forenkle så mange deler av livet ditt som mulig. Dette er en prosess som tok meg over 10 år, er fortsatt ikke i mål, men har det mye bedre nå. Vær snill mot deg selv, gi deg selv den tålmodigheten du ikke ble møtt med.  

Anonymkode: b66ae...c9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.5.2025 den 23.41):

Det eg lurer på er bør eg ruinera meg sjølv økonomisk for å kanskje få tilgong på medisiner? Altså ved å gå privat.

Anonymkode: 1db16...cee

Privat psykiater er dyrt.  Men du skriver du har god jobb. Da blir du neppe ruinert. Hvor dyrt det blir tror jeg det er vanskelig å si, for ulike pasienter trenger ulik tid på å finne riktig medisin og dose . Men timeprisen for psykiater er fra 3000 kroner og oppover. Så det blir selvsagt raskt en del penger. Nå trenger man som regel kun en hel time første gangen, etter det tar man halve timer og får halvvert prisen per møte med psykiater.  

Selv ente jeg med å betale 15 000 kroner. Som er en del penger. Men siden man betaler etter per møte med psykiater, så betalte jeg ikke alt på en gang. Jeg hadde time med psykiater rundt hver andre uke. Så da ble utgiftene spredd utover. 

Hvor mye bedre man blir av medisiner varierer veldig fra pasient til pasient, det samme gjør bivirkningene. Så vanskelig å si om det er verdt det på forhånd. Men om du blir bedre så vil jeg si det åpenbart et verdt pengene når du sliter så tungt som du gjør. 

 

 

Anonymkode: d6953...8b4

[AnonymBruker]

Jeg har vært igjennom utredning og fått medisiner, men jeg får de ikke helt til å fungere. Jeg tåler veldig liten dose og selv med det føler jeg at det blir for mye. Uten at den virker særlig bra mot utfordringene. I beste fall gir den meg krefter når jeg er sliten, men jeg kan også føle meg sliten i kroppen samtidig som hodet og hjertet er veldig aktivert. Det er ubehagelig. Og medisinutprøving er så kort tid og du får ikke tid til å prøve ut skikkelig. Jeg ble avsluttet for fort fordi medisinen så ut til å virke som den skulle i starten. Så jeg prøver heller å gjøre det jeg kan med livsstil. Medisiner er ikke nødvendigvis en enkel løsning.

Anonymkode: 51a6e...901

[AnonymBruker]

Hvis du allerede har utredningen og diagnosen kan du ta det med deg til en psykiater som kan skrive ut medisiner. Det dyreste er utredningen privat. 

Psykiateren må skrive ut første gang, men så kan fastlegen overta og skrive ut fremover. Usikker på om du må til prykiater igjen hvis du skal bytte medisin, men da kan du ha halv time eller digital time så det blir lavere beløp. Uansett må du prøve i fire uker før du får bytte, så utgiften blir spredt utover. 

Anonymkode: 09716...e73

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt det til en psykiater ja, om du så må gå privat. Jeg har selv nylig fått diagnosen adhd, og medisin har gitt meg nesten nytt liv. All den indre uroen og tankekjøret, all ”støyen“ i hodet mitt er så godt som borte. Mindfulness og det der kunne jeg bare drite i

Anonymkode: 9160a...6b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.5.2025 den 23.41):

Hei. For ørten tusen år sidan vart eg diagnostisert med ADHD. Fekk aldri noko tilbod om hjelp for det den gongen fordi dei avslutta og eg tok aldri kontakt igjen. PPT gav meg også på ein måte diagnosen som barn også. 

Einaste eg husker frå barndommen min (nesten) er ting som "sitt i ro" og "ikkje dra i det der". Eller "stoppe du aldri å prate". (traumatisert av måten eg vart møtt på). 

Eg har I alle år eigentlig genuint strevd enormt men det er ikkje "synleg". Kan skriva mykje om det. Har lært meg å kompensera. Har rett og slett gjort det beste ut av livet mitt som eg er. Det har gått bra.

Eg har eit "normalt" liv med god jobb, utdanning, vidareutdanning, gift, barn, katt, bil. Har og stort sett vore lykkelig og veltilpassa (stort sett). 

Det folk ikkje veit er at eg sliter med overspising (ganske ille). Etterfulgt av hard trening for å ikkje "bli tjukk". Eg anser det som ein spiseforstyrrelse. Det kødder til livskvaliteten. Det kunne vore verre, poenget er at eg sjølv synest det er eit problem. Eg vil ikkje ha det sånn. 

Men så gjekk eg på ein enorm psykisk smell og total burnout, og vart på nytt diagnostisert med ADHD. Kjapt avslutta. 

Eg har innsett at burde forsøke medisiner og har fått muntlig støtte av fastlegen, men har fått avslag frå offentlig fordi eg ikkje har stort nok funksjonstap til å bli prioritert.

Det eg lurer på er bør eg ruinera meg sjølv økonomisk for å kanskje få tilgong på medisiner? Altså ved å gå privat.

Tenk om eg ikkje trenger medisiner og berre lure meg sjølv til å tro at det er løysinga?

Til dykk med adhd som har fått hjelp. Kva tenkje dykk? Kva er eigentlig forskjellen? Hjalp det deg? 

Eg kan ikkje sitte i ro eller slappa av. Eg veit genuint ikkje korleis folk slapper av. Min måte å slappa av på er ved å gå. Eg har insett at det tempoet eg har kanskje ikkje er heilt gunstig. Eg må gjera noko . 

Ehm kva gjer eg nå? 

 

 

 

 

Anonymkode: 1db16...cee

Du får vel medisin med fastlegen hvis du har fått diagnose? Den gis på blå resept, tviler på at du blir ruinert av det

Anonymkode: 82736...f10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du får vel medisin med fastlegen hvis du har fått diagnose? Den gis på blå resept, tviler på at du blir ruinert av det

Anonymkode: 82736...f10

Tror du må til psykiater første gangen du skal begynne med medisin, etterpå er et fastlegen

Anonymkode: 82736...f10

[AnonymBruker]

Har sannsynligvis adhd selv (har barn med denne diagnosen) ble aldri utredet som barn og jeg har ikke ønsket å gå privat for å få diagnose noe som er så og si eneste alternativ for voksene med jobb og gjennomført studie.

De jeg kjenner som går på adhd medisin etter utredning som voksen har alle gått privat for å oppnå denne rettigheten fått hjelp med å lande på riktig medisin og dose, senere tar fast legen over.

Eneste grunn til at jeg fikk barnet mitt utredet var for å kunne få tilrettelegging i skolen. Adhd gir ikke mye rettigheter eller hjelp i norsk helsevesen. Vi biter alle tenna sammen og lærer oss å leve med dette.

Men jeg håper du får hjelp og får medisiner viss dette kan hjelpe deg. En jeg kjenner brukte feriepengene sine for å få den hjelpen hun trengte privat. Bare vær forsiktig med å velge en god behandler med kunnskap om adhd og retten til å skrive ut disse medisinene slik at du faktisk får hjelpen du trenger.

Anonymkode: 314c0...7a4

[AnonymBruker]

Medisiner hjalp meg veldig. Roer ned og klarer å konsentrere meg. Ikke så mye tankekjør. Men nå har jeg vært gravid og eller ammet de siste årene så har ikke gått på det på omtrent 3 år. Ville prøvd dps igjen. Jeg fikk tilbud om å komme til psykiater på kvelden siden de hadde så lang kø, kanskje det er mulig hos dere også? 

Anonymkode: aaef6...171

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.5.2025 den 7.06):

Helt ærlig så får du ikke mer hjelp enn et kurs tilbud (over tre dager) og medisinutprøving..

best er å ta grep for god psykisk helse selv.. prøv en psykolog time for å strukturere utfordringene dine.. og deretter ta grep..

Trene regelmessig på lik linje som å børste tenner..ikke vegre deg for å spise men ha fokus på å få i deg mest sundt.

og mindfulness.. og gjør ting som gjør deg glad  (ikke sukker/skrolling)

Anonymkode: 85673...afe

Mindfulness virker ikkje så godt på meg 😅. Eg veit mykje om ærnæring men har ikkje klart å bruka den kunnskapen riktig 🫠🙈.

AnonymBruker skrev (På 25.5.2025 den 7.17):

Det er ikke noen hjelp å få utover medisiner. Er du kvinne kan jeg sterkt anbefale "7 veier ut av ADHD " (el lign tittel) av Kristin Heer (tror det er det som er etternavnet). Ha masse tålmodighet med deg selv og forenkle så mange deler av livet ditt som mulig. Dette er en prosess som tok meg over 10 år, er fortsatt ikke i mål, men har det mye bedre nå. Vær snill mot deg selv, gi deg selv den tålmodigheten du ikke ble møtt med.  

Anonymkode: b66ae...c9e

Kjøpte boka 👍

AnonymBruker skrev (På 26.5.2025 den 0.26):

Privat psykiater er dyrt.  Men du skriver du har god jobb. Da blir du neppe ruinert. Hvor dyrt det blir tror jeg det er vanskelig å si, for ulike pasienter trenger ulik tid på å finne riktig medisin og dose . Men timeprisen for psykiater er fra 3000 kroner og oppover. Så det blir selvsagt raskt en del penger. Nå trenger man som regel kun en hel time første gangen, etter det tar man halve timer og får halvvert prisen per møte med psykiater.  

Selv ente jeg med å betale 15 000 kroner. Som er en del penger. Men siden man betaler etter per møte med psykiater, så betalte jeg ikke alt på en gang. Jeg hadde time med psykiater rundt hver andre uke. Så da ble utgiftene spredd utover. 

Hvor mye bedre man blir av medisiner varierer veldig fra pasient til pasient, det samme gjør bivirkningene. Så vanskelig å si om det er verdt det på forhånd. Men om du blir bedre så vil jeg si det åpenbart et verdt pengene når du sliter så tungt som du gjør. 

 

 

Anonymkode: d6953...8b4

15.000 er ingenting om eg ender opp med eit betre liv. 

AnonymBruker skrev (På 26.5.2025 den 6.40):

Jeg har vært igjennom utredning og fått medisiner, men jeg får de ikke helt til å fungere. Jeg tåler veldig liten dose og selv med det føler jeg at det blir for mye. Uten at den virker særlig bra mot utfordringene. I beste fall gir den meg krefter når jeg er sliten, men jeg kan også føle meg sliten i kroppen samtidig som hodet og hjertet er veldig aktivert. Det er ubehagelig. Og medisinutprøving er så kort tid og du får ikke tid til å prøve ut skikkelig. Jeg ble avsluttet for fort fordi medisinen så ut til å virke som den skulle i starten. Så jeg prøver heller å gjøre det jeg kan med livsstil. Medisiner er ikke nødvendigvis en enkel løsning.

Anonymkode: 51a6e...901

Ja er litt det eg lurer på. Men om medisiner er totalt bom for meg så kan eg berre slutte. Eg veit ikkje korleis det hadde blitt for meg. 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvis du allerede har utredningen og diagnosen kan du ta det med deg til en psykiater som kan skrive ut medisiner. Det dyreste er utredningen privat. 

Psykiateren må skrive ut første gang, men så kan fastlegen overta og skrive ut fremover. Usikker på om du må til prykiater igjen hvis du skal bytte medisin, men da kan du ha halv time eller digital time så det blir lavere beløp. Uansett må du prøve i fire uker før du får bytte, så utgiften blir spredt utover. 

Anonymkode: 09716...e73

Vel har fått diagnosen to gonger via offentlig. Håper ikkje eg må ha ny utredning. Det høyrest slitsomt ut, tviler ikkje på at den er riktig. Eg har definitivt adhd. 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg ville tatt det til en psykiater ja, om du så må gå privat. Jeg har selv nylig fått diagnosen adhd, og medisin har gitt meg nesten nytt liv. All den indre uroen og tankekjøret, all ”støyen“ i hodet mitt er så godt som borte. Mindfulness og det der kunne jeg bare drite i

Anonymkode: 9160a...6b4

Ooooh. 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du får vel medisin med fastlegen hvis du har fått diagnose? Den gis på blå resept, tviler på at du blir ruinert av det

Anonymkode: 82736...f10

Han kunne ikkje skrive ut. Han kan ta over ansvaret om eg får lov av ein psykiater.

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tror du må til psykiater første gangen du skal begynne med medisin, etterpå er et fastlegen

Anonymkode: 82736...f10

Ja.

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har sannsynligvis adhd selv (har barn med denne diagnosen) ble aldri utredet som barn og jeg har ikke ønsket å gå privat for å få diagnose noe som er så og si eneste alternativ for voksene med jobb og gjennomført studie.

De jeg kjenner som går på adhd medisin etter utredning som voksen har alle gått privat for å oppnå denne rettigheten fått hjelp med å lande på riktig medisin og dose, senere tar fast legen over.

Eneste grunn til at jeg fikk barnet mitt utredet var for å kunne få tilrettelegging i skolen. Adhd gir ikke mye rettigheter eller hjelp i norsk helsevesen. Vi biter alle tenna sammen og lærer oss å leve med dette.

Men jeg håper du får hjelp og får medisiner viss dette kan hjelpe deg. En jeg kjenner brukte feriepengene sine for å få den hjelpen hun trengte privat. Bare vær forsiktig med å velge en god behandler med kunnskap om adhd og retten til å skrive ut disse medisinene slik at du faktisk får hjelpen du trenger.

Anonymkode: 314c0...7a4

Takk for tips 👍.

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Medisiner hjalp meg veldig. Roer ned og klarer å konsentrere meg. Ikke så mye tankekjør. Men nå har jeg vært gravid og eller ammet de siste årene så har ikke gått på det på omtrent 3 år. Ville prøvd dps igjen. Jeg fikk tilbud om å komme til psykiater på kvelden siden de hadde så lang kø, kanskje det er mulig hos dere også? 

Anonymkode: aaef6...171

 Det kan ta over 3m og evt avslag. Antageligvis avslag.

 

Anonymkode: 1db16...cee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vel har fått diagnosen to gonger via offentlig. Håper ikkje eg må ha ny utredning. Det høyrest slitsomt ut, tviler ikkje på at den er riktig. Eg har definitivt adhd. 

Anonymkode: 1db16...cee

Jeg fikk utredningen i det offentlige og tok medisinering privat. Mitt inntrykk er at at utredningen i det offentlige alltid godtas av private psykiatere. Det enkelte psykiaterne er skeptiske til er utredninger som ikke er grundige nok, som typisk er de billigste utredningene man kan få privat. Men har du blitt uredet 2 ganger i det offentlige så er du trolig den i landet som er grundigst utredet.  

Da jeg var på medisinprøving var det stort fokus på puls og blodtrykk. Kan kanskje være lurt å få sjekket det før du starter medisinprøvingen slik at du har det klart til første time. Puls og blodtrykk kan du få testet både hos fastlege og apotek.  ADHD-medisin kan øke pulsen og blodtrykket så de ønsker å vite om det allerede er høyt og om du eventuelt må gå på medisiner for å få ned blodtrykket.  Jeg sier dette fordi det kan være surt å komme til psykiater måle blodtrykket og finne ut at det er for høyt og at du derfor må vente med medisineringen. En time hos psykiater koster 3000 kroner og da ønsker man "valuta for pengene". Det jeg gjorde var å måle blodtrykket og pulsen på apoteket. Kostet under hundrelappen. Så sendte jeg resultatene til psykiateren og han godkjente dem før jeg fikk min første time hos han. Så da visste jeg at jeg kunne starte med medisinprøving etter første time. 

Anonymkode: d6953...8b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.5.2025 den 15.02):

Hvis du allerede har utredningen og diagnosen kan du ta det med deg til en psykiater som kan skrive ut medisiner. Det dyreste er utredningen privat. 

Psykiateren må skrive ut første gang, men så kan fastlegen overta og skrive ut fremover. Usikker på om du må til prykiater igjen hvis du skal bytte medisin, men da kan du ha halv time eller digital time så det blir lavere beløp. Uansett må du prøve i fire uker før du får bytte, så utgiften blir spredt utover. 

Anonymkode: 09716...e73

Ulike fastlege har  ulik praksis om de er villig til å bytte medisin eller øke dosene uten at det først er godkjent med psykiater. Trådstarter butrde sende en melding til fastlegen sin og spørre hva som er fastlegens praksis. Desto mer fastlegen er villig til å gjøre, desto billligere blir det. 

Min fastlege er ikke villig til å justere dose og alt må tas hos psykiater. 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ja er litt det eg lurer på. Men om medisiner er totalt bom for meg så kan eg berre slutte. Eg veit ikkje korleis det hadde blitt for meg. 

Anonymkode: 1db16...cee

Man vet ikke hvordan det blir før man prøver. Men medisinene er ute av kroppen i løpet av timer og bivirkningene er ikke farlige selv om de kan være ubehagelige. Så sånn sett er medisinene relativt ufarlige. Siden man kan stoppe å ta medisinene om man føler bivirkninger og at bivirkningene da er over i løpet av timer.  Man tar jo også medisinprøvingen i samarbeid med en lege. Jeg sier ikke at dette er så ufarlig at det ikke skal testes i samarbeid med lege. 

Men i tillegg til bivirkninger kan det også være relevant å vite at man kan bygge opp toleranse for medisinene over tid. Det er lite forskning på dette og det er store individuelle forskjeller på hvor raskt og om man merker at man bygger opp en toleranse over tid. Men det kan være greit å være klar over. For det går en grense for hvor mye legene er villige til å øke dosene, så om man over tid bygger opp toleranse for den maksimale dosen så får man ikke lenger utbytte av medisinene. Det er mange som sier at man kan få tilbake virkningen ved å ta en pause fra medisinene.  Igjen, det er ikke noe god forskning på dette.  Men det jeg skriver bygger på anekdotisk erfaring fra både leger og pasienter. Det er også de som mener at selv om pasienten sier at medisinene har mistet virkning så er virkningen der likevel. Noe som sier litt om hvor mye usikkerhet det er når det kommer til langtidsvirkningene til disse medisinene. 

Anonymkode: d6953...8b4