AnonymBruker Skrevet 24. mai #1 Skrevet 24. mai Jeg føler jeg ikke får noe støtte, eller en skulder å lene meg på når jeg har det tøft. Jeg føler mannen min egentlig gjør alt mye tøffere. Jeg har fortalt han hva som hjelper og ikke. Men i stede han trekker seg heller unna, blir småfrekk og unngår meg. Synes dette gjør vondt, noe han vet og vi har hatt samtale om dette flere ganger. Har tenkt mer på dette de siste månedene. Kommet frem til at dette ikke kan være sunt? Hvordan er deres partner når dere trenger litt ekstra støtte? Anonymkode: 47477...b2c
AnonymBruker Skrevet 24. mai #2 Skrevet 24. mai Min partner var også slik. Dessverre. Jeg ble alvorlig syk av ME, og det er jo en sykdom mange ikke tar alvorlig. Men at min egen samboer, som så hvor dårlig jeg var, som så at jeg ikke klarte reise meg opp fra gulvet når jeg kollapset, som hørte at jeg ikke klarte å snakke, men bare snøvlet. Som så hvor dårlig jeg ble etter å ha gjort for mye. Selv om han så hvordan jeg virkelig hadde det så stilte han ikke opp for meg hverken fysisk eller emosjonelt. Det har vært utrolig vondt, og ingenting jeg sa klarte å forbedre det. Jeg vet ikke om han evnet å være emosjonelt til stede. Vi er ikke kjærester lenger... Anonymkode: b02eb...f81 2 1
AnonymBruker Skrevet 24. mai #3 Skrevet 24. mai AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Min partner var også slik. Dessverre. Jeg ble alvorlig syk av ME, og det er jo en sykdom mange ikke tar alvorlig. Men at min egen samboer, som så hvor dårlig jeg var, som så at jeg ikke klarte reise meg opp fra gulvet når jeg kollapset, som hørte at jeg ikke klarte å snakke, men bare snøvlet. Som så hvor dårlig jeg ble etter å ha gjort for mye. Selv om han så hvordan jeg virkelig hadde det så stilte han ikke opp for meg hverken fysisk eller emosjonelt. Det har vært utrolig vondt, og ingenting jeg sa klarte å forbedre det. Jeg vet ikke om han evnet å være emosjonelt til stede. Vi er ikke kjærester lenger... Anonymkode: b02eb...f81 Så utrolig trist å høre ❤️ Klarer ikke å forstå at man kan behandle den man elsker sånn. Håper det går bedre med deg nå? Min mann kan også gjøre sånt. Jeg har hatt en periode med kraftig smertefulle anfall hvor han bare gikk når jeg fikk anfall. Når jeg omsider ble operert var han ikke der. Kom innom en dag på sykehuset med barna. Synes det er veldig sårt. Føler at han gjør ting verre og vondere egentlig. Sånn burde det vel ikke være? Ts Anonymkode: 47477...b2c 3
AnonymBruker Skrevet 24. mai #4 Skrevet 24. mai AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Så utrolig trist å høre ❤️ Klarer ikke å forstå at man kan behandle den man elsker sånn. Håper det går bedre med deg nå? Min mann kan også gjøre sånt. Jeg har hatt en periode med kraftig smertefulle anfall hvor han bare gikk når jeg fikk anfall. Når jeg omsider ble operert var han ikke der. Kom innom en dag på sykehuset med barna. Synes det er veldig sårt. Føler at han gjør ting verre og vondere egentlig. Sånn burde det vel ikke være? Ts Anonymkode: 47477...b2c Huff ja, det er så utrolig trist at det ble slik. Og utrolig trist at din heller ikke var/er der for deg. Vet ikke om de skjønner at vi trenger de, eller om de bare ikke vil? Selv følte jeg meg så utrolig verdiløs, når jeg ba om hjelp gang på gang og ikke ble hørt. Og så klandrer jeg meg selv fordi jeg ikke klarte å få han til å forstå hvordan jeg hadde det, og at jeg trengte han. Jeg er heldigvis bedre enn jeg var, har vært syk I 15 år nå. Er fortsatt mye dårlig, men mye mer stabil enn jeg var, så er ikke lenger sengeliggende. Takk og lov. Håper du kan klare å få han til å forstå at du trenger han. 💜 Anonymkode: b02eb...f81 1
AnonymBruker Skrevet 24. mai #5 Skrevet 24. mai AnonymBruker skrev (26 minutter siden): Huff ja, det er så utrolig trist at det ble slik. Og utrolig trist at din heller ikke var/er der for deg. Vet ikke om de skjønner at vi trenger de, eller om de bare ikke vil? Selv følte jeg meg så utrolig verdiløs, når jeg ba om hjelp gang på gang og ikke ble hørt. Og så klandrer jeg meg selv fordi jeg ikke klarte å få han til å forstå hvordan jeg hadde det, og at jeg trengte han. Jeg er heldigvis bedre enn jeg var, har vært syk I 15 år nå. Er fortsatt mye dårlig, men mye mer stabil enn jeg var, så er ikke lenger sengeliggende. Takk og lov. Håper du kan klare å få han til å forstå at du trenger han. 💜 Anonymkode: b02eb...f81 Godt å høre at du er noe bedre ❤️ Ja, føler selv på det med å være verdiløs. Det er så vondt. Jeg kan gråte, men han er der likevel ikke for meg. Overser meg eller går å gjør noe annet. Jeg har liksom ikke klart det på 14 år, så tviler på at jeg klarer det. Tror ikke jeg klarer dette mer. Blir jo veldig ensomt. Ts Anonymkode: 47477...b2c 1
Ymse meninger Skrevet 24. mai #6 Skrevet 24. mai Les om avoidant attachement style. De som har det har ryggmargsrefleks med å trekke seg unna og lage distanse i alle tilfeller hvor de føler at kravene økes for deres emosjonelle deltakelse og tilstedeværelse i et forhold. 1
AnonymBruker Skrevet 24. mai #7 Skrevet 24. mai Ymse meninger skrev (34 minutter siden): Les om avoidant attachement style. De som har det har ryggmargsrefleks med å trekke seg unna og lage distanse i alle tilfeller hvor de føler at kravene økes for deres emosjonelle deltakelse og tilstedeværelse i et forhold. Takk. Han unngår det emosjonelle. Men svært klengete, fysisk, må ha en del bekreftelse osv. Ts Anonymkode: 47477...b2c
AnonymBruker Skrevet 24. mai #8 Skrevet 24. mai Om jeg har det tøft og lufter det for mannen, så blir han "smittet". Han er en klassisk pick me. 🤣 Anonymkode: 85c5e...5f5 1
AnonymBruker Skrevet 24. mai #9 Skrevet 24. mai AnonymBruker skrev (20 minutter siden): Om jeg har det tøft og lufter det for mannen, så blir han "smittet". Han er en klassisk pick me. 🤣 Anonymkode: 85c5e...5f5 At han får det til å handle om seg selv? 🫣 Ts Anonymkode: 47477...b2c
AnonymBruker Skrevet 24. mai #10 Skrevet 24. mai Spørs hva det er. Jeg hadde en eks som alltid ble så syk. Altså influensa og slikt. Da var drt ikke måte på hvor synd det var i h*n. Ble veldig lei av dette. Anonymkode: 22208...b9b 1
AnonymBruker Skrevet 24. mai #11 Skrevet 24. mai Kjenner på akkurat det samme. Han er så skjønn person ellers som er godt humør, romantisk, gavmild, beskyttende, sjalu på en søt/uskyldig måte, lager alltid gode middager, bryr seg om foreldrene mine og det ene med det andre …Men hvis jeg blir syk, får rygg prolaps foreksempel eller ligger rett ut av en eller annen grunn eller gråter !? Ja da er han plutselig utrolig lite sympatisk/forståelsesfull og tar ikke rundt meg eller sier hvordan går det eller er du blitt bedre ? Jeg har blant annet sakt til han at : når det er du(!?) som er den syke ,da duller jeg med deg og gjør alt jeg kan for at du skal føle deg ivaretatt men om det er meg virker du bare som om du distanserer deg fra meg !? Som om du syntes jeg er svakelig eller at du føler en stor apati mot meg? har å prøvd å få ut av han om det er fordi han føler seg utilstrekkelig ? At han heller bare distanserer seg.. men får aldri et spesifikt svar. sender deg en Klem! Håper det kanskje kan endre seg for det er jo veldig sårende og tungt da man har valgt en partner for resten av livet tross alt. Anonymkode: 897b6...be5 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå