Sier du unnskyld til barna dine hvis du har kjeftet eller vært litt kvass?

[AnonymBruker]

Mine foreldre sa aldri unnskyld for noe sånt. De mener man bør lære barna at man sier ikke unnskyld når man mener det man har sagt. Usikker på om jeg er helt enig med dem. Jeg har sagt unnskyld til barna mine mange ganger hvis jeg var litt for kvass, brå, men jeg har samtidig sagt at jeg mener det jeg sa, men det var dumt av meg å bli så sint.

Hva er din mening?

Anonymkode: 4ea95...e92

[AnonymBruker]

Hvis jeg har reagert urettferdig, for brått eller ikke fått med meg hele konteksten før jeg har blitt sint feks, så har jeg uforbeholdent bedt om unnskyldning. Det gjør jeg til både barn og voksne, også på jobb (jobber med barn).

Men noen ganger er reaksjonen i forhold til hva man reagerer på, og da ber jeg ikke om unnskyldning. Jeg er ikke av typen som skriker og hyler, slår i veggen og hever stemmen voldsomt, så det er stort sett "innafor" uansett. Jeg er egentlig ingen "kjefter", jeg gir mer klare og tydelige beskjeder om hva jeg ønsker/forventer enn å kjefte voldsomt hvis de har gjort noe de ikke skulle.

Men ja, er jeg urimelig sier jeg unnskyld med en gang jeg skjønner at jeg er det. 

Anonymkode: 62b22...05a

[AnonymBruker]

Jeg ber selvsagt om unnskyldning hvis jeg har gjort eller sagt noe feil. Men jeg ville aldri tilføyd at jeg mente det jeg sa, det ødelegger jo hele unnskyldningen. 

Anonymkode: 987fa...b38

[AnonymBruker]

Ja selvfølgelig så sier jeg unnskyld. Vi voksne gjør også feil. Og det er viktig å vise barna at vi ikke er feilfrie, men at vi også sier unnskyld.

Anonymkode: 4edce...8c2

[AnonymBruker]

Dersom man har vært kvass/kjeftet/skreket vært i overkant så bør man alltid unnskylde hvis man føler det har gått for langt, dette er noe man vokser på, og har ingenting på at man taper eller mister autoritet som forelder. Det som derimot er viktig er at det trenger ikke nødvendigvis å bety at det å reagere eller irettesette eller gi en reaksjon var feil eller urimelig. For eksempel

Her bør man unnskylde: "Men for FAEN da Sara! Nå må du virkelig se og høre etter, har du plugga ørene med sement?! Du hører jo aldri på meg!"

Men selv etter unnskyldningen er gitt så kan man likevel si "Beklager at jeg ble så sinna Sara og det skal ikke skje, men det er ikke lett når jeg som mor må si ting så mange ganger før du hører på. Det er viktig for meg at du hører etter og tar beskjeder. Så skal jeg gjøre mitt for at neste gang så sier jeg ifra til deg på en ordentlig måte sånn at det blir enklere og hyggeligere for alle"

Det er mennsekelig å klikke, blir sur, sinna, kjefte. Helt normalt. Men også fryktelig viktig å reparere og lære av situasjonen ❤️ 

Anonymkode: 5dbdd...a30

[AnonymBruker]

Hvordan forvente at barna skal unskylde seg hvis vi ikke gjør det som forelder? 

Barna lærer av hva vi gjør. Hvis jeg har gjort en feil, kjeftet for hardt eller vist urett, så sier jeg unnskyld med største selvfølgelighet. Slik lærer jeg barna å se sin egen feil og unnskylde når de opptrer uakseptabelt. 

Anonymkode: fb06d...ba6

[AnonymBruker]

Jeg passer på å reparere og koble meg på dem igjen. Synes det er viktig å si unnskyld når jeg har gjort noe feil i alle typer relasjoner. Tenker at barna mine kan overleve en god del kjipt fra meg (som at jeg klikker) så lenge vi snakker oss gjennom det etterpå. Tror de lærer av det også.

Anonymkode: ee2fe...318

[AnonymBruker]

Selvfølgelig.

Anonymkode: ee3be...f24

[GammelKaktus]

Selvfølgelig ber jeg om unnskyldning både hvis jeg er kvass med grunn og uten grunn. 

Forklarer alltid hvorfor jeg bikker over og er det uka før mensen og jeg blir lettere irritert så skjønner han det som regel med en gang, akkurat som jeg skjønner det de gangene han er i tenåringsmodus. Vi er så like i måten vi reagerer på så jeg møter meg selv i døra av og til og det er fascinerende.  Vi er sjelden sinte, vi prater og diskuterer ting men vi er bare to så da skal litt til å få store konflikter.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig ❤️

Anonymkode: 6adf7...910

[AnonymBruker]

Selvsagt ❤️

Anonymkode: 5d4cc...982

[AnonymBruker]

Min eldste er bare tre år, men ja, jeg gjør det. Merker at det har en umiddelbar forsonende effekt, og også at det er veldig god øvelse for meg. Jeg er ikke vokst opp med at vi sier så mye unnskyld hjemme, og i det hele tatt lite refleksjon over egne følelser og handlinger. Det å si unnskyld og å kunne forklare hva som skjedde feil så selv en treåring kan forstå, er veldig god øvelse for meg i å gjenkjenne og håndtere mine egne følelser, og kanskje stoppe opp før det koker over neste gang. I tillegg synes jeg det er fint at mine barn kan erfare at selv mamma og pappa kan gjøre feil, men at man da tar ansvar for handlingene sine.

Anonymkode: b7beb...d5a

[AnonymBruker]

Innholdet står jeg nå for, det er innpakningen jeg beklager! 
 

men ja - vi beklager. Ofte…. Men tilbake har vi også fått en liten fyr som raskt sier unnskyld han og, uoppfordret på HELT riktig tidspunkt. 

Anonymkode: 89ec7...bb1

[Stor pike]

Har jeg gjort feil eller reagert urimelig, ber jeg selvfølgelig om unnskyldning. Enten det er til mann eller barn eller noen andre. 

[AnonymBruker]

Ja selvsagt 

Anonymkode: 0bd88...2ad

[AnonymBruker]

Altfor dårlig på det. Skal skjerpe meg! 

Anonymkode: de899...968

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Altfor dårlig på det. Skal skjerpe meg! 

Anonymkode: de899...968

Så fint at du innser det - det er ikke alle som gjør ❤️ Er så viktig dette her, for det handler om relasjonen livet ut.

Anonymkode: 5dbdd...a30

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mine foreldre sa aldri unnskyld for noe sånt. De mener man bør lære barna at man sier ikke unnskyld når man mener det man har sagt. Usikker på om jeg er helt enig med dem. Jeg har sagt unnskyld til barna mine mange ganger hvis jeg var litt for kvass, brå, men jeg har samtidig sagt at jeg mener det jeg sa, men det var dumt av meg å bli så sint.

Hva er din mening?

Anonymkode: 4ea95...e92

Ja jeg syns man skal si unnskyld. Mener de at man ikke skal si unnskyld til voksne heller om man er kvass?

[AnonymBruker]

Hvis jeg overreagerer og blitt urimelig sint, unnskylder jeg ja. Samtidig skal barna mine lære at mamma og pappa er sjefen. Vi bestemmer og vi gir beskjedene. Gjør de ting de ikke skal kan de forvente både tilbakemelding(til og med kjeft) og konsekvens, og dette sier jeg ikke unnskyld for. 

Anonymkode: fa814...e44

[AnonymBruker]

Ja, stort sett hvis jeg har sagt eller gjort noe dumt. Kan jo ha skjedd at jeg ikke har tenkt på det, spesielt når barna har kranglet så busta fyker. Det er ikke alltid det har vært noe å si unnskyld for. Noen ganger har «kjeftingen» være berettiget. 

Anonymkode: f0420...d31