Bedre helse og ekteskap etter å ha vært åpent forelsket i annen

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne og i fjor sommer falt jeg fullstendig for min mann sin bestekompis. Vi har vært gift I snart ti år og jeg har det for å falle for flotte mennesker. Menn og kvinner, og sommeren er gjerne tiden det skjer oftest. Som regel går det over, og i mellomtiden nyter jeg gode følelser som jeg overfører på min mann. 

Forskjellen i fjor var at det var så sterkt at mannen min merket det og spurte. Jeg kunne ikke lyve og sannheten kom ut. Som har ført til vanskelige samtaler, krangler, nesten brudd og terapi. Nå er vi igjennom og sterkere enn noensinne. 

Jeg lærte at det egentlig er flott at jeg har så mye kjærlighet at jeg kan elske flere. Mannen min lærte at andre ikke er en trussel for vår relasjon. For jeg elsker ikke han mindre når jeg har følelser for andre. Vennskapet dem i mellom ble også bevart selv om vi måtte være åpen for at han skulle forstå hva som skjedde. 

Nå kan vi snakke åpent om følelser for andre og holde hverandre også når det vekker sjalusi eller usikkerhet. 

Jeg har plutselig mye mindre hodepine og muskelsmerter. Så jeg innser at det å ikke være åpen om hele meg har gjort noe med meg. Selv om jeg ikke skjønte det før. 

Har andre lignende opplevelser? Enten at det er en sorg å ikke kunne være åpen om følelser i monogame forhold. Eller at dere snakker åpent sammen og har det fint med det. 

Anonymkode: d1be7...df0

[AnonymBruker]

Ja, jeg får følelser for andre selv om jeg er i forhold. Elsker samboeren min og har null planer om å forlate han, men herregud så forelska jeg kan bli i andre menn allikvel. Samboeren vet at jeg ikke er 100% monogamt anlagt og aksepterer det.

Anonymkode: 04efa...c60

[AnonymBruker]

Eneste gangene jeg har blitt forelsket i andre er når jeg har vært på vei ut av et forhold.

 

Anonymkode: 8c42a...994

[AnonymBruker]

Du høres virkelig ut som et flott eksemplar.

Anonymkode: 4ac35...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Eneste gangene jeg har blitt forelsket i andre er når jeg har vært på vei ut av et forhold.

 

Anonymkode: 8c42a...994

Samme her. Da er jeg mentalt og emosjonelt ferdig.

Anonymkode: 406a2...358

[Irak]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg er kvinne og i fjor sommer falt jeg fullstendig for min mann sin bestekompis. Vi har vært gift I snart ti år og jeg har det for å falle for flotte mennesker. Menn og kvinner, og sommeren er gjerne tiden det skjer oftest. Som regel går det over, og i mellomtiden nyter jeg gode følelser som jeg overfører på min mann. 

Forskjellen i fjor var at det var så sterkt at mannen min merket det og spurte. Jeg kunne ikke lyve og sannheten kom ut. Som har ført til vanskelige samtaler, krangler, nesten brudd og terapi. Nå er vi igjennom og sterkere enn noensinne. 

Jeg lærte at det egentlig er flott at jeg har så mye kjærlighet at jeg kan elske flere. Mannen min lærte at andre ikke er en trussel for vår relasjon. For jeg elsker ikke han mindre når jeg har følelser for andre. Vennskapet dem i mellom ble også bevart selv om vi måtte være åpen for at han skulle forstå hva som skjedde. 

Nå kan vi snakke åpent om følelser for andre og holde hverandre også når det vekker sjalusi eller usikkerhet. 

Jeg har plutselig mye mindre hodepine og muskelsmerter. Så jeg innser at det å ikke være åpen om hele meg har gjort noe med meg. Selv om jeg ikke skjønte det før. 

Har andre lignende opplevelser? Enten at det er en sorg å ikke kunne være åpen om følelser i monogame forhold. Eller at dere snakker åpent sammen og har det fint med det. 

Anonymkode: d1be7...df0

Så flott erfaring å få lov til å lese. Tusen takk for at du delte. Åpenhet er kjempeviktig, og troen på det tror jeg har reddet mange forhold. Å kunne snakke sammen er viktig. 

Du virker som et genuint og godt menneske i forhold til det du skriver her. Helt tydelig at mannen din stoler på deg. 

Denne teksten var som musikk i mine ører 💕

[911]

Høres ut som dere har et genuint godt forhold og er flink til å snakke sammen.

Det jeg lurer mest på er hvordan bestekompisen reagerte da han fikk denne informasjonen. Hadde han merket at du var stormende forelsket i han? Var følelsene gjensidig? Er/var han i et forhold?

[AnonymBruker]

911 skrev (6 timer siden):

Høres ut som dere har et genuint godt forhold og er flink til å snakke sammen.

Det jeg lurer mest på er hvordan bestekompisen reagerte da han fikk denne informasjonen. Hadde han merket at du var stormende forelsket i han? Var følelsene gjensidig? Er/var han i et forhold?

Han ble temmelig perpleks. Så han hadde ikke skjønt DET, men skjønt at det var noe. Så han var glad det ikke var noe han hadde gjort og at han fikk en forklaring. Holdt litt distanse til meg. Var veldig opptatt av å ikke tråkke feil eller svikte min mann. 

Vi har snakket med han en god del ganger. På dette har han ikke følelser. Kun logiske resonnement. Annet enn redsel for å miste vennskapet. Spesielt til min mann. Han er ikke i et forhold. 

Ts

Anonymkode: d1be7...df0

[AnonymBruker]

Med mindre man er i et åpent forhold, så er det nok ikke lurt å dyrke forelskelser. At man blir betatt noen ganger i løpet av et langt samliv er nærmest uunngåelig. Men da mater jeg ikke forelskelsen, trekker meg heller unna. Dersom poenget skulle være å bli mer amorøs og mer sexlyst, så holder det likevel å ha små forelskelser på god avstand. Det er nok. Blir fort for komplisert om man involverer forelskelsene. 

Men litt etter hvordan man definerer, så er TS kanskje i et åpent forhold, og da blir det helt annen debatt. 

Anonymkode: 05b95...3d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Med mindre man er i et åpent forhold, så er det nok ikke lurt å dyrke forelskelser. At man blir betatt noen ganger i løpet av et langt samliv er nærmest uunngåelig. Men da mater jeg ikke forelskelsen, trekker meg heller unna. Dersom poenget skulle være å bli mer amorøs og mer sexlyst, så holder det likevel å ha små forelskelser på god avstand. Det er nok. Blir fort for komplisert om man involverer forelskelsene. 

Men litt etter hvordan man definerer, så er TS kanskje i et åpent forhold, og da blir det helt annen debatt. 

Anonymkode: 05b95...3d7

Nå var det mer deling av erfaringer og opplevelser enn debatt jeg tenkte. For det er lite meningsfullt å skulle debattere hva som er best. Slik jeg ser det så må hver enkelt finne sin måte å leve godt sammen. 

For oss har det helt klart forandret livet. Enda har vi ikke åpnet for å ha romantiske relasjoner til andre. Det er likevel noe vi nå kan prate om. Poenget var likevel ikke hva som er den beste måten å leve i parforhold (eller flere). Å finne en oppskrift som skal passe alle virker meningsløst for meg.

Heller at det å kunne være åpen om alle sine følelser til en partner også kan ha positive konsekvenser. Det har gjort det mer komplisert på kort sikt. Men nå har vi kommet til et sted hvor vi kan glede oss over at vi er mennesker med et vidt spekter av følelser. Ikke minst at dette ikke truer relasjonen og forpliktelsene vi har til hverandre. 

Selv om det for mange vil være umulig å starte den åpenheten fordi man ikke har verktøyene til å håndtere følelsene som dukker opp. Der hadde vi en del fra før og har fått jobbet mye med det. Men anerkjenner at for noen vil det være starten på en kaotisk avslutning om man åpner for dette. 

Så hver enkelt må finne sin vei. Og for meg er historiene om at det ikke har funket også svært verdifulle. Så vil gjerne høre alle erfaringer.

Anonymkode: d1be7...df0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nå var det mer deling av erfaringer og opplevelser enn debatt jeg tenkte. For det er lite meningsfullt å skulle debattere hva som er best. Slik jeg ser det så må hver enkelt finne sin måte å leve godt sammen. 

For oss har det helt klart forandret livet. Enda har vi ikke åpnet for å ha romantiske relasjoner til andre. Det er likevel noe vi nå kan prate om. Poenget var likevel ikke hva som er den beste måten å leve i parforhold (eller flere). Å finne en oppskrift som skal passe alle virker meningsløst for meg.

Heller at det å kunne være åpen om alle sine følelser til en partner også kan ha positive konsekvenser. Det har gjort det mer komplisert på kort sikt. Men nå har vi kommet til et sted hvor vi kan glede oss over at vi er mennesker med et vidt spekter av følelser. Ikke minst at dette ikke truer relasjonen og forpliktelsene vi har til hverandre. 

Selv om det for mange vil være umulig å starte den åpenheten fordi man ikke har verktøyene til å håndtere følelsene som dukker opp. Der hadde vi en del fra før og har fått jobbet mye med det. Men anerkjenner at for noen vil det være starten på en kaotisk avslutning om man åpner for dette. 

Så hver enkelt må finne sin vei. Og for meg er historiene om at det ikke har funket også svært verdifulle. Så vil gjerne høre alle erfaringer.

Anonymkode: d1be7...df0

Dette var jeg som ts som svarte!

Anonymkode: d1be7...df0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.5.2025 den 18.28):

Jeg lærte at det egentlig er flott at jeg har så mye kjærlighet at jeg kan elske flere.

Nåvel  

Anonymkode: c7f50...0ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Nåvel  

Anonymkode: c7f50...0ca

Nåvel!?

Det er umulig at en person kan oppleve? Eller det høres umoralsk ut?

Ts

Anonymkode: d1be7...df0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå var det mer deling av erfaringer og opplevelser enn debatt jeg tenkte. For det er lite meningsfullt å skulle debattere hva som er best. Slik jeg ser det så må hver enkelt finne sin måte å leve godt sammen. 

For oss har det helt klart forandret livet. Enda har vi ikke åpnet for å ha romantiske relasjoner til andre. Det er likevel noe vi nå kan prate om. Poenget var likevel ikke hva som er den beste måten å leve i parforhold (eller flere). Å finne en oppskrift som skal passe alle virker meningsløst for meg.

Heller at det å kunne være åpen om alle sine følelser til en partner også kan ha positive konsekvenser. Det har gjort det mer komplisert på kort sikt. Men nå har vi kommet til et sted hvor vi kan glede oss over at vi er mennesker med et vidt spekter av følelser. Ikke minst at dette ikke truer relasjonen og forpliktelsene vi har til hverandre. 

Selv om det for mange vil være umulig å starte den åpenheten fordi man ikke har verktøyene til å håndtere følelsene som dukker opp. Der hadde vi en del fra før og har fått jobbet mye med det. Men anerkjenner at for noen vil det være starten på en kaotisk avslutning om man åpner for dette. 

Så hver enkelt må finne sin vei. Og for meg er historiene om at det ikke har funket også svært verdifulle. Så vil gjerne høre alle erfaringer.

Anonymkode: d1be7...df0

Ja, men tillater du forelskelser i et forhold, så har du et åpent forhold. Med mindre du mener emosjonelt utroskap ikke er utroskap. Når folk skal dele eller kommentere, så er det jo greit å vite at det du egentlig snakker om er åpent forhold.

Det er dessuten litt rart å være på et diskusjonsforum, og ikke ønske å debattere...jeg tror det du er ute etter er en blogg, hvor du kan moderere innleggene. 

Anonymkode: 05b95...3d7

[911]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Han ble temmelig perpleks. Så han hadde ikke skjønt DET, men skjønt at det var noe. Så han var glad det ikke var noe han hadde gjort og at han fikk en forklaring. Holdt litt distanse til meg. Var veldig opptatt av å ikke tråkke feil eller svikte min mann. 

Vi har snakket med han en god del ganger. På dette har han ikke følelser. Kun logiske resonnement. Annet enn redsel for å miste vennskapet. Spesielt til min mann. Han er ikke i et forhold. 

Ts

Anonymkode: d1be7...df0

Det høres ut som dere har en fin og rasjonell tilnærming til "problemet". Tror dette vil gå bra når dere alle er så åpne om dette og bestekompisen ikke responderer på følelsene dine. På sikt kan dette imidlertid føre til et mer åpent forhold, men da må klare grenser defineres slik at mannen din ikke blir usikker. Takk for oppklaringen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Ja, men tillater du forelskelser i et forhold, så har du et åpent forhold. Med mindre du mener emosjonelt utroskap ikke er utroskap. Når folk skal dele eller kommentere, så er det jo greit å vite at det du egentlig snakker om er åpent forhold.

Det er dessuten litt rart å være på et diskusjonsforum, og ikke ønske å debattere...jeg tror det du er ute etter er en blogg, hvor du kan moderere innleggene. 

Anonymkode: 05b95...3d7

 Veldig åpen for ulike syn her. Derfor forum er flott. Var mer å unngå debatt for hva som er rett eller galt som en standard for alle. Der kommer vi ingen vei tror jeg. Forum er også flott til å dele tanker og opplevelser. Der kommer også ulike syn og erfaringer frem. For meg er dette mer fruktbart. 

Emosjonelt utroskap er utroskap! For meg langt verre enn seksuelt utroskap. Her er man jo også forskjellig. Så vi er absolutt i det at mye er åpnere. Men for ordensskyld tenkte jeg på det å involvere andre mennesker i det som åpent forhold. En forelskelse skjer tross alt inne i individet og trenger ikke involvere parten følelsene er rettet mot.

Er veldig nysgjerrig på hvorfor dette ikke ville fungert for deg? Er det at det å snakke om slikt med partner føles som et svik? Eller at du har følelsene som er galt ovenfor partneren? 

Anonymkode: d1be7...df0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nåvel!?

Det er umulig at en person kan oppleve? Eller det høres umoralsk ut?

Ts

Anonymkode: d1be7...df0

Kjærlighet er ikke noe man opplever.

Kjærlighet er en langvarig forpliktelse overfor en annen person, hvor opplevelser og følelser og hormoner ikke har noen verdens ting med saken å gjøre. Det du snakker om, er hormoner. 

Anonymkode: c7f50...0ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Kjærlighet er ikke noe man opplever.

Kjærlighet er en langvarig forpliktelse overfor en annen person, hvor opplevelser og følelser og hormoner ikke har noen verdens ting med saken å gjøre. Det du snakker om, er hormoner. 

Anonymkode: c7f50...0ca

Takk for oppklaring! 

Helt enig. Forelskelse er en cocktail av hormoner og hvordan man forholder seg til dette er en blanding av personlighet, trygghet til seg selv og tidligere erfaringer. Å se på forelskelse som kjærlighet vil gi et liv med korte relasjoner og lite langvarige bånd til andre. 

Når jeg skrev at jeg opplevde at jeg kan ha sterk kjærlighet til flere handlet dette også om vennskapet. Jeg har fortsatt sterk kjærlighet til vår venn. Forelskelsen gjorde at jeg kunne se han med ekstra gode følelser. Men båndet som vi har bygd opp er kjærlighet. Det tok ikke av båndet og kjærligheten til min mann. Jeg kunne ha rom for å se begge to. Jeg ønsker dem begge det som er godt for deres liv. Jeg heier på deres reise i livet og kjenner ikke at jeg må velge hvem jeg heier mest på. Eller hvem jeg må støtte mest. 

Jeg tenkte før at når det kom til kjærlighet som var i en mer romantisk partner så kunne man kun elske en person. For kjærligheten her er så stor. Feiltakelsen min var at jeg trodde den måtte deles. Men hei. Jeg innså at den bare vokser. Så selv om jeg ikke har en romantisk relasjon til andre enn min mann. Så ble det en stund mikset i mitt hode. Og i dette lærte jeg mye. 

Så er det dikterens store kvale at kjærlighet ikke kan beskrives. Men at det er noe selvoppofrende som handler om dyp empati til andre. Gjerne med å bygge bånd over lengre perioder. Samtidig som jeg vil si at dyp kjærlighet også kan være å la noen gå. 

Jeg tror vi på mange måter er enig!? 

Anonymkode: d1be7...df0

[AnonymBruker]

Det har et navn. Du er polyamorøs.

Anonymkode: 58662...d54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tror vi på mange måter er enig!? 

Anonymkode: d1be7...df0

Jeg vet ikke helt jeg, Aune Sand 

Anonymkode: c7f50...0ca