Jakten på kjærligheten – har vi gjort det for vanskelig?

[AnonymBruker]

I Norge finnes det over én million single. Det er et høyt tall i et lite land, og selv om mange velger å leve alene av fri vilje, er det også mange som ønsker seg kjærlighet – uten å finne den. Det får en til å undre: Har vi gjort jakten på kjærligheten vanskeligere enn den trenger å være?

I vår tid lever vi med en enorm frihet. Vi kan velge hvem vi vil elske, når og hvordan. Vi kan sveipe til høyre eller venstre, sile gjennom profiler som om vi blar i en katalog. Men kanskje nettopp denne valgfriheten har gjort oss mer kravstore og mindre villige til å investere tid og innsats. Vi jakter ikke lenger bare på en god partner, men på den perfekte – og vi vil gjerne ha det bekreftet raskt.

Vi snakker mye om «kjemi» og «magefølelse», som om kjærlighet handler mer om en umiddelbar gnist enn om vilje, tålmodighet og gjensidig tilpasning. Vi har lister over egenskaper vi «må ha» i en partner – høyde, utdanning, humor, økonomi, interesser – og krysser ut mennesker som kanskje kunne blitt fantastiske partnere, bare fordi de ikke tikker av alle boksene.

Samtidig er ensomhet og lengsel etter nærhet mer utbredt enn noen gang. Mange går med et sterkt ønske om å bli elsket og sett, men føler at de ikke når frem. Det er sårt. Og kanskje er det også et tegn på at noe i kulturen vår rundt kjærlighet må revurderes.

Kanskje vi trenger å våge å møte mennesker mer åpent, med mindre dømmekraft og mer nysgjerrighet. Kanskje vi må akseptere at kjærlighet ikke alltid ser ut slik vi hadde sett for oss – og at ekte, varige forhold handler mer om å vokse sammen enn å finne en «sjelevenn» som allerede passer perfekt.

Kjærlighet krever mot. Mot til å åpne hjertet, være sårbar og bygge noe sammen over tid. Det er ikke alltid lett, men det er verdt det.

Hva tenker du – har vi gjort det for vanskelig å finne kjærligheten i dag?

Anonymkode: 26842...876

[AnonymBruker]

Vanskelig er bare forbokstavene. Hele greia er blitt et uforståelig sirkus.

Forever singel her.

Anonymkode: 0cca0...f22

[AnonymBruker]

Misbruk av statistikk og feil tolkning av tall.

Er ikke det en million som bor alene? Det er jo noe helt annet. Feks er det 314 000 av disse som er eldre enn 67 år. Det er naturlig å anta at det er mange enker og enkemenn blant dette. 

213 000 er under 30 år. Det er tross alt ganske vanlig å være i et forhold, men ikke samboer  mens man studerer. 

Jeg og kjæresten er også 2 personer i aleneboende statistikken. Men vi er ikke single. 

Anonymkode: 66912...2b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Misbruk av statistikk og feil tolkning av tall.

Er ikke det en million som bor alene? Det er jo noe helt annet. Feks er det 314 000 av disse som er eldre enn 67 år. Det er naturlig å anta at det er mange enker og enkemenn blant dette. 

213 000 er under 30 år. Det er tross alt ganske vanlig å være i et forhold, men ikke samboer  mens man studerer. 

Jeg og kjæresten er også 2 personer i aleneboende statistikken. Men vi er ikke single. 

Anonymkode: 66912...2b8

«Ved inngangen til 2022 bodde 1 027 900 nordmenn alene, som tilsvarer 19,1 prosent av befolkningen, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). En kartlegging utført av NRK i 2021 viste at det på det tidspunktet var 1,4 millioner single i Norge».

Anonymkode: 26842...876

[AnonymBruker]

For meg gjør det det litt vanskeligere at vi har samtaler som dette. Ender opp med å være beskyttende og føle det ikke er noe å hente der ute når alt jeg har sett menn gjøre er å klage på mangel på sex. Hvor er de romantiske mennene? Løsningen er jo at jeg slutter å lese.

Det er opplysende og viktig med kunnskap, og har lært mye uten å trenge å oppleve det, bra, men det er også demotiverende å se virkeligheten for hva den ofte er. 

Liker ikke at dating ble noe felles. En  gruppe aktivitet på flere områder enn en. Kun en illusjon fra min side at det føles sånn ut, men allikevel. Alt virker utenifra så forhastet og upersonlig. Har ikke lyst til å være verken som eller med noen som det, for det er ikke sånn jeg er. Hvor er de som meg? 

 

Hemmeligheten er sikkert bare å hoppe i det igjen og igjen. Fortsette å være sosial, utifra hva som passer oss. Men er vi aldri sosiale må jo noe endres. Justeringer om det er noe som ikke fungerer i et samhold, men det er et vidt spekter av ulike mennesker så jeg tror egentlig det er noen for all der ute 😊 Også å lese løgnere og diverse kjempe godt. Og vår kjære frekke FLAKS. 

Anonymkode: b17c0...e1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Misbruk av statistikk og feil tolkning av tall.

Er ikke det en million som bor alene? Det er jo noe helt annet. Feks er det 314 000 av disse som er eldre enn 67 år. Det er naturlig å anta at det er mange enker og enkemenn blant dette. 

213 000 er under 30 år. Det er tross alt ganske vanlig å være i et forhold, men ikke samboer  mens man studerer. 

Jeg og kjæresten er også 2 personer i aleneboende statistikken. Men vi er ikke single. 

Anonymkode: 66912...2b8

Godt poeng! 😊 Og det ser vi på andre områder i dating praten også. 

Anonymkode: b17c0...e1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

«Ved inngangen til 2022 bodde 1 027 900 nordmenn alene, som tilsvarer 19,1 prosent av befolkningen, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). En kartlegging utført av NRK i 2021 viste at det på det tidspunktet var 1,4 millioner single i Norge».

Anonymkode: 26842...876

Da tyder det på at de tok det utifra tallene og da står argumentet. Bosted avgjør ikke forholdsstatus. 

Jeg har aldri blitt spurt om jeg er singel av noe statistikk. Bodde ikke alene i 2022 og var singel. 

Anonymkode: b17c0...e1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hva tenker du – har vi gjort det for vanskelig å finne kjærligheten i dag?

Ja, jeg tror det. Tilnærmelsen er omtrent som om vi skal kjøpe bil, hus eller dra på ferie. Alle disse egenskapene og interessene må være på plass, og hvis ikke så er vi raske til å sveiper videre eller avvise.

Det er samspillet som er magisk. Det som blir skapt over tid, følelser som blir sterkere, og båndene og "røttene" mellom oss. Men slikt får vi ikke mulighet til å finne ut av eller erfare når nesten alt mellom himmel og jord er "røde flagg" eller verre, og så mange er mer interessert i et ligg eller selvtillitsboost i stedet for et reelt og dypt langvarig forhold.

Anonymkode: eb32d...4ee

[remix2020]

I en tid hvor kjærligheten ofte starter med et sveip, er det lett å glemme at ekte kjærlighet vokser i det virkelige livet – ikke på skjermen.

Her er noen enkle, men viktige råd:

🌱 Vær ekte – Tør å vise hvem du er, både på nett og når dere møtes. Autentisitet tiltrekker seg mennesker som passer for deg.

💬 Snakk sammen – Ikke bli værende i endeløs chatting. Møt hverandre så fort det føles riktig. Det er i ekte samtaler og blikk at kjemien får liv.

👣 Ta små steg – Kjærlighet trenger tid. Bygg vennskap og tillit før du legger hjertet helt i fanget.

Moderne dating er bare verktøyet. Det er når to mennesker virkelig ser hverandre, lytter og tør å satse – at kjærlighet får vokse.

[Trolltunge]

Det har alltid vært vanskelig, frem til man finner den rette. Holdninger til at det skal være lett og drittslenging mellom kjønnene har imidlertid ikke hjulpet på, for flere velger nå å være single heller enn å måtte forholde seg til at så mange er smittet av sverting av det motsatte kjønnet. 

Tidligere prøvde vi å unngå det vi anså som få dårlige representanter av det motsatte kjønn, nå er det en så stor gjensidig skepsis til det motsatte kjønn at iallefall kvinner leter etter de få gode unntak blant menn som ikke tenker dårlig om kvinner. Der min generasjon antok at menn var bra inntil de viste noe annet antar nå unge kvinner at gutter og menn er påvirket av drittslenging mot kvinner (urimelige, kravstore, vrange og vanskelige, med mer) inntil de beviser det motsatte. 

Biologisk søker fremdeles menn og kvinner mot hverandre, og trenger og ønsker hverandre, men økende skepsis til hverandres kjønn, istedenfor fokus på at kjønnene ønsker og trenger hverandre og kjærlighet, gjør alt mer vanskelig nå ja. Man starter liksom på minus, istedenfor å ha en tillit til at de fleste mennesker prøver å være ok mennesker. 

Tinder har nok ødelagt mye, og slike som Tate. Tinderstatistikk blir brukt som sannheten om kvinner og menn, selv om menn sveiper først og sorterer etterpå, og kvinner er fryktelig dårlige på å vurdere menn ut fra bilder (tar bort mulighet til å vurdere det meste kvinner trenger for å faktisk vurdere en mann), og det er betydelig flere menn enn kvinner som gidder Tinder. Kombinasjonen Tinder og slike som Tate destruerer troen på det motsatte kjønn. 

Ja det er nok blitt vanskeligere. Holdninger til kvinner fra menn og motsatt er jo blitt dårligere, til tragiske. 

Ingen av de unge kvinner jeg kjenner er på Tinder, og med en slik i hus kjenner jeg jo en del. At en app skulle få slik makt over "sannheter" er egentlig galskap, og det er ikke annet enn trist at både unge menn og unge kvinner nå gir uttrykk for en skepsis til det motsatte kjønn som selvfølgelig gjør ting vanskeligere. 

Min generasjon skjønte at det å treffe den rette var vanskelig, og en del flaks og uflaks, samt å bomme på match flere ganger, men vi brukte iallefall ikke bom som bevis på det motsatte kjønns ugreihet og useriøsitet. Vi hadde bare ikke truffet den rette ennå. Vi hadde bare truffet en tulling kanskje, uten å tro at de representerte menn generelt. Ti bom også kanskje, uten å slå fast at menn er som de "markedsføres" på nettet. For det var ingen slik skittkasting mellom kjønnene på nettet. Det var en forståelse for at ting ble feil til man traff den rette. Ikke den utbredte skepsis som nå er, der bom blir tatt som bevis på mentalitet hos det andre kjønnet som ikke er bra. 

Men det er her. Så reiser man litt i verden, og opplever at det er et helt annet syn på at kvinner og menn trenger hverandre, sex og kjærlighet. En de passer sammen med selvfølgelig, og at dårlige mennesker finnes, men at de fleste mennesker prøver å være bra mennesker, uansett kjønn. Da skjønner man at vårt samfunn har mistet noe vesentlig. Rotet ting til. Når det også er mindre ensomhet i slike samfunn skjønner man også konsekvensene av å ha rotet det til. 

Oppi dette finner folk fremdeles hverandre, så det er jo håp. Biologisk søker jo fremdeles menn og kvinner mot hverandre. Trenger og ønsker hverandre. Egentlig. 

[AnonymBruker]

Utvalget er jo kjempestort, og det er jo litt av problemet.

I gamle dager og uten bil, var valgmulighetene langt færre. Folk fant seg kjæreste i nabolaget eller i bygda. Etterhvert kanskje i samme kommune.

Nå går folk på skole halve livet, og mange finner seg kjæreste blant medstudenter. Resten må ta til takke med de som blir igjen, eller helst så går de ut i verden på Tinder.

 

Anonymkode: 45182...40f

[AnonymBruker]

Problemet er menn. De fleste menn har fremdeles en innarbeidet mannsjåvinisme, som gjør de lite attraktive å leve med. Mange lyver og spiller skuespill bare for å få sex, noen av de er også voldelige, så menn generelt kan ikke stoles på.

Nå ser man til og med en økning i mannsjåvinisme  i forbindelse med høyrebølgen/økningen i "konservative" unge menn, så nå blir det enda større grunn til å velge bort menn fra livet.

Anonymkode: 6fe5f...f5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Problemet er menn. De fleste menn har fremdeles en innarbeidet mannsjåvinisme, som gjør de lite attraktive å leve med. Mange lyver og spiller skuespill bare for å få sex, noen av de er også voldelige, så menn generelt kan ikke stoles på.

Nå ser man til og med en økning i mannsjåvinisme  i forbindelse med høyrebølgen/økningen i "konservative" unge menn, så nå blir det enda større grunn til å velge bort menn fra livet.

Anonymkode: 6fe5f...f5d

Vil heller si at slike uttalelser du kommer med her er problemet. Det er litt som med rasisme, der det generaliseres i stor stil basert på ytterpunkter eller stråmenn. Og nettopp dette @Trolltunge inne på i sitt meget gode innlegg litt over.

Anonymkode: eb32d...4ee

[remix2020]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Problemet er menn. De fleste menn har fremdeles en innarbeidet mannsjåvinisme, som gjør de lite attraktive å leve med. Mange lyver og spiller skuespill bare for å få sex, noen av de er også voldelige, så menn generelt kan ikke stoles på.

Nå ser man til og med en økning i mannsjåvinisme  i forbindelse med høyrebølgen/økningen i "konservative" unge menn, så nå blir det enda større grunn til å velge bort menn fra livet.

Anonymkode: 6fe5f...f5d

Kanskje årsaken og problemet er at man dømmer alle menn på bakgrunn av egne dårlige erfaringer? Selv om man har møtt 1 eller 10 menn som har et galt syn på kvinner, betyr ikke det at alle menn er slik.

Hvis vi menn skulle konkludert slik du gjør her, ville vi etter å ha møtt noen kvinner som hater menn, konkludert med at alle kvinner hater menn.

Med andre ord er det destruktivt å ta alle over en kam. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Problemet er menn. De fleste menn har fremdeles en innarbeidet mannsjåvinisme, som gjør de lite attraktive å leve med. Mange lyver og spiller skuespill bare for å få sex, noen av de er også voldelige, så menn generelt kan ikke stoles på.

Nå ser man til og med en økning i mannsjåvinisme  i forbindelse med høyrebølgen/økningen i "konservative" unge menn, så nå blir det enda større grunn til å velge bort menn fra livet.

Anonymkode: 6fe5f...f5d

Huff så mange brukere med dårlige holdninger man finner her inne!

Anonymkode: f3dc5...51e

[AnonymBruker]

En ting jeg tror ødelegger er at man dater alt for mye. Man har for lett sex med mange, dater mange, sammenligner egenskaper osv. Man har så stor og enkel tilgang at man blir "junkies" og er redd for at man går glipp av "noen bedre", så man yter lite innsats i relasjonen og har lav terskel for å bryte opp og oppsøke noe nytt. Noen gidder ikke ne gang å bryte opp. De bare ghoster og blir borte. 

Man blir altså alt for hektet på det overfladiske, slik som TV- serien "Sex in the City" ble en trendsetter for. 

Jeg tror gutter og jenter oppdras til å bli relasjonsmessig late og egoistiske, bare på ulike måter. Mannebabyer ble vel funnet opp på 70-tallet og har utviklet seg siden den gang. Kvinnelig egoisme likeså. Kall det feminisme eller hva du vil. Manglende relasjonskompetanse er det uansett. 

Man har blitt helt blinde for hva kjærlighet og intimitet skal handle om.

Så derfor tror jeg så mange hopper fra den ene til den andre og synes det er vanskelig å finne kjærligheten. For i realiteten prøver de ikke engang. 

De yngre skjønner kanskje ikke hva jeg snakker om engang, for de har aldri opplevd noe annet. Denne utviklingen har pågått i mange år. 

Anonymkode: eac85...c02

[AnonymBruker]

Jeg synes det har blitt mye vanskeligere. Jeg er 50 år, og synes det var så lett i 20 og 30 årene. I 20 årene møttes man på fest, eller gjennom felles venner. Og da var jo 90% ute etter forhold. Så i 30 årene var nettdating kommet, men synes det var mange seriøse menn der. Og flertallet ute etter forhold. Nå er flertallet ute etter sex, og man leter hele tiden etter noe bedre. Og flere har blitt livredd for forpliktelse. Plutselig har det å bli kjærester, blitt veldig skummelt.

jeg har vært singel i 8 år nå. Prøvd og date litt, men finner ingen seriøse. Jeg gir veldig mye av meg selv i et forhold, og vil jo gjerne møte en som gjør det samme. Men føles ut som det ikke er lett, i dagens samfunn.

Anonymkode: 68cac...39b

[Trolltunge]

remix2020 skrev (22 minutter siden):

Kanskje årsaken og problemet er at man dømmer alle menn på bakgrunn av egne dårlige erfaringer? Selv om man har møtt 1 eller 10 menn som har et galt syn på kvinner, betyr ikke det at alle menn er slik.

Hvis vi menn skulle konkludert slik du gjør her, ville vi etter å ha møtt noen kvinner som hater menn, konkludert med at alle kvinner hater menn.

Med andre ord er det destruktivt å ta alle over en kam. 

Dette går så definitivt begge veier. Jeg tror kvinner er like lei av å bli satt i bås med de verste kvinner menn har vært borti som motsatt. (Personlig er jeg drittlei, og jeg er ikke engang singel.)

Om dette skulle være en konkurranse ville dessuten menn tapt den. De verste menn voldtar og banker kvinner. Vi skal være veldig glad for at kvinner ikke generaliserer menn etter de verste menn de vet om eller har opplevd selv, men skepsisen som nå finnes og dyrkes gjensidig er uansett ikke bra. 

Menn ønsker kvinner, kvinner ønsker menn. Ingen ønsker å bli behandlet dårlig, men de dårlige er jo dem man må prøve å unngå, eller kvitte seg kjapt med. Slik har det vært før også. Å generalisere hele det motsatte kjønn ut fra de man selv burde ha vett til å kvitte seg med temmelig kjapt er urettferdig. Begge veier. 

Så er det noen kloke retningslinjer å forholde seg til. Menn er mer tilbøyelige til å ønske sex uten at de ønsker forhold. Dette er ikke fordi menn er slemme, det er bare slik, og det måtte også tidligere generasjoner forholde seg til, og kanskje opplevd en smell angående. Så det viktigste av alt; Absolutt alle man møter på er ikke den rette med mindre begge to ønsker hverandre. Ikke noe nytt det heller. Det nye er å anklage det motsatte kjønn når ting ikke går som man gjerne skulle ønske. Ta det som bevis på at det motsatte kjønn ikke er bra. Generalisere. At kun der det er gjensidig ønske om hverandre er den rette virker å ha gått litt i glemmeboken. 

Endret lørdag kl 16:27 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Som en som bor på et lite sted, og ikke har noen arenaer jeg kan møte noen på, så hadde jeg måttet lide meg gjennom dating via apper og nett. Der har jeg jo ikke sjans, siden jeg ikke er hverken pen eller utadvendt. 

Akkurat det er kanskje hindringer det hadde vært mulig å jobbe seg rundt på et eller annet vis. Hovedproblemet er at jeg ikke forstår en dritt lenger. Jeg har i årevis trodd at datingen ikke kan ha endret seg så mye på bare et par tiår, men kodene er helt ugjenkjennelige for meg. Som kvinne så må jeg knipe igjen alt jeg har for ikke å bli brukt av de som gladelig lyver for å få ligge. Samtidig er det tydeligvis sånn at jeg ikke kan knipe igjen for lenge, for da vil selv seriøse menn gå lei.

Folk dater en liten arme samtidig, og ligger litt med alle, og her sitter jeg som en overlevende dinosaur og vil kun ha sex i forhold. For å vite om det blir forhold må man tydeligvis ha en alvorlig prat, men om man tar initiativ til den er man desperat og needy. Og hvordan skal jeg vite at han ikke lyver? Be ham ta løgndetektortest? Sånn apropos forhold, så er det tydeligvis også blitt kjempeskummelt å definere seg selv som kjærester, selv om det burde være veldig lite forpliktende. Folk dater i årevis, og man må avtale at man er eksklusive, som om det ikke er noe som kommer naturlig.

Så jeg tror ikke jeg gidder å prøve å jobbe meg rundt det faktum at jeg er stygg og beskjeden. For dette er en jungel. Tror faktisk det hadde vært lettere å flytte til en fjern øy og lære å leve som den lokale stammen, enn å forstå hvordan dating faktisk fungerer nå for tiden. 

Anonymkode: cdf0e...88c

[AnonymBruker]

Man MÅ jo ikke være i et forhold? Hvis alle de single veldig gjerne skulle vært i et seriøst forhold, flytte sammen osv. så er der jo litt trist da- men mange liker seg som single. Og mange ønsker en kjæreste men ikke  å bo sammen. Flere og flere tenker kanskje at å være et par ikke behøver å være standarden. Vi lever jo i ikke for 100 år siden, da det var viktig å gifte seg og skaffe familie. Dårlige holdninger henger fremdeles igjen hos mange menn og derfor blir ofte ansvar for barn og hjem lempet over på kvinnen i et forhold der de bor med en mann. Og kvinner ønsker ikke dette, og blir single/aleneboende.

Anonymkode: 4eb3d...196