Føler ikke samboer behandler meg like respektfullt etter vi bestemte oss for å flytte fra hverandre

[AnonymBruker]

Traktor skrev (47 minutter siden):

Selv behandler jeg alle med normal folkeskikk, men min respekt må du gjøre deg kontinuerlig fortjent til. 

Greit nok, men fortjener man ikke lenger respekten til den andre, fordi man ikke lenger ønsker å være sammen (etter å ha forsøkt i laaang tid å få det til og funke)? Jeg er som sagt ikke vært ugrei, urimelig eller noe på noen slags måte. Føler selv jeg har vært veldig ryddig og grei i måten ting har blitt gjort på.

Anonymkode: 47a8f...eb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Selvsagt har dere mulighet til å ta bruddet her og nå. En kan bo på herberge, eller flytte hjem til foreldre, eller på sofa hos venner. Så bytter dere når dere bytter barneuke. Å skylde på at dere ikke kan er strengt tatt kun for å ha det behagelig selv. Det er du som har invitert bruddet, så du har det jo greit nok. Han har åpenbart ikke. 
 

Hvem av dere har slått fast at dere må fortsette å bo sammen? Og hvorfor? Fordi boligen skal selges?

Fiks mekling. Skriv avtale. Begynn å leve som om dere har avsluttet forholdet. Dvs separate middager etc. Og selvsagt separate soverom. Den som har ansvaret for barnet sover f.eks. på barnets rom den uken. Å finne på ting felles skal selvsagt ikke skje daglig lenger. F.eks. den dagen dere bytter barneuke kan være fin å ha avtale om felles middag, for info og å fortelle om hvordan dagene har gått. 
 

Hva mente du ble forskjellen på brudd nå egentlig? Det virker ikke som du ønsker noen endring, men likevel trengte du å gjennomføre bruddet. Så hva trengte du endring for? Eller var det for å forberede deg selv? 
 

 

Anonymkode: e2078...e80

Nei, jeg har ikke familie jeg kan bo hos eller venner jeg kan sove på sofaen til. Og jeg kan ikke kaste han ut heller. 

Vi har oppsigelsestid her vi bor nå + vi begge trenger tid på å finne noe nytt, pga behandlingstid osv som ikke vi kan kontrollere. Har ikke råd til å betale to steder samtidig.

Jeg sier ikke at ting ikke er uforandret eller skal være uforandret. Vi sover ikke på samme rom lenger og tilbringer generelt mindre tid sammen. Jeg gjør mitt og han sitt. Så er vi alle tre samlet innimellom selvfølgelig, hvor vi for eksempel spiser middag. 

Og for å svare på spørsmålet ditt, selvfølgelig gjør jeg det slutt når jeg kjenner at det er den veien det går, selv om vi fortsatt må bo sammen en periode. Vært uaktuelt for meg å skulle «leke» kjærester i påvente av flytting, når jeg kjenner jeg er ferdig med forholdet.

Anonymkode: 47a8f...eb6

[AnonymBruker]

Hulderen skrev (17 minutter siden):

 

Det er jo mye bedre at dere informerer barnet nå, så det får tid til å venne seg til tanken og fordøye det, i stedet for å få det som et sjokk den dagen dere flytter fra hverandre. Barnet lurer sikkert allerede. Når stemningen er en annen i hjemmet, så merker barn det. Er barnet forberedt, så vil det være letter å ta det som kommer. På samme måte som kan blir anbefalt å fortelle eldre søsken at det skal komme en baby, i stedet for å vente på at storken leverer. 

Dere må bare takle å svare på spørsmål fra barnet om hvordan det vil bli. Det er veldig bra om barnet klarer å komme med spørsmål nå.

Vi kommer til å informere barnet i god tid, men jeg ser ingen grunn til at barnet skal gå og gruble på dette i månedsvis, mens ting enda er så uvisst (med hva, hvem, hvor osv).

Anonymkode: 47a8f...eb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, men er han såret, sint og lei seg, så handler man ikke sånn man pleier! Han er kanskje helt knust innvendig fordi TS velger å bryte opp en familie og bestemmer at han ikke får ha daglig kontakt med barnet resten av hans/hennes oppvekst! 

Anonymkode: f8c3b...c06

Selv om det er hun som går, betyr det ikke at hun har hele ansvaret for bruddet. 

Anonymkode: 598e9...de9

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Betyr ikke at man trenger å behandle person med mindre respekt. Men det reflekterer vel godt hvordan menn tenker. 

Anonymkode: b577a...791

Dersom du tror kvinner som blir dumpet oppfører seg likt som før etterpå, må du revurdere. 

[AnonymBruker]

Eksen min forventet også at jeg skulle forholde meg likt. Flyttet ut med en gang, passet på at ting var riktig distribuert og deretter snakket vi aldri mer sammen om noe annet enn praktiske ting. Synes det er den riktige måten å gjøre ting på.

Alt av vennskap er slutt, kun det praktiske som gjelder. Ellers eksisterer ikke en eks i mine øyne

Anonymkode: 08385...f14

[AnonymBruker]

NakenPanda skrev (1 time siden):

Absolutt, når det er aggro fra han kan han ordne seg selv

Ja, for han skal bare smile og takke TS for å ødelegge familien??? Åhh, ja! Han er jo mann! Klart han ikke har lov å ha følelser! Kvinnen skal jo selvsagt ha i pose og sekk, ellers er manne skikkelig dritt! Kvinnen skal velge å beholde barn, velge abort og skal også kunne ødelegge sin egen familie hvis det er det de ønsker…..  Og da selvsagt kreve respekt tilbake fra den knuste eksmannen! 

Anonymkode: f8c3b...c06

[NakenPanda]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, for han skal bare smile og takke TS for å ødelegge familien??? Åhh, ja! Han er jo mann! Klart han ikke har lov å ha følelser! Kvinnen skal jo selvsagt ha i pose og sekk, ellers er manne skikkelig dritt! Kvinnen skal velge å beholde barn, velge abort og skal også kunne ødelegge sin egen familie hvis det er det de ønsker…..  Og da selvsagt kreve respekt tilbake fra den knuste eksmannen! 

Anonymkode: f8c3b...c06

Du får det du gir, ingen håp om å beholde normal repsekt i en sånn situasjon, de er for fortvilte og sinte, flytt ut fort som fan er eneste løsning

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Så jeg skal si «middag får du lage selv, jeg lager mat til meg og barnet»? 

Anonymkode: 47a8f...eb6

Ja, selvfølgelig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, for han skal bare smile og takke TS for å ødelegge familien??? Åhh, ja! Han er jo mann! Klart han ikke har lov å ha følelser! Kvinnen skal jo selvsagt ha i pose og sekk, ellers er manne skikkelig dritt! Kvinnen skal velge å beholde barn, velge abort og skal også kunne ødelegge sin egen familie hvis det er det de ønsker…..  Og da selvsagt kreve respekt tilbake fra den knuste eksmannen! 

Anonymkode: f8c3b...c06

Han trenger ikke takke, men ts skal ikke forsørge ham. 

Uansett hvor sur jeg var på eksen min fordi han dumpet meg, betalte jeg hvett øre av min del av utgifter og utlegg han hadde. Og jeg hadde virkelig lite penger den gang. Jeg fikk leieboer til å flytte inn så eksen kunne flytte ut og vi kunne utsette boligsalg. 

Anonymkode: 18a14...103

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ved å spise middag sammen? 🤔 

Det er bevisst at vi «lurer» ungen. Ønsker ikke at barnet skal gruble over dette i månedvis, når det faktiske bruddet (at vi flytter fra hverandre) ikke vil skje før om flere måneder.

Anonymkode: 47a8f...eb6

Så du vil heller at barnet skal gå i sjokk? 😟. Må si jeg er veldig happy at mine gikk fra hverandre da jg var for liten til å huske noe av det! Var veldig traumatiserende bare det, men hadde den ene forsvunnet en dag til den neste uten at jg skjønte noe eller var litt forberedt så ville det jo blitt katastrofe. Syns du skal revurdere taktikken ovenfor barnet, han eller henne fortjener en myk overgang i min mening og da kan dere ikke fortsette å leke «hus» når barnet veldig snart får hverdagen sin snudd opp ned.

Ingen kritikk altså, jg forstår brudd er vanskelig, bare mine tanker som et skilmissebarn, nå voksen. Håper alt ordner seg❤️. 

Anonymkode: 0e4bf...b45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ja, for han skal bare smile og takke TS for å ødelegge familien??? Åhh, ja! Han er jo mann! Klart han ikke har lov å ha følelser! Kvinnen skal jo selvsagt ha i pose og sekk, ellers er manne skikkelig dritt! Kvinnen skal velge å beholde barn, velge abort og skal også kunne ødelegge sin egen familie hvis det er det de ønsker…..  Og da selvsagt kreve respekt tilbake fra den knuste eksmannen! 

Anonymkode: f8c3b...c06

For ting er så svart/hvitt som at den som går, er 100% ansvarlig for bruddet og bare går «fordi»? Man er to som må jobbe og gi for at et forhold skulle fungere, og at jeg da går fordi jeg ikke får det jeg trenger og er ulykkelig, gjør ikke meg noe mer ansvarlig enn han.

Anonymkode: 47a8f...eb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så du vil heller at barnet skal gå i sjokk? 😟. Må si jeg er veldig happy at mine gikk fra hverandre da jg var for liten til å huske noe av det! Var veldig traumatiserende bare det, men hadde den ene forsvunnet en dag til den neste uten at jg skjønte noe eller var litt forberedt så ville det jo blitt katastrofe. Syns du skal revurdere taktikken ovenfor barnet, han eller henne fortjener en myk overgang i min mening og da kan dere ikke fortsette å leke «hus» når barnet veldig snart får hverdagen sin snudd opp ned.

Ingen kritikk altså, jg forstår brudd er vanskelig, bare mine tanker som et skilmissebarn, nå voksen. Håper alt ordner seg❤️. 

Anonymkode: 0e4bf...b45

Selvfølgelig ikke. Det finnes en mellomting mellom å si fra til barnet om brudd 4-5 mnd før man flytter fra hverandre og dager/uker i forkant. Vi er enda måneder i fra å flytte fra hverandre, så vi har GOD tid på å si fra, uten at noe vil skje fra en dag til den neste. Tenker et par mnd i forkant vil gi barnet mer enn nok tid til å bearbeide og forberede seg, uten at man bare gjør vondt verre.

Anonymkode: 47a8f...eb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Eksen min forventet også at jeg skulle forholde meg likt. Flyttet ut med en gang, passet på at ting var riktig distribuert og deretter snakket vi aldri mer sammen om noe annet enn praktiske ting. Synes det er den riktige måten å gjøre ting på.

Alt av vennskap er slutt, kun det praktiske som gjelder. Ellers eksisterer ikke en eks i mine øyne

Anonymkode: 08385...f14

Er for så vidt enig, og det kunne i utgangspunktet ikke falt meg inn å skulle fortsette og ha en relasjon til eks. Men når man har barn sammen, mener jeg ting stiller seg litt annerledes. Da skylder man barnet sitt å hvertfall holde en grei tone. Da har man ikke bare seg selv å tenke på lengre. 

Anonymkode: 47a8f...eb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Er for så vidt enig, og det kunne i utgangspunktet ikke falt meg inn å skulle fortsette og ha en relasjon til eks. Men når man har barn sammen, mener jeg ting stiller seg litt annerledes. Da skylder man barnet sitt å hvertfall holde en grei tone. Da har man ikke bare seg selv å tenke på lengre. 

Anonymkode: 47a8f...eb6

Det finnes jo ingen fasit på sånt. Noen klarer å være venner og ønsker også å være det, mens andre ikke orker å forholde seg til hverandre med mindre de absolutt må. Alt avhenger jo av vennskapet i bunn, årsaken til bruddet, hvorvidt begge var enige, hvor vondt bruddet ble osv. Jeg er for eksempel glad i alle mine ekser og ønsker dem vel, men alle har det selvfølgelig ikke sånn.

I tillegg kan selvfølgelig partene ønske og klare helt forskjellige ting. Du klarer å oppføre deg noenlunde likt, mens han ikke klarer det. Jeg tenker ihvertfall at du bør gi ham en god del slack i denne prosessen, siden du er den som brøt med ham. Eller ønsket han selv et brudd også?

Anonymkode: dc4b9...109

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For ting er så svart/hvitt som at den som går, er 100% ansvarlig for bruddet og bare går «fordi»? Man er to som må jobbe og gi for at et forhold skulle fungere, og at jeg da går fordi jeg ikke får det jeg trenger og er ulykkelig, gjør ikke meg noe mer ansvarlig enn han.

Anonymkode: 47a8f...eb6

Klart  at et forhold er begges ansvar, og det er lov å gå. Men du har bestemt både brudd og timing for brudd. Du lever derfor godt med at nå skal dere spille skuespill i flere mnd, spise middag sammen som familie og så på et ukjent tidspunkt flytte ut. Det minste du kan gjøre, er å finne et nytt bosted til deg selv ved første anledning og informere ham om planene for å konkret oppløse samlivet på x dato. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Han er ikke mulig å kommunisere ordentlig med, så det er ikke vits i. Da får han begynne å handle matvarer som går til fellesen selv, men det gjør han ikke. Så når han ikke vil handle og ikke setter inn penger på felleskortet lenger, hvordan skal jeg da ellers tolke det?

Anonymkode: 47a8f...eb6

Da er han for umoden til å samhandle på en voksen måte. Kjør salg av hus fortest mulig, få alt av økonomi separat. For å få til en slik løsning dere har fordrer det godt samarbeid mellom foreldrene,  som ikke er tilstede her. Det er dessverre under brudd du ser folks verste side, det er kanskje normalt men særlig modent er det ikke. Men det får du ikke gjort noe med. Bare få igang oppgjøret fortest mulig og klipp alle bånd, hold et høflig og platonisk tone fremover med minst mulig kontakt. 

Anonymkode: 06d8e...d69

[AnonymBruker]

Det er veldig fokus på den som initierte bruddet. Det kommer gjerne ikke av seg selv og i 99 prosent av tilfellene er det en lang historie med et samliv som ikke fungerer. Med mindre det er en 14 åring det er snakk om, eller akutt sinnslidelse.  At den ene parten tar initiativet og ansvar for å si at " hei, nå har vi forøkt i x antall år, dette fungerer ikke ,  vi må finne finne en annen løsning" fritar ikke den andre for all skyld og ansvar. Det trodde jeg alle voksne mennesker med litt livserfaring visste. 

Anonymkode: 06d8e...d69

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Skjønner tankegangen din, men dette er på mange måter valg han har tatt selv. Han velger selv å nesten ikke være tilstede i barnets liv (bortsett i helgene), og jeg tror muligens han vil få mer tid med barnet når vi går fra hverandre, fordi han blir tvunget til å prioritere annerledes (om han ønsker å se barnet sitt oftere enn annenhver helg).

Anonymkode: 47a8f...eb6

Da er det jo virkelig på tide at du allerede nå sørger for at han tar ansvaret for å lage middagen til barnet noen dagsr i ukedagene. Feks at mammaen får seg en ny hobby ca til middagstid, slik at pappa og junior spiser aleine sammen på onsdager. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er veldig fokus på den som initierte bruddet. Det kommer gjerne ikke av seg selv og i 99 prosent av tilfellene er det en lang historie med et samliv som ikke fungerer. Med mindre det er en 14 åring det er snakk om, eller akutt sinnslidelse.  At den ene parten tar initiativet og ansvar for å si at " hei, nå har vi forøkt i x antall år, dette fungerer ikke ,  vi må finne finne en annen løsning" fritar ikke den andre for all skyld og ansvar. Det trodde jeg alle voksne mennesker med litt livserfaring visste. 

Anonymkode: 06d8e...d69

Den som går vil ofte oppleve at de bare strør sand på et dødt samliv, og dette er noe som ofte legger stein til byrden på den som er blitt vraket og ikke fikk velge timing for bruddet. 

Den som går har selvfølgelig lov til å gå men må selv ta ansvaret for at de både ønsket og tok initiativ til bruddet der og da. Ts kunne fersk valgt å legge bruddet til en ferie, eller funnet ny bolig først slik at eksene fikk en dato å forholde seg til, eller andre tilpasninger som ikke innebærer å bo sammen etter et samlivsbrudd rett før sommerferien. Det er mange små valg en kan ta, og det vet vel folk med livserfaring også. 

Anonymkode: 18a14...103