Jeg trenger hjelp! Er jeg psykopat?

[AnonymBruker]

Jeg er en 18 år gammel gutt. Kommer fra en kjernesunn "eksemplar-familie", som er i manges øyne veldig velstående. Dyre biler, ferier, gavedryss, og i det hele tatt. Problemet er at jeg aldri har kjent på noen som helst form for lykke eller sorg. Ingen følelser overhodet.  Ikke for det materielle, eller min familie/vennekrets for øvrig. Det er bare tomhet. Ingenting inni meg. Jeg har lenge blitt beskrevet av de rundt meg som flegmatisk og kald. For det stemmer, jeg har ingen følelser. Jeg kan finne på å spille bort flere tusen hver helg, på norsk tipping, selv om det ikke gir meg noe som helst. Har prøvd å prate med folk om dette, men møter egentlig bare kalde skuldre. Foreldrene mine har gitt opp for lengst, etter flere runder hos psykolog som basically avfeide problemene mine. Jeg har mistet mange venner av dette også, til og med barndomskompiser. Hva faen gjør jeg for å finne følelsene mine? Fordi jeg tror de er der en plass, men hvor leter man? 

Anonymkode: 971a7...aaa

[AnonymBruker]

Man er ikke psykopat fordi man føler seg tom. Høres mer ut som du er frakoblet og deprimert.

En psykopat skrur på sjarmen for å manipulere mennesker, er høy på seg selv, lystløgner, og har ingen ansvarsfølelse. 

Anonymkode: 925c3...612

[AnonymBruker]

Kanskje du bare skal akseptere deg selv? Har du noe i livet som gjør deg lykkelig? Føler du deg noengang deppa? Du trenger ikke bli som alle andre. Hva er et godt liv for deg. Har du noen ønsker eller mål når du kjenner etter? Noe som er spennende eller interessant?

Anonymkode: 8b5f1...3b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Man er ikke psykopat fordi man føler seg tom. Høres mer ut som du er frakoblet og deprimert.

En psykopat skrur på sjarmen for å manipulere mennesker, er høy på seg selv, lystløgner, og har ingen ansvarsfølelse. 

Anonymkode: 925c3...612

Han skriver han aldri har opplevd dette, da er det ikke pga depresjon, han har vel ikke vært deprimert siden fødselen. En psykopat trenger heller ikke nødvendigvis ha de negative egenskapene du nevner 

Anonymkode: 8ea25...734

[AnonymBruker]

"tom" indre følelse er er ikke psykopat, men borderline, feks. Slik jeg har forstått det.

Anonymkode: 5726c...b5f

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som en personlighetsforstyrrelse nei. Jeg har hatt det likedan i perioder, det hjalp meg å gå i emosjonsfokusert terapi. På DPS var det intensiv dynamisk korttidsterapi (istdp) jeg fikk tilbud om, som funker bra når du bør "øve" ofte.

Hvor har du gått til psykolog? Var det basert på en spesifikk metode?

Anonymkode: a8ff0...12f

[AnonymBruker]

Hei. Har erfaring innen psyk. Du er ikke psykopat. En psykopat hadde aldri brydd seg om at han var psykopat. Han har stolthet i alle bragden sine og bruker bevisst manipulasjon. Den gamle beskrivelsen er mer beskrivende: varige sjelssvekkede evner. Det har nok ikke du. 

Du kanskje er flat for at du alltid har fått det du ønsker deg. Tenk litt Buddah, at alt det du vil ha hele tiden, bare er i veien for deg. Ta deg en reise, kanskje Asia? Vær litt backpacker, finn litt motstand og masse nye opplevelser, og kanskje deg selv. 

Anonymkode: 4e4cf...6cc

[AnonymBruker]

Var det likt da du var barn også? Eller kan du tenke tilbake på noe som ga deg glede som barn? Eller noe som gjorde deg trist/redd for den saks skyld?

Anonymkode: 78ea6...bc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Han skriver han aldri har opplevd dette, da er det ikke pga depresjon, han har vel ikke vært deprimert siden fødselen. En psykopat trenger heller ikke nødvendigvis ha de negative egenskapene du nevner 

Anonymkode: 8ea25...734

Poenget er at en psykopat føler seg ikke "tom", og lurer i hvert fall ikke på hva er galt med h*n. Jo, noen har faktisk medfødte tilstander. 

 

Anonymkode: 925c3...612

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hei. Har erfaring innen psyk. Du er ikke psykopat. En psykopat hadde aldri brydd seg om at han var psykopat. Han har stolthet i alle bragden sine og bruker bevisst manipulasjon. Den gamle beskrivelsen er mer beskrivende: varige sjelssvekkede evner. Det har nok ikke du. 

Du kanskje er flat for at du alltid har fått det du ønsker deg. Tenk litt Buddah, at alt det du vil ha hele tiden, bare er i veien for deg. Ta deg en reise, kanskje Asia? Vær litt backpacker, finn litt motstand og masse nye opplevelser, og kanskje deg selv. 

Anonymkode: 4e4cf...6cc

Dette!

Anonymkode: 925c3...612

[AnonymBruker]

Kan du være høytfungerende autist? Plager det deg at du er litt robotisk, eller er det andre som har forventninger til at du skal være anerledes? Det er ikke alle som er så opptatt av det sosiale. Det er heller ikke alle som er så opptatt av følelser. 

Anonymkode: 988b0...b8b

[AnonymBruker]

Er familien din veldig materialistisk? Har du blitt møtt på følelser som lite barn eller er det blitt avvist/neglisjert. Du kan ha koblet deg fra følelsene dine hvis de aldri er blitt møtt.

Anonymkode: 030b7...f08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er familien din veldig materialistisk? Har du blitt møtt på følelser som lite barn eller er det blitt avvist/neglisjert. Du kan ha koblet deg fra følelsene dine hvis de aldri er blitt møtt.

Anonymkode: 030b7...f08

Veldig enig i dette.

Anonymkode: 925c3...612

[AnonymBruker]

Psykopati er ikke mangelen på følelser. De har fortsatt følelser. Å føle seg 'tom' er definitivt ikke et psykopatisk trekk.

Det høres mer ut som om du sliter med noe annet. Hva det er, er det ingen her som kan fortelle deg. Det finnes nemlig massevis av ting som kan forårsake at man vandrer rundt som en robot og sliter med å føle eller bry seg.

Du sier du bruker tusenvis av kroner på lotto i helgene. Det kan jo være et tegn på at du forsøker å jage et lite dopamin-kick, eller at du ønsker at livet ditt skal ta en kjapp, drastisk endring. Gjør du andre impulsive ting, eller har du en tendens til å gjøre ting som har høy risiko?

Bruk de tusenvis av kronene du bruker på lotto, på en god, privat psykolog istedenfor så du får nøstet opp i hva som gjør at du føler deg tom. 

Anonymkode: df888...0b6

[AnonymBruker]

Ut fra innlegget virket det som du er mer deprimert eller ikke er i kontakt med eget følelsesliv. Det er en lang vei fra dette til å være psykopat. Statistisk sett er sjansen lav for at du er dét, så slapp av. Du er dessuten bare 18 år. Mye kan endre seg til det bedre for deg, i løpet av kort tid. 

Heier på deg - og håper du finner noen IRL som du kan snakke med og bli møtt på en god måte.

Anonymkode: e0c54...9f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er familien din veldig materialistisk? Har du blitt møtt på følelser som lite barn eller er det blitt avvist/neglisjert. Du kan ha koblet deg fra følelsene dine hvis de aldri er blitt møtt.

Anonymkode: 030b7...f08

Ikke utenkelig det nei. Spesielt ikke med tanke på at han bare er 18 år og familien har gitt opp for lengst. Normalt engasjerte foreldre som virkelig bryr seg hadde ikke for lengst gitt opp er barn som fremdeles er tenåring. 

Støtter forslaget om å reise ts. Utfordre deg selv på å måtte ordne og fikse ting selv, og å leve uten tilvante bekvemmeligheter. Møte ulike mennesker og være nysgjerrig. Gjerne på et så begrenset budsjett at du må erfare å prioritere klokt hvilke goder du kan unne deg. 

Var nettopp en dokumentar/film på nrk som heter noe i duren Kunsten å gi faen, basert på en bok med samme tittel, som du burde se. Ikke tenk at det er akkurat å gi faen du er flink til, for det er egentlig poenget. Jeg skal se om jeg finner helt riktig tittel, for tror jeg skrev det litt feil. Er uansett om en mann som på mange måter mistet seg selv og et sunt følelsesliv som ung gutt, og veien hans tilbake for å leve et liv hvor han har landet i seg selv. Dette er fremlagt og filmet på en måte som ikke gjør det kjedelig, og poengene hans kan treffe deg veldig godt. 

Anonymkode: fc0ee...241

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er en 18 år gammel gutt. Kommer fra en kjernesunn "eksemplar-familie", som er i manges øyne veldig velstående. Dyre biler, ferier, gavedryss, og i det hele tatt. Problemet er at jeg aldri har kjent på noen som helst form for lykke eller sorg. Ingen følelser overhodet.  Ikke for det materielle, eller min familie/vennekrets for øvrig. Det er bare tomhet. Ingenting inni meg. Jeg har lenge blitt beskrevet av de rundt meg som flegmatisk og kald. For det stemmer, jeg har ingen følelser. Jeg kan finne på å spille bort flere tusen hver helg, på norsk tipping, selv om det ikke gir meg noe som helst. Har prøvd å prate med folk om dette, men møter egentlig bare kalde skuldre. Foreldrene mine har gitt opp for lengst, etter flere runder hos psykolog som basically avfeide problemene mine. Jeg har mistet mange venner av dette også, til og med barndomskompiser. Hva faen gjør jeg for å finne følelsene mine? Fordi jeg tror de er der en plass, men hvor leter man? 

Anonymkode: 971a7...aaa

Bare kom deg bort fra familien og finn deg selv. Du er der inne et sted. Hva vil du gjøre? Hvorfor tror du at du er en psykopat? Få hjelp til spillavhengigheten din. Hva vil du med livet ditt. Retning? Har foreldrene dine retning, utover at de er pengesterke? Hvordan er det med din retning og ønsker i forhold til dine foreldres? Finn ut av det!

Anonymkode: f1986...940

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke utenkelig det nei. Spesielt ikke med tanke på at han bare er 18 år og familien har gitt opp for lengst. Normalt engasjerte foreldre som virkelig bryr seg hadde ikke for lengst gitt opp er barn som fremdeles er tenåring. 

Støtter forslaget om å reise ts. Utfordre deg selv på å måtte ordne og fikse ting selv, og å leve uten tilvante bekvemmeligheter. Møte ulike mennesker og være nysgjerrig. Gjerne på et så begrenset budsjett at du må erfare å prioritere klokt hvilke goder du kan unne deg. 

Var nettopp en dokumentar/film på nrk som heter noe i duren Kunsten å gi faen, basert på en bok med samme tittel, som du burde se. Ikke tenk at det er akkurat å gi faen du er flink til, for det er egentlig poenget. Jeg skal se om jeg finner helt riktig tittel, for tror jeg skrev det litt feil. Er uansett om en mann som på mange måter mistet seg selv og et sunt følelsesliv som ung gutt, og veien hans tilbake for å leve et liv hvor han har landet i seg selv. Dette er fremlagt og filmet på en måte som ikke gjør det kjedelig, og poengene hans kan treffe deg veldig godt. 

Anonymkode: fc0ee...241

https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/den-edle-kunsten-a-gi-fn-9788205530751

Boken. Ikke så lenge siden "filmen" laget på bakgrunn av boka gikk på NRK, så godt mulig du finner den i NRK sitt arkiv. Eller andre steder. 

Anonymkode: fc0ee...241

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje du bare skal akseptere deg selv? Har du noe i livet som gjør deg lykkelig? Føler du deg noengang deppa? Du trenger ikke bli som alle andre. Hva er et godt liv for deg. Har du noen ønsker eller mål når du kjenner etter? Noe som er spennende eller interessant?

Anonymkode: 8b5f1...3b5

Har ingen mening med livet. Aldri hatt. Skulle ønske jeg fant noe som ga meg glede, men alt jeg gjør er tiltak og meningsløst.

Anonymkode: 971a7...aaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Har ingen mening med livet. Aldri hatt. Skulle ønske jeg fant noe som ga meg glede, men alt jeg gjør er tiltak og meningsløst.

Anonymkode: 971a7...aaa

Hvordan er det med fritidsaktiviteter og sport? Driver du med noe som er sosialt og utfordrer deg litt? 

Anonymkode: 030b7...f08