Treåringen vår havner lett i konflikt med andre barn

[AnonymBruker]

Noen gode råd? Hadde foreldresamtale i dag, og han får mange fine tilbakemeldinger, blant annet at han er utrolig smart, og at ped. leder aldri har møtt en på samme alder med så godt utviklet språk. Han viser mye fin lek med andre barn og er flink til å vise omsorg, men han har også lett for å komme i konflikt, og trenger mer sosial trening. Ingen grunn til bekymring sa de, men de ønsker å se på hva man kan gjøre for å hjelpe ham best mulig med det sosiale. Jeg kjenner jo at jeg blir bekymret likevel og googler meg ihjel, uten at jeg føler jeg blir særlig mye klokere. 

Noen med erfaringer å dele her? Noen tips til hvordan vi kan jobbe med dette hjemme?

Det har av ulike grunner dessverre blitt for mye skjermtid de siste månedene, så akkurat det tar vi tak i med en gang, og fokuserer på mer lek og tid utendørs fra nå. Tar gjerne imot flere tips også!

Anonymkode: 2d740...512

[AnonymBruker]

Inviter barn/familier hjem og hjelp barnet ditt. Godt vokabular kan ofte tyde på for mye voksenkontakt og for lite kontakt med andre barn. 

Mye rollespill hjemme om deling, regulering av følelser osv. 

Anonymkode: 13d61...fac

[AnonymBruker]

3 åringer flest er i konflikt fordi de trener på selvstendighet og egen vilje. Msn utvikler ikke full empati før ca 12 års alder - da man fullt forstår at andre er egne mennesker på samme måte som en selv.

Fram til da trener man på å være et «jeg», gradvis trener man på å være et «vi» og etterhvert fullt ut forstå at en annen er helt seg selv. Barn lærer gjennom lek😊

Anonymkode: 65db7...82d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Inviter barn/familier hjem og hjelp barnet ditt. Godt vokabular kan ofte tyde på for mye voksenkontakt og for lite kontakt med andre barn. 

Mye rollespill hjemme om deling, regulering av følelser osv. 

Anonymkode: 13d61...fac

Han har gått i barnehagen siden han var rett under 1,5 år, så han har jo hatt mye barnekontakt. Men han har alltid ligget langt fremme på det språklige og kjedet seg veldig på småbarnsavdeling fra toårsalderen.

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

3 åringer flest er i konflikt fordi de trener på selvstendighet og egen vilje. Msn utvikler ikke full empati før ca 12 års alder - da man fullt forstår at andre er egne mennesker på samme måte som en selv.

Fram til da trener man på å være et «jeg», gradvis trener man på å være et «vi» og etterhvert fullt ut forstå at en annen er helt seg selv. Barn lærer gjennom lek😊

Anonymkode: 65db7...82d

Jepp, men tenker de ikke hadde tatt det opp om de ikke mente det burde jobbes litt ekstra med? Samtidig understrekte de at de har flere barn med samme utfordring, så det viker jo heldigvis ikke så mye fra normalen.

Anonymkode: 2d740...512

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Han har gått i barnehagen siden han var rett under 1,5 år, så han har jo hatt mye barnekontakt. Men han har alltid ligget langt fremme på det språklige og kjedet seg veldig på småbarnsavdeling fra toårsalderen.

Jepp, men tenker de ikke hadde tatt det opp om de ikke mente det burde jobbes litt ekstra med? Samtidig understrekte de at de har flere barn med samme utfordring, så det viker jo heldigvis ikke så mye fra normalen.

Anonymkode: 2d740...512

Du kan ha vært årevis i bhg og likevel ha rævva sosial kompetanse for det er ikke alltid tid til å korrigere og lære seg bedre strategier. Ved å ha andre barn hjemme kan du styre litt og dere kan koble læring til noe dere har opplevd.

Jeg kjenner masse barn som har stort voksbulsr, kan prate masse tidlig, kjedet seg med små barn. Utfordringene var å faktisk kunne ha dialog, vente på tur, ha toleranse for andres meninger, ikke måtte vinne, ikke måtte ha oppmerksomhet hele tiden osv.  

Anonymkode: 13d61...fac

[AnonymBruker]

Les bøker om vennskap og konflikter, rollespil, øv på å dele osv. 

Anonymkode: 536f5...be3

[AnonymBruker]

Høyst sannsynlig har du nok en helt vanlig treåring som trenger og modnes litt og så vil dette gå seg til. 
Men siden du spør her så vil jeg nevne at de som har non verbale lærevansker vil kunne slite litt med det du beskriver. 
Jeg skjønner ikke helt den betegnelsen selv, men har en gutt jeg kjenner som har fått den betegnelsen av BUP etter at barnehagen ba om utredning. 
Han er utrolig flink språklig, men sliter litt i det sosiale spesielt der hvor leken involverer flere enn han og en til. Har ligget langt foran helt siden han var baby på det meste, men som sagt vært litt utfordrende i samspill med andre. 

Anonymkode: d8573...f94

[AnonymBruker]

Høyst sannsynlig har du nok en helt vanlig treåring som trenger og modnes litt og så vil dette gå seg til. 
Men siden du spør her så vil jeg nevne at de som har non verbale lærevansker vil kunne slite litt med det du beskriver. 
Jeg skjønner ikke helt den betegnelsen selv, men har en gutt jeg kjenner som har fått den betegnelsen av BUP etter at barnehagen ba om utredning. 
Han er utrolig flink språklig, men sliter litt i det sosiale spesielt der hvor leken involverer flere enn han og en til. Har ligget langt foran helt siden han var baby på det meste, men som sagt vært litt utfordrende i samspill med andre. 

Anonymkode: d8573...f94

[AnonymBruker]

Hadde et sånt barn vi også. Lærte å lese som treåring, og snakket rent før han fylte 2. Men han var i konflikter i ett sett. Det eneste som hjalp var å være tett på hele tiden, slik at man fikk mulighet til å stoppe det. Vår var svært evnerik, med iq i øvre sjikt. Det er veldig vanlig at evnerike barn er i mye konflikter, fordi de forstår så mye mer enn jevnaldrende. Samtidig er de også alderen sin sosialt, og da blir det kræsj. Så jobb deg gjennom hjemme, og få med bhg på å være tett på. En trøst er at vår gutt, som nå er 12 år, er både rolig, empatisk og ute av stand til å skade noen. Men mye innsats går det over. Men gud så slitsomt det var når det sto på. 

Anonymkode: 1a030...38b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Høyst sannsynlig har du nok en helt vanlig treåring som trenger og modnes litt og så vil dette gå seg til. 
Men siden du spør her så vil jeg nevne at de som har non verbale lærevansker vil kunne slite litt med det du beskriver. 
Jeg skjønner ikke helt den betegnelsen selv, men har en gutt jeg kjenner som har fått den betegnelsen av BUP etter at barnehagen ba om utredning. 
Han er utrolig flink språklig, men sliter litt i det sosiale spesielt der hvor leken involverer flere enn han og en til. Har ligget langt foran helt siden han var baby på det meste, men som sagt vært litt utfordrende i samspill med andre. 

Anonymkode: d8573...f94

Det er ofte at et barn ligger så langt foran på alt verbalt at andre utfordringer blir litt oversett. Dette barnet var heldig som fikk tidlig diagnose og litt ekstra tiltak kunne settes inn. Flere av de barna jeg kjenner fikk ikke diagnoser før langt opp i skolealder. 

Anonymkode: 13d61...fac

[AnonymBruker]

Vi fikk høre akkurat det samme om vårt barn ved foreldresamtale i høst. Vi ble enige om noen tiltak som har fungert utmerket for oss. 

- De merket at det var særlig ett annet barn som vårt barn hadde lett for å krangle ekstra mye med. Disse to ville veldig gjerne leke sammen, men var rett og slett for like(sta/bestemt) og det endte med mye krangling. De blir nå skilt ved en hver anledning. (Dette har ført til at vårt barn har dannet andre vennskap som oppleves mye bedre/harmoniske).

- Blir levert så nærme åpningstid som mulig. Dette er etter barnet sitt eget ønske. Det er nok fordi man får en mye roligere og behageligere start på dagen ved å være blant de første som leveres. 

- Hentes tidlig

- Det siste halvåret har vi tatt mye initiativ til å treffe andre bhg-barn på fritiden. Både 1-1 og små grupper. Dette har gjort underverker! Barna blir tryggere på hverandre og danner en relasjon utenfor bhg. De får også trent seg på det sosiale i mindre grupper. 

- Barnehagen har blitt enda flinkere til å gi mye støtte/kos når barnet vårt blir sint/lei seg. På grunn av veldig godt utviklet språk har de nok lett for å behandle barnet vårt som om det er noe eldre enn det er, og forventer litt for mye noen ganger.

Nå går alt mye bedre, og vi merker også at barnet har mer overskudd og er gladere på ettermiddagen/kvelden. 
Masse lykke til!

 

Anonymkode: f634b...2bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Vi fikk høre akkurat det samme om vårt barn ved foreldresamtale i høst. Vi ble enige om noen tiltak som har fungert utmerket for oss. 

- De merket at det var særlig ett annet barn som vårt barn hadde lett for å krangle ekstra mye med. Disse to ville veldig gjerne leke sammen, men var rett og slett for like(sta/bestemt) og det endte med mye krangling. De blir nå skilt ved en hver anledning. (Dette har ført til at vårt barn har dannet andre vennskap som oppleves mye bedre/harmoniske).

- Blir levert så nærme åpningstid som mulig. Dette er etter barnet sitt eget ønske. Det er nok fordi man får en mye roligere og behageligere start på dagen ved å være blant de første som leveres. 

- Hentes tidlig

- Det siste halvåret har vi tatt mye initiativ til å treffe andre bhg-barn på fritiden. Både 1-1 og små grupper. Dette har gjort underverker! Barna blir tryggere på hverandre og danner en relasjon utenfor bhg. De får også trent seg på det sosiale i mindre grupper. 

- Barnehagen har blitt enda flinkere til å gi mye støtte/kos når barnet vårt blir sint/lei seg. På grunn av veldig godt utviklet språk har de nok lett for å behandle barnet vårt som om det er noe eldre enn det er, og forventer litt for mye noen ganger.

Nå går alt mye bedre, og vi merker også at barnet har mer overskudd og er gladere på ettermiddagen/kvelden. 
Masse lykke til!

 

Anonymkode: f634b...2bb

Vil også legge til at jeg begynte å prate veldig direkte med barnet om det. Jeg husker første gang jeg spurte rett ut: ”Har du kranglet med ***** i dag?”. Barnet så opp på meg med store øyne, så litt rart på meg og sa ”ja”, med en stemme som nesten kunne oppleves litt letta. 

Vi prata mye om det, hva som førte til uenighetene og hva man kan gjøre når det oppstår. Dette hjalp barnet med få et bedre språk knyttet til problemene, og vi pratet mye om at dersom det ble mye krangling så kan man si ifra til en voksen og/eller finne noen andre å leke med. 

Jeg tror også barnet ble litt lettet over at vi foreldre visste om kranglingen. Ingen liker egentlig å krangle store deler av dagen.. 

Anonymkode: f634b...2bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Noen gode råd? Hadde foreldresamtale i dag, og han får mange fine tilbakemeldinger, blant annet at han er utrolig smart, og at ped. leder aldri har møtt en på samme alder med så godt utviklet språk. Han viser mye fin lek med andre barn og er flink til å vise omsorg, men han har også lett for å komme i konflikt, og trenger mer sosial trening. Ingen grunn til bekymring sa de, men de ønsker å se på hva man kan gjøre for å hjelpe ham best mulig med det sosiale. Jeg kjenner jo at jeg blir bekymret likevel og googler meg ihjel, uten at jeg føler jeg blir særlig mye klokere. 

Noen med erfaringer å dele her? Noen tips til hvordan vi kan jobbe med dette hjemme?

Det har av ulike grunner dessverre blitt for mye skjermtid de siste månedene, så akkurat det tar vi tak i med en gang, og fokuserer på mer lek og tid utendørs fra nå. Tar gjerne imot flere tips også!

Anonymkode: 2d740...512

Trenger ikke Google deg ihjel. Du har fått en tilbakemelding, dette er ikke noe du skal «fikse».
 

Barna med mest språklig utvikling overvurderes emosjonelt. De kan sette ord på så mye at man tror de er lenger fremme mentalt enn de egentlig er, noe som gjør at man glemmer den emosjonelle utviklingsdelen.

Forøvrig helt vanlig for 3-åringer å være i «konflikt» med hverandre (uten at man trenger å kalle det konflikt, det eskalerer ofte litt i denne alderen fordi de ikke klarer å sette ord på følelser).

Du sier det er mye iPad hjemme, la meg gjette: du er gravid, barnet har fått småsøsken eller noen i familien sliter med sykdom? Noen av disse faktorene er ekstremt krevende for en 3-åring å prosessere emosjonelt og endringer i familielivet kan gjerne komme til syne i barnehagen (vårt rolige barn begynte å dytte andre barn i barnehagen, da jeg var gravid, kvalm og mye sengeliggende).

Anonymkode: 7086b...2e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vil også legge til at jeg begynte å prate veldig direkte med barnet om det. Jeg husker første gang jeg spurte rett ut: ”Har du kranglet med ***** i dag?”. Barnet så opp på meg med store øyne, så litt rart på meg og sa ”ja”, med en stemme som nesten kunne oppleves litt letta. 

Vi prata mye om det, hva som førte til uenighetene og hva man kan gjøre når det oppstår. Dette hjalp barnet med få et bedre språk knyttet til problemene, og vi pratet mye om at dersom det ble mye krangling så kan man si ifra til en voksen og/eller finne noen andre å leke med. 

Jeg tror også barnet ble litt lettet over at vi foreldre visste om kranglingen. Ingen liker egentlig å krangle store deler av dagen.. 

Anonymkode: f634b...2bb

Her igjen har du helt feil fokus. Barnet er 3 år. Du må lære barnet regulering emosjonelt, ikke intellektualisere - for det får barnet mer enn nok av.

3 år er pittelite, men språket lurer deg til å tro noe annet. 

Anonymkode: 7086b...2e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Trenger ikke Google deg ihjel. Du har fått en tilbakemelding, dette er ikke noe du skal «fikse».
 

Barna med mest språklig utvikling overvurderes emosjonelt. De kan sette ord på så mye at man tror de er lenger fremme mentalt enn de egentlig er, noe som gjør at man glemmer den emosjonelle utviklingsdelen.

Forøvrig helt vanlig for 3-åringer å være i «konflikt» med hverandre (uten at man trenger å kalle det konflikt, det eskalerer ofte litt i denne alderen fordi de ikke klarer å sette ord på følelser).

Du sier det er mye iPad hjemme, la meg gjette: du er gravid, barnet har fått småsøsken eller noen i familien sliter med sykdom? Noen av disse faktorene er ekstremt krevende for en 3-åring å prosessere emosjonelt og endringer i familielivet kan gjerne komme til syne i barnehagen (vårt rolige barn begynte å dytte andre barn i barnehagen, da jeg var gravid, kvalm og mye sengeliggende).

Anonymkode: 7086b...2e3

De ansatte på møtet mente han burde ha knekt den sosiale koden nå, siden han er såpass smart og frempå med språk, men han har jo nettopp fylt tre år, og man utvikles jo ikke likt på alle områder samtidig? Syntes det var en merkelig tilbakemelding. Samtidig leker han fint også, i tillegg til at de andre barna ser opp til ham fordi han er flink til mye og "stor". De andre barna inkluderer ham, men barnehagen er redd det ikke vil fortsette om han ikke etter hvert blir mer medgjørlig. Han kan være ganske sta og bestemt, og vil helst bare leke det han selv ønsker å leke. På den annen side leker han med alle som er interessert i hans lek, men blir fort sint om noen sier eller gjør noe han ikke liker. Han vil være den som bestemmer. Han vet ikke alltid hvordan han skal tilnærme seg andre barn, og da dytter han. Hjemme har han akkurat begynt å spørre (med ord) om vi voksne vil være med å leke, så akkurat det tror jeg holder på å løse seg nå.

Jepp, jeg er gravid med termin ganske snart, og har vært dårlig i kroppen lenge. Mannen min tar seg av det meste med både treåringen og lillebroren, og jeg duger dessverre ikke til så mye for tiden. Treåringen får nå sitt andre småsøsken, bare et år etter lillebroren ble født, og jeg skjønner jo at det må føles ganske intenst for en liten gutt. 

Anonymkode: 2d740...512

[AnonymBruker]

Dytter

Anonymkode: 2d740...512

[AnonymBruker]

Regner med at det skyldes manglende grensesetting i hjemmet. Det er nok for mye forhandlinger, og for lite klare regler og konsekvenser. Slike barn mangler empati og forstår ikke at andre barn har behov/ønsker/vilje.

Anonymkode: 7bf78...d0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.5.2025 den 15.30):

Noen gode råd? Hadde foreldresamtale i dag, og han får mange fine tilbakemeldinger, blant annet at han er utrolig smart, og at ped. leder aldri har møtt en på samme alder med så godt utviklet språk. Han viser mye fin lek med andre barn og er flink til å vise omsorg, men han har også lett for å komme i konflikt, og trenger mer sosial trening. Ingen grunn til bekymring sa de, men de ønsker å se på hva man kan gjøre for å hjelpe ham best mulig med det sosiale. Jeg kjenner jo at jeg blir bekymret likevel og googler meg ihjel, uten at jeg føler jeg blir særlig mye klokere. 

Noen med erfaringer å dele her? Noen tips til hvordan vi kan jobbe med dette hjemme?

Det har av ulike grunner dessverre blitt for mye skjermtid de siste månedene, så akkurat det tar vi tak i med en gang, og fokuserer på mer lek og tid utendørs fra nå. Tar gjerne imot flere tips også!

Anonymkode: 2d740...512

Han trenger å få diskutere mer, og ikke alltid få siste ordet eller å få rett alltid, eller at foreldrene gir etter for hans ønsker. Samt samhandling med andre barn, det siste er ikke lett etter bhg på ettermiddagen

Anonymkode: 73f9b...7a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Regner med at det skyldes manglende grensesetting i hjemmet. Det er nok for mye forhandlinger, og for lite klare regler og konsekvenser. Slike barn mangler empati og forstår ikke at andre barn har behov/ønsker/vilje.

Anonymkode: 7bf78...d0e

Tja, hva baserer du dette på? 

 

Anonymkode: 2d740...512

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.5.2025 den 19.36):

Dytter

Anonymkode: 2d740...512

Jeg skrev et langt innlegg i går, men det forsvant visst. 
 

Jeg tror dette handler om kontroll. Jeg gjettet riktig på at du er sengeliggende nå OG barnet har blitt storebror og skal bli det igjen. Dette er en ekstremt belastende periode for barnet som ikke skal undervurderes. Han har på en måte mistet deg to ganger. Han prøver nok å få kontroll på andre områder i livet sitt, og det gjør han lite omgjengelig og medgjørlig i lek. Elsk han alt dere kan og vis at han er god, akseptert og fin. Behandle han likt som minstemann og neste minstemann. For han er pitteliten han også. Gi han rom og han vil begynne å romme andre. 

Anonymkode: 7086b...2e3