Hans barn, og mine veivalg

[AnonymBruker]

Jeg har verdens fineste kjæreste. Han er alt jeg ser etter i en mann. Da vi møttes var det ingen av oss som trodde at vi var klare for forhold, men så gikk det den veien likevel. Han er noen år eldre enn meg, og har barn. Jeg vet mange er negative til å bo med andres barn, men jeg synes at det er givende. Jeg gleder meg til de kommer, og savner dem når de drar. Tanken på egne barn har alltid overveldet meg. Jeg elsker unger, men vet ikke om det er for mye for meg å ha ansvar for. Kjæresten min ønsker seg ikke flere barn. Jeg må vel bare ta tiden til hjelp, men det føles vondt å bygge en familie, og ikke vite om jeg våkner en dag med et unektelig behov for egne barn. Er det noen som vil dele egne erfaringer med lignende situasjoner?

Anonymkode: 4791b...9c0

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? 

Jeg var selv 23 da jeg traff min eksmann og hans datter var 6 år. Mannen er 9 år eldre enn meg. 

På det tidspunktet ønsket jeg meg ikke barn selv. Jeg digget datteren hans og vi hadde det veldig koselig når hun var hjemme hos oss. Da jeg ble 28-29 så ønsket jeg meg barn og vi ble enige om å få et barn. 

Det gikk veldig bra å få barn, storesøster var 12 da vår datter ble født. 

Mye av grunnen til at det gikk bra var fordi verken jeg eller mor lager konflikter, vi samarbeidet godt. 

Så alt må ikke være vanskelig. Jeg ble skilt da datter var 7 år, men det hadde ikke noe med baret hans å gjøre. 

Anonymkode: 7439b...dd0