Slemt å pushe voksen sønn med autisme i jobb?

[BareMay]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Si det til NAV.. De forsvarer minsteufør med at de mener han er så høytfungerende siden han fikk diagnosen først i voksen alder. Siste mulighet med advokat er rettssak og det har verken sønnen vår eller vi råd til. 
 

Vi har jobbet i lavinntekt og er derfor på liten pensjon idag. 
 

Ts

Anonymkode: 09106...7a4

Men han har jo ikke fungerte i jobb. Iallefall ikke nok til å få noe opptjening. Prøv å snakk med autismeforeningen i første omgang..

[Klokkeblomst_85]

Dette her må dreie seg om trolling

[AnonymBruker]

Kan dere slutte å beskylde meg for trolling!

Jeg jobber litt ved siden av pensjonen, men det er for å spe på den lille pensjonen vår. Vi har hjulpet sønnen vår mye oppigjennom før han ble ufør, men det har vi ikke mulighet til lenger. 
 

Ts

Anonymkode: 09106...7a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kan dere slutte å beskylde meg for trolling!

Jeg jobber litt ved siden av pensjonen, men det er for å spe på den lille pensjonen vår. Vi har hjulpet sønnen vår mye oppigjennom før han ble ufør, men det har vi ikke mulighet til lenger. 
 

Ts

Anonymkode: 09106...7a4

Å pushe en ufør person til å jobbe er ikke å «hjelpe».

Anonymkode: 85269...9bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Du regner med? Skal ikke legge ut for mye personlig informasjon her, men du burde ikke regne med det nei. Autisme og adhd anses ikke som alvorlig sykdom i den forstand. Ung ufør får han uansett tidligst fra fylte 20 år. 

Anonymkode: 876fc...88b

Her har sønnen min autisme, og han fikk ung ufør uten noe problem i år. De brukte under 1 mnd, på søknaden. Samme med kompisen hans med autisme og ADHD.

Anonymkode: 305a7...b64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kan dere slutte å beskylde meg for trolling!

Jeg jobber litt ved siden av pensjonen, men det er for å spe på den lille pensjonen vår. Vi har hjulpet sønnen vår mye oppigjennom før han ble ufør, men det har vi ikke mulighet til lenger. 
 

Ts

Anonymkode: 09106...7a4

Det er jo ikke noe rart til. Du viser at du virkelig ikke har noe kunnskap om autisme. Hvordan det er mulig, da du har barn med autisme fatter ikke jeg.

Anonymkode: 305a7...b64

[Tubaluba]

Kjære TS. Du må slutte å bebreide deg selv for ting du ikke skjønte i oppveksten hans, du gjorde det du trodde var best der og da. 

Jeg ville hatt fokus på at han har et sted å bo hvor han trives og noe meningsfullt å drive med. Han MÅ ikke eie bolig, være i jobb eller ha ung ufør. Klarer han ikke så klarer han ikke. Det kan bli en lang og tøff kamp mot NAV, og han vil trenge dere i denne prosessen, men han kommer antagelig gjennom og får ufør til slutt. Jeg kjenner folk uten en eneste diagnose som har fått ufør, men veien dit er lang. En god fastlege hjelper gjerne.

Folk er så ufine mot deg her inne, jeg har ikke ord! KG på sitt verste. Huff!

[Fighter83]

Det rette her er å pushe han til å få en fot innenfor psykisk utviklingshemmede o.l. i kommunen. La de få lov å jobbe med han med å finne tiltak for å aktivisere han i hverdagen mm. Dere blir ikke yngre med årene og vil etterhvert falle fra og ikke orke like mye lengre, det rette er å gi oppfølgningsansvaret til noen som har dette som en jobb. Si at dere trenger å være en ordinær støtte for han da dere ikke innehar kompetanse innen dette men veldig ønsker at han får et bedre tilbud enn i dag. 

Han er samtykkekompetent så er ikke sikkert han sier ja til hjelpen men fint om dere fortsetter å prøve. 

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Kan dere slutte å beskylde meg for trolling!

Jeg jobber litt ved siden av pensjonen, men det er for å spe på den lille pensjonen vår. Vi har hjulpet sønnen vår mye oppigjennom før han ble ufør, men det har vi ikke mulighet til lenger. 
 

Ts

Anonymkode: 09106...7a4

Forstår det er trist at sønen din har det tøft økonomisk, men det er ingen hjelp i at du klandrer deg selv her! 

Men du MÅ slute å overkjøre han! Du sier selv han ikke greier å jobbe da hjelper det jo INGENTING at du leger pres på han. Glem jobb! Det er ikke dit ansvar!!! Du skal være en støte og hjelp. Dra på besøk, inviter på besøk, forsøk å få han med på tur, inviter på spilekveld, lag mat til ham eller med ham. Koselige ting som kan gi ham livskvalitet er det du kan bidra me nå! Det er noe med å akseptere at ting ikke ble som man ønsket, for da kan du begyne å gjøre det beste ut av situasjonen i stede for å fokusere på alt som ble "feil".

[Ardenus]

Siden han har jobbet noe, sjekk om han hadde noen forsikringer der, kan hende at han kan løse inn noen av de for ufør.

[AnonymBruker]

Ardenus skrev (5 timer siden):

Siden han har jobbet noe, sjekk om han hadde noen forsikringer der, kan hende at han kan løse inn noen av de for ufør.

Han hadde dessverre ingenting via jobben.

Ts

Anonymkode: 09106...7a4

[AnonymBruker]

At dere ikke forsto i oppveksten at det var autisme, kan du ikke klandre deg for. Mye har skjedd i diagnose-verden, han hadde nok uansett ikke fått diagnose for 30 år siden. Og hadde du lagt ut et innlegg her for 20 år siden om sønnen din, så hadde svarene garantert vært at du må sette hardt mot hardt, han er lat osv. Så dere har gjort så godt dere har kunnet. Men ikke push han videre nå med å mase om jobb. Han klarer faktisk ikke. Han føler seg dårligere hver gang dere nevner det. Hvertfall en vanlig jobb. Det måtte nok i så fall vært en tilrettelagt som nevner her, vta. Det kunne kanskje vært noe, der vil alt føles mer overkommelig i alle fall. 

Anonymkode: 9c2c3...d17

[AnonymBruker]

Har du ikke råd til en 500-lapp i mnd en gang? Her har dere forsømt ungen hele livet og du fortsetter med å pushe og overkjøre han. Du burde skamme deg!

Anonymkode: e226c...b3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ja vel, når du er autist og kan jobbe så betyr det at sønnen min kan det samme, her snakker du jo imot deg selv.

Ts

Anonymkode: 09106...7a4

Jeg klarer ikke å ta deg seriøst. Enten så er du et troll, eller så orker du ikke og sette deg inn i diagnosen. Det sier mye om deg som mor. Hvor lite engasjert du er.

Autisme er en spekter diagnose med undergrupper (som fjernes i ICD-11). Det vil da si at mange med autisme kan fungere veldig bra i jobb, mens andre igjen er helt utenfor arbeidslivet.

Anonymkode: a1b2a...534

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei!

Vet ikke om jeg legger denne under riktig sjanger da det er min voksne sønn på 40 år det handler om. 
 

Kort fortalt så har vi en sønn vi dessverre ikke var flinke nok til å følge opp i oppveksten, han slet en del psykisk som han ga utløp for på forskjellige måter, men vi så ikke alvoret i og tok han dessverre for bare å være vanskelig. Han slet alltid med karakterer og hatet skolen, skulket mye og vi måtte pushe han til å fullføre videregående. Etter det ville han ikke gå mer på skole, men vi klarte å pushe han ut i arbeid. Det ble korte arbeidsforhold, men han klarte i det minste å stå i en 40 prosent jobb noen år som han fikk via sin første runde på aap etter å ha åpnet opp til legen om problemene sine. 
 

Han ble ufør for 10 år siden og fant endelig ut hvorfor han har slitt så for 5 år siden, da fant han ut at han har både autisme og adhd. Har alltid merket på han at han sliter lett blant folk, lett faller ut av samtaler, generelt «tåler lite» og generelt at han blir fort sliten. 

Da han ble ufør fikk han dessverre ikke ung ufør og jeg føler mye av feilen ligger hos oss foreldre siden vi ikke tok problemene hans seriøst da han var yngre, problemene hans har derfor ikke blitt dokumentert fra da han var ung. Det å få diagnosene i voksen alder hjalp ikke. Det at vi har stått på og pushet han ut i jobb har også straffet seg siden NAV bruker det mot han også, også jobben han fikk via dem på aap første gang. De mener derfor han virker til å ha fungert godt. Vi som foreldre vet jo at dette er langt fra sannheten da vi vet hvor mye han alltid har slitt fra han var liten. 
Vi hadde dessverre ikke uføreforsikring på han og det var for sent for han selv å få det da han jobbet. 
 

Vi har blitt veldig stresset over dette med ung ufør ( vet ikke det er mye heller, men noen tusenlapper i mnd gjør en forskjell ) og ser hvordan han strever på minstesats, spesielt de siste årene. Vi ser derfor ikke noen annen mulighet enn å mase på han om å få jobb, sier en jobb to ganger i måneden kan han vel klare. Han blir veldig stresset og irritert da vi maser om dette siden han sier han har nok med å ta vare på seg selv i hverdagen. Vi som foreldre ser jo dette og har alltid sett hvordan han har slitt både på skole og i jobb, men vi blir rådville når han må overleve på så liten trygd. 
 

Andre foreldre i samme situasjon?

Anonymkode: 09106...7a4

Det med skole ville jeg ikke hengt meg opp i, svært mange var dårlig i skole sånn uavhengig på 90-tallet (mye av undervisningen var svært dårlig, fordi en hadde stor tro på at en kunne ha frihet for egen læring); på 90-tallet så var det også vanskelig å si om problemene med f.eks skriving og regning skyldtes utviklingsforstyrrelse i det fin-motoriske , eller om det skyldtes kognitive problemer som lett kunne repereres med kalkulator og PC.

Det med å bli sliten er ADHD, er mange aspergere som ikke blir sliten - og bare nerder. Det med å bli stresset og tåle lite er noe vedkommende kan jobbe med hos psykolog, er mange med ADHD og aspergere som er direkte motsatt - en blir aldri stresset og "tåler alt mulig"

Anonymkode: 03247...3b0

[Carrot]

Så om jeg skjønner deg riktig TS så innser du at dere har presset han gjennom hele livet og at han derfor er i en vanskelig situasjon i dag og ditt svar på dette er å fortsette presse han? 🤦‍♀️ og du syns det virker logisk?

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Har du ikke råd til en 500-lapp i mnd en gang? Her har dere forsømt ungen hele livet og du fortsetter med å pushe og overkjøre han. Du burde skamme deg!

Anonymkode: e226c...b3e

Hvem burde skamme seg, sa du, AnonymBruker? Hm? 

 

[AnonymBruker]

Carrot skrev (3 minutter siden):

Så om jeg skjønner deg riktig TS så innser du at dere har presset han gjennom hele livet og at han derfor er i en vanskelig situasjon i dag og ditt svar på dette er å fortsette presse han? 🤦‍♀️ og du syns det virker logisk?

Jeg synes det høres logisk. Jeg presser mine barn til å studere og jobbe. Hvis han/hun får problemer med det så er ikke det noe jeg føler er noe negativt ved meg. Alle skal yte og gjøre en innsats og oppmuntres/presses til det.

Anonymkode: 91f75...726

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Stygg? Vi vil bare hjelpe han å få det bedre økonomisk enn å se han slite ekstra pga økonomi sånn som han gjør nå. Vet han sliter mye med depresjon pga økonomi og tok avslaget med ung ufør veldig tungt. 
 

Ts

Anonymkode: 09106...7a4

Du gjør det helt rett, ingen får det bedre av å gå på trygd hjemme. Han trenger en tilrettelagt jobb, dette skal NAV kunne tilby! 
 

men bare pass så du ikke dytter han vekk ved å hjelpe.. han er voksen og ikke 16 lengre..leit om han kutter deg helt ut til slutt!

Anonymkode: 47c60...6fe

[Carrot]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg synes det høres logisk. Jeg presser mine barn til å studere og jobbe. Hvis han/hun får problemer med det så er ikke det noe jeg føler er noe negativt ved meg. Alle skal yte og gjøre en innsats og oppmuntres/presses til det.

Anonymkode: 91f75...726

Forskjellen ligger i at TS beskriver ikke en frisk person som trenger oppmuntring, hun skriver at de ved å ignorere sønnens helse har preset han i så mange år at han ble ufør av det og nå ønsker de fortsette presse fordi han ikke tjener nok som ufør slik de ser det. Det de kanskje burde forkusert på var å hjelpe sønnen finne ut OM han har arbeidsevne, i så fall HVA han kan tenke seg jobbe med om OM det er mulig å oppnå ut fra hans behov og muligheter, ikke mer presse og "oppmuntre" men gå inn i situasjonen med mål om at HAN skal ha det best mulig siden de alt har bidratt i stor grad i følge TS til å rote det til for denne sønnen så langt i livet, da skal man ikke fortsette med samme mynt om det som har ført dem hit tenker jeg, da må man se på en annen vei å gå..