AnonymBruker Skrevet 22. mai #1 Skrevet 22. mai Hei! Vet ikke om jeg legger denne under riktig sjanger da det er min voksne sønn på 40 år det handler om. Kort fortalt så har vi en sønn vi dessverre ikke var flinke nok til å følge opp i oppveksten, han slet en del psykisk som han ga utløp for på forskjellige måter, men vi så ikke alvoret i og tok han dessverre for bare å være vanskelig. Han slet alltid med karakterer og hatet skolen, skulket mye og vi måtte pushe han til å fullføre videregående. Etter det ville han ikke gå mer på skole, men vi klarte å pushe han ut i arbeid. Det ble korte arbeidsforhold, men han klarte i det minste å stå i en 40 prosent jobb noen år som han fikk via sin første runde på aap etter å ha åpnet opp til legen om problemene sine. Han ble ufør for 10 år siden og fant endelig ut hvorfor han har slitt så for 5 år siden, da fant han ut at han har både autisme og adhd. Har alltid merket på han at han sliter lett blant folk, lett faller ut av samtaler, generelt «tåler lite» og generelt at han blir fort sliten. Da han ble ufør fikk han dessverre ikke ung ufør og jeg føler mye av feilen ligger hos oss foreldre siden vi ikke tok problemene hans seriøst da han var yngre, problemene hans har derfor ikke blitt dokumentert fra da han var ung. Det å få diagnosene i voksen alder hjalp ikke. Det at vi har stått på og pushet han ut i jobb har også straffet seg siden NAV bruker det mot han også, også jobben han fikk via dem på aap første gang. De mener derfor han virker til å ha fungert godt. Vi som foreldre vet jo at dette er langt fra sannheten da vi vet hvor mye han alltid har slitt fra han var liten. Vi hadde dessverre ikke uføreforsikring på han og det var for sent for han selv å få det da han jobbet. Vi har blitt veldig stresset over dette med ung ufør ( vet ikke det er mye heller, men noen tusenlapper i mnd gjør en forskjell ) og ser hvordan han strever på minstesats, spesielt de siste årene. Vi ser derfor ikke noen annen mulighet enn å mase på han om å få jobb, sier en jobb to ganger i måneden kan han vel klare. Han blir veldig stresset og irritert da vi maser om dette siden han sier han har nok med å ta vare på seg selv i hverdagen. Vi som foreldre ser jo dette og har alltid sett hvordan han har slitt både på skole og i jobb, men vi blir rådville når han må overleve på så liten trygd. Andre foreldre i samme situasjon? Anonymkode: 09106...7a4 2
AnonymBruker Skrevet 22. mai #2 Skrevet 22. mai Det riktige burde være at dere hjelper han økonomisk videre. Noen tusenlapper i måneden. Anonymkode: 8dea4...acd 23 4
AnonymBruker Skrevet 22. mai #3 Skrevet 22. mai Dere hjalp han ikke før, og dere hjelper han ikke nå! På tide å slutte med overkjøring. Dere må la han få ta vare på seg selv. Følge opp hans interesser og det som motiverer ham, på sikt kanskje han vil ha lyst til å selv prøve noe i den retningen. Anonymkode: 9528d...9b6 24 5
Maleficenta Skrevet 22. mai #4 Skrevet 22. mai AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Hei! Vet ikke om jeg legger denne under riktig sjanger da det er min voksne sønn på 40 år det handler om. Kort fortalt så har vi en sønn vi dessverre ikke var flinke nok til å følge opp i oppveksten, han slet en del psykisk som han ga utløp for på forskjellige måter, men vi så ikke alvoret i og tok han dessverre for bare å være vanskelig. Han slet alltid med karakterer og hatet skolen, skulket mye og vi måtte pushe han til å fullføre videregående. Etter det ville han ikke gå mer på skole, men vi klarte å pushe han ut i arbeid. Det ble korte arbeidsforhold, men han klarte i det minste å stå i en 40 prosent jobb noen år som han fikk via sin første runde på aap etter å ha åpnet opp til legen om problemene sine. Han ble ufør for 10 år siden og fant endelig ut hvorfor han har slitt så for 5 år siden, da fant han ut at han har både autisme og adhd. Har alltid merket på han at han sliter lett blant folk, lett faller ut av samtaler, generelt «tåler lite» og generelt at han blir fort sliten. Da han ble ufør fikk han dessverre ikke ung ufør og jeg føler mye av feilen ligger hos oss foreldre siden vi ikke tok problemene hans seriøst da han var yngre, problemene hans har derfor ikke blitt dokumentert fra da han var ung. Det å få diagnosene i voksen alder hjalp ikke. Det at vi har stått på og pushet han ut i jobb har også straffet seg siden NAV bruker det mot han også, også jobben han fikk via dem på aap første gang. De mener derfor han virker til å ha fungert godt. Vi som foreldre vet jo at dette er langt fra sannheten da vi vet hvor mye han alltid har slitt fra han var liten. Vi hadde dessverre ikke uføreforsikring på han og det var for sent for han selv å få det da han jobbet. Vi har blitt veldig stresset over dette med ung ufør ( vet ikke det er mye heller, men noen tusenlapper i mnd gjør en forskjell ) og ser hvordan han strever på minstesats, spesielt de siste årene. Vi ser derfor ikke noen annen mulighet enn å mase på han om å få jobb, sier en jobb to ganger i måneden kan han vel klare. Han blir veldig stresset og irritert da vi maser om dette siden han sier han har nok med å ta vare på seg selv i hverdagen. Vi som foreldre ser jo dette og har alltid sett hvordan han har slitt både på skole og i jobb, men vi blir rådville når han må overleve på så liten trygd. Andre foreldre i samme situasjon? Anonymkode: 09106...7a4 Er han i stand til å være i jobb? 4 2
SPOCA Skrevet 22. mai #5 Skrevet 22. mai (endret) Jeg synes dere skal la han være litt i fred. Dere har ikke fulgt opp godt nok tidligere, og gjør det egentlig ikke nå. Hadde det vært mitt barn hadde jeg heller kanskje bidratt litt selv. Han er ufør for en grunn, jeg synes ikke det er passende å pushe han ut i jobb hvis han er for dårlig til det. Endret 22. mai av SPOCA 22 4
AnonymBruker Skrevet 22. mai #6 Skrevet 22. mai Det er tydelig at han ikke fungerer i jobb. Han er ufør av en grunn. Hvorfor lar dere han ikke være i fred? Fokuser på å ha et godt forhold med han, før dere fokuserer på å pushe han ut i noe han tydelig ikke tåler. ærlig talt altså! Anonymkode: acb7a...56c 10 4
AnonymBruker Skrevet 22. mai #7 Skrevet 22. mai Så han må fikse opp i feilene dere har gjort? Dere fortsetter jo å være fæle mot han! Dere burde heller gi han hva ung ufør ville gitt han. Det er det minste! Hadde han fått ung ufør for 20år siden hadde han hatt råd til bolig også, og vært gjeldsfri med lav husleie nå, så egentlig skylder dere han millioner. Alle pengene han har tapt på å jobbe 40% istedenfor å få ung ufør... Anonymkode: dabb3...34f 8
AnonymBruker Skrevet 22. mai #8 Skrevet 22. mai Maleficenta skrev (4 minutter siden): Er han i stand til å være i jobb? Det ærlige svaret: nei. Han klarer ikke en gang å være rundt familie i noen timer uten å bli sliten ( mye inntrykk og overstimulert ) så han må slappe av etterpå. Men med de prisene vi har nå så ser vi hvordan han sliter økonomisk og vi har samtidig ikke mulighet til å hjelpe han. Ts Anonymkode: 09106...7a4
AnonymBruker Skrevet 22. mai #9 Skrevet 22. mai AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Så han må fikse opp i feilene dere har gjort? Dere fortsetter jo å være fæle mot han! Dere burde heller gi han hva ung ufør ville gitt han. Det er det minste! Hadde han fått ung ufør for 20år siden hadde han hatt råd til bolig også, og vært gjeldsfri med lav husleie nå, så egentlig skylder dere han millioner. Alle pengene han har tapt på å jobbe 40% istedenfor å få ung ufør... Anonymkode: dabb3...34f Han har klart å få boliglån via Husbanken. Jeg er fullt klar over at vi har sviktet, men vi har dessverre ikke mulighet til å rette opp i dette. Vi prøver bare å hjelpe han på den eneste måten vi kan. Ts Anonymkode: 09106...7a4
AnonymBruker Skrevet 22. mai #10 Skrevet 22. mai AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Det ærlige svaret: nei. Han klarer ikke en gang å være rundt familie i noen timer uten å bli sliten ( mye inntrykk og overstimulert ) så han må slappe av etterpå. Men med de prisene vi har nå så ser vi hvordan han sliter økonomisk og vi har samtidig ikke mulighet til å hjelpe han. Ts Anonymkode: 09106...7a4 For å si der..da er du stygg ved å pushe han i jobb. Når han har ufør. Virker som du har 0 innsikt i hva han sliter med. Anonymkode: 52816...1c9 14
AnonymBruker Skrevet 22. mai #11 Skrevet 22. mai AnonymBruker skrev (Akkurat nå): For å si der..da er du stygg ved å pushe han i jobb. Når han har ufør. Virker som du har 0 innsikt i hva han sliter med. Anonymkode: 52816...1c9 Stygg? Vi vil bare hjelpe han å få det bedre økonomisk enn å se han slite ekstra pga økonomi sånn som han gjør nå. Vet han sliter mye med depresjon pga økonomi og tok avslaget med ung ufør veldig tungt. Ts Anonymkode: 09106...7a4
AnonymBruker Skrevet 22. mai #12 Skrevet 22. mai AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Han har klart å få boliglån via Husbanken. Jeg er fullt klar over at vi har sviktet, men vi har dessverre ikke mulighet til å rette opp i dette. Vi prøver bare å hjelpe han på den eneste måten vi kan. Ts Anonymkode: 09106...7a4 Push mindre på jobbing, sett dere bedre inn i diagnosen! DET er hjelp. PS: det er arvelig. Anonymkode: acb7a...56c 10 7
AnonymBruker Skrevet 22. mai #13 Skrevet 22. mai AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Push mindre på jobbing, sett dere bedre inn i diagnosen! DET er hjelp. PS: det er arvelig. Anonymkode: acb7a...56c Arvelig, hva skal det bety? Vi foreldre har begge stått i jobb fra vi var 15 år gamle så hvis du antyder at en av oss har det så blir det totalt skivebom siden vi begge har klart å jobbe 100 prosent i alle år. Ts Anonymkode: 09106...7a4
AnonymBruker Skrevet 22. mai #14 Skrevet 22. mai AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Arvelig, hva skal det bety? Vi foreldre har begge stått i jobb fra vi var 15 år gamle så hvis du antyder at en av oss har det så blir det totalt skivebom siden vi begge har klart å jobbe 100 prosent i alle år. Ts Anonymkode: 09106...7a4 Oh, honey… det finnes mange autister i jobb! Meg selv inkludert Anonymkode: acb7a...56c 22 7
Natu Skrevet 22. mai #15 Skrevet 22. mai AnonymBruker skrev (23 minutter siden): Hei! Vet ikke om jeg legger denne under riktig sjanger da det er min voksne sønn på 40 år det handler om. Kort fortalt så har vi en sønn vi dessverre ikke var flinke nok til å følge opp i oppveksten, han slet en del psykisk som han ga utløp for på forskjellige måter, men vi så ikke alvoret i og tok han dessverre for bare å være vanskelig. Han slet alltid med karakterer og hatet skolen, skulket mye og vi måtte pushe han til å fullføre videregående. Etter det ville han ikke gå mer på skole, men vi klarte å pushe han ut i arbeid. Det ble korte arbeidsforhold, men han klarte i det minste å stå i en 40 prosent jobb noen år som han fikk via sin første runde på aap etter å ha åpnet opp til legen om problemene sine. Han ble ufør for 10 år siden og fant endelig ut hvorfor han har slitt så for 5 år siden, da fant han ut at han har både autisme og adhd. Har alltid merket på han at han sliter lett blant folk, lett faller ut av samtaler, generelt «tåler lite» og generelt at han blir fort sliten. Da han ble ufør fikk han dessverre ikke ung ufør og jeg føler mye av feilen ligger hos oss foreldre siden vi ikke tok problemene hans seriøst da han var yngre, problemene hans har derfor ikke blitt dokumentert fra da han var ung. Det å få diagnosene i voksen alder hjalp ikke. Det at vi har stått på og pushet han ut i jobb har også straffet seg siden NAV bruker det mot han også, også jobben han fikk via dem på aap første gang. De mener derfor han virker til å ha fungert godt. Vi som foreldre vet jo at dette er langt fra sannheten da vi vet hvor mye han alltid har slitt fra han var liten. Vi hadde dessverre ikke uføreforsikring på han og det var for sent for han selv å få det da han jobbet. Vi har blitt veldig stresset over dette med ung ufør ( vet ikke det er mye heller, men noen tusenlapper i mnd gjør en forskjell ) og ser hvordan han strever på minstesats, spesielt de siste årene. Vi ser derfor ikke noen annen mulighet enn å mase på han om å få jobb, sier en jobb to ganger i måneden kan han vel klare. Han blir veldig stresset og irritert da vi maser om dette siden han sier han har nok med å ta vare på seg selv i hverdagen. Vi som foreldre ser jo dette og har alltid sett hvordan han har slitt både på skole og i jobb, men vi blir rådville når han må overleve på så liten trygd. Andre foreldre i samme situasjon? Anonymkode: 09106...7a4 Først blir han oversett hele ungdomstiden av dere, nå blir han overkjørt. Har dere tenkt noe på å opptre støttende for ham, slutte og pushe, og at dere som foreldre bidrar med noen tusen i mnd? Veldig rart at dette ikke faller dere inn? 12 1
AnonymBruker Skrevet 22. mai #16 Skrevet 22. mai Natu skrev (Akkurat nå): Først blir han oversett hele ungdomstiden av dere, nå blir han overkjørt. Har dere tenkt noe på å opptre støttende for ham, slutte og pushe, og at dere som foreldre bidrar med noen tusen i mnd? Veldig rart at dette ikke faller dere inn? 100%. Mon tro hvor autismen til sønnen kommer fra! 😂👍🏼🫠 Anonymkode: acb7a...56c 11
Sparkling_Pink Skrevet 22. mai #17 Skrevet 22. mai Et menneske som har fått ufør trenger ikke velmenende slektninger som presser på han for å «bare ta seg en liten jobb». Det synes jeg dere kan slutte med med en gang. Økonomi er noe som kan ses på på en bred måte også, hva er hans behov og hvilke ressurser er tilgjengelige for de behovene? Vær rause, støttende, sørg for å ha best mulig relasjon til han, spør om tillatelse før dere samtaler med han om hans privatliv, deriblant hva hans behov er. I vid forstand. Kanskje dere finner noe dere kan bidra med. Om enn smått, som gjør at hans behov er bedre dekket. 7
AnonymBruker Skrevet 22. mai #18 Skrevet 22. mai AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Arvelig, hva skal det bety? Vi foreldre har begge stått i jobb fra vi var 15 år gamle så hvis du antyder at en av oss har det så blir det totalt skivebom siden vi begge har klart å jobbe 100 prosent i alle år. Ts Anonymkode: 09106...7a4 Og enda klarer dere ikke å hjelpe han? Dere skylder han. Anonymkode: 16826...be0 10
AnonymBruker Skrevet 22. mai #19 Skrevet 22. mai AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Arvelig, hva skal det bety? Vi foreldre har begge stått i jobb fra vi var 15 år gamle så hvis du antyder at en av oss har det så blir det totalt skivebom siden vi begge har klart å jobbe 100 prosent i alle år. Ts Anonymkode: 09106...7a4 Vent litt. Denne setningen får meg til å tro at dette er en trolletråd. Ingen har SÅ LITE innsikt i sitt barns diagnose. Jeg nekter å tro det. Godt forsøk, jeg gikk fem på. Gir den 6/10 poeng bare fordi jeg ble lurt. Anonymkode: acb7a...56c 4
AnonymBruker Skrevet 22. mai #20 Skrevet 22. mai AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Arvelig, hva skal det bety? Vi foreldre har begge stått i jobb fra vi var 15 år gamle så hvis du antyder at en av oss har det så blir det totalt skivebom siden vi begge har klart å jobbe 100 prosent i alle år. Ts Anonymkode: 09106...7a4 Hvorfor har dere da så dårlig økonomi? Det er jo fascinerende. Anonymkode: 8dea4...acd 4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå