Hvordan venne seg til forhold med frisk mann, når jeg har vært omsorgsgiver for psyk ex?

[AnonymBruker]

Kanskje litt rart spørsmål, men min ex var psykisk syk alle årene vi var sammen. Han klarer seg generelt dårlig. Så det endte opp med at jeg måtte minne han på å ta medisiner, jeg ringte og vekte ham om han måtte rekke noe viktig på morgenen, ringte ham på natta for å få ham hjem og passe på at han ikke ble for drita, prøvde å overtale ham til å legge seg i tide hver kveld, passa på å lage sunn mat til ham så han fikk i seg noe næring, minte ham på å dusje og pusse tenner, osv.. ikke særlig sexy, jeg vet. Jeg ble i stor grad som en omsorgsgiver/mor. Vi var sammen i 10 år. Jeg var ganske vant til at han ikke klarte å ta vare på seg selv (og samtidig ble han ganske irritert av at jeg gjorde mye av dette. Men f.eks. glad X antall ganger da jeg passa på at han ikke forsov seg til jobb. Jeg måtte gjerne ringe flere ganger for å passe på at han ikke sovna igjen).

Nå har jeg en frisk kjæreste! Vi bor ikke sammen og har ikke planer om det. Han er riktignok litt lat (som meg) og skikkelig skippertaksmenneske. Ikke veldig god til å rydde (ikke jeg heller), og veldig god på å prokrastinere (som meg). Men jeg vet at han gjør det han skal. Han jobber og studerer 150%. Han er ikke akkurat en flittig student, men han leverer alt han skal og får OK resultater, uten ambisjoner om mer. Han går ut og tar en øl en gang i blant, men kommer seg på jobb neste dag og er ikke satt ut av spill.

Jeg må jobbe med meg selv for å ikke gå inn i omsorgsrollen. Minne meg selv på at jeg ikke trenger å spørre ørten ganger om hvordan det går med en oppgave - for jeg vet at han kommer til å få det gjort. Han klarer rett og slett å ta vare på seg selv. 

Men jeg klarer ikke venne meg av dette indre trykket til å mase, og til og med bli irritert på ting som ikke har med meg å gjøre i det hele tatt. En gang forsov han seg til jobb, og jeg kjente at jeg fikk en sånn skikkelig klump i magen. 

Jeg sier ikke noe om det så klart. Eneste jeg har inrømt er at jeg har noen triggere etter mitt forrige forhold, når det kommer til alkohol og festing. 

Er det noen som har noen gode tankeøvelser eller tips som kan hjelpe meg med å få bort den angsten som handler om at jeg må passe på at partneren min klarer å ta vare på seg selv?

Anonymkode: f8f22...c85

[AnonymBruker]

Du ble medavhengig med eksen..

Les denne boka 

https://www.adlibris.com/nb/bok/codependent-no-more-9781035024094?utm_source=google&utm_medium=cpc&utm_campaign=AR%3A+BOK+-+pMAX+Shopping+-+Generic+-+Böcker+ENG&gad_source=1&gad_campaignid=17336440212&gbraid=0AAAAAD8Kz5ntujWgl1HqsZWzPnhiCZz7v&gclid=EAIaIQobChMI5sei85e5jQMVmkSRBR3GQgnkEAQYASABEgK2RfD_BwE

Anonymkode: 513e4...db3

[AnonymBruker]

Jeg tør ikke en gang å prøve å date en mann jeg, så du har vel kommet så langt du kan? 

Har vært i prat med noen som har vært interessert, jeg ser bare dårlige tegn og tenker kun "det er alltid fint i starten, men det kan hende han blir som eksen." Så rømmer jeg hele greia. 

Du vet hva ditt problem er, du må bare øve på å ta like mye som du gir, be om like mye som du gir, tørre å si nei og ikke jatte med. Du har trossalt kommet forbi den tøffeste delen, du har sluppet en innpå deg. 

Anonymkode: 81547...cb9