Tråden om det å varsle/ikke varsle, ved konflikter i arbeidslivet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Bedre å si fra og konfrontere enn å gå rundt å føle seg mindreverdig hver dag på jobb

Anonymkode: 14c32...3c6

Nettopp. Jeg har aldri angret på at jeg varslet. Mine kolleger fortjente bedre, leder gjorde ikke jobben sin og det gikk ut over barn. Barn som ikke fikk den oppfølgingen de skulle ha, barn med traumer som skulle hatt ekstra hjelp, barn med språkvansker, barn med atferdsvansker etc etc.

Anonymkode: 182fa...7c2

[AnonymBruker]

Leste nylig denne artikkelen om mannen som står i fare for å miste jobben i politiet fordi han varslet. Sykt spør du meg.

https://www.vg.no/nyheter/i/dReGwA/kan-bli-oppsagt-i-politiet-etter-varslinger-og-klager

Anonymkode: d1aa0...e0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

 

Man må være tøff.

Det er ingen som liker stakkaren som sutrer og gråter og sladrer og tar alt i verste mening og som løper inn i offerrollen.

Inne på vennskapsforumet er det en tråd om en kvinnelig sjef som har kommentert negativt på en kvinnelig ansatt sine gel negler. Samme der. Man svarer tilbake eller man tenker sitt, man driver ikke og varsler hver gang noen gjør det minste feil.

 

Anonymkode: 673a7...c77

Det sosiale spillet kan være tøft, det er jeg enig i. Og noen er "ærlige" på en brutal måte uten at det betyr så mye mer. 

I tråden du snakker om, så var det en kvinnelig leder, som foran andre ansatte sa mye mer enn meningen sin, om en denne kvinnens negler.
Lederen sa til den ansatte at 1. Slikt ville ikke hun brukt penger på, 2.Det er mye finere å være naturlig. 3. Til  andre på jobb utover dagen:  "se på neglene hennes, den forfengeligheten altså!" 
For meg er dette et rødt flagg. Jeg sier ikke at hun skal varsle, men dette hadde jeg loggført. som en hendelse. for jeg er redd det blir flere slike hendelser.
Jeg har sett mange varslingssaker som går på stadig kritikk og latterliggjøring fra ledere. Over tid blir dette nedbrytende, og oppleves som mobbing. Hver for seg kan hendelsene oppfattes som uskyldig, men over tid er det nedbrytende.
Det kan være kritikk av  matvaner, utseende, pengebruk, helseutfordringer. Og hvis det er  snakk om gjentatte og negative handlinger fra en eller flere mot en ansatt, over tid, som den ansatte opplever det vanskelig å forsvare seg mot, da er er det grunnlag for varsel. Det er mobbing. 

Som jeg nevnte også i tråden om "negler", så finnes det fem kjente hersketeknikker: 

Latterliggjøring, usynliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse uansett hva du gjør, påføring av skyld og skam(utføres ofte ved å latterliggjøre, ydmyke, blottstille og/eller krenke noen for måten de tenker og handler)

Anonymkode: 5271e...233

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det sosiale spillet kan være tøft, det er jeg enig i. Og noen er "ærlige" på en brutal måte uten at det betyr så mye mer. 

I tråden du snakker om, så var det en kvinnelig leder, som foran andre ansatte sa mye mer enn meningen sin, om en denne kvinnens negler.
Lederen sa til den ansatte at 1. Slikt ville ikke hun brukt penger på, 2.Det er mye finere å være naturlig. 3. Til  andre på jobb utover dagen:  "se på neglene hennes, den forfengeligheten altså!" 
For meg er dette et rødt flagg. Jeg sier ikke at hun skal varsle, men dette hadde jeg loggført. som en hendelse. for jeg er redd det blir flere slike hendelser.
Jeg har sett mange varslingssaker som går på stadig kritikk og latterliggjøring fra ledere. Over tid blir dette nedbrytende, og oppleves som mobbing. Hver for seg kan hendelsene oppfattes som uskyldig, men over tid er det nedbrytende.
Det kan være kritikk av  matvaner, utseende, pengebruk, helseutfordringer. Og hvis det er  snakk om gjentatte og negative handlinger fra en eller flere mot en ansatt, over tid, som den ansatte opplever det vanskelig å forsvare seg mot, da er er det grunnlag for varsel. Det er mobbing. 

Som jeg nevnte også i tråden om "negler", så finnes det fem kjente hersketeknikker: 

Latterliggjøring, usynliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse uansett hva du gjør, påføring av skyld og skam(utføres ofte ved å latterliggjøre, ydmyke, blottstille og/eller krenke noen for måten de tenker og handler)

Anonymkode: 5271e...233

Helt enig at dette er ting man skriver ned. Man bør alltid skrive ned alt man reagerer på, klokkeslett, dato, hvem som var til stede. 

Ikke enig i at det er det eneste man gjør.

Det riktige, mener jeg, er å

- enten heve seg over det og tenke for en dust av en sjef og gå videre uten å ta seg nær av det. Det var det faktisk mange i tråden som sa de tenkte.

- eller svare igjen og si at hallo, sånn som dette snakker du ikke til mennesker, har du problemer med min stil så tar du meg inn på kontoret og tar dette opp på tomannshånd. Dette er også en mulighet.

- eller så er det faktisk også mulig å tilpasse seg, jenke seg, ikke gjøre alt mulig for å stikke seg ut. Dette synes å være en mulighet som er nesten tapt på den norske befolkning, som er så opptatt av å ‘være seg selv’ for en hver pris.

Poenget mitt er at det finnes mange måter å ordne opp på. Det å hele tiden innta holdningen om at ‘jeg er snill og andre er slem, jeg er et offer, noen må hjelpe meg’ er skadelig. Dette gjelder først og fremst for en selv, da man blir meget upopulær av å leve i offerrollen.

Det finnes plenty av eksempler på mobbeofre som bytter skole og som blir mobbet på den nye skolen også. Hvorfor skjer dette? Jo, mest sannsynlig fordi den personen ikke har lært å forsvare seg.

Det samme gjelder i arbeidslivet. Den som varsler vil ikke bli populær. Mest sannsynlig holdes vedkommende utenfor lønnsøkning og spennende oppgaver resten av arbeidsforholdet.

Verden er full av bøller. Det vil alltid være noen som prøver seg. Dette kalles hakkeorden.

Hadde hvert forsøk på mobbing blitt møtt med konsekvenser, så ville mobberen ha stoppet. Så enkelt er det faktisk.

Og det er dette jeg egentlig ønsket å diskutere i denne tråden her, hva kunne man gjort i stedet for å varsle. Hva kunne man sagt, hva kunne man gjort, slik at man slapp å bli en varsler og en sladrehank.

Tråden er spesielt myntet på de som sier jamen, det er jo hans/hennes ansvar å oppføre seg bra. De er fokusert på hva andre burde ha gjort, og som er feil. Sannheten er at ja, det er den andres ansvar å oppføre seg bra, men vi vet at det ofte ikke skjer.

Og hva gjør jeg da, i mellomtiden, når ting ikke er perfekt?

Kan jo nevne at jeg har opplevd veldig mange av disse tingene selv. Har opplevd seksuelle kommentarer fra mannlige sjefer, bitchy kommentarer om utseendet fra kvinnelige sjefer, jeg har blitt diskriminert og mobbet, blitt fratatt spennende oppgaver fordi jeg ikke var keen på å være elskerinne eller kjæreste, listen er lang. Men jeg har ordnet opp selv eller, jeg har ventet og latt ting ordne seg selv.

Det siste er faktisk et helt fantastisk verktøy. Det er svært få ting som slår følelsen, når en bølle omsider snubler i sine egne gigantiske føtter, og går i bakken med et smell, og alle ler. Hvis man da har avstått fra å varsle, ikke latt bøllen ta makten er det desto bedre.

(Jeg har forøvrig også varslet, men da gjaldt det i to tilfeller vold og i ett tilfelle uansvarlig adferd rundt barn. Da var det andre som var utsatt, og da var valget enkelt.)

Anonymkode: 673a7...c77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.5.2025 den 20.45):

Hos oss varsles det i hytt og pine og jeg er drittlei. Det skaper masse bråk, rabalder og oppstyr, masse arbeid og usikkerhet og så skal man etablere nye rutiner og blablabla. De som varsler er selvfølgelig anonyme og det de varsler som regel fordi de selv ikke gidder å bytte jobb og stiller fullstendig urimelige krav. Nå når vi endelig har en leder som ikke godtar urimelige krav så varsler de. 

Seriøst, noen av disse "anonyme" varslerne jobber kanskje 4-5 timer dagen i full stilling i de små periodene de ikke er sykemeldt. Så varsler de når arbeidsmoralen blir slått ned på.

Dette er i norsk helsevesen, så massevis av skattepenger går til slike varslingssaker. 

At man ikke bør varsle er hvertfall ikke noe mine kolleger er kjent med. 😂 De går rett på varsel, uten å involvere tillitsvalgt eller verneombud. Helst rett til media. 

De ødelegger jo for egen sak, ved å rope ulv, ulv hele tiden. 

Anonymkode: 2b8ed...d9d

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Men av og til er det jo varslerne som er årsaken til det dårlige arbeidsmiljøet, og som varsler nettopp fordi leder prøver å gjøre noe. 

Vi må jo innse at det finnes kjipe mennesker i arbeidslivet der ute, og de vet å bruke verktøyene de har for alt det er verdt. Det er mange folk i arbeid som har som mål å jobbe minst mulig og som rakker ned på kolleger som prøver å gjøre en god jobb. 

Resultatet er at lederen gir opp, slutter, og varslerne fortsetter å brenne ut ledere og kolleger. 

Men jaja, er skattebetalerne som betaler for dette sirkuset. 🤷

 

Lista ligger ekstremt lavt for å varsle i en del bransjer, dessverre. Og den lista blir bare lavere og lavere. 

Anonymkode: 2b8ed...d9d

Dine innlegg beskriver den holdningen jeg legger merke til her inne og som jeg siktet til i denne tråden.

Jeg skrev nettopp et innlegg og da skrev jeg litt om dette fokuset på å få "være seg selv".

Det er en jevnt over respektløs holdning i den norske befolkningen. Det gjelder alt fra dette med at man går med bikini og flipflopper i butikken i utlandet, til at man kaller sjefen en idiot foran de andre ansatte. Og får man ikke holde på sånn, så har man en million lover og regler som skal beskytte mot "urett" andre veien, og alle disse reglene kan man på rams.

Det var en ung dame som gikk foran meg da jeg var på vei til jobb her en dag. Jeg tenkte at hun så kul ut, kort skjørt, kule støvler, og en flagrende skjorte. Den som var ung og kunne gå med sånne klær, tenkte jeg, før jeg avbrøt meg selv og tenkte at men jeg skal jo på jobb.

Men jeg vet at sånn som det der, er det faktisk en del nordmenn som møter på jobb. De ser ut som de skal på kollokvie eller på stranden, de går med pysj på butikken og med kløft og hullete bukser på jobb. 

Jobbe, hva er det? De møter på jobb som om det var fritidsklubb og blir sur om de må gjøre noe annet enn å prate og drikke kaffe. Og det er kanskje ikke så langt unna sannheten…

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/brannfakkel-fra-ssb-kvinner-koster-samfunnet-12-mill-kroner-gjennom-livet/o/5-95-435044

Her står det om at vi kanskje like gjerne kan anse Norge som en oljenasjon i Persiabukta hvor man benytter seg av billige gjestearbeidere og sender disse hjem før de blir syke og gamle.

Det er litt det samme prinsippet som at man betaler skatt i Bærum kommune for de pengene man tjener i Oslo kommune, som fører til ekstreme ulikheter for sykehjemsbeboere og andre tjenestemottakere. Og så smykker man seg gjerne som man har jobbet hardere, enda det eneste man har gjort er å passere kommunegrensa.

Jeg snakker meg vekk…

Poenget mitt er at det er liten grad av forståelse her til lands, av hva arbeid egentlig er for noe, og hva ansvar for seg selv, betyr. Man er vokst opp med puter under armene og ikke vant med å klare seg uten disse.

Ja, helt i orden å ha lover og regler som skal gjøre det enklere for alle som vil delta å kunne delta. Jeg har ikke noe behov for at alle skal jobbe en 100% stilling.

Men tenk om man kunne hatt et arbeidsliv som la til rette for utstrakt deltagelse, og likevel muligheter for å kunne si opp de som ikke kledde seg og stelte seg etter forholdene og jobbet hele tiden mens de var på jobb?

At de fikk fem minutter i uken til å stille spørsmål, resten av tiden måtte de holde munn. At de ble sendt hjem dersom de ikke strakk seg for å gjøre sitt beste, med en advarsel om at noen andre kom til å ta over stillingen om de ikke sporenstreks skjerpet seg.

Da kunne kanskje de som hadde noe å bidra med, klart å komme frem med det. 

Anonymkode: 673a7...c77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Helt enig at dette er ting man skriver ned. Man bør alltid skrive ned alt man reagerer på, klokkeslett, dato, hvem som var til stede. 

Ikke enig i at det er det eneste man gjør.

Det riktige, mener jeg, er å

- enten heve seg over det og tenke for en dust av en sjef og gå videre uten å ta seg nær av det. Det var det faktisk mange i tråden som sa de tenkte.

- eller svare igjen og si at hallo, sånn som dette snakker du ikke til mennesker, har du problemer med min stil så tar du meg inn på kontoret og tar dette opp på tomannshånd. Dette er også en mulighet.

- eller så er det faktisk også mulig å tilpasse seg, jenke seg, ikke gjøre alt mulig for å stikke seg ut. Dette synes å være en mulighet som er nesten tapt på den norske befolkning, som er så opptatt av å ‘være seg selv’ for en hver pris.

Poenget mitt er at det finnes mange måter å ordne opp på. Det å hele tiden innta holdningen om at ‘jeg er snill og andre er slem, jeg er et offer, noen må hjelpe meg’ er skadelig. Dette gjelder først og fremst for en selv, da man blir meget upopulær av å leve i offerrollen.

Det finnes plenty av eksempler på mobbeofre som bytter skole og som blir mobbet på den nye skolen også. Hvorfor skjer dette? Jo, mest sannsynlig fordi den personen ikke har lært å forsvare seg.

Det samme gjelder i arbeidslivet. Den som varsler vil ikke bli populær. Mest sannsynlig holdes vedkommende utenfor lønnsøkning og spennende oppgaver resten av arbeidsforholdet.

Verden er full av bøller. Det vil alltid være noen som prøver seg. Dette kalles hakkeorden.

Hadde hvert forsøk på mobbing blitt møtt med konsekvenser, så ville mobberen ha stoppet. Så enkelt er det faktisk.

Og det er dette jeg egentlig ønsket å diskutere i denne tråden her, hva kunne man gjort i stedet for å varsle. Hva kunne man sagt, hva kunne man gjort, slik at man slapp å bli en varsler og en sladrehank.

Tråden er spesielt myntet på de som sier jamen, det er jo hans/hennes ansvar å oppføre seg bra. De er fokusert på hva andre burde ha gjort, og som er feil. Sannheten er at ja, det er den andres ansvar å oppføre seg bra, men vi vet at det ofte ikke skjer.

Og hva gjør jeg da, i mellomtiden, når ting ikke er perfekt?

Kan jo nevne at jeg har opplevd veldig mange av disse tingene selv. Har opplevd seksuelle kommentarer fra mannlige sjefer, bitchy kommentarer om utseendet fra kvinnelige sjefer, jeg har blitt diskriminert og mobbet, blitt fratatt spennende oppgaver fordi jeg ikke var keen på å være elskerinne eller kjæreste, listen er lang. Men jeg har ordnet opp selv eller, jeg har ventet og latt ting ordne seg selv.

Det siste er faktisk et helt fantastisk verktøy. Det er svært få ting som slår følelsen, når en bølle omsider snubler i sine egne gigantiske føtter, og går i bakken med et smell, og alle ler. Hvis man da har avstått fra å varsle, ikke latt bøllen ta makten er det desto bedre.

(Jeg har forøvrig også varslet, men da gjaldt det i to tilfeller vold og i ett tilfelle uansvarlig adferd rundt barn. Da var det andre som var utsatt, og da var valget enkelt.)

Anonymkode: 673a7...c77

Dette blir litt som å legge skylden på de som opplever vold i nære relasjoner, der folk spør "hvorfor går hun ikke". Det er aldri greit å utøve verken psykisk eller fysisk vold.  Ikke alle klarer å møte "bøller", eller voldspersoner som jeg kaller dem, med konfrontasjon. Det er derfor de så lett har kommet seg til topps, fordi folk ikke orker, de slutter, eller lar seg kue. Det er snakk om maktmisbruk, manipulasjon og nedbryting over tid. Og de er flinke til å se seg ut sine ofre. Når "bøllen" snubler ligger det ofte mye tragedie i kjølvannet, som kunne vært unngått. 
Vi har en sak i media nå, Ingebrigtssaken, der nettopp dette er kjernen, og det er mye uenighet om hva man skal tåle, hvor grensene går, ansvaret for å si fra osv. Den saken er ekstra interessant nettopp fordi han både er leder og far. 
Jeg har selv loggført episoder på vegne av andre, episoder der jeg opplever at ledere hakker, som du sier, på andre. Gjentar dette seg, så tar jeg det opp, på den ansattes vegne. 

Anonymkode: 5271e...233

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette blir litt som å legge skylden på de som opplever vold i nære relasjoner, der folk spør "hvorfor går hun ikke". Det er aldri greit å utøve verken psykisk eller fysisk vold.  Ikke alle klarer å møte "bøller", eller voldspersoner som jeg kaller dem, med konfrontasjon. Det er derfor de så lett har kommet seg til topps, fordi folk ikke orker, de slutter, eller lar seg kue. Det er snakk om maktmisbruk, manipulasjon og nedbryting over tid. Og de er flinke til å se seg ut sine ofre. Når "bøllen" snubler ligger det ofte mye tragedie i kjølvannet, som kunne vært unngått. 
Vi har en sak i media nå, Ingebrigtssaken, der nettopp dette er kjernen, og det er mye uenighet om hva man skal tåle, hvor grensene går, ansvaret for å si fra osv. Den saken er ekstra interessant nettopp fordi han både er leder og far. 
Jeg har selv loggført episoder på vegne av andre, episoder der jeg opplever at ledere hakker, som du sier, på andre. Gjentar dette seg, så tar jeg det opp, på den ansattes vegne. 

Anonymkode: 5271e...233

Ja, jeg forstår du mener det.

Du er en av mange her inne som inntar holdningen at det å si noe stygt om neglene til mennesker er jo omtrent det samme som å slå noen i ansiktet, det å være bitchy på jobb er omtrent det samme som årevis av mishandling i nære relasjoner. 

Og jeg mener altså å kritisere dette og si at det er å være fullkomment på bærtur.

Denne holdningen bryter med samfunnet vårt og kulturen vår. Det eneste det medfører er at vi blir et lett bytte for andre kulturer. Og de andre kulturene er gjerne noen som er langt mer farlige enn selv den frekkeste nordmann.

Anonymkode: 673a7...c77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ja, jeg forstår du mener det.

Du er en av mange her inne som inntar holdningen at det å si noe stygt om neglene til mennesker er jo omtrent det samme som å slå noen i ansiktet, det å være bitchy på jobb er omtrent det samme som årevis av mishandling i nære relasjoner. 

Og jeg mener altså å kritisere dette og si at det er å være fullkomment på bærtur.

Denne holdningen bryter med samfunnet vårt og kulturen vår. Det eneste det medfører er at vi blir et lett bytte for andre kulturer. Og de andre kulturene er gjerne noen som er langt mer farlige enn selv den frekkeste nordmann.

Anonymkode: 673a7...c77

Nei. Jeg mener ikke at episoden med neglene er som vold å regne. Ikke alene. Men hvis det gjentar seg, over tid, så sier arbeidsmiljøloven klart og tydelig at det dreier seg om mobbing. Derfor er mitt råd å loggføre episoden. Skjer det ikke mer, så kan den legges død.

Anonymkode: 5271e...233

[AnonymBruker]

Og dere andre må ikke et sekund tro at det er lett å bli kvitt sånne ledere, og at nå er det bare å sette i gang og varsle.

Snakk med fagforeningen, snakk med vernetjenesten, snakk med fastlegen og med NAV. De har god peiling på hvordan ståa er, og hva som er verdt å melde fra om, og/eller de kan verne om deg og din helse dersom det er tøft å være på jobb.

Det siste du ønsker deg, når du allerede har det tøft, er å få det enda verre.

Anonymkode: 673a7...c77

[AnonymBruker]

Hadde 3 møter med den det gjaldt, meg og sjef. Forsøkte ukentlig å sette grenser for den det gjaldt, både skriftlig og muntlig. Ble ekstremt dårlig behandlet av denne personen fra dag én. Tilslutt varsler jeg fagforbundet. 

 - kjeftet huden full, kalt løgner og andre ting. Hn trodde ikke på at jeg hadde fått motsatt beskjed av sjef osv. Skreik "HVEM har sagt DET til deg??" Mente jeg løy om hvorfor arbeidsoppgavene ble utført som de gjorde og kompetansen min. Når jeg begynte å gråte så gikk hn. 

- fikk ofte høre stygge ord om alle de andre ansatte, samtidig som hn roste seg selv opp i skyene. Oppi det hele mange grove feil fra hn selv.

- ble ofte truet med å få sparken om jeg ikke ble bedre.

- måtte utføre hn sine arbeidsoppgaver mens hn sluntret unna. Da jeg stopper med det ble jeg skjelt ut. 

- fordelte våre oppgaver tydelig på sms, hn sa seg enig, jeg gjorde min del og hn gjorde ikke sin del. Brått skulle hn både avspasere noen dager før ferie så jeg måtte hente inn alt den ikke hadde gjort på uker. Slik ble jeg stadig lurt.

- oppdaget at hn ga meg skylda for egne feil, bak min rygg. Samtidig som hn tok æren for ting jeg hadde gjort. 

Snakket med sjefen jevnlig etter første møtet om første saken, men var lite å gjøre med at det fortsatte. Hadde flere møter uten å oppleve bedring, sjefen ble irritert på at det stadig var noe. Tilslutt gikk jeg videre med det. 

Anonymkode: 4ec1b...90c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hadde 3 møter med den det gjaldt, meg og sjef. Forsøkte ukentlig å sette grenser for den det gjaldt, både skriftlig og muntlig. Ble ekstremt dårlig behandlet av denne personen fra dag én. Tilslutt varsler jeg fagforbundet. 

 - kjeftet huden full, kalt løgner og andre ting. Hn trodde ikke på at jeg hadde fått motsatt beskjed av sjef osv. Skreik "HVEM har sagt DET til deg??" Mente jeg løy om hvorfor arbeidsoppgavene ble utført som de gjorde og kompetansen min. Når jeg begynte å gråte så gikk hn. 

- fikk ofte høre stygge ord om alle de andre ansatte, samtidig som hn roste seg selv opp i skyene. Oppi det hele mange grove feil fra hn selv.

- ble ofte truet med å få sparken om jeg ikke ble bedre.

- måtte utføre hn sine arbeidsoppgaver mens hn sluntret unna. Da jeg stopper med det ble jeg skjelt ut. 

- fordelte våre oppgaver tydelig på sms, hn sa seg enig, jeg gjorde min del og hn gjorde ikke sin del. Brått skulle hn både avspasere noen dager før ferie så jeg måtte hente inn alt den ikke hadde gjort på uker. Slik ble jeg stadig lurt.

- oppdaget at hn ga meg skylda for egne feil, bak min rygg. Samtidig som hn tok æren for ting jeg hadde gjort. 

Snakket med sjefen jevnlig etter første møtet om første saken, men var lite å gjøre med at det fortsatte. Hadde flere møter uten å oppleve bedring, sjefen ble irritert på at det stadig var noe. Tilslutt gikk jeg videre med det. 

Anonymkode: 4ec1b...90c

Uff, føler skikkelig sterkt med deg! ❤️ 

Skjedde det noe da du gikk videre med det?

Det du beskriver minner om noe jeg opplevde med en person, ble i tillegg sperret fysisk inne, forfulgt, tatt på, etc. Måtte så klart si fra til nærmeste leder fordi jeg fikk jo ikke utført oppgavene mine, men det skjedde fint lite med det. Det føltes også litt sånn ‘hvorfor kan dere ikke bare slutte, du gjør vel noe feil når du ikke får vedkommende til å slutte, for et drama, etc’. Men, ved å vente det ut, så opplevde jeg at andre sa fra om de samme tingene. Og etterhvert ble arbeidsplassen mindre og mindre attraktiv for nye og dyktige medarbeidere. Da skjedde det omsider noe. Vedkommende mistet ikke jobben, men må ha fått kniven på strupen, for adferden stoppet på et sekund.

Håper det samme skjer hos deg  

Anonymkode: 673a7...c77

[AnonymBruker]

Jeg jobber som privat psykolog og har møtt mange i arbeidskonflikt. Å varsle om dårlig ledelse koster nok mer enn det smaker. Jeg anbefaler alltid å bytte jobb her

Å varsle om forhold som kan bevises mer objektivt er noe annet. Hvis noe er farlig, ikke gode nok rutiner etc.

Men å varsle om en person er å be om krig, og du vil få negative tilbakemeldinger om deg som person.

Min take away er kynisk, men basert på årevis som bedriftshelsetjeneste. Hadde aldri anbefalt noen i min familie å varsle 

Anonymkode: f2280...495

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg jobber som privat psykolog og har møtt mange i arbeidskonflikt. Å varsle om dårlig ledelse koster nok mer enn det smaker. Jeg anbefaler alltid å bytte jobb her

Å varsle om forhold som kan bevises mer objektivt er noe annet. Hvis noe er farlig, ikke gode nok rutiner etc.

Men å varsle om en person er å be om krig, og du vil få negative tilbakemeldinger om deg som person.

Min take away er kynisk, men basert på årevis som bedriftshelsetjeneste. Hadde aldri anbefalt noen i min familie å varsle 

Anonymkode: f2280...495

Det værste med varsling er at jeg mener det i seg selv brukes av enkelte som ett våpen for å angripe andre. At det ikke finnes systemer for å beskytte den omvarslede eller kan få konsekvenser å melde falsk varsel synes jeg er problematisk. Varselsystemet er forankret via arbeidsmiljøloven men ikke noe juridisk mtp konsekvensene av å melde falsk varsel, til sammenligning vil falsk anmeldelse være straffbart. 

Anonymkode: 4b6a6...394

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg jobber som privat psykolog og har møtt mange i arbeidskonflikt. Å varsle om dårlig ledelse koster nok mer enn det smaker. Jeg anbefaler alltid å bytte jobb her

Å varsle om forhold som kan bevises mer objektivt er noe annet. Hvis noe er farlig, ikke gode nok rutiner etc.

Men å varsle om en person er å be om krig, og du vil få negative tilbakemeldinger om deg som person.

Min take away er kynisk, men basert på årevis som bedriftshelsetjeneste. Hadde aldri anbefalt noen i min familie å varsle 

Anonymkode: f2280...495

Takk for input!  

Det jeg vil legge til er at når man slutter så kan man med fordel si fra om hva man vil. Da har man ikke lengre noe å tape på det, og den arbeidsgiveren man forlater får en idé om hva problemet er. 

Anonymkode: 673a7...c77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg jobber som privat psykolog og har møtt mange i arbeidskonflikt. Å varsle om dårlig ledelse koster nok mer enn det smaker. Jeg anbefaler alltid å bytte jobb her

Å varsle om forhold som kan bevises mer objektivt er noe annet. Hvis noe er farlig, ikke gode nok rutiner etc.

Men å varsle om en person er å be om krig, og du vil få negative tilbakemeldinger om deg som person.

Min take away er kynisk, men basert på årevis som bedriftshelsetjeneste. Hadde aldri anbefalt noen i min familie å varsle 

Anonymkode: f2280...495

Bedrifter har blitt veldig opptatt av dette nå, fordi de taper masse masse penger på dårlige ledere. Folk finner seg ikke i denne typen hersketeknikker lenger. En ansettelsesprosess er dyr. Sykmeldinger er dyrt. Mistrivsel er dyrt. Og dårlig oppførsel smitter.
En dårlig leder fører til nettopp dette.
Vi ser også at ansatte går mer sammen nå, mot dårlige ledere. De tar advokat, de rådfører seg med fagforening, NAV er blitt veldig flinke til å gjenkjenne faresignal, jeg synes utviklingen er positiv. Før var det å varsle nærmest ensbetydende med å bli utstøtt, og risikere egen karriere. Sånn er det heldigvis ikke lenger. Det er ennå en vei å gå. Det er jeg enig i. Men det er mye fokus på dette nå. Fordi undersøkelser har vist hvor mye det koster. Både for samfunnet og for bedriftene. 

Anonymkode: 5271e...233

[AnonymBruker]

Jeg har varslet, men vågde ikke å gjøre det før jeg skjønte at vi var flere som opplevde det samme (men alt i det skjulte). Vi var totalt fire stykker over tid som opplevde psykisk vold av en leder som avgjorde var framtid. Det gikk både på det seksuelle, men også på at dersom vi ikke gjorde som han bad om så ville han ta livet sitt og at vi ødela livet hans. Og det han bad om gikk på hans personlige liv, at vi var så viktige for han og han gav oss skylden for gode/dårlige perioder i hans personlige liv (det var liten aldersforskjell, så han så på oss som venner). Så ja. Vi varslet, men ble ett elendig arbeidsmiljø og vi måtte jobbe mot det sentrale HR systemet. Vi fikk litt mer forståelse når enda mer alvorlige forhold ble avdekket (ulovlige) og kom i media. Kan dessverre ikke gå mer innpå detaljene, men det var noen veldig vanskelig år, spesielt når det nådde media. Vi ble ikke trodd, men en av våre andre ledere kjempet for oss og tok oss under vingene. Han mistet til slutt jobben, men har dessverre fortsatt i samme stil videre i livet sitt. 

Anonymkode: 3d474...e5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bedrifter har blitt veldig opptatt av dette nå, fordi de taper masse masse penger på dårlige ledere.

Igjen, en udokumentert påstand du bare slenger ut. Eller, faktisk tre påstander i én, hvor den ene er en kausalitet.

Anonymkode: 673a7...c77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har varslet, men vågde ikke å gjøre det før jeg skjønte at vi var flere som opplevde det samme (men alt i det skjulte). Vi var totalt fire stykker over tid som opplevde psykisk vold av en leder som avgjorde var framtid. Det gikk både på det seksuelle, men også på at dersom vi ikke gjorde som han bad om så ville han ta livet sitt og at vi ødela livet hans. Og det han bad om gikk på hans personlige liv, at vi var så viktige for han og han gav oss skylden for gode/dårlige perioder i hans personlige liv (det var liten aldersforskjell, så han så på oss som venner). Så ja. Vi varslet, men ble ett elendig arbeidsmiljø og vi måtte jobbe mot det sentrale HR systemet. Vi fikk litt mer forståelse når enda mer alvorlige forhold ble avdekket (ulovlige) og kom i media. Kan dessverre ikke gå mer innpå detaljene, men det var noen veldig vanskelig år, spesielt når det nådde media. Vi ble ikke trodd, men en av våre andre ledere kjempet for oss og tok oss under vingene. Han mistet til slutt jobben, men har dessverre fortsatt i samme stil videre i livet sitt. 

Anonymkode: 3d474...e5e

❤️ takk for at du deler. Godt at noen vernet dere litt, om ikke annet. Håper det går fint med deg nå, og at du er trygg.

Anonymkode: 673a7...c77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg jobber som privat psykolog og har møtt mange i arbeidskonflikt. Å varsle om dårlig ledelse koster nok mer enn det smaker. Jeg anbefaler alltid å bytte jobb her

Å varsle om forhold som kan bevises mer objektivt er noe annet. Hvis noe er farlig, ikke gode nok rutiner etc.

Men å varsle om en person er å be om krig, og du vil få negative tilbakemeldinger om deg som person.

Min take away er kynisk, men basert på årevis som bedriftshelsetjeneste. Hadde aldri anbefalt noen i min familie å varsle 

Anonymkode: f2280...495

Ja, man skal velge sine kamper med omhu. Det var en sak jeg leste om for litt siden, en kvinne som ble seksuelt trakassert av en mannlig leder i en større privat organsisasjon. Hun var vel kanskje noe naiv, og tenkte at sånn går jo ikke an og jeg vil bli hørt og tatt på alvor. Men nei. Pen og vakker var hun i tillegg. Ble jo etter hvert fratatt flere og flere arbeidsoppgaver og frosset ut, og baksnakkingen med flying monkeys startet. Kvinnen gikk til slutt til media, og fortalte om det, og jeg tenkte "for en tøff dame, som tar en kamp for mange oss #metoo", som lider i stillhet". Men nyhetsverdien varer kort, og folk glemmer, og #metoo vil skje så lenge mennesker er på jorda.
Det er en brutal verden, og det gjelder vel egentlig å bare å finne seg i slike ting. Ut i fra slik en psykolog ser det. En advokat vil kanskje ha et annet syn.
 

Anonymkode: 6e71c...6d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

En bør kanskje gjøre noe med arbeidsmiljøet da om en er "drit lei av varslere". En skal ikke måtte utholde et dårlig arbeidsmiljø, et vanskelig arbeidsklima, seksuell trakassering mm på en arbeidsplass bare for at lederen skal ha det komfortabelt på toppen. Ingen røyk uten ild er min erfaring.

Anonymkode: 518eb...cfd

Enig. Det har nok vært ett eller annet tilfelle at en medarbeider har misbrukt varslingssystemet en gang i tiden.  Men dette er heller ekstremt sjeldent. Normen er at folk vegrer seg for å varsle, selv ved ekstremt kritikk verdige forhold. Så og skulle diskutere dette " problemet " som strengt tatt ikke er et problem er problematisk. Er det mange som varsler så må man som leder gå i seg selv og slutte og skylde på andre. Alle medarbeiderne lider nok ikke av en kollektiv psykose. 

Anonymkode: d6dde...c4a