Tråden om det å varsle/ikke varsle, ved konflikter i arbeidslivet

[AnonymBruker]

Jeg har ikke deltatt på dette underforumet så lenge, men i løpet av min lille fartstid her, ser jeg stadig at man anbefaler varsling om det ene og det andre, og få motforestillinger mot dette. Det forundrer meg. Det er da allment kjent at man IKKE varsler med mindre man absolutt må, trodde jeg?

Har selv opplevd at både fagforening, vernetjeneste, NAV og andre med peiling, si at varsling er noe man må unngå for en hver pris.

Sladrehank skal selv ha bank, synes å være den røde tråden, fra barnehagen til pensjonisttilværelsen. 

Tenkte derfor vi kunne ha denne tråden til å snakke om konflikter og vanskelige situasjoner på jobb, hvor man varsler eller ikke varsler. Kom gjerne med historier om varsling. Og enda bedre, kom gjerne med historier om alternativer til varsling.

Anonymkode: 673a7...c77

[AnonymBruker]

Hos oss varsles det i hytt og pine og jeg er drittlei. Det skaper masse bråk, rabalder og oppstyr, masse arbeid og usikkerhet og så skal man etablere nye rutiner og blablabla. De som varsler er selvfølgelig anonyme og det de varsler som regel fordi de selv ikke gidder å bytte jobb og stiller fullstendig urimelige krav. Nå når vi endelig har en leder som ikke godtar urimelige krav så varsler de. 

Seriøst, noen av disse "anonyme" varslerne jobber kanskje 4-5 timer dagen i full stilling i de små periodene de ikke er sykemeldt. Så varsler de når arbeidsmoralen blir slått ned på.

Dette er i norsk helsevesen, så massevis av skattepenger går til slike varslingssaker. 

At man ikke bør varsle er hvertfall ikke noe mine kolleger er kjent med. 😂 De går rett på varsel, uten å involvere tillitsvalgt eller verneombud. Helst rett til media. 

De ødelegger jo for egen sak, ved å rope ulv, ulv hele tiden. 

Anonymkode: 2b8ed...d9d

[skreppamedleppa]

Jeg har nettopp lest ferdig boken "Varsling Med utgangspunkt i hehelsetjenesten

Av

Målfrid J. Frahm Jensen 

https://www.universitetsforlaget.no/varsling-med-utgangspunkt-i-helsetjenesten

Som helsepersonell har en plikt til å varsle om det er fare for sikkerhet for pasienter i følge norsk lov.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64

Den saken med Målfrid er stygg. Forferdelig stygg, på alle måter. Den er stygg sett fra de to pasientene sin side som varselet gjelder og den uverdige behandlingen de fikk, (beltelegging i 9 t hvor to av timene ble pasienten på psykiatriske lighende i sin egen urin, + en sak hvor en pasient på psykiatrisk ikke fikk gå på toalettet utenom hver hele time og var på isolasjon enda sykehuset proklamerte at de ikke brukte isolasjon... 

Den er en stygg sak når en leser gjengjeldelse og behandling Frahm Jensen fikk av sine kolleger, sin ledelse.

Saken har vært mye omtalt i media, og er omtalt som "Målfrid saken".

https://fagbladet.no/nyheter/malfrid-varslet-om-tvangsbruk-pa-den-psykiatriske-avdelingen-sa-vurderte-sjefen-a-fa-henne-innlagt-6.91.729570.48734b41b7

https://www.google.com/amp/s/www.madinnorway.org/2022/04/24-malfrid-j-frahm-jensen-en-historie-fra-innsiden-av-psykiatrien-varsling-og-kostnad/%3famp

Den eneste som har ryggen klar i den saken er varsleren Målfrid Frahm Jensen som gjorde allt rett og etter boken i denne saken.

Hun gav et intervju til media der hun kritiserte Stavanger sykehus pga de hadde 6 ganger så mye tvang enn andre helseforetak og alt for lett tydde til lettvinte løsninger som gjekk ut over pasienter. Hun skrev også et innlegg hvor hun kritiserte sykehuset for uriktige opplysninger når Stavanger sykehuset prøvde desperat å fremstå som at de hadde statestikken på sin side

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/qng280/tvangstallene-maa-presenteres-riktig

Og pga det fikk hun så mye mot seg. Men slike kritiske røster er viktig i et demokratisk samfunn hvor vi har ytringsfrihet. Det er veldig viktig!!!!

All stående applaus for de modige sterke sjelene som står opp og klatrer til topps på barrikadene  når de ser urett som går ut over de mest sårbare👏

 

Jeg har selv følt på mye når jeg har hørt podkaster av hun der hun omtaler saken, da jeg leste boken hennes og av foredrag jeg har vært på med hun. Jeg har følt på sinne av behandlingen av både pasienter og varsler i denne saken av systemet, mektige sykehus ansatte, kollegaer som snudde den kalde skulderen til når de burde sett et kritisk søkelys på egne rutiner.  jeg har følt på sorg og tristhet over at det skal koste så forbanna mye å snakke ut og åpent når en ser noe som er hekkende gale.

Hvorfor skal en ha mer lojalitet til sykehus, ledelse, kollegaer, systemet enn til at pasienter får en verdig og god behandling??? 

Det er helt horribelt, både at i rettstaten Norge at det gjøres så grove overtramp i psykiatrien som i de to varslingssakene, og ikke minst all den jævelskapen Frahm Jensen har måtte stå i og tålt. 

Sykehuset i Stavanger inngjekk til slutt forlik og en beklagelse til Frahm Jensen for gjengjeldelse (som også er straffbart ifølge norsk lov)  men fy faen for en respekt jeg har til den dama som taler urett midt imot.

En har en plikt å varsle etter helsepersonelloven § 17, det er en viktig lov og en lov all helsepersonell er underordnet og underrettet (selv om det virker som at mangr glemmer den loven, så lenge de kan beskytte sin egen ræv og være feige).

 

Jeg håper at om jeg hadde opplevd at min rettsikkerhet, min verdighet, mine rettigheter som pasient hadde vært mangelfulle og fratatt meg, at noen, en eller annen med litt ssns og samling hadde gjort sin plikt med å si ifra. Men jeg vet ikke om noen hadde vært modige nok. Det kreves en sterk person å varsle.

[AnonymBruker]

Det burde vært bedre vern om de som varsler, dessverre er det ikke det. 

Husker godt da Robin Schaefer varslet i den omtalte Monika saken i Bergen politiet. Slike tjenestefeil er det nok mange av som fører til ganske omfattende konsekvenser men få varsler fordi vernet om varslere er alt for dårlig. 

Anonymkode: f74ab...014

[AnonymBruker]

Hei igjen, dere!  

Da jeg startet tråden, var det for å snakke om slike ting som den første anonyme her snakker om. Altså det å trykke på den store røde varsle-knappen som en del av tidvis små konflikter. Varsling høres liksom så alvorlig ut, at den som varsler har rett og den som blir varslet om har feil.

Det dere andre to forteller om, er slike ting som vi alle (utenom kanskje de det gjelder) er enig om at man bør varsle om og at det er nødvendig å varsle om. Og når jeg sa sier nødvendig, så mener jeg at man ville ikke vært et menneske hvis man ikke varslet. Det handler om rettferdighet og om å kjempe mot noen som misbruker makt. Så den som varsler er en helt eller heltinne, som uegennyttig kjemper en hard kamp, ofte med bitre følger.

Når da denne måten å kjempe på, blir misbrukt, til å sladre om sjefen eller kollegaen sin, så er det noe helt annet. Har sett to eksempler fra den siste tiden, på situasjoner hvor mange mente det var riktig å varsle.

Det ene var en leder som kom med seksuelle utsagn som at den leppestiften ville passet rundt kuken min og nå skal jeg være din leder så nå kan vi ikke ha sex. Den ansatte hadde allerede sendt varsel, og alle rundt sa at nå kom han til å miste jobben, eller fortente å miste jobben på grunn av slike ting. 

Det andre var en leder som jobbet lite og som samtidig forventet at de ansatte skulle jobbe mye. Den ene ansatte gjorde alt han ba om, og satte ingen grenser for seg selv og sin egen helse. Hun tenkte at nå var det på tide å gå til sin leders leder og si at han var en slabbedask.

Her er det snakk om mennesker som selv ikke setter grenser, og som tydeligvis tror det er noen andre som er problemet. De varsler om det de opplever er kritikkverdige forhold, men som mange andre ville ha sagt; Du kunne bare sagt nei, dette er ikke kritikkverdige forhold, dette er personalkonflikt.

Det at to av dere skriver om kritikkverdige forhold i denne tråden, tyder på at det ikke alltid er lett å se forskjell.

Så hvor går grensen egentlig?

Og finnes det andre måter å løse opp ting på?

Anonymkode: 673a7...c77

[AnonymBruker]

Har varslet. 
Det var svært dårlig arbeidsmiljø og svært dårlig leder.

Gikk sponset greit, vet ikke om det «ødela» for meg på noe måte.

Anonymkode: 55142...7d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei igjen, dere!  

Da jeg startet tråden, var det for å snakke om slike ting som den første anonyme her snakker om. Altså det å trykke på den store røde varsle-knappen som en del av tidvis små konflikter. Varsling høres liksom så alvorlig ut, at den som varsler har rett og den som blir varslet om har feil.

Det dere andre to forteller om, er slike ting som vi alle (utenom kanskje de det gjelder) er enig om at man bør varsle om og at det er nødvendig å varsle om. Og når jeg sa sier nødvendig, så mener jeg at man ville ikke vært et menneske hvis man ikke varslet. Det handler om rettferdighet og om å kjempe mot noen som misbruker makt. Så den som varsler er en helt eller heltinne, som uegennyttig kjemper en hard kamp, ofte med bitre følger.

Når da denne måten å kjempe på, blir misbrukt, til å sladre om sjefen eller kollegaen sin, så er det noe helt annet. Har sett to eksempler fra den siste tiden, på situasjoner hvor mange mente det var riktig å varsle.

Det ene var en leder som kom med seksuelle utsagn som at den leppestiften ville passet rundt kuken min og nå skal jeg være din leder så nå kan vi ikke ha sex. Den ansatte hadde allerede sendt varsel, og alle rundt sa at nå kom han til å miste jobben, eller fortente å miste jobben på grunn av slike ting. 

 

Du mener helt ærlig at dette ikke er noe å varsle om?  Jeez ...

 

Nå skal det sies at lovverket sier at man  ikke kan varsle om egne forhold, men om jeg hadde hørt en leder eller medarbeider si noe sånn, hadde jeg uten tvil varslet. Det finnes ikke greit på en flekk, og det skjønner man om man er riktig skrudd sammen. Og er man ikke det, ønsker jeg på ingen måte å gå alene inn i en konflikt med den personen, særlig ikke om denne er min leder. 

 

Vil du unngå varsling mot deg? Enkelt, unngå seksualisert snakk og vitsing på jobb. Det er faktisk ikke spesielt vanskelig...

Anonymkode: 81c4d...633

[AnonymBruker]

Det er et faktum at varsler ordninger misbrukes av mange for å ta igjen på noe de er misfornøyd med. Dette gjør at sjefer er dritt lei av varslere. Du blir veldig fort  en lite attraktiv arbeidstaker når du får navnet ditt i en varslersak er min erfaring.

Anonymkode: 92a6a...7de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er et faktum at varsler ordninger misbrukes av mange for å ta igjen på noe de er misfornøyd med. Dette gjør at sjefer er dritt lei av varslere. Du blir veldig fort  en lite attraktiv arbeidstaker når du får navnet ditt i en varslersak er min erfaring.

Anonymkode: 92a6a...7de

En bør kanskje gjøre noe med arbeidsmiljøet da om en er "drit lei av varslere". En skal ikke måtte utholde et dårlig arbeidsmiljø, et vanskelig arbeidsklima, seksuell trakassering mm på en arbeidsplass bare for at lederen skal ha det komfortabelt på toppen. Ingen røyk uten ild er min erfaring.

Anonymkode: 518eb...cfd

[AnonymBruker]

Jeg tror mange bruker begrepet varsle generelt for det å si fra eller ta opp uheldige forhold. Varsling er et eget juridisk begrep hvor man skal følge angitte regler, skal behandles av angitte personer/utvalg/roller etc. Varsling skal brukes når det er fare for liv og helse eller ved alvorlige kriminelle forhold.

Før det varsles skal forholdet tas opp på vanlig måte.

Det å ellers ta opp uheldige forhold med rette vedkommende, leder, kollega eller f.eks HR, bør gjøres når situasjonen dukker opp og før det utvikles til en konflikt.

Anonymkode: 08669...63c

[AnonymBruker]

Min erfaring  er at folk først varsler hvis de ikke blir hørt ved annen tilnærming. Lista ligger høyt for å varsle. Hvis det gjelder en leder, går ofte flere sammen, og de har gjort grundig forarbeid, der det er loggført hendelser, datert der det kan bekreftes av vitner eller mail de har tatt vare på. I alle saker jeg har vært involvert i har det vært en ryddig prosess, uten at noen henges ut med navn. Som regel løses det med sluttpakker. 

Anonymkode: 5271e...233

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (På 22.5.2025 den 20.37):

Jeg har ikke deltatt på dette underforumet så lenge, men i løpet av min lille fartstid her, ser jeg stadig at man anbefaler varsling om det ene og det andre, og få motforestillinger mot dette. Det forundrer meg. Det er da allment kjent at man IKKE varsler med mindre man absolutt må, trodde jeg?

Har selv opplevd at både fagforening, vernetjeneste, NAV og andre med peiling, si at varsling er noe man må unngå for en hver pris.

Sladrehank skal selv ha bank, synes å være den røde tråden, fra barnehagen til pensjonisttilværelsen. 

Tenkte derfor vi kunne ha denne tråden til å snakke om konflikter og vanskelige situasjoner på jobb, hvor man varsler eller ikke varsler. Kom gjerne med historier om varsling. Og enda bedre, kom gjerne med historier om alternativer til varsling.

Anonymkode: 673a7...c77

Direkte lovbrudd av alvorlig karakter bør alltid varsles til politi. F.eks: underslag, tyveri, være rusa på jobb, selge narkotika, voldtekt, fysisk og psykisk vold er eksempler på dette. 

Ellers så er varsling og det å melde avvik 2 helt forskjellige greier. 

Om man ønsker å gjøre ting i riktig rekkefølge så skal man alltid melde avvik først! Man kan melde avvik på ting som ikke fungerer, om noe har skjedd som er galt i forhold til rutiner/prosedyrer, om det er behov for forbedringer eller evt andre løsninger enn det er pr i dag da det som er pr i dag fungerer dårlig eller mot sin hensikt. Her er det stor forskjell på om man melder dette som HMS avvik eller ikke. Ved HMS avvik kobles alltid verneombud og hovedverneombud seg på mens ved ordinært avvik så er det tillitsvalgt som kobles på. Ved problemer med arbeidsmiljøet så burde man alltid melde som HMS. 

Fungerer det ikke å sende avvik og man får inntrykk av at dette er såpass alvorlig at det er viktig med endringer raskt da det er skadelig for arbeidets karakter og de ansattes helse så står man fritt frem til å varsle. Denne typen skjer oftest via lokalavisa, tv eller internett. Kan lønne seg å få oppbacking fra fagforeningen sin, en organisasjon eller et politisk parti for å slippe å stå alene når man varsler. Å stå alene er IKKE anbefalt da faren for å bli utsatt for gjengjeldelser av en eller annen art er stor. 

Endret 24. mai av Fighter83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Du mener helt ærlig at dette ikke er noe å varsle om?  Jeez ...

Nå skal det sies at lovverket sier at man  ikke kan varsle om egne forhold, men om jeg hadde hørt en leder eller medarbeider si noe sånn, hadde jeg uten tvil varslet. Det finnes ikke greit på en flekk, og det skjønner man om man er riktig skrudd sammen. Og er man ikke det, ønsker jeg på ingen måte å gå alene inn i en konflikt med den personen, særlig ikke om denne er min leder. 

Vil du unngå varsling mot deg? Enkelt, unngå seksualisert snakk og vitsing på jobb. Det er faktisk ikke spesielt vanskelig...

Anonymkode: 81c4d...633

Du er inne på et viktig skille her; Det jeg selv opplever og det jeg ser at skjer med andre.

Det man ser at skjer med andre, er jo det man bør melde fra om.

Men å melde fra om at ‘sjefen er en lat slabbedask som jobber 4-6 timer’ slik en dame i fullt alvor ønsket å gjøre, enda det var henne selv som slet med å sette grenser, og dermed jobbet alt for mye, og ergrer seg over at lederen jobbet lite, det er bare pinlig oppførsel. Det er jo hun som burde lære seg å si nei. Da kunne hun også blitt leder og jobbet 4-6 timer.

Den saken om leppestift på kuken?

Nei, jeg har opplevd noe lignende og det jeg gjorde da var å si til vedkommende at sånn kan du ikke snakke. Og fortsetter han bare, så finner man stadig nye knep, helt til han slutter. Snakk om den lille kuken hans, eller hans dårlige egenskaper i senga eller hans ekle ånde, hver gang han snakker om sex, så blir det mindre og mindre attraktivt for han å gjøre det.

Man må være tøff.

Det er ingen som liker stakkaren som sutrer og gråter og sladrer og tar alt i verste mening og som løper inn i offerrollen.

Inne på vennskapsforumet er det en tråd om en kvinnelig sjef som har kommentert negativt på en kvinnelig ansatt sine gel negler. Samme der. Man svarer tilbake eller man tenker sitt, man driver ikke og varsler hver gang noen gjør det minste feil.

Og det er også noe med å se flisen i andres øyne, men ikke bjelken i sitt eget. Mange av de som sladrer og tar ting oppover, er jo de verste selv. En av de som mente man burde varsle, skjelte ut de andre for å ha ocd eller andre ting. Det er jo heller ikke OK å gjøre.

Jeg tror det kan være lurt å minne hverandre på at nei, man er ikke en dørmatte bare fordi noen sier noe slemt eller ekkelt, uten at man løper til mamma, pappa, sjefen eller politiet. Man må faktisk tåle at andre er annerledes enn en selv, at andre tråkker feil, at ikke verden er rosa og velduftende og perfekt hele tiden.

Ellers bør man vurdere om man heller vil være hjemmeværende, gifte seg med en rik fyr, slik at man kan gå hjemme og ha full kontroll, og slipper å omgåes idioter og andre som ‘gjør ting feil’ ute i den store skumle verden. 

Anonymkode: 673a7...c77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Det er et faktum at varsler ordninger misbrukes av mange for å ta igjen på noe de er misfornøyd med. Dette gjør at sjefer er dritt lei av varslere. Du blir veldig fort  en lite attraktiv arbeidstaker når du får navnet ditt i en varslersak er min erfaring.

Anonymkode: 92a6a...7de

Ja, det er det du gjør.

Om du i stedet klarer å knekke en vrang person og få den vrange personen til å oppføre seg ordentlig, uten å dra inn lederen din, da blir du en veldig attraktiv arbeidstaker. 

Anonymkode: 673a7...c77

[AnonymBruker]

Kan jo også nevne at nei, man mister ikke jobben av å snakke om leppestift på kuken eller sex. For det første er det ord mot ord, og for det andre så er det så pass uskyldig at man kan få nye sjanser hvor man ikke sier slike ting.

Og det er jo da man typisk går etter den personen som varslet, og gjør alt mulig rart for å få den personen vekk. 

Anonymkode: 673a7...c77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

En bør kanskje gjøre noe med arbeidsmiljøet da om en er "drit lei av varslere". En skal ikke måtte utholde et dårlig arbeidsmiljø, et vanskelig arbeidsklima, seksuell trakassering mm på en arbeidsplass bare for at lederen skal ha det komfortabelt på toppen. Ingen røyk uten ild er min erfaring.

Anonymkode: 518eb...cfd

Det man typisk gjør er å presse varslerne og sladrehankene ut.

Det du snakker om er i stor grad en fjern drøm, ikke virkeligheten. Du kan så klart finne miljøer uten vanskelig arbeidsklima, seksuell trakassering, mm, men det er slett ikke sikkert du da får de oppgavene du ønsker deg eller de karrieremulighetene på den plassen. 

Anonymkode: 673a7...c77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det man typisk gjør er å presse varslerne og sladrehankene ut.

Det du snakker om er i stor grad en fjern drøm, ikke virkeligheten. Du kan så klart finne miljøer uten vanskelig arbeidsklima, seksuell trakassering, mm, men det er slett ikke sikkert du da får de oppgavene du ønsker deg eller de karrieremulighetene på den plassen. 

Anonymkode: 673a7...c77

Du prøver å normalisere seksuell trakassering på arbeidsplassen, det syns jeg er utrolig rart. 

Anonymkode: 41d1a...a3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du prøver å normalisere seksuell trakassering på arbeidsplassen, det syns jeg er utrolig rart. 

Anonymkode: 41d1a...a3e

Det gjør jeg da vel ikke, jeg forsøker å si at det er mye av den der, og at man selv har et ansvar for å få den bort.

Man er voksen, dermed er det ikke noen andre som står klar for å hjelpe eller dulle.

Det er det jeg prøver å si. 

Anonymkode: 673a7...c77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

En bør kanskje gjøre noe med arbeidsmiljøet da om en er "drit lei av varslere". En skal ikke måtte utholde et dårlig arbeidsmiljø, et vanskelig arbeidsklima, seksuell trakassering mm på en arbeidsplass bare for at lederen skal ha det komfortabelt på toppen. Ingen røyk uten ild er min erfaring.

Anonymkode: 518eb...cfd

Men av og til er det jo varslerne som er årsaken til det dårlige arbeidsmiljøet, og som varsler nettopp fordi leder prøver å gjøre noe. 

Vi må jo innse at det finnes kjipe mennesker i arbeidslivet der ute, og de vet å bruke verktøyene de har for alt det er verdt. Det er mange folk i arbeid som har som mål å jobbe minst mulig og som rakker ned på kolleger som prøver å gjøre en god jobb. 

Resultatet er at lederen gir opp, slutter, og varslerne fortsetter å brenne ut ledere og kolleger. 

Men jaja, er skattebetalerne som betaler for dette sirkuset. 🤷

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min erfaring  er at folk først varsler hvis de ikke blir hørt ved annen tilnærming. Lista ligger høyt for å varsle. Hvis det gjelder en leder, går ofte flere sammen, og de har gjort grundig forarbeid, der det er loggført hendelser, datert der det kan bekreftes av vitner eller mail de har tatt vare på. I alle saker jeg har vært involvert i har det vært en ryddig prosess, uten at noen henges ut med navn. Som regel løses det med sluttpakker. 

Anonymkode: 5271e...233

Lista ligger ekstremt lavt for å varsle i en del bransjer, dessverre. Og den lista blir bare lavere og lavere. 

Anonymkode: 2b8ed...d9d

[AnonymBruker]

Bedre å si fra og konfrontere enn å gå rundt å føle seg mindreverdig hver dag på jobb

Anonymkode: 14c32...3c6