Evnerike barn/voksne

[AnonymBruker]

Dere som har evnerike barn. Hvordan var deres barn i småbarnsperioden, og rundt hvilken alder fant dere/barnehagen/skolen ut av at barnet var evnerikt?
Hva gjør dere som foreldre og skolen/barnehagen for å tilfredsstille barnets behov mtp. stort læringspotensial? Har barnet hatt vanskeligheter med det sosiale, eller har det utviklet seg på like linje med jevnaldrende med alt annet (sett bort i fra intellektet). 
 

Og til dere som har evnerike barn som har blitt store, hvordan har det gått med dem? 

Anonymkode: b1951...f9f

[AnonymBruker]

Jeg var et evnerikt barn selv, (selv om det ikke het det da) så jeg svarer utfra meg selv. Jeg var tidlig ute med alt, egentlig. Sa mine første ord unormalt tidlig osv. Jeg hadde skikkelig klisterhjerne og tok ting fort.

På skolen var det lite tilrettelegging, men det var på 90-tallet da. Det er nok mer tilrettelegging i dag, men samtidig har skolen begrensede ressurser, så tilretteleggingen består i å få bøker fra høyere årstrinn etc.

Jeg fungerte veldig godt sosialt i tillegg, så det var aldri noe problem med det. Det kan kanskje skyldes at jeg ikke hadde noen typisk "nerdete" interesser på fritiden, jeg likte sport og slikt i stedet. Jeg likte å lære på skolen, men var mer opptatt av andre ting på fritiden.

Som voksen er jeg mer "vanlig" smart, altså over snittet, men ikke noe geni. Det kan nok igjen ha med interesser å gjøre, at det er andre ting som er viktigere for meg. Jeg har tatt en mastergrad, men utover det, så interesserer jeg meg veldig lite for akademiske temaer. 

Anonymkode: 4aa04...3bf

[AnonymBruker]

Både jeg og storesøsteren var evnerike barn. Ingen av oss fikk tilpasset oppgaver/oppfølging den gangen da vi gikk på barne- og ungdomsskole. Oppgavene var veldig enkle og kjedelige. Vi kunne gjøre unna hjemmelekser på noen få minutter.

Det gikk ikke så bra for oss da vi kom til videregående skole - for da stilte de større og annerledes krav. Begge slet litt med å utføre skolearbeidet fordi vi var vant til at oppgavene var enkle og enkle å løse - uten å måtte lese noe. Nå måtte man lese pensumet, reflektere, bruke tid på å besvare, osv… Det ble litt dropout, friår, osv… Det tok flere år før vi omstilte oss.

Så dere som har evnerike barn - gi dem større utfordringer allerede som barn. Slik at de blir vant til å jobbe for karakterene. Nå klager min datter i barneskole på at hun får vanskeligere oppgaver enn de andre barn, men jeg tenker at det er for hennes beste  

Anonymkode: 9cec6...a65

[AnonymBruker]

Jeg var et evnerikt barn. Leste bøker før jeg begynte på skolen og da vi fikk utdelt skolebøker i begynnelsen av året leste jeg de i løpet av få dager. Foreldrene mine brydde seg ikke stort og hadde ikke evner til å følge meg opp. Noen lærere gav meg mer avansert faglitteratur og oppgaver innimellom. Jeg passet ikke inn i det sosiale, men det var ikke noe stor konflikt eller problem.

Jeg trengte ikke å jobbe med det faglige før jeg begynte på universitetet. Jeg elsket å studere og hadde flere deltidsjobber og verv i tillegg. 

Nå har jeg familie og seniorstilling. Syns ikke det er spesielt mye stress eller krevende. Mine venninner har alle krevende jobber og tar videreutdannelser og annet ved siden av familie.

Anonymkode: 9d8d3...f82

[AnonymBruker]

Jeg og min datter (nå 17).

God sosial kompetanse begge to. Ingen særinteresser, men glad og god i sport, nysgjerrig, finne svar på ting og å lese bøker.

Jeg er født på midten av 80 tallet. Fikk ikke noe ekstra utfordringer utover "stjernesider" og "ekstrabøker" i matte. Ble mye "løko" fordi jeg ikke fikk fortsette på neste kapittel før de andre var ferdig. Gjorde meg ingen ting, for skolearbeid var kjeeedelig😅

På vgs fikk jeg middels karakterer. Hadde jo ikke lært noe studieteknikk fordi jeg aldri hadde trengt å jobbe, øve til prøver. Så det ble for slitsomt😅

På universitetet fikk jeg bare A, uten å jobbe noe særlig. Det var jo interesse, så kunne masse fra før.

Min datter virker at følger i mine fotspor. Hun har en down nå på vgs. Gidder ikke jobbe med skolearbeid, men hvis hun først leser (kjapt) over pensum til en prøve, får hun 6 er. 

Hun fikk tilrettelegging de fire første årene i skolen (samt barnehage) og hun storkoste seg. Ny lærer i femte klasse ga ingen tilrettelegging. Hun arbeidet med 5. Klassematte på 2 og 3 trinn, men måtte pent holde på med det som hun da hadde arbeidet med 2-3 år tidligere...

Anonymkode: 68967...0dd

[AnonymBruker]

Jeg var det selv, og har en datter som også er det. Fikk aldri noe tilrettelegging på skolen, og holdt på å kjede vettet av meg. Husker jeg leste ut alle skolebøkene i løpet av 2 uker hvert skoleår. Og etter det var jeg egentlig kun et uromoment i klassen.

Droppet ut av vgs, syns også det var unødvendig kjedelig. Men så bestemte jeg meg for å ta meg sammen, og tok hele vgs som privatist på 1 år når jeg var 19. Etter det har det gått veldig bra, har en lederstilling i dag. Men sliter fremdeles med at jeg mister fokus og kjeder meg hvis det er lite som skjer. Trives helt klart best når det er kaos, og jeg har mye press på meg.

Ser de samme tendensene hos datteren min, så jeg har stått hardt på at hun blir utfordret på skolen. Hun har i tillegg fritidsaktiviteter som krever mye av henne, hun spiller et par instrumenter ++. Er veldig bevist på å terpe studieteknikk med henne, hun må lære seg å jobbe, og ikke bare la ting gå greit. Hun har en tendens til å velge den enkleste veien, så jeg bruker en del tid på å utfordre henne og stille krav.

Anonymkode: 7fe08...86e

[AnonymBruker]

Har et evnerikt barn, testet av Bup i forbindelse med aspergers-utredning.

Ingen tilrettelegging på barneskolen. Man "trenger" jo ikke det når alt går bra, ifølge skolen.... På ungdomsskolen forserte han i matematikk (matte på vgs-nivå). Men det er ikke mulig i andre fag. Null tilrettelegging ellers. Endte opp med en ungdom som ikke vil på skolen, som ikke bryr seg om skolefag lenger, som begynner å slite psykisk, og som gikk ut ungdomsskolen med bare et par karakterer.

Nå må vi fokusere på å få gutten vår glad og motivert for noe igjen, og tar en pause fra skolen et år. Psykisk helse er viktigere enn noe. Tenker på alle møtene vi har hatt med skole opp igjennom årene. Uten at det har blitt fulgt opp, alt de har lovet. Nye lærere som ikke vet hva den forrige lovet oss, vikarer, sykemeldinger, bytte av kontaktlærer hvert eneste år...

Anonymkode: 0891e...6a3

[Evot_i_skogen]

Jeg var et evnerikt barn i skolen på tidlig 90 tallet. Kunne lese og gjøre enkel matte før skolen. Lærte meg engelsk ved hjelp av kabel tv fra england (før både dubbing og teksting) i tiden rundt 1 klasse. 

Jeg kjedet meg så innmari mye på barneskolen og ungdomsskolen. Alt gikk så sakte, det føltes som tortur hver eneste dag. Leste ut alle bøkene den første uken i hvert skoleår. Fikk beskjed av de fleste lærere om at hvis jeg var så ivrig og kjedet meg så mye så fikk jeg lese de på nytt!! Moren min brydde seg veldig og prøvde å overtale de til å gi meg bøker fra andre trinn, men fikk da til svar om at da ville jeg jo bare ha det enda verre neste år 🙄.

På unngdomsskolen fikk jeg gode karakter selv om jeg ikke la inn innsats i det hele tatt. Lurer på om jeg kunne klart bare 6'ere hvis jeg hadde lagt inn innsatsen. Men det å sitte i flere skoletimer og bare vente på at resten skulle bli ferdig, det er drepen for motivasjonen. 

Dagene gikk ved hjelp av livlig fantasi og tegning i alt av kladdebøker. Jeg er litt glad for at mobil ikke var en ting på den tiden, for da hadde jeg sikkert sittet og smuglest forskningartikler (som er det jeg gjør nå i kjedelige møter). 

Videregående, der ble det litt mer spennende og mye nytt å lære. Men syntes alikevel at alt gikk litt sakte fremover, jeg trenger ikke å ha samme pensum i 3 uker på rad, det meste sitter etter de første 2 timene. Er veldig glad jeg er ute i jobb og har en spennede jobb hvor det faktisk skjer litt og det er alltid noe nytt å lære hver dag. Men de første årene etter skolen kjente jeg veldig på det at jeg knapt hadde møtt en eneste utfordring i skolen. Så arbeidslivet var en stor overgang for meg. 

Jeg syntes det er på tide at ungene deles opp etter interesse og evner og ikke bare etter alder. De som henger etter gjennomsnittet mister motivasjonen siden de føler at de lærer sent, mens de som er foran gjennomsnittet kjeder seg og får ikke utfordret seg selv.  

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar. Har et evnerikt barn på småskolen, så jeg prøver å finne ut av hva jeg kan gjøre for at hun skal nå sitt fulle potensial. Jeg er veldig redd hun skal falle ut og begynne å kjede seg om hun ikke blir utfordret nok, og det ser jeg jo at skjedde med mange av dere som har skrevet her. Selv om det har gått bra med dere til slutt, så fortjente dere jo å bli utfordret og tatt vare på samme linje som et barn på den andre siden av skalaen. Føler det er mye fokus på barn som trenger ekstra hjelp/har lærevansker, men ikke bra nok tilrettelegging for evnerike barn. Ser jo at de he tilbud i andre land slik at barn kan evt. følge litt andre pensum samtidig som de går på samme skole, men kan ikke se at den muligheten finnes i Norge. Evt. må man kanskje gå privat, og det ønsker vi ikke. 

Anonymkode: b1951...f9f

[AnonymBruker]

Sønnen min. Han har forsert 2 år i matte. Han kunne antagelig håret over et skoleår, men pga det sosiale har vi ikke ønsker det og derfor ikke diskutert det med lærerne. 

Han har ikke forsert i andre fag, men hatt nå på ungdomsskolen fått tilbudet i engelsk, men ønsket det ikke selv. Da han var yngre var han stolt av å forsere og være flinkere enn de andre (uten at han har skrytt av det), nå er han opptatt av å være mest mulig lik de andre. 

Han har aldri trengt å jobbe med skolearbeid, så jeg er spent på hvordan det går når han begynner på videregående. 

Vi har ikke gjort noe for å gi han utfordringer ellers, men han spillet bla et instrument, og er flink til det også. Han er også flink til å lete opp informasjon om ting han er interessert i selv, så han laget utfordringer til seg selv der.

Sosialt fungerer han godt. Har flere gode venner, både fra skolen og fra fritidsaktiviteter. 

Anonymkode: 980a8...d5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har ikke gjort noe for å gi han utfordringer ellers, men han spillet bla et instrument, og er flink til det også.

 

Anonymkode: 980a8...d5e

Dette er vår erfaring også. TS, merk deg dette: Absolutt lurt å bruke kulturskolen.

På kulturskolen får elevene undervisning etter eget nivå. På skolen er det ikke slik, men i kulturskolen får de skinne! Hvis de er interesserte og motiverte. Vi har jo et evnerikt barn som datt ut av skolen pga lav motivasjon. Men i kulturskolen blir han tatt opp i talentprogram, han får mye konserterfaring, og det er ikke et nivå han stanger i taket i, eller må vente på andre som kanskje ikke har øvd nok og trenger mer repetison. Hvis han kan noe, mestrer det, får han gå videre på noe nytt med en gang. Det finnes ikke noe tak, det er alltid mulig å nå høyere opp.

Hadde det ikke vært for kulturskolen, hadde det sett temmelig mørkt ut for vår sønn.

Anonymkode: 0891e...6a3

[AnonymBruker]

Kommer helt an på hva slags evnerik barn du ser etter. Noen barn er mye mer begavet i logisk tenking, noen barn er flinkere rent estetisk og kreativt - der de tegner bedre og lenge før alderen de skal tegne en viss måte. Noen barn er begavet rent musikalsk, disse er ofte også flinkere til å løse matematiske og alfabetiske oppgaver. Også har du de ungene som når utviklings trinn før mange andre - men det kan man ikke basere seg på siden de aller fleste barn ligger likt innen de er 7 år.

Anonymkode: 1b176...1d5

[AnonymBruker]

Jeg har en særs evnerik datter som går på videregående. God tilrettelegging på barneskolen, der lærer skaffet bøker for 2-3 skoleår over og hun kunne velge nivået hun ville innenfor temaet. Svært lite tilrettelegging og dermed mye mistrivsel på ungdomsskolen. Fikk fritak fra oppmøte siste året, men måtte ta prøver og avtale om å ha noe skikkelig å drive med når hun ikke møtte på skolen (organisasjonsarbeid og fulgte et fag på universitetet). Fikk også plass på talentsenter realfag, som var veldig bra! Gikk ut med 5,8 i snitt. Engelsk og kunst&håndtverk var 5'er fagene.

På videregående har hun tatt de fleste  realfagene; matte, fysikk, kjemi, biologi og teknologi/forskningslære. Det var mulig fordi hun forserte i 1. Klasse og tok ekstra fag alle årene og skolen har tilrettelagt timeplanen. Hun har to fag som går samtidig og velger selv/har dialog om når hun møter i hvilket fag. Har også noe fritak for oppmøte, for å kunne hospitere på et fag på universitetet og et politisk verv som tar mye tid til tider. Opplever dessverre videregående som "for lett", dvs hun må jobbe med fag men ikke for å forstå, men fordi kompetansekravene tilsier mye presentasjoner og forklaringer, og ikke kun at du kan stoffet. Det er frustrerende for ei som gjerne vil regne og løse logiske nøtter, og ikke tegne figurer og skrive forklaringer på grafer. Hun har nesten 6 i snitt når hun går ut nå til sommeren. Lærerne forsøker å tilrettelegge, men det er grenser for hvor mye mer tilrettelegging/utfordringer man kan få i R2 på slutten av videregående før man bikker over i universitetsmatematikk.

Har endel utfordringer med det sosiale, men det løser seg mer og mer etterhvert som hun blir eldre og finner sine miljøer.

Hun regnet og leste i 4 års alder, og hadde svært stor interesse av dyr og faktabøker (for voksne fra skolestart). Hun har alltid vært veldig logisk deduktiv og ser sammenhenger både innen matematikk og samfunnsfaglige temaer. Hun har en 5 år eldre (også smart, men normalt skolesmart) bror, og regnet oppgavene hans ved siden av han når han gjorde lekser fra hun lærte seg grunnleggende matematikk. 

Anonymkode: aab1d...8bd

[AnonymBruker]

Vi skjønte at noe var anerledes svært tidlig, før fylt ett år.

Veldig tidlig ute motorisk, oppmerksom, utforskende, ingen interesse for leker. Dette på et helt annet plan. 

Når han først begynte å prate var det setninger. Allerede som 1,5 åring var det argumentasjon. Lærte ting veldig lett og klister hjerne. Lærte pluss og minus på 10 min i bhg. Kunne mye om vitenskap før skolen. Fortsatt ingen interesse for leker. 

I bhg var han en resurs og de fylte på med kunnskap som han lærte andre barn. 

Alltid urolig 🥴

Ingen tilpassing i skolen med unntak fra noen lærere. Litt småhatet av lærere da han spør, graver og argumenterer svært godt for seg. Samt urolig. Kjeder seg fort. 

Veldig utfordrende å ha med å gjøre, men alltid godt humør. Aldri frekk eller no. Han bare bruker intelligensen hans litt "feil". 

Fungerer veldig godt sosialt, godt likt og mange venner. Litt klassens klovn. Mye urolig i timene, men får med seg det læreren sier, noe ikke alle lærere får med seg. 

Han fyller snart 18 år. Sliter nå på skolen. Ikke faglig selv om det ikke er topp, men fravær og motivasjon. Jeg er bekymret for han. 

 

Anonymkode: d44f7...c5b

[AnonymBruker]

Sønnen min som straks er ferdig i 6 klasse er evnerik, faglig kunne han nok gått i 10 klasse, men sosialt ønsker vi naturlig nok ikke dette. Vi forstod det når han var rundt 2 år. Nå sprenger han alle skalaer på kartleggingsprøver og det som er, men vi prøver å holde tritt med utviklingen. Skolen prøver så godt de kan å tilrettelegge, men spørs vel om de klarer å få ut hans fulle potensial. Jeg forsøker å si til han at han må nyte å være barn og ungdom også, det er ingen hast med å bli voksen - selvom han ligger langt foran faglig. Men  det viktigste er jo at man ikke skal miste motivasjonen.

Det hjelper godt for han å gå på kulturskolen, spiller ett ganske krevende instrument og er også med på andre ting. 

Heldigvis klarer han seg godt sosialt, og driver også med fysiske aktiviteter,  jeg har troen på balanse! 

Er spent på hva fremtiden bringer, men så lenge han blir lykkelig og finner noe han ønsker å drive med så er jeg fornøyd ☺️

Anonymkode: fd084...4a3

[AnonymBruker]

Vi merket det relativt tidlig med typiske «avanserte» leker han forsto lenge før normalen, puslespill, språk. Lærte seg å lese når han var fire ++.
Skolen vår har en del ressurser og små klasser og har vært gode på å følge opp så langt det lar seg gjøre med mer kompliserte bøker og oppgaver. Vi har hatt veldig flaks tror jeg. Læreren plukket det opp umiddelbart etter oppstart i første klasse  

Anonymkode: c388a...203

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.5.2025 den 14.23):

Dere som har evnerike barn. Hvordan var deres barn i småbarnsperioden, og rundt hvilken alder fant dere/barnehagen/skolen ut av at barnet var evnerikt?
Hva gjør dere som foreldre og skolen/barnehagen for å tilfredsstille barnets behov mtp. stort læringspotensial? Har barnet hatt vanskeligheter med det sosiale, eller har det utviklet seg på like linje med jevnaldrende med alt annet (sett bort i fra intellektet). 
 

Og til dere som har evnerike barn som har blitt store, hvordan har det gått med dem? 

Anonymkode: b1951...f9f

Jeg var evnerik selv. Fungerte godt sosialt og det hjalp meg gjennom barneskolen. I timene hadde jeg ingenting å gjøre. Ble ferdig med alt på sikkert 10-15 min, fikk en ekstrabok utdelt, ble ferdig med den også.. rakk å gjøre alt av lekser innenfor skoletiden. Resultatet var vel at jeg kjedet meg veldig. I 7. klasse begynte jeg å gjøre litt opprør, skulket, stakk fra skolen et par ganger etc. Ble litt verre på ungdomsskolen i tillegg til at jeg fikk spiseforstyrrelse. Gav litt F i skole på ungdomsskolen, men klarte likevel å dra inn 5 i snittkarakter og komme meg på god vgs. Der oppdaget jeg at jeg ikke hadde lært meg å «lære». Pensum var brått vanskeligere, alle andre hadde også over 5 i snitt, og jeg kunne ikke seile meg videre lenger - det var uvant og jeg måtte skjerpe meg. Gikk bra til slutt da.

Anonymkode: b6c36...bf6