Foreldre som bryr seg «med»

[AnonymBruker]

Kjenner jeg blir heit i toppen når moren min kommenterer hva som skal gjøres, om bilen min er verdt å koste på og diverse andre ting som gjør at jeg stusser. Dame, 41 år og alt på stell økonomisk og ellers i livet får ofte høre hva jeg burde gjøre. Er dette et vanlig fenomen? Vil disse eldre foreldrene alltid føle et behov for å bry seg, eller bør jeg ta samtalen med henne? Nå høres jeg kanskje litt barnslig ut, men kan umulig være alene om å føle på det? 😅

Anonymkode: 4583c...77e

[AnonymBruker]

Jada, foreldre er alltid foreldre. Min far dukker opp annethvert år bare for å fortelle hva jeg burde gjøre og hvorfor, gjerne mer sånn «hvorfor har du forresten ikke gjort det alt» blikk… 

Anonymkode: 75e2b...d0a

[Daria]

Moren min er sånn, og hennes mor var sånn til hun døde - da var hun i 80-årene og moren min over 60. Og at mamma irriterte seg over sin mor på det området, hindrer henne ikke i å gjøre det samme selv...

[AnonymBruker]

Hadde ikke sånne foreldre 🙂. Tror nesten bare at du må jatte med, og ikke bry deg. Og lære at du ikke må bli sånn mot dine barn 😄

Anonymkode: 07528...39f

[AnonymBruker]

Min kommer stadig vekk med gode (utdaterte) råd når det gjelder barneoppdragelse. Senere når hun ser at jeg ikke fulgte rådene, så gjentar hun seg; "Jeg synes det er lurt å gjøre sånn og sånn".  Kunne irritert meg over det, men synes bare det er morsomt. Jeg vet at hun synes jeg er en god mor, og at det bare er godt ment ❤️

 

Anonymkode: 8bf04...b5b

[SnikkSnakkmf]

Du er ikke alene! Moren min er lik. "Mutter'n" er irriterende som få, men hjertegod på samme tid, så jeg har tatt ett aktivt valg om å fortsette å ha henne i livet mitt, (i motsetning til broren min, som har kuttet henne ut), for alt i alt er det bedre enn å ikke ha henne der. Vi krangler og er uenige, men setter hverandre greit på plass underveis. Hun var mye syk (psykisk), under oppveksten min, så min mormor var mamma for meg. Ubegrenset kjærlighet og omsorg, den jeg alltid ringte om jeg trenge hjelp. Var så heldig at jeg hadde mormoren min til jeg var i slutten av 30 årene.

Det "verste" med moren min i dag, er at hun sammenligner seg selv med sin mor, min mormor. "Jeg er som moren min vet du, stiller opp". Ingenting gjør meg så fortvilet og rasende som det, men jeg biter det i meg. 18 år senere er det ingen som kan ta min mormors plass. Aldri.

Til syvende og sist må du ta ett valg. Er livet ditt bedre, eller verre uten moren din i det?

[AnonymBruker]

Foreldrene mine er ikke slik, men tanta mi (mamma sin eldste søster) er slik. Utrolig irriterende, men jeg jatter nå bare med

Anonymkode: 83ebc...e4c

[AnonymBruker]

Oh yes. Tidvis føles det som om jeg fremdeles er 10 år i samtaler med min far. Avogtil er han på grensen til å belære meg om min egen jobb til og med(han har et helt annet yrke). Han er vant til å være den som kan og hjelper til, jeg vet at han ikke mener noe vondt med det

Anonymkode: f3278...f19

[AnonymBruker]

Min mor er sånn 😅

Hun mener det bare godt, det vet jeg, og vil alle rundt seg vel. Men det er slitsomt når det alltid kommer kommentarer om klesvalg, vindusvask, beskjæring av buskene i hagen, valg av teppe i stua, og trenger du virkelig å bruke penger på å bytte ut bilen? 

Ja, mamma, jeg har vindusvask på lista mi, og jeg vet at buskene kunne trengt en klipp. Men jeg er ikke på toppen av alt i livet hele tida, og da er virkelig en litt sjuskete busk i hjørnet av hagen det minste jeg bekymrer meg for altså 🙃

Jeg tar det med et skuldertrekk og takler det ganske bra, men min lillesøster (som også nærmer seg 40) får helt fnatt av det og må ta seg kraftig sammen for å ikke reagere negativt.
Men vi er nå glad i mor likevel, og så er vi enige om at vi ikke skal bli slik selv. Så får vi se om det holder. 

Anonymkode: b1598...aa7

[Illuminatum]

AnonymBruker skrev (På 22.5.2025 den 13.10):

Kjenner jeg blir heit i toppen når moren min kommenterer hva som skal gjøres, om bilen min er verdt å koste på og diverse andre ting som gjør at jeg stusser. Dame, 41 år og alt på stell økonomisk og ellers i livet får ofte høre hva jeg burde gjøre. Er dette et vanlig fenomen? Vil disse eldre foreldrene alltid føle et behov for å bry seg, eller bør jeg ta samtalen med henne? Nå høres jeg kanskje litt barnslig ut, men kan umulig være alene om å føle på det? 😅

Anonymkode: 4583c...77e

Nei, og du blir sikkert lik du også.

[AnonymBruker]

Det er normalt og det er fordi vi også bryr oss OM dere. Dere må prøve å ikke bli krenka for hver lille kommentar. Vær heller glad dere har et godt forhold til de og vær glad hver dag dere får ha dem. Det er av kjærlighet! 

Anonymkode: 73963...c80

[AnonymBruker]

Det snudde på et tidspunkt i 30-årene. De forstod at jeg kunne mye mer om ganske mye. Og ikke minst at jeg kunne å bruke internett. 

Anonymkode: 85019...e6f

[AnonymBruker]

Har samme greia med min mor, tror det er en generasjonsting. De måtte ha «alt på stell» for sånn skulle det være, ellers så ble det snakk på bygda😆 så kjeder de seg vel litt også og henger seg opp i forskjellige ting. Min mor er sånn mot meg og søstrene mine, vi er godt voksne. Tenker det kommer i fra kjærlighet, selv om hun irriterer vettet av meg i blant😂

Anonymkode: effbb...e4c

[AnonymBruker]

Det morsomste er at dere unge i dag blir akkurat slik når deres barn blir voksne. 

Anonymkode: 73963...c80

[Adrenalina1]

Vær glad dere har foreldre i live.Jeg mistet min mor da jeg var 37, min far mistet jeg da jeg var 46. Sett pris på dem før  det er for sent, i stedet for å klage over bagateller.

[AnonymBruker]

Opplever det samme. Er 42 år, eneste datter. Føler ofte at hun ikke ser på meg som voksen. Vi er ganske forskjellige og ganske like på samme tid. Hun er ganske streng mens jeg er veldig avslappet.. Temperamentet virker dog til å være ganske likt. Vi har heller ikke det vennskapsforholdet som mange kvinner snakker om at de har med døtrene sine. Men det kommer seg 😊

Anonymkode: 30c3a...9cf

[AnonymBruker]

Jeg har verdens beste foreldre, og kunne ikke drømt om en tryggere eller bedre oppvekst! Nå er jeg 50, og foreldrene mine i 80-åra, og fremdeles spør jeg dem stadig om råd. Og jeg irriterer meg over råd jeg ikke har spurt om 😆 Sånn er det, og jeg klarer fint å si fra. De gjør det av kjærlighet, og vil meg kun det beste. Selv om jeg er godt voksen så er jeg jo barnet deres❤️ Jeg har tre barn selv, som er i slutten av tenåra/starten av 20-åra. Nå merker jeg hvor umulig det er å ikke plumpe ut med velmente råd selv 🙈 Jeg har innsett at jeg nok blir helt lik mine egne foreldre på dette feltet 😅🥰

Anonymkode: 0d621...621

[AnonymBruker]

Kan ikke huske å ha fått ett eneste råd. 

Anonymkode: 6bc3b...3a2

[AnonymBruker]

Jeg er 56 år og er på besøk hos mine gamle foreldre på 85/ 86 år .

Jeg kom med kun en liten sekk på ryggen, der jeg hadde med meg akkurat det jeg trengte for 4 dager på besøk, men min mor bærer, syter og klager over at jeg har så lite bagasje med meg, og at neste gang jeg kommer må jeg ha med meg en koffert.

Hvorfor skal jeg ha med en koffert når jeg ikke trenger å ha med meg mange ting?

Anonymkode: 16802...141

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er 56 år og er på besøk hos mine gamle foreldre på 85/ 86 år .

Jeg kom med kun en liten sekk på ryggen, der jeg hadde med meg akkurat det jeg trengte for 4 dager på besøk, men min mor bærer, syter og klager over at jeg har så lite bagasje med meg, og at neste gang jeg kommer må jeg ha med meg en koffert.

Hvorfor skal jeg ha med en koffert når jeg ikke trenger å ha med meg mange ting?

Anonymkode: 16802...141

Det er ikke akkurat noe å henge seg opp i. 

Anonymkode: 73963...c80