Hvordan skal jeg gripe an dette - litt skuffet over kjæresten

[AnonymBruker]

Ts. Du er deprimert sier du, og jeg forstår at da kan det være at man selv føler at man ikke er ønsket.

Men du sier til han at du forstår om han vil avslutte forholdet. Og så avslutter du det. 

Kan det være at han trenger å høre at du vil ha han da? For det høres jo ut som du ikke vil ha han? Hva ønsker du da? Hva trenger du? 

Anonymkode: 286b8...a54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ts. Du er deprimert sier du, og jeg forstår at da kan det være at man selv føler at man ikke er ønsket.

Men du sier til han at du forstår om han vil avslutte forholdet. Og så avslutter du det. 

Kan det være at han trenger å høre at du vil ha han da? For det høres jo ut som du ikke vil ha han? Hva ønsker du da? Hva trenger du? 

Anonymkode: 286b8...a54

Usikker på om jeg vil ha han etter reaksjonen hans og at han ikke ønsker å prate om det som skjedde i etterkant. Det vitner om dårlig kommunikasjon, og god kommunikasjon er alfa omega for meg i forhold. I tillegg er det andre ting jeg har vært usikker på i forholdet også før denne episoden. 

Det var jo ikke det at han ikke hadde mulighet den kvelden for å si « men dette klarer vi, jeg skal støtte deg i perioden her». Vi var sammen hele kvelden og lå til og med sammen, han dro fra meg morgenen etter og idet han dro sa han «jeg ringer deg litt senere i dag». Det skjedde jo ikke. 

Jeg er redd jeg kommer til å få en liten nedtur om han takker nei til å prøve på nytt. Med den lange meldingen min, tenkte jeg kanskje at vi kunne løse det og prøve på nytt. Men når han ikke responderer på det, så får det bare være. Det er nok flere fisker i havet, men jeg savner han helt forferdelig… 

Anonymkode: 9d7ba...300

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det virker helt ærlig ikke som at du bryr deg så veldig mye om han.

Du ønsket å avslutte forholdet. Hvorfor kontakter du han? 

La han være.

Anonymkode: cdf05...ebd

Nå er det jeg som kontakter meg mest, men ok.

Anonymkode: 9d7ba...300

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.5.2025 den 11.22):

Nå er det jeg som kontakter meg mest, men ok.

Anonymkode: 9d7ba...300

Det er en del ting jeg ikke helt får til å stemme. Du tar mest kontakt, sier du. Nå er du "alvorlig deprimert", og skjuler dette for ham, før du kontakter ham for å si dette+ han må gjerne gjøre det slutt hvis han vil, for du har mindre å gi nå. Men hvis det er du som tar nest kontakt, så er det kanskje ikke noe problem at du har mindre å gi? Jeg mistenker at du egentlih ønsker å si at du trenger at han gir mer. Hvis du er alene om å gi i dette forholdet, er dere kanskje ikke riktig for hverandre? 

Anonymkode: f60ae...cdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.5.2025 den 19.50):

Hva skal jeg gjøre her? La kontakten bare fase ut, gå videre eller «mase» mer om vi kan ta en prat? Skulle ønske jeg kunne skjønne hvor han er og hva han tenker. For denne reaksjonen blir jeg ikke klok på.

Du lar han gå.

Jeg er godt over 40 og har erfaring med deprimerte mennesker som pårørende. Og nei, jeg hadde ikke involvert meg og mine barn i dette.

Og siden han tydeligvis også har vært pårørende, så ville jeg mistenkt at han ikke helt tør å ikke ha kontakt med deg. Vil det tippe deg over til selvmord..? 

 

Anonymkode: fdc92...ef9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.5.2025 den 21.04):

Dere er kanskje 40+, men her tenker du som en tenåring. Dere snakket på tlf i går. Du savner han innen noen timer og vil snakke igjen, uten å gi han rom til å tenke over det du har sagt (eller kanskje han var på vei til sengs). Så konkluderer du med at forholdet er over fordi han har vært på jobb og er opptatt i kveld? Han sa dere kan snakke om det senere i kveld eller i morgen. 

Anonymkode: d5c10...2af

Jeg er snart 50, men en voksen mann oppfører seg ikke som dette. Man bør kjenne seg selv bedre i den alderen. Jeg synes han oppfører seg rart ovenfor TS og hadde reagert akkurat som henne. Når du forteller slike ting til en kjæreste er det rimelig å forvente litt ekstra omtanke fra kjærestens side.

Anonymkode: 1f150...b28

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (På 21.5.2025 den 21.36):

Altså, her tenker jeg du må ta et skritt tilbake og la han få puste litt. Jeg forstår at du føler deg sårbar og at du blottla deg. Det er tøft gjort.

MEN, det er også en ganske overveldende ting å høre. Han må få lov til å ta det innover seg og faktisk prosessere dette. Det er heftig, rett og slett.

Personlig skal jeg innrømme at jeg er livredd for psykisk sykdom. Jeg synes det er fryktelig skummelt. Jeg er selv vokst opp med nær familie som var alvorlig psykisk syk, og min eksmann var også psykisk syk. Og for meg er dette helt ærlig en dealbreaker tidlig i et forhold. Jeg hadde nok blitt fryktelig betenkt, om jeg skal være ærlig. Hadde dette vært meg hadde jeg ærlig talt ikke helt visst hva jeg hadde gjort. 

Gi han litt tid. Ikke døm før han faktisk har fått litt tid på seg.

Helt enig. Jeg ville nok hatt store problemer med dette. 

Anonymkode: b0652...f0b

[AnonymBruker]

Her er det to parter som begge er dårlig til å kommunisere. Dere har masse usagt mellom dere som dere tydeligvis ikke evner å sette ord på overfor hverandre. Begge bør bli flinkere til å kommunisere sine ønsker, forventninger og behov. Så hadde du slippet å lure. Sannsynligvis er han like forvirret som deg akkurat nå.

AnonymBruker skrev (På 21.5.2025 den 20.53):

Og har jeg rett til å være skuffet? 

Jeg vil si en ting som kommentar til dette utsagnet: Følelse trenger ikke berettigelse. Den er der, og det er en grunn til den. Du må selv finne ut hva grunnen er, og hva som trigget følelsen i deg.

Anonymkode: dc89d...e2d

[AnonymBruker]

Her er det to parter som begge er dårlig til å kommunisere. Dere har masse usagt mellom dere som dere tydeligvis ikke evner å sette ord på overfor hverandre. Begge bør bli flinkere til å kommunisere sine ønsker, forventninger og behov. Så hadde du slippet å lure. Sannsynligvis er han like forvirret som deg akkurat nå.

AnonymBruker skrev (På 21.5.2025 den 20.53):

Og har jeg rett til å være skuffet? 

Jeg vil si en ting som kommentar til dette utsagnet: Følelse trenger ikke berettigelse. Den er der, og det er en grunn til den. Du må selv finne ut hva grunnen er, og hva som trigget følelsen i deg.

Anonymkode: dc89d...e2d

[AnonymBruker]

Da har jeg slettet ham på Snapchat. Ble noen uheldige meldinger der, typ dick-pics. Han ville ha meg til å sende også. Jeg sa vi kunne treffes i stedet, han sa ok til det. Sa jeg spurte om om hva han ønsker, at det er ok at jeg kommer liksom, svarer han ikke på mange mange timer. Ser at han har åpnet meldingen.

Da tenkte jeg at dette orker jeg ikke, føler han leker med meg. Føler meg som en dust. Tenker om han vil prate, kan han ringe meg ellers komme hjem til meg for en prat, Tenkte først å sende en lang melding der jeg forklarer hvor dumt dette blir, men tenkte at han sikkert ikke kom til å respondere på det uansett.

Jeg har hatt noen veldig fine dager nå etter at jeg sletta ham, men i dag savner jeg han enormt. Har så lyst til å ringe eller ta meg en uanmeldt tur til ham. Men redd jeg oppleves som tryglende og desperat. Mulig jeg er det

Anonymkode: 9d7ba...300

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Da har jeg slettet ham på Snapchat. Ble noen uheldige meldinger der, typ dick-pics. Han ville ha meg til å sende også. Jeg sa vi kunne treffes i stedet, han sa ok til det. Sa jeg spurte om om hva han ønsker, at det er ok at jeg kommer liksom, svarer han ikke på mange mange timer. Ser at han har åpnet meldingen.

Da tenkte jeg at dette orker jeg ikke, føler han leker med meg. Føler meg som en dust. Tenker om han vil prate, kan han ringe meg ellers komme hjem til meg for en prat, Tenkte først å sende en lang melding der jeg forklarer hvor dumt dette blir, men tenkte at han sikkert ikke kom til å respondere på det uansett.

Jeg har hatt noen veldig fine dager nå etter at jeg sletta ham, men i dag savner jeg han enormt. Har så lyst til å ringe eller ta meg en uanmeldt tur til ham. Men redd jeg oppleves som tryglende og desperat. Mulig jeg er det

Anonymkode: 9d7ba...300

Virker ikke som han tar deg seriøst eller respekterer deg. 
Tror ikke du får det du trenger av han, og at du får det enklere alene ❤️

Anonymkode: d05ac...df9

[AnonymBruker]

La han tenke litt. Du fortalte han at du ikke ville leve lenger og er deprimert. Slikt er faktisk et veldig stort ansvar å påta seg.

Og så får du stå foran speilet og si masse hyggelige ting til deg selv i venteperioden.  Hjernen din tror på hva du sier, også selv om det ikke kjennes like mye sånn ut i starten.

Anonymkode: 3d5a8...761

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg har hatt noen veldig fine dager nå etter at jeg sletta ham, men i dag savner jeg han enormt. Har så lyst til å ringe eller ta meg en uanmeldt tur til ham. Men redd jeg oppleves som tryglende og desperat. Mulig jeg er det

Anonymkode: 9d7ba...300

Nå glemmer du han og fokuserer på deg selv.

Du har virkelig klart å jage deg selv opp over det her. Det trenger du ikke i tillegg til det du har å jobbe med fra før-

Anonymkode: 24ac4...20f

[Lava Anne]

1: Du burde tatt det ansikt til ansikt

2: Spør deg selv hvorfor du ikke har sagt noe før nå.

3: Spør deg selv om du mener han burde ha lagt merke til noe før nå

4: Avklar med deg selv hvor mye du legger i "forstår at du kan bli skremt". Eller om du egentlig anser forholdet som over hvis han ikke klarer å møte deg slik du trenger fremover

5: Spør deg selv om du i det hele tatt stoler på at han kan gi deg den emosjonelle støtten du trenger mer generelt

6: Har lest det du har skrevet om reaksjonen hans i ettertid. Det er ikke liv laga. Dere passer ikke sammen. Det er ikke noe galt med deg, så det er ingen vits i at du tilpasser deg.

[Lava Anne]

AnonymBruker skrev (På 23.5.2025 den 9.38):

Jeg skjønner ikke logikken din, du initierer brudd og satt ned foten for bruddet som du sier selv, også er du skuffa og stiller spørsmål om hvor glad han var i deg?

Anonymkode: 1700a...af6

Dette er såre enkelt. Hun har en depresjon. Hun ville egentlig være med ham, men han klarer ikke møte verken at hun er syk eller følelsene hennes på noen god måte. Hun gjør det slutt fordi hun skjønner at det ikke går selv om hun vil være med ham. Det er vondt. Easy peasy.

[Lava Anne]

AnonymBruker skrev (På 29.5.2025 den 19.50):

En liten oppdatering fra meg, for jeg kjenner jeg har så mange tanker jeg må få ut her.

Vi har fortsatt kontakt i form av snap. Deler litt fra hverdagen, lite flørt men har innimellom vært litt tendens til det.

For noen dager siden sendte jeg han en lang melding, der jeg luftet litt tanker. Jeg skrev jeg har mange tanker og spørsmål etter kvelden (da det ble brudd). Jeg beklaget dersom han følte seg overhøvlet. At jeg var glad i ham, håpet vi kunne være venner. Håpet vi kunne prate om det som skjedde. Da får jeg bare tilbake at han er glad i meg også, ingenting mer. Jeg skriver tilbake at da legger vi den ballen død, men sa jeg var litt overrasket over at han ikke vil prate om det, da vi tross alt har vært sammen i ett år. Jeg skriver at dersom han ønsker å prate om det, kan han bare ringe.  ingen svar tilbake. 
 

Han fortsetter å sende meg god natt-snap. Noen ganger svarer jeg, noen ganger ikke. Forstår ikke hva han vil og mener. Hvorfor i huleste vil han ikke prate om det, og dersom han ikke vil mer, hvorfor disse snappene? Særlig god natt-snappene?

Jeg har etter dette tenkt at dette orker jeg ikke prøve å fikse. Vi er tydelig alt for forskjellige, og kommunikasjonen er ikke på plass. Glad jeg oppdaget dette nå og ikke 3 år ut i forholdet. 

Mest lyst til å slette han fra alt som heter sosiale medier, men det er jo litt barnslig også. Han er jo egentlig en veldig fin fyr jeg har lyst til å bevare et vennskap med. Prøver å la vær å åpne snappene og ikke alltid svare. 

Den ene dagen tenker jeg at jeg vil gå videre og jobber virkelig med det også, den andre dagen er det skikkelig smertefullt og jeg savner ham vanvittig. 
 

Hva skal jeg gjøre her? La kontakten bare fase ut, gå videre eller «mase» mer om vi kan ta en prat? Skulle ønske jeg kunne skjønne hvor han er og hva han tenker. For denne reaksjonen blir jeg ikke klok på. 

 

Anonymkode: 9d7ba...300

Du skal ikke gjøre noe. Kutt kontakten. Han kommer ikke til å gi deg det du trenger, han kommer ikke til å svare tilfredsstillende på spørsmålene dine. Din åpenhet fører ham lenger bort. Han ønsker det enkle. Slutt å svare på god natt-meldingene hans. Ikke send ham flere lange meldinger. Vil du beholde kontakten, så foreslå bowling en dag. Dra rett hjem etterpå. Ikke lek kjæreste på noen måte. Det er over. Dere er ikke ment for hverandre.

[AnonymBruker]

Lava Anne skrev (11 minutter siden):

Dette er såre enkelt. Hun har en depresjon. Hun ville egentlig være med ham, men han klarer ikke møte verken at hun er syk eller følelsene hennes på noen god måte. Hun gjør det slutt fordi hun skjønner at det ikke går selv om hun vil være med ham. Det er vondt. Easy peasy.

Han rakk jo ikke engang å fordøye noenting før hun dumpa han.

Anonymkode: 1700a...af6

[Lava Anne]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Han rakk jo ikke engang å fordøye noenting før hun dumpa han.

Anonymkode: 1700a...af6

Han har ikke kapasitet til å møte dette. Han velger å la være. Det er for vanskelig for ham. Nå møter han en deprimert person med taushet, tvetydighet og bilder av en erigert penis. Dette er emosjonell umodenhet. Deprimerte nære er vanskelig, men det er emosjonelt umodne mennesker også. De vil leve i det enkle, men de oppfører seg ikke enkelt og tydelig. Hun fortalte ham hvorfir hun gjorde det slutt. Mye ts kunne gjort bedre, men dette hadde jeg ikke giddet selv engang.

Jeg har stor respekt for pårørende, men hvis deres næres vansker blir for vanskelig for dem selv, må de være tydelig på at det er noe de ikke takler. Da velger den som sliter hvordan den vil forholde seg til det.

Han har vist, og halvveis sagt, at han ikke takler det, ts har innsett det forholdt seg til det ved å gjøre det slutt. På sikt vil hun vokse på det og det kan gjøre henne mer resilient. Det er både en sorg og en befrielse å forstå at noen ikke kan gi en det en trenger. Da validerer man sine egne behov. Derfor bør man ikke argumenteres vekk fra denne innsikten, med mindre den er helt urimelig, og det er den ikke.

Endret 5. juni av Lava Anne

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Virker ikke som han tar deg seriøst eller respekterer deg. 
Tror ikke du får det du trenger av han, og at du får det enklere alene ❤️

Anonymkode: d05ac...df9

Jeg vet. Skal være streng med meg selv og tenke at jeg mer mye mer verdt enn det der.

Det som gjør at jeg ikke klarer å gi helt slipp, er at han var verdens mest omsorgsfulle og fineste person da vi var sammen. Han pratet om fremtiden og at det var oss da, han fortalte alle rundt at nå hadde han funnet drømmedama og slapp å lete mer… Så endrer han seg til noe jeg ikke kjenner igjen i det hele tatt. 

Anonymkode: 9d7ba...300

[AnonymBruker]

Lava Anne skrev (11 timer siden):

1: Du burde tatt det ansikt til ansikt

2: Spør deg selv hvorfor du ikke har sagt noe før nå.

3: Spør deg selv om du mener han burde ha lagt merke til noe før nå

4: Avklar med deg selv hvor mye du legger i "forstår at du kan bli skremt". Eller om du egentlig anser forholdet som over hvis han ikke klarer å møte deg slik du trenger fremover

5: Spør deg selv om du i det hele tatt stoler på at han kan gi deg den emosjonelle støtten du trenger mer generelt

6: Har lest det du har skrevet om reaksjonen hans i ettertid. Det er ikke liv laga. Dere passer ikke sammen. Det er ikke noe galt med deg, så det er ingen vits i at du tilpasser deg.

Takk, det var veldig treffende og spot on ❤️

Anonymkode: 9d7ba...300