Hvordan skal jeg gripe an dette - litt skuffet over kjæresten

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.5.2025 den 9.48):

Det trenger ikke handle om hvor glad han er i deg, men hvor dårlig erfaring han har fra før. Noen har opplevd å få telefon midt på natten med beskjed om at den du er gladest i har forsøkt å ta livet sitt. Det er en enorm påkjennig og noen vil skygge banen hvis de ser at det er økt sannsynlighet for det.

Ønsker deg lykke til og god bedring. Når en dør lukkes, åpnes en annen❤️

Anonymkode: f06e8...71e

Eller at han ikke orker tanken på en kjæreste som foreslår brudd så fort noe er tungt, og attpåtil pakker det inn som «hans beste». 

Anonymkode: ae48b...f47

[Tradegy]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Mulig du tror det ikke synes, men det lyder AI av svaret ditt, skjønner ikke poenget med å late som man skriver selv. 

Anonymkode: ae48b...f47

Velkommen etter. At du først nå oppdaget at jeg har evnen (og friheten) til å få hjelp til å formulere meg, er nesten litt søtt. Beklager hvis tegnsetting og sammenhengende setninger ble for mye.

Bokstavpolitiet bør nok lete et annet sted: her er det ingenting å hente. Men hyggelig at du følger med

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg hadde blitt så såret om kjæresten min gjorde dette. Altså først dele noe som får meg til å føle masse empati, frykt, omsorg, og så snu det til at JEG må ta en avgjørelse om jeg ville fortsatt vært kjærester?! Du sier jo rett ut at han ikke er viktig for deg. Du kan vel ta avgjørelse selv om DU ønsker å jobbe for å kunne gi han det du klarer. Vil du ha han så ber du han om å holde ut til du blir bedre. At du åpner opp døra og sier løp hvis du vil tyder jo på at du gir blanke i han. 
 

Skjønner at du tror du virker grei som tilbyr en vei ut når du selv sliter, men det der kommer av et egoistisk martyrønske, kan godt være ubevisst, men det er ingenting i det «tilbudet» der som viser at du verdsetter han.
 

Du liksom ofrer deg slik at han må være den som er slem og dumper deg? Nei dette var dårlig gjort. Jeg hadde slitt med å kommunisere med noen som behandlet meg slik. 

Anonymkode: ae48b...f47

Hva skulle jeg gjort når han sier han tror det blir veldig vanskelig og at han er skeptisk? Jeg trenger støtte, ikke usikkerhet. 
 

TS

Anonymkode: 9d7ba...300

[AnonymBruker]

Jeg hadde løpt på dagen. En sånn spesiell beskjed tar jeg ikke på telefon, kun tenåringer som holder på sånn. Hilsen mann

Anonymkode: 2496d...75d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hva skulle jeg gjort når han sier han tror det blir veldig vanskelig og at han er skeptisk? Jeg trenger støtte, ikke usikkerhet. 
 

TS

Anonymkode: 9d7ba...300

Du skulle aldri spurt han. Du skulle delt ting med han jevnlig, dels at du begynte å føle deg deprimert, at du hadde tunge tanker osv. Å ta det opp som en «hemmelighet» og så åpne døren og si «skjønner hvis du vil løpe» er jo helt vanvidd. Man forventer da at en kjæreste man har hatt et år tåler å høre at noen er litt nede, men man forventer også at man deler det på en voksen måte, og også tør å stå for at en selv er like mye verdt uavhengig av depresjon eller ei. 

Du gjør deg selv så utrolig liten, og det at du nå skal sitte og være lei deg for et brudd du selv initierte, det er å spille offer/martyr. 

Anonymkode: ae48b...f47

[AnonymBruker]

Testet du ut omvendt psykologi på fyren, også fungerte det ikke?

Anonymkode: 2c92b...d35

[AnonymBruker]

Beklager,  jeg kan forstå han. Du snakket om å ville ta livet ditt. Han har tidligere erfaring med psykisk sykdom hos kjæreste som tydeligvis har satt spor.

Har selv vært sammen med en som tilnærmet hadde klippekort på ambulansen fordi han til stadighet og ofte som lyn fra klar himmel drev med selvmordsforsøk.  

Ja, han hadde det nok jævlig tøft.

Men alle oss rundt ble skikkelig fucket  psykisk også av å prøve å passe på han.

Hvis noen snakker om å ta livet sitt til meg i dag skygger jeg banen kontant.

Anonymkode: 7e0b7...508

[AnonymBruker]

En liten oppdatering fra meg, for jeg kjenner jeg har så mange tanker jeg må få ut her.

Vi har fortsatt kontakt i form av snap. Deler litt fra hverdagen, lite flørt men har innimellom vært litt tendens til det.

For noen dager siden sendte jeg han en lang melding, der jeg luftet litt tanker. Jeg skrev jeg har mange tanker og spørsmål etter kvelden (da det ble brudd). Jeg beklaget dersom han følte seg overhøvlet. At jeg var glad i ham, håpet vi kunne være venner. Håpet vi kunne prate om det som skjedde. Da får jeg bare tilbake at han er glad i meg også, ingenting mer. Jeg skriver tilbake at da legger vi den ballen død, men sa jeg var litt overrasket over at han ikke vil prate om det, da vi tross alt har vært sammen i ett år. Jeg skriver at dersom han ønsker å prate om det, kan han bare ringe.  ingen svar tilbake. 
 

Han fortsetter å sende meg god natt-snap. Noen ganger svarer jeg, noen ganger ikke. Forstår ikke hva han vil og mener. Hvorfor i huleste vil han ikke prate om det, og dersom han ikke vil mer, hvorfor disse snappene? Særlig god natt-snappene?

Jeg har etter dette tenkt at dette orker jeg ikke prøve å fikse. Vi er tydelig alt for forskjellige, og kommunikasjonen er ikke på plass. Glad jeg oppdaget dette nå og ikke 3 år ut i forholdet. 

Mest lyst til å slette han fra alt som heter sosiale medier, men det er jo litt barnslig også. Han er jo egentlig en veldig fin fyr jeg har lyst til å bevare et vennskap med. Prøver å la vær å åpne snappene og ikke alltid svare. 

Den ene dagen tenker jeg at jeg vil gå videre og jobber virkelig med det også, den andre dagen er det skikkelig smertefullt og jeg savner ham vanvittig. 
 

Hva skal jeg gjøre her? La kontakten bare fase ut, gå videre eller «mase» mer om vi kan ta en prat? Skulle ønske jeg kunne skjønne hvor han er og hva han tenker. For denne reaksjonen blir jeg ikke klok på. 

 

Anonymkode: 9d7ba...300

[AnonymBruker]

Det er utrolig tungt og belastende å være pårørende til en med depresjon. Jeg har erfaring med dette så jeg forstår at kjæresten trekker seg litt tilbake.

Anonymkode: f3bd8...31e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er utrolig tungt og belastende å være pårørende til en med depresjon. Jeg har erfaring med dette så jeg forstår at kjæresten trekker seg litt tilbake.

Anonymkode: f3bd8...31e

Nå har jo vi slått opp, så han er jo ikke å anse som min kjæreste lenger. Skal jeg ha is i magen og vente? Jeg har jo ikke anledning til å fortelle ham en gang at jeg er mye mye bedre, og knapt kjenner på depresjon mer. Fordi han ikke spør. Det synes jeg er litt rart også, i og med at han som tidligere sagt har vært sammen med meg i ett år. 
 

 

Anonymkode: 9d7ba...300

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En liten oppdatering fra meg, for jeg kjenner jeg har så mange tanker jeg må få ut her.

Vi har fortsatt kontakt i form av snap. Deler litt fra hverdagen, lite flørt men har innimellom vært litt tendens til det.

For noen dager siden sendte jeg han en lang melding, der jeg luftet litt tanker. Jeg skrev jeg har mange tanker og spørsmål etter kvelden (da det ble brudd). Jeg beklaget dersom han følte seg overhøvlet. At jeg var glad i ham, håpet vi kunne være venner. Håpet vi kunne prate om det som skjedde. Da får jeg bare tilbake at han er glad i meg også, ingenting mer. Jeg skriver tilbake at da legger vi den ballen død, men sa jeg var litt overrasket over at han ikke vil prate om det, da vi tross alt har vært sammen i ett år. Jeg skriver at dersom han ønsker å prate om det, kan han bare ringe.  ingen svar tilbake. 
 

Han fortsetter å sende meg god natt-snap. Noen ganger svarer jeg, noen ganger ikke. Forstår ikke hva han vil og mener. Hvorfor i huleste vil han ikke prate om det, og dersom han ikke vil mer, hvorfor disse snappene? Særlig god natt-snappene?

Jeg har etter dette tenkt at dette orker jeg ikke prøve å fikse. Vi er tydelig alt for forskjellige, og kommunikasjonen er ikke på plass. Glad jeg oppdaget dette nå og ikke 3 år ut i forholdet. 

Mest lyst til å slette han fra alt som heter sosiale medier, men det er jo litt barnslig også. Han er jo egentlig en veldig fin fyr jeg har lyst til å bevare et vennskap med. Prøver å la vær å åpne snappene og ikke alltid svare. 

Den ene dagen tenker jeg at jeg vil gå videre og jobber virkelig med det også, den andre dagen er det skikkelig smertefullt og jeg savner ham vanvittig. 
 

Hva skal jeg gjøre her? La kontakten bare fase ut, gå videre eller «mase» mer om vi kan ta en prat? Skulle ønske jeg kunne skjønne hvor han er og hva han tenker. For denne reaksjonen blir jeg ikke klok på. 

 

Anonymkode: 9d7ba...300

Hva hadde du egentlig forventet når du så og si dumpa han?

Anonymkode: 1700a...af6

[AnonymBruker]

Jeg var i en veldig lignende situasjon, da jeg mistet både hunden min og jobben min syv måneder inn i et nytt forhold. Da ble jeg bare uendelig lei meg, lå mye i senga, la på meg, så mørkt på ting osv. Men kjæresten min var der jo han, og prøvde å backe meg, hjelpe meg med det praktiske, ventet ut den verste sorgen.
 

Han.. VAR der hele veien, er poenget. Det høres ut som du ikke har gitt eksen din tillit nok til å få den muligheten overhodet. Du har skjult noe stort fra han, som du plutselig lemper på og sier at du forstår om det blir brudd (??). Hadde aldri slått meg å bruke ordet brudd i en sånn setting.

Livet går jo opp og ned for oss alle. Kan ikke tenke på brudd som en mulighet hver gang en i et par skal oppleve vonde perioder. Jeg hadde som parter blitt lei meg for å ha blitt såpass ekskludert fra.. livet ditt, egentlig. Det hadde vært en mye større deal breaker for meg enn depresjonen/en mørk periode.

Anonymkode: 64587...4d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hva hadde du egentlig forventet når du så og si dumpa han?

Anonymkode: 1700a...af6

At han tar litt avstand. Nå synes jeg han sender ut blandede signaler. I og med at han åpenbart ønsker kontakt med meg, hvorfor kan vi ikke snakke om det? Og hvorfor kan han ikke si at han ikke ønsker å prate om det akkurat nå, i stedet for å svare på deler av spørsmålene mine. Han sier jo bare «glad i deg og savner deg», ikke noe annet. Jeg har tilbudet han at han kan slå på tråden for å prate, enda har han ikke ringt. 
 

Jeg forstår rett og slett ikke tankegangen hans, 

Anonymkode: 9d7ba...300

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

At han tar litt avstand. Nå synes jeg han sender ut blandede signaler. I og med at han åpenbart ønsker kontakt med meg, hvorfor kan vi ikke snakke om det? Og hvorfor kan han ikke si at han ikke ønsker å prate om det akkurat nå, i stedet for å svare på deler av spørsmålene mine. Han sier jo bare «glad i deg og savner deg», ikke noe annet. Jeg har tilbudet han at han kan slå på tråden for å prate, enda har han ikke ringt. 
 

Jeg forstår rett og slett ikke tankegangen hans, 

Anonymkode: 9d7ba...300

Snakke om hva? Du har holdt skjult at du sliter med psyken og når du forteller det så dumper du han i samme åndedrag, så hva er det å snakke om? 

Du tok valget når du avslutta det.

Anonymkode: 1700a...af6

[AnonymBruker]

Noe slår meg her: er du sikker på at dere hadde et bra forhold? Kan depresjonen blitt utløst av å være i et dårlig forhold? Kan det være avhengighet til han som gjør deg forvirret nå? 
Mitt råd er å hjelpe deg selv ut av depresjonen (uten han) og se framover på et lykkelig liv med deg selv (og barn/venner/familie) 

God bedring ☺️

Anonymkode: d05ac...df9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg var i en veldig lignende situasjon, da jeg mistet både hunden min og jobben min syv måneder inn i et nytt forhold. Da ble jeg bare uendelig lei meg, lå mye i senga, la på meg, så mørkt på ting osv. Men kjæresten min var der jo han, og prøvde å backe meg, hjelpe meg med det praktiske, ventet ut den verste sorgen.
 

Han.. VAR der hele veien, er poenget. Det høres ut som du ikke har gitt eksen din tillit nok til å få den muligheten overhodet. Du har skjult noe stort fra han, som du plutselig lemper på og sier at du forstår om det blir brudd (??). Hadde aldri slått meg å bruke ordet brudd i en sånn setting.

Livet går jo opp og ned for oss alle. Kan ikke tenke på brudd som en mulighet hver gang en i et par skal oppleve vonde perioder. Jeg hadde som parter blitt lei meg for å ha blitt såpass ekskludert fra.. livet ditt, egentlig. Det hadde vært en mye større deal breaker for meg enn depresjonen/en mørk periode.

Anonymkode: 64587...4d2

Men min eks ga tidlig beskjed om at han synes dett var vanskelig og at han var skeptisk til å fortsette.

Han visste forresten at jeg gikk i terapi og han visste at jeg slet litt etter tidligere hendelser i livet. Så jeg skjulte jo ikke alt.

Han fortalte meg ganske tidlig etter at jeg ble kjent med ham, at han hadde slått opp med tidligere samboer fordi hun slet psykisk også. Derfor ble jeg svært skeptisk til å være helt åpen når jeg kjente at formen ble forverret. 

Anonymkode: 9d7ba...300

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Noe slår meg her: er du sikker på at dere hadde et bra forhold? Kan depresjonen blitt utløst av å være i et dårlig forhold? Kan det være avhengighet til han som gjør deg forvirret nå? 
Mitt råd er å hjelpe deg selv ut av depresjonen (uten han) og se framover på et lykkelig liv med deg selv (og barn/venner/familie) 

God bedring ☺️

Anonymkode: d05ac...df9

Det er det jeg prøver på, men alle snappene fra ham forvirrer meg. Skjønner ikke helt hva han vil oppnå med å sende meg alle snappene, særlig «god natt» snapper. Vi er vel enige om å være venner, men tviler på at han sender slike snapper til andre venner. 
 

Avhengig, jeg vet ikke… Jeg er bare veldig glad i ham. Samtidig som følelsene nok har dabbet av litt etter denne hendelsen. Vi hadde det bra, men opplevde vel at jeg ikke klarte å være helt åpen med ham. Klarte ikke å ta opp ganske vesentlige spørsmål hva gjelder vår fremtid. Pluss at jeg følte jeg gav mer enn hva jeg fikk tilbake. På den måten var forholdet vårt kanskje ikke så sunt. 

Anonymkode: 9d7ba...300

[Natu]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

En liten oppdatering fra meg, for jeg kjenner jeg har så mange tanker jeg må få ut her.

Vi har fortsatt kontakt i form av snap. Deler litt fra hverdagen, lite flørt men har innimellom vært litt tendens til det.

For noen dager siden sendte jeg han en lang melding, der jeg luftet litt tanker. Jeg skrev jeg har mange tanker og spørsmål etter kvelden (da det ble brudd). Jeg beklaget dersom han følte seg overhøvlet. At jeg var glad i ham, håpet vi kunne være venner. Håpet vi kunne prate om det som skjedde. Da får jeg bare tilbake at han er glad i meg også, ingenting mer. Jeg skriver tilbake at da legger vi den ballen død, men sa jeg var litt overrasket over at han ikke vil prate om det, da vi tross alt har vært sammen i ett år. Jeg skriver at dersom han ønsker å prate om det, kan han bare ringe.  ingen svar tilbake. 
 

Han fortsetter å sende meg god natt-snap. Noen ganger svarer jeg, noen ganger ikke. Forstår ikke hva han vil og mener. Hvorfor i huleste vil han ikke prate om det, og dersom han ikke vil mer, hvorfor disse snappene? Særlig god natt-snappene?

Jeg har etter dette tenkt at dette orker jeg ikke prøve å fikse. Vi er tydelig alt for forskjellige, og kommunikasjonen er ikke på plass. Glad jeg oppdaget dette nå og ikke 3 år ut i forholdet. 

Mest lyst til å slette han fra alt som heter sosiale medier, men det er jo litt barnslig også. Han er jo egentlig en veldig fin fyr jeg har lyst til å bevare et vennskap med. Prøver å la vær å åpne snappene og ikke alltid svare. 

Den ene dagen tenker jeg at jeg vil gå videre og jobber virkelig med det også, den andre dagen er det skikkelig smertefullt og jeg savner ham vanvittig. 
 

Hva skal jeg gjøre her? La kontakten bare fase ut, gå videre eller «mase» mer om vi kan ta en prat? Skulle ønske jeg kunne skjønne hvor han er og hva han tenker. For denne reaksjonen blir jeg ikke klok på. 

 

Anonymkode: 9d7ba...300

Ikke mas! Du har gitt ham mange muligheter til å få svar på spørsmål som han ikke griper. Noen sa en gang: å ikke svare er også ett svar. La ham gå, fokuser på deg selv og egen helse❤️ Lykke til videre❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det er det jeg prøver på, men alle snappene fra ham forvirrer meg. Skjønner ikke helt hva han vil oppnå med å sende meg alle snappene, særlig «god natt» snapper. Vi er vel enige om å være venner, men tviler på at han sender slike snapper til andre venner. 
 

Avhengig, jeg vet ikke… Jeg er bare veldig glad i ham. Samtidig som følelsene nok har dabbet av litt etter denne hendelsen. Vi hadde det bra, men opplevde vel at jeg ikke klarte å være helt åpen med ham. Klarte ikke å ta opp ganske vesentlige spørsmål hva gjelder vår fremtid. Pluss at jeg følte jeg gav mer enn hva jeg fikk tilbake. På den måten var forholdet vårt kanskje ikke så sunt. 

Anonymkode: 9d7ba...300

Jeg tipper han savner deg og savner å få bekreftelse fra deg og ønsker å holde deg litt varm for å få en liten "egoboost" når du sierdu elsker han og savner han. Men at han ikke ønsker noe av det seriøse for det inkluderer vanskelige ting som han tydeligvis ikke takler.

Han syns vel også sikkert at det er vanskelig å bryte rett av etter å ha vært kjærester i 1 år.

Jeg tror faktisk det beste for dere begge er å rive plasteret av og kutte kontakt. Det dere driver med nå er mer seigpining. 

Det er trist at det ble som det ble. Men han er jo tydeligvis en mann du ikke kunne stolt på var der både i gode og onde dager. Så forsåvidt bra du fant det ut først som sist.

Anonymkode: dfac4...34a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For noen dager siden sendte jeg han en lang melding, der jeg luftet litt tanker.

Det virker helt ærlig ikke som at du bryr deg så veldig mye om han.

Du ønsket å avslutte forholdet. Hvorfor kontakter du han? 

La han være.

Anonymkode: cdf05...ebd