Hun forstår ikke at intimitet og sex er viktig!

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i ca 20 år, og de siste ca 10 årene gnisten, kontakten og forholdet dødd ut. Vi er mer venner enn kjærester, og vi har ikke lenger noe form for intimitet eller sex. Svært glad i henne, vår familie og stabiliteten/ fundamentet vi har sammen. Jeg opplever å bli avvist på flere måter, alt fra at hun snur seg bort når jeg kysse til at hun går vekk. Hun initierer aldri noe form for hudkontakt på noe vis. Det betyr at jeg ikke får kyss, klem eller stryk på huden noen gang. 
 

Jeg har tatt opp dette flere ganger. Jeg har prøvd å innlede dialog rundt hva jeg gjør feil, hva vi kan gjøre annerledes. Jeg har foreslått parterapi, individuelt osv. Hun sier bare at hun ikke vil, ikke trenger, ikke ønsker…Hun sier at hun ikke tenker på det eller savner det. Og hun sier at hun ikke kam skrive opp i kalender at hun skal huske på å gjøre slikt med meg..

Dette har pågått i lang tid, og jeg er sliten og lei. Jeg føler meg avvist, uatraktiv, uønsket. Jeg betaler liksom regninger og lager mat, vasker osv…

 

Jeg hat mistet lysten på henne og er bare skuffet. Jeg har sluttet helt å initiere, eller kysse henne. Jeg forteller ikke lenger at jeg elsker henne. Hvorfor skal jeg det, når hun ikke sier et ord i den retningen selv?

Kan en ekteskap overleve dette, eller er vi kjørt? 

Anonymkode: 3a581...44f

[Sykkelkopp]

Hun forstår det nok, hun er bare ikke tiltrukket til deg.

 

Jeg tror det er ganske kjørt.

[AnonymBruker]

Du har uansett mistet lysten på henne, så jeg ser faktisk ikke problemet.

Anonymkode: 61c40...bad

[AnonymBruker]

Jeg ser ingen løsning her hvis hun ikke er villig til å jobbe med forholdet engang…

Anonymkode: ec08c...ee0

[AnonymBruker]

Sånt skjer. Flammen har dødd ut. 20 år er veldig lenge og det bør dere være glad for. Men kan du leve sånn resten av livet? Eller vil du oppleve kjærlighet og kos igjen? Opp til deg. Ikke lev for lenge ulykkelig iallefall. Livet er for kort. Og vi kan bli syke og dø når som helst. Bedre å leve skikkelig da tenker jeg. 

Anonymkode: 6a518...ca1

[AnonymBruker]

Skjønner hvordan du har det. Er ganske likt her, bortsett fra det er han som er sånn. 
 

K47

Anonymkode: 243e5...6fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Vi har vært sammen i ca 20 år, og de siste ca 10 årene gnisten, kontakten og forholdet dødd ut. Vi er mer venner enn kjærester, og vi har ikke lenger noe form for intimitet eller sex. Svært glad i henne, vår familie og stabiliteten/ fundamentet vi har sammen. Jeg opplever å bli avvist på flere måter, alt fra at hun snur seg bort når jeg kysse til at hun går vekk. Hun initierer aldri noe form for hudkontakt på noe vis. Det betyr at jeg ikke får kyss, klem eller stryk på huden noen gang. 
 

Jeg har tatt opp dette flere ganger. Jeg har prøvd å innlede dialog rundt hva jeg gjør feil, hva vi kan gjøre annerledes. Jeg har foreslått parterapi, individuelt osv. Hun sier bare at hun ikke vil, ikke trenger, ikke ønsker…Hun sier at hun ikke tenker på det eller savner det. Og hun sier at hun ikke kam skrive opp i kalender at hun skal huske på å gjøre slikt med meg..

Dette har pågått i lang tid, og jeg er sliten og lei. Jeg føler meg avvist, uatraktiv, uønsket. Jeg betaler liksom regninger og lager mat, vasker osv…

 

Jeg hat mistet lysten på henne og er bare skuffet. Jeg har sluttet helt å initiere, eller kysse henne. Jeg forteller ikke lenger at jeg elsker henne. Hvorfor skal jeg det, når hun ikke sier et ord i den retningen selv?

Kan en ekteskap overleve dette, eller er vi kjørt? 

Anonymkode: 3a581...44f

Hun skylder deg ikke sex selv om du betaler regninger, lager mat og vasker. 

Anonymkode: 5964c...3a0

[Pippi Lotta]

Forstår der er vanskelig, og det høres ikke ut som det er godt for deg å bli værende om dere ikke får til endring. MEN det høres jo ut som det er mye bra også, så om du orker å prøve mer så vill jeg anbefale at du starter hos en parteraput alene (sammen hadde selfølgelig vært best, men tør hun ikke så kan du starte allene). Du kan få mye bra inspil på forholdet og måtter å komunisere på allene også, som du kan ta ned hjem og prøve sammen med din kone. Om hun ser deg gå (og kansje til og ned opplever posetive konsekvenser) vill det kansje se mindre skummelt ut for henne og etter hvert. Selv om terapien ikke skulle gjøre forholdet bedret, så kan du få hjelp til å reflektere rundt når du ønsker å gi opp og det vill kunne gjøre brudet enklere for både deg og resten av familien. Så kan det jo også virke, føre til bedre komunikasjon og lidenskap i forholdet! 

Lyke til❤️

Endret 21. mai av Pippi Lotta

[AnonymBruker]

Dere må snakke om hva som skal gjøres videre. Hun trenger ikke/ vil ikke. Men du både trenger og vil. Hun må jo forstå at det ikke fungerer i lengden for dere begge. Da må dere prate om hva som skjer videre. Ønsker du brudd, ønsket hun det? Tenker hun at dere kan leve som venner, og tror hun at du er villig til det? Evt må du formidle tydelig at det ikke er et alternativ for deg. Hun tror kanskje at du bare vil akseptere og bli. Eller hun tør ikke å bryte selv.

Anonymkode: 94bff...a0b

[Kristinapippina]

Ekteskap kan overleve mye. Men når kjærlighet, intimitet og vilje til å jobbe med forholdet er ensidig, er det som regel et tegn på at forholdet i praksis er på vei over. Det høres ut som dere har glidd over i et samboerskap basert på vane og trygghet, mer enn det du vil ha: kjærlighet? Hvis hun nekter all innsats for endring, må du spørre deg selv: Er dette livet du vil ha resten av veien? Hvis ikke – så er det kanskje på tide å gi slipp. Men du bestemmer. Kjenner andre som sa det som det var, og ville gå.. og sjokket gjorde at kona skjerpet seg. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke sagt at hun slylder meg noe, men jeg er tydligvis praktisk å ha. 
 

Jeg ønsker bare å ha det br med henne, men kanskje løpet er kjørt. Hun ikke å jobbe med forholdet.  Når jeg tar opp at ting ikke er bra mellom oss så er hun, mdn sier at det er slik det bare blir etterhvert. Når jeg snakker mdd henne om disse tingene så får jeg ingen følelse av at hun er lei seg, savner oss, skulle ønske det vsr bedre eller at hun vil gjøre noen innsats selv. Det er bare jeg som prater, bare jeg som foreslår endringer, bare jeg som ønsker endring og savner «oss»

 

Jeg forstår det ikke. Hvorfor går hun ikke bare fra meg om jeg er så døll?

Anonymkode: 3a581...44f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

 

Kan en ekteskap overleve dette, eller er vi kjørt? 

Anonymkode: 3a581...44f

Når den ene parten har tatt valget for begge to å ikke lenger jobbe med intimitet i noen form så står den andre fri til å gjøre som de ønsker.

Finn deg en elskerinne eller vær i det minste litt aktiv på nettsider hvor likesinnede ønsker å treffes for sex. 

Det siste du må gjøre er å bruke tid på de som ikke ønsker å være intime, det siste du vil ha på deg er at du har mast, presset eller at hun har hatt sex med deg for husfreden sin skyld. 

 

Anonymkode: 78145...b5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hun skylder deg ikke sex selv om du betaler regninger, lager mat og vasker. 

Anonymkode: 5964c...3a0

Hvis man har innledet et kjønnslig forhold og den ene parten bestemmer seg for at det kjønnslige er noe man skal slutte med så er det rimelig at denne parten tar noe slags ansvar. Snakk om hva som skjer, finn ut hva som skjer med egen kropp, fortelle hva som må til for at ting skal bli bedre.

Anonymkode: 1da6d...d71

[AnonymBruker]

Her er det mange faktorer. Hvorfor er det blitt sånn? Har du snakket med henne? Savner hun noe? Er hun syk? Er hun på tur inn i overgangsalder?  Har du forandret deg? 

Forstår faktisk ikke hvorfor det er viktigere å tenke brudd, siden du trossalt betaler regninger enn å faktisk snakke sammen og prøve å forstå. Sex er faktisk ikke alt, og det er som regel noe underliggende som er grunnen til hvorfor ting utvikler seg i den retningen. 

Men klart, når kuken er viktigst, så er det kanskje like greit å bare ende det for dere begge to. 

Anonymkode: 49841...f6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis man har innledet et kjønnslig forhold og den ene parten bestemmer seg for at det kjønnslige er noe man skal slutte med så er det rimelig at denne parten tar noe slags ansvar. Snakk om hva som skjer, finn ut hva som skjer med egen kropp, fortelle hva som må til for at ting skal bli bedre.

Anonymkode: 1da6d...d71

I følge innlegget har hun vært tydelig : 

"Hun sier bare at hun ikke vil, ikke trenger, ikke ønsker…Hun sier at hun ikke tenker på det eller savner det" 

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har ikke sagt at hun slylder meg noe, men jeg er tydligvis praktisk å ha. 
 

Jeg ønsker bare å ha det br med henne, men kanskje løpet er kjørt. Hun ikke å jobbe med forholdet.  Når jeg tar opp at ting ikke er bra mellom oss så er hun, mdn sier at det er slik det bare blir etterhvert. Når jeg snakker mdd henne om disse tingene så får jeg ingen følelse av at hun er lei seg, savner oss, skulle ønske det vsr bedre eller at hun vil gjøre noen innsats selv. Det er bare jeg som prater, bare jeg som foreslår endringer, bare jeg som ønsker endring og savner «oss»

 

Jeg forstår det ikke. Hvorfor går hun ikke bare fra meg om jeg er så døll?

Anonymkode: 3a581...44f

Det er usjarmerende at du ikke ser ut til å forstå at dere er to ulike mennesker med ulike behov. 

Hun sier bare at hun ikke vil, ikke trenger, ikke ønsker…Hun sier at hun ikke tenker på det eller savner det

Anonymkode: 5964c...3a0

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Vi har vært sammen i ca 20 år, og de siste ca 10 årene gnisten, kontakten og forholdet dødd ut. Vi er mer venner enn kjærester, og vi har ikke lenger noe form for intimitet eller sex. Svært glad i henne, vår familie og stabiliteten/ fundamentet vi har sammen. Jeg opplever å bli avvist på flere måter, alt fra at hun snur seg bort når jeg kysse til at hun går vekk. Hun initierer aldri noe form for hudkontakt på noe vis. Det betyr at jeg ikke får kyss, klem eller stryk på huden noen gang. 
 

Jeg har tatt opp dette flere ganger. Jeg har prøvd å innlede dialog rundt hva jeg gjør feil, hva vi kan gjøre annerledes. Jeg har foreslått parterapi, individuelt osv. Hun sier bare at hun ikke vil, ikke trenger, ikke ønsker…Hun sier at hun ikke tenker på det eller savner det. Og hun sier at hun ikke kam skrive opp i kalender at hun skal huske på å gjøre slikt med meg..

Dette har pågått i lang tid, og jeg er sliten og lei. Jeg føler meg avvist, uatraktiv, uønsket. Jeg betaler liksom regninger og lager mat, vasker osv…

 

Jeg hat mistet lysten på henne og er bare skuffet. Jeg har sluttet helt å initiere, eller kysse henne. Jeg forteller ikke lenger at jeg elsker henne. Hvorfor skal jeg det, når hun ikke sier et ord i den retningen selv?

Kan en ekteskap overleve dette, eller er vi kjørt? 

Anonymkode: 3a581...44f

Du burde kreve at dere snakker om det evt parterapi eller noe. Om hun ikke gidder er det bare en ting å gjøre tenker jeg. Hun virker jo totalt likegyldig til hele deg

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hun skylder deg ikke sex selv om du betaler regninger, lager mat og vasker. 

Anonymkode: 5964c...3a0

Handler ikke bare om sex om du leser hele hi

[Egvilværeanonym]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Her er det mange faktorer. Hvorfor er det blitt sånn? Har du snakket med henne? Savner hun noe? Er hun syk? Er hun på tur inn i overgangsalder?  Har du forandret deg? 

Forstår faktisk ikke hvorfor det er viktigere å tenke brudd, siden du trossalt betaler regninger enn å faktisk snakke sammen og prøve å forstå. Sex er faktisk ikke alt, og det er som regel noe underliggende som er grunnen til hvorfor ting utvikler seg i den retningen. 

Men klart, når kuken er viktigst, så er det kanskje like greit å bare ende det for dere begge to. 

Anonymkode: 49841...f6b

Men her høres du bare veldig veldig bitter ut? Ingen som sier at «kuken er viktigst» men du leser vel selv at han har prøvd utallige ganger på nærhet og intimitet- prøvd å snakke, ta opp parterapi etc, men hun er tydeligvis ikke intr i å jobbe for å bedre noe som helst. Da er brudd kanskje det beste. 

[AprilLudgate]

Løpet er kjørt ja, dessverre.

Så er det opp til deg om du skal bli for Familien AS eller ei til ungene flytter ut/du finner en annen partner. 

[Gratis]

Si det som det er, da regner jeg med at du ikke har noe i mot at jeg skaffer meg ei elskerinne!
Da sier hun kanskje, da er det over så da sier du, okey!

Du kan uansett ikke leve resten av livet uten intimitet og sex. På et tidspunkt må du sette deg selv i fokus, hun tar en avgjørelse på dine vegne som du ikke vil. Regner med at du er godt oppi 40 åra, det er plenty med damer i den alderen og oppover som ønsker noen å dele alderdommen med.