Utroskap er ikke noe som bare skjer

[Gjest Gjest]

Et omtrentlig sitat (bare etter hukommelsen min ) fra Sissel Gran-spalte, av en dame på 40: "Mannen min så meg ikke. Jeg var helt uinteressant for ham. Han gadd ikke snakke med meg. Han kunne ligge med meg, men han kunne like gjerne ligget med en annen. Jeg var som luft for ham."

Hvis den dominerende stemningen i et forhold er likegyldighet, og du føler at din partner ikke kunne bry seg mindre hva du tenker, sier eller gjør, tror jeg ikke du klarer å oppvise verdens største lojalitet tilbake.

Eller som min mann, som i sitt første ekteskap levde i en evigvarende strøm av kritikk og spydigheter, sexen var så godt som fraværende og det ble mindre og mindre igjen av de følelsene som en gang var der...

Så kan man jo si at da er det bare å bryte ut, da. Synes å huske at det var det denne damen i det første eksempelet gjorde til slutt, og det er jo åpenbart at min mann gjorde det   men hvis du tenker på voksne mennesker som er gift, har hus, barn og gjeld, så er det nok mange som prøver litt for lenge å redde et forhold som egentlig er dødt (man VIL jo så gjerne, og en gang i tiden var man jo faktisk glad i hverandre). Og i den fasen- fra ting begynner å bli permanent ille, til man bryter ut- er det nok mange som tar noen valg de ikke burde gjort, og ikke ville ha gjort under andre omstendigheter. Hvis du, etter en heftig krangel, går ut på byen med partnerens ord "Du kan gjøre hva i helvete du vil for meg, for jeg bryr meg ikke uansett!" ringende i ørene, og dette er slik det er mer eller mindre hele tiden, ja da tror jeg ikke veien til midlertidig trøst er lang for mange.

Igjen, jeg forsvarer det ikke. Og hvis jeg selv skulle havne i et elendig forhold, håper jeg jeg klarer å avslutte det før alt går åt skogen... Men jeg går ikke med på at alt er så sort-hvitt som mange her påstår, og jeg skal ihvertfall ikke sitte her, nygift og veldig lykkelig, og si at alle de som er utro, uansett omstendigheter,  er umoralske og at valget burde være veldig lett... for det har jeg faktisk ikke forutsetninger til å si noe om før jeg har vært der selv!

←

Dette er like fullt ansvarsfraskrivelse. Uansett hvordan du vrir og vender på det. At mannen ikke så dama kan like gjerne være et resultat av hennes egen utslettelse ovenfor ham. Mange kvinner slutter å leve selv bare de blir gift. Og tilfellet du beskriver der er det dødt. Og det vet dama når hun velger å gå på byen å ha seg med andre mannfolk. Istedet for å stå på egne bein og ta tak. Det samme gjelder for mannen din. Hvorfor sa han ikke stopp? Fordi han var for feig. Kanksje den samme feigheten som gav ham problemer i første omgang?

[Gjest gjesta]

Klart du velger og være utro. I mange situasjoner kan det nok unnskyldes med både det ene og det andre, men det er fortsatt et valg man tar. Mange unnskyldninger kan man forstå, man kan sette seg inn i situasjonen og skjønne hvorfor valget ble tatt. Men det er et valg.

Når man tar dette valget bør man og ta valget om å være ærlig. La den andre parten få valget om han/hun vil leve livet sammen med noen som valgte å være utro.

[Gjest Gjest]

Synes du spekulerer veldig i hvem som har skyld og hvem som har feil her.

Hva kan vel du eller jeg vite om det? Og hvilken rolle spiller det?

Antagelig har begge parter skyld i at det ble som det ble. It takes two to tango   Poenget mitt var bare at noen forhold etter en stund kan bli så ødelagte at det er liten sjanse for å få det på rett kjøl igjen, uansett hvem sin "skyld" dette måtte være... og fram til man da får mannet seg opp til å gå (og ja, det er nok lett å være "feig" i en sånn situasjon, særlig hvis man irrasjonelt nok håper at ting skal bedre seg!), så har man kanskje redusert dømmekraft. Og jeg synes ikke jeg har rett til å skyte noen verbalt for det. Som en psykologvenninne av meg sier, "De fleste som er utro hadde aldri på forhånd trodd de kunne være det". Say no more...

←

Det er nettopp det hovedinnlegger vil frem til. It takes two to tango. Utroskap er og blir et bevisst valg. Og uansett hvilke grunner man oppgir, så er og blir de unskyldninger for at man i utgangspunktet vet hva man gjør. Samme hva du sier om følelser og hva man hadde trodd. Om forholdet man lever i blir dårlig, er det da smart å gå hen og skaffe seg et annet forhold uten å avslutte det man har først? Det er den tåpeligste unskyldning av dem alle for at man er feig. Eller er så redd for å stå på egne bein alene at man må ha en ny klar...

Noen snakket om gråsoner her, derfor nevnte jeg arbeidsgiver blandt annet. Hvis du ser etter så handler det slett ikke om gråsoner. Jug er jug. Men det handler om hvor det ligger sosial aksept for direkte jug og hvor det ligger fordømmelse.

Hvorvidt man skal betale i evighet eller gå med bøyd nakke for resten av livet er imidlertid ikke sikkert. Mange par finner hverandre, og lever happily ever after på denne måten. Greit i de tilfeller der de to greier å ha respekt for den som sitter igjen, ved blandt annet å la være å karakterisere vedkommende som slik eller slik. Faktisk så er man bestandig en del av en relasjon selv, og ofte får man igjen det man sender ut...

En spade er en spade. Sånn er det med den saken.

[Gjest x-trønder]

At utroskap er et bevisst valg er jeg helt enig i. Fyll og andre bakenforliggende ting i forhold er bare en unnskyldning eller en årsak, men hvis jeg først er utro så velger jeg selv å være utro der og da. Da er det mitt valg, og det er bevisst enten jeg liker å innrømme det eller ikke.

[India]

Toppen av alt etter at noen har vært utro er når dem sier at det bare skjedde! Vet ikke hvorfor,mente ikke å gjøre det osv.

Såklart de vet hva de gjør, utrolig svakt og feigt å prøve å lure seg unna sitt ansvar når man har vært utro.

man bør stå for det man gjør, for man vet SELVFØLGELIG hva man gjør

[Gjest otro........]

Jeg er gift og har barn og har selv vært utro for jeg ville, siden jeg giftet meg ung og aldri har hatt en annen mann. Han jeg var utro med var i samme situasjon som meg og ville også prøve, vi var ikke helt ukjente for hverandre da vi har kjent hverandre halvveis i fra ungdomstiden så det var ikke bare en jeg traff.

Vi planla og ringte til hverandre når vi skulle treffes så det var aldri noe som bare skjedde VI TENKTE UT HVA VI VILLE OG FULLFØRTE DET , det var helt bevist!

Nå er det ett par år siden dette skjedde og jeg har ikke tenkt noe mer på det, som sagt så var det bare for å prøve. Fant ut egentlig at jeg hadde det VELDIG VELDIG Bra sånn som jeg hadde det.

[Gjest Gjesta]

Med mindre det er snakk om voldtekt er sex en handling som krever mange bevisste valg fra begge parter. Mange sier om utroskap at det bare skjedde. Man begynner ikke å kysse og kle av seg uten å vite hva som kommer til å skje.

←