valentino Skrevet 15. mars 2006 #1 Skrevet 15. mars 2006 Med mindre det er snakk om voldtekt er sex en handling som krever mange bevisste valg fra begge parter. Mange sier om utroskap at det bare skjedde. Man begynner ikke å kysse og kle av seg uten å vite hva som kommer til å skje.
Gjest Bellatrix Skrevet 15. mars 2006 #2 Skrevet 15. mars 2006 For en gangs skyld er jeg enig med Valentino.
Gjest Jalileh Skrevet 15. mars 2006 #4 Skrevet 15. mars 2006 (endret) Nei, det er ikke noe som bare skjer. Endret 15. mars 2006 av Jalileh
LilleBille Skrevet 15. mars 2006 #5 Skrevet 15. mars 2006 Jeg er helt enig - utroskap er et bevisst valg - men det er faktisk ganske mange som tydeligvis ikke ser det på den måten. Hvertfall er det en del som bruker "det bare skjedde" som unnskylding.
Gjest Gamle Alex Skrevet 15. mars 2006 #6 Skrevet 15. mars 2006 Hvem har sagt noe annet egentlig? ← Har hørt utallige ganger Øhhhhh, det bare skjedde :klø:, kunne ikke gjøre for det. Joda , man kunne latt være og kle av hverandre som Valenino sier
LilleBille Skrevet 15. mars 2006 #7 Skrevet 15. mars 2006 Det har du rett i. Men det kan jo hende at disse valgene blir tatt i en kontekst du aldri kunne sett for deg at du kunne havne i...? ← Men du har fortsatt et valg - selv om du har havnet i en situasjon du aldri trodde du skulle havne i (og du hadde også et valg så du ikke havnet i den situasjonen)
Gjest Gjest Skrevet 15. mars 2006 #8 Skrevet 15. mars 2006 Joda. Jeg forsvarer ingenting, men sier bare at det kan finnes formildende omstendigheter som man ikke kjenner til. Det kan hande at de "valgene" som skisseres ikke nødvendigvis fremstår så glassklare som enkelte vil ha det til. At utroskap bør unngås er åpenbart, men derfra til å trekke konklusjonen at det i alle tilfeller er 100% forkastelig og moralsk lavmåls, synes jeg blir litt for bombastisk. Hva vet man egentlig om andre menneskers forhold og beveggrunner? ← Ikke sant. Jeg skulle ønske at jeg bare kunne bruke den på skattemyndighetene...."Jeg har jo så dårlig råd.. jeg skulle bare jobbe bittelitt svart..." Akk ja. En moral for en ting, og en helt annen for andre ting. Så hva gjør det vel med litt løs moral i forhold og ekteskap.
valentino Skrevet 15. mars 2006 Forfatter #9 Skrevet 15. mars 2006 det kan finnes formildende omstendigheter som man ikke kjenner til. ← Hvilke omstendigheter tenker du på?
Gjest Gjest Skrevet 15. mars 2006 #11 Skrevet 15. mars 2006 Sorry to say my friend, men skatteplikten er faktisk nedfelt i loven, svart på hvitt, ingen vanskelig gråsoner. Et forhold er basert på følelser, mellommenneskelige relasjoner, ting som er mye vanskeligere å kategorisere på samme måte. Så jeg synes faktisk du tar feil ← Nei, jeg ser ingen gråsoner i det å holde et løfte eller ta andre folks tillit alvorlig. Det blir omtrent som å stjele fra jobb. Er det ok? Er det ok å bare juge liiiiiittegrann til sjefen? Smøre på noen ekstra poeng på CVn? Hvorfor er det sosialt selvmord å juge folk huden full om alt mulig, men helt ok å juge den du har aller nærmest til deg, rett opp i trynet, på det mest sårbare stedet i livet? Feighet. Og jeg har liten respekt for sånt, uansett unskyldning.
Gjest Sukkerert Skrevet 15. mars 2006 #12 Skrevet 15. mars 2006 Enig. Utroskap krever en viss mengde initiativ fra den den som er utro.
Susan Sto Helit Skrevet 15. mars 2006 #13 Skrevet 15. mars 2006 Utroskap er et bevisst valg. Man har bevisst tråkket over noen grenser. Kanskje tenkte man at selv om jeg gjør dette, så trenger det ikke å skje noe mer, og selv om jeg er litt interessert, så klarer jeg sikkert å styre meg så vi ikke går lenger.... osv. Det er kanskje ikke valget å kle av seg som var det fatale. Kanskje var det fatale valget å bli alene med den man er litt tiltrukket av? Men det er alikevel et bevisst valg. Det skjer ikke helt av seg selv uten at du kan styre det!
Gjest Stell@ Skrevet 15. mars 2006 #14 Skrevet 15. mars 2006 hvis man er full så er det ikke et 100% bevisst valg. syns det skal avgjøre mye når man er utro.
Trampe Skrevet 15. mars 2006 #15 Skrevet 15. mars 2006 For en gans skyld er jeg helt og fullt enig med deg, Valentino. Utroskap er resultat av at noen har tatt et valg - det kan umulig "bare skje". Da må valget ha vært at man har latt det skje.
Gjest Varg-Menja Skrevet 15. mars 2006 #16 Skrevet 15. mars 2006 hvis man er full så er det ikke et 100% bevisst valg. syns det skal avgjøre mye når man er utro. ← Man har fortsatt ansvar for sine egne handlinger, selv om man er rusa, så den holder ikke. Hvis noen hade kommet trekkende med en slik unnskyldning, samme hva de har gjort, hadde jeg bare sett dumt på vedkommende og sagt "hva så?" Å være utro er alltid ett valg man tar, men i noen ekstreme tilfeller mener jeg at det kan rettferdiggjøres.
Gjest Bellatrix Skrevet 15. mars 2006 #17 Skrevet 15. mars 2006 Å være utro er alltid ett valg man tar, men i noen ekstreme tilfeller mener jeg at det kan rettferdiggjøres. ← Det gjør jeg også, men det er fortsatt et valg vedkommende har tatt.
LilleBille Skrevet 15. mars 2006 #18 Skrevet 15. mars 2006 hvis man er full så er det ikke et 100% bevisst valg. syns det skal avgjøre mye når man er utro. ← Men du har likevel tatt valget - ved å ruse deg såpass at du ikke kan ta det du kaller bevisste valg. Det være full er en dårlig unnslyldning for ikke å stå for sine egne handlinger.
Gjest Gjest Skrevet 16. mars 2006 #20 Skrevet 16. mars 2006 Hvilke omstendigheter tenker du på? ← Et omtrentlig sitat (bare etter hukommelsen min ) fra Sissel Gran-spalte, av en dame på 40: "Mannen min så meg ikke. Jeg var helt uinteressant for ham. Han gadd ikke snakke med meg. Han kunne ligge med meg, men han kunne like gjerne ligget med en annen. Jeg var som luft for ham." Hvis den dominerende stemningen i et forhold er likegyldighet, og du føler at din partner ikke kunne bry seg mindre hva du tenker, sier eller gjør, tror jeg ikke du klarer å oppvise verdens største lojalitet tilbake. Eller som min mann, som i sitt første ekteskap levde i en evigvarende strøm av kritikk og spydigheter, sexen var så godt som fraværende og det ble mindre og mindre igjen av de følelsene som en gang var der... Så kan man jo si at da er det bare å bryte ut, da. Synes å huske at det var det denne damen i det første eksempelet gjorde til slutt, og det er jo åpenbart at min mann gjorde det men hvis du tenker på voksne mennesker som er gift, har hus, barn og gjeld, så er det nok mange som prøver litt for lenge å redde et forhold som egentlig er dødt (man VIL jo så gjerne, og en gang i tiden var man jo faktisk glad i hverandre). Og i den fasen- fra ting begynner å bli permanent ille, til man bryter ut- er det nok mange som tar noen valg de ikke burde gjort, og ikke ville ha gjort under andre omstendigheter. Hvis du, etter en heftig krangel, går ut på byen med partnerens ord "Du kan gjøre hva i helvete du vil for meg, for jeg bryr meg ikke uansett!" ringende i ørene, og dette er slik det er mer eller mindre hele tiden, ja da tror jeg ikke veien til midlertidig trøst er lang for mange. Igjen, jeg forsvarer det ikke. Og hvis jeg selv skulle havne i et elendig forhold, håper jeg jeg klarer å avslutte det før alt går åt skogen... Men jeg går ikke med på at alt er så sort-hvitt som mange her påstår, og jeg skal ihvertfall ikke sitte her, nygift og veldig lykkelig, og si at alle de som er utro, uansett omstendigheter, er umoralske og at valget burde være veldig lett... for det har jeg faktisk ikke forutsetninger til å si noe om før jeg har vært der selv!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå