(Nesten)umulig for langvarige single menn 45+ å finne kjærligheten?

[lavenula]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det finnes supre menn og kvinner i denne alderen, men det kryr ikke av dem. 

En refleksjon om langtidsforhold. Man kan lure på om det er genetisk i oss å være monogame livet ut slik som feks. svaner. Jeg vet enkelte forskere drøfter dette - dvs om dette er en konstruksjon som kom etter jordbruksrevolusjonen. Men dette er en avsporing. 

Det som jeg synes er rart å observere er hvordan par gir opp på et tidspunkt. Det å si man slutter å lakke neglene "fordi noen forventer det" , som er en umoden ting å si. Det vitner om en slags barnslig trassighet. Men nok om det. Tilsvarende skjer fra begge. Begge gir opp. De tar hverandre for gitt. Mannen slutter å kle seg ordentelig, tar ting mindre seriøst, tenker mer på seg selv. Kona det samme. Ingen innsats i hverdagen.

Når jeg har hatt kjæreste har vi holdt rundt hverandre når vi sovnet og vi har smilt og sagt "god morgen" når vi våknet. Vi spiste frokost sammen. Vi tok hensyn. Smilte. Var høflige. Når går man fra dette til å være muggen når man våkner, ikke snakke til hverandre, ta en brødskive i hånda hver for seg?? Slutte å være høflige men mer korte og ublide i dialogen. Dette handler ikke om følelser og forelskelse, men det handler om å gidde. Gidde å vise litt god folkeskikk i sitt eget hjem, vise hensyn til hverandre selv om man har en dårlig dag. Sitte sammen i sofaen - ikke i hver sin ende. Gidde å gå på date med den man har vært gift med i mange år. Når - og hvorfor - tar dette slutt? Det er mer snakk om selvdisiplin og adferd enn stormforelskelse. Hvis alt skal avhenge av forelskelsesfølelser, så er det klart det tar slutt en dag.

Paradokset er jo stort når man skilles. Plutselig har man tid til mer (selv om man nå er alene med barna annenhver uke). Overskudd til å pynte seg. Overskudd til å forelske seg i et nytt menneske. Bare halvparten av det overskuddet hadde vært nok til å redde det forholdet man gikk ut av. (Hvis vi nå ser bort i fra, giftge/usunne relasjoner, psykisk eller fysisk vold, utroskap, rusmisbruk osv) 

Jeg har nok inntrykk av at en del menn og kvinner føler seg litt som "brent barn" og selv om de kan si at de ønsker seg noe seriøst, så ønsker de seg ikke noe tilsvarende tett som det de forlot. 

Anonymkode: a6b0d...515

 Mye gjenkjennelig . Kommentaren min om neglene var ment med glimt i øyet, men poenget står: når en drar hele lasset og den andre har koblet ut, forsvinner både overskudd og lyst. Det er som du også skriver, man er to om det...

I mitt tilfelle ble det ekstra krevende, vi fant senere ut at det lå dypere årsaker bak eksens oppførsel, og alt ble verre etter at vi fikk barn. Jeg prøvde med parterapi og alt, men når en har gitt opp, er det vanskelig å snu. Forhold krever vilje og innsats fra begge ellers går det tomt.

Vi burde absolutt snakke mer om slikt, før det rakner. For ordens skyld, er jeg og min eks veldig gode venner. Vi har ingen konflikt mellom hverandre og det var til det beste for oss begge. Det er jo vondt for barna, men når de sier at de synes vi begge har det bedre (sjeldent vi kranglet). Da sier det sitt.. Jeg er ofte lei meg for at jeg gjorde dette mot barna, og stod i det lenge.. kanskje for lenge, for da hadde eksen fått hjelp tidligere.

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det finnes supre menn og kvinner i denne alderen, men det kryr ikke av dem. 

En refleksjon om langtidsforhold. Man kan lure på om det er genetisk i oss å være monogame livet ut slik som feks. svaner. Jeg vet enkelte forskere drøfter dette - dvs om dette er en konstruksjon som kom etter jordbruksrevolusjonen. Men dette er en avsporing. 

Det som jeg synes er rart å observere er hvordan par gir opp på et tidspunkt. Det å si man slutter å lakke neglene "fordi noen forventer det" , som er en umoden ting å si. Det vitner om en slags barnslig trassighet. Men nok om det. Tilsvarende skjer fra begge. Begge gir opp. De tar hverandre for gitt. Mannen slutter å kle seg ordentelig, tar ting mindre seriøst, tenker mer på seg selv. Kona det samme. Ingen innsats i hverdagen.

Når jeg har hatt kjæreste har vi holdt rundt hverandre når vi sovnet og vi har smilt og sagt "god morgen" når vi våknet. Vi spiste frokost sammen. Vi tok hensyn. Smilte. Var høflige. Når går man fra dette til å være muggen når man våkner, ikke snakke til hverandre, ta en brødskive i hånda hver for seg?? Slutte å være høflige men mer korte og ublide i dialogen. Dette handler ikke om følelser og forelskelse, men det handler om å gidde. Gidde å vise litt god folkeskikk i sitt eget hjem, vise hensyn til hverandre selv om man har en dårlig dag. Sitte sammen i sofaen - ikke i hver sin ende. Gidde å gå på date med den man har vært gift med i mange år. Når - og hvorfor - tar dette slutt? Det er mer snakk om selvdisiplin og adferd enn stormforelskelse. Hvis alt skal avhenge av forelskelsesfølelser, så er det klart det tar slutt en dag.

Paradokset er jo stort når man skilles. Plutselig har man tid til mer (selv om man nå er alene med barna annenhver uke). Overskudd til å pynte seg. Overskudd til å forelske seg i et nytt menneske. Bare halvparten av det overskuddet hadde vært nok til å redde det forholdet man gikk ut av. (Hvis vi nå ser bort i fra, giftge/usunne relasjoner, psykisk eller fysisk vold, utroskap, rusmisbruk osv) 

Jeg har nok inntrykk av at en del menn og kvinner føler seg litt som "brent barn" og selv om de kan si at de ønsker seg noe seriøst, så ønsker de seg ikke noe tilsvarende tett som det de forlot. 

Anonymkode: a6b0d...515

Jeg tror at det tar veldig på emosjonelt å bo sammen med noen man ikke elsker eller føler seg tiltrukket av. Derfor får man ny glød som singel, når man slipper å bo med dette mennesket lenger, og orker mer.

[AnonymBruker]

Jeg er 46, langvarig singel og avoidant. Grunnen til at jeg er langvarig singel, er at jeg er alene med to gutter (uten helgepappa), så jeg har valgt å fokusere på dem. Årene går, og fokuset er fortsatt på barna, og jeg finner meg selv avoidant i fht menn. Jeg kan ikke se at noen skal kunne passe inn med oss. Jeg er ikke villig til å ta til takke med noen, og lysten på hele greia forsvinner. Jeg vil ikke ha menn inn og ut av leiligheten når jeg er alene med barn. Jeg har vært såpass opptatt av dette, at nå blir terskelen for høy. Alene med barn har jeg heller ingen fritid. 

Anonymkode: 21b49...10f

[knooters]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Nei, du har ikke forstått problemstillingen godt nok. Du må lese litt bedre og prøve å ta av deg de ideologiske brillene.

Problemstillingen her er at det påstås at den som antyder ujevn makt i en dating situasjon er en incel. Det er like fornuftig som å havde at du er en kommunist, nazist, pedofil, konemishandler. Ved å la de rabiate mishandle språket på dette viset så mister språket sin funksjon.

Anonymkode: ba63c...a81

Nei, du flytter målstolpen. Å "antyde ujevn makt" har aldri medført noen incel-karakteristikk i seg selv. Men folk kan fint vandre inn i incel-retorikken og pakke den type tankesett inn i den problemstillingen. Men da er det altså valg av retoriske virkemidler som gjør at anklagen kommer, ikke tematikken som sådan.

Jeg har snakket om ujevn maktfordeling mange ganger (mellom mennesker som oppfattes som attraktive og mennesker som ikke oppfattes som attraktive, uavhengig av kjønn), og kan ikke si jeg har sett antydning til at folk kaller meg incel av den grupp. Så jo, det går fint an å antyde det du snakker om uten å havne der at andre tror man er en incel (eller i det minste lener seg på den retorikken).

Men det er egentlig et verdiløst poeng, siden din og min datingmakt er helt uavhengig av en tenkt generalisert størrelse over et helt kjønn. Det sier seg jo selv at jeg er herre over min egen datingmakt, og at den er upåvirket av hva nå enn for makt du måtte ha eller ikke ha.

[knooters]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Koser du deg med stråmannen? Eller sliter du bare med leseforståelse? 

Bor du hjemme hos mor? Jeg har tatt meg av en familie, oppdratt barn, er singel av årsaker som er irrelevant her. Det hender jeg involverer meg med en dame, men bare hvis det skal være seriøst. Dem er det, etter min erfaring, langt mellom i denne alderen. Jeg får tilbud av det mindre seriøse slaget, så det er ikke problemet. Huset mitt er i strøken stand, alltid, og siden det bare er meg her når ikke mine nå store barn er her, så er det bare meg som gjør alt. Det finnes ikke mannfolk- og kvinnfolk- oppgaver, kan jeg fortelle deg. Det finnes bare oppgaver. Kommer hun hjem til meg på date så får hun coq au vin, eller noe annet skikkelig, og blir hun over så er det varme, hjemmelagde rundstykker, piskede egg og hva nå enn jeg har av pålegg til frokost. Kaffe fra nykvernede bønner eller te. Hvis det blir for feminint for noen, så er det feil match for meg. 

Det jeg ikke orker er damer som er for stolte til å ta i mot hjelp eller nettopp begynner med den kvinnfolk /mannfolk greia. Hun jeg svarte til, skjønte tydeligvis dette, men ikke du. 

Det jeg heller ikke orker er uforpliktende forhold eller annet overfladisk. 

Stråmannstøvet ditt om  spille spill og stakkarsliggjøring er infantilt tull. Det er nettop slikt jeg sikter til. Hvis man ikke kan hjelpe hverandre eller samarbeide uten å føle seg stakkarsliggjort, eller enda værre : driver med "maktkamp", så er man emosjonelt umoden. For umoden for min smak. 

Det er forskjell på å sitte og konstruere opp besservisserskap bak tastaturet og det å ha reell erfaring og leve det livet vi diskuterer. 

Jeg er en av de som ikke er på Tinder, men som fokuserer på å ha livet mitt i orden og er åpen for å møte den rette hvis jeg treffer en likesinnet. 

Fra mitt ståsted har menn som klager mye å hente på å ta seg sammen, fikse livet sitt, slutte å sutre og roe ned den intense damejakta. 

Det er færre damer som aktivt leter etter noe seriøst i denne alderen. Selv i denne tråden er det flere som bekrefter det. Mest fordi de har dårlige erfaringer med menn og heller vil bruke de beste åra sine på overfladisk moro. Jeg kan godt skjønne dem, men det er ikke min greie. 

Anonymkode: a6b0d...515

Ingen stråmann. Du kommenterte noe om at menn liker å føle seg nyttige, og jeg utbroderer bare litt rundt den dynamikken og at det må være mannens ansvar å gjøre seg selv nyttig - fremfor at det er kvinnens ansvar å begrense seg selv for å oppnå det samme resultatet. Det er ikke rettet mot deg som person, men mot temaet du velger å ta opp.

Hva er problemet med å ikke ta imot hjelp? Noen ganger vil man gjøre ting selv. Aner ikke hvordan ditt liv er eller har vært, men for å si det sånn: for min del oppleves det som irriterende hvis modern står og henger over meg som en klegg hvis jeg har lyst å gjøre noe som helst som inkluderer å blande noen ingredienser i en bakebolle. Man føler seg umyndiggjort, selv om det sikkert er en god intensjon et sted. Tilsvarende unner jeg henne å føle mestring når hun måler snø, selv om hun blir mer sliten enn hva jeg ville blitt. Vil hun ha hjelp, spør hun - og da stiller jeg opp (på vinterstid, åpenbart).

KG-statistikk bør du ta med noen klyper salt, det er ikke et representativt utvalg av noen grupper mennesker her - og det er heller ikke gitt at du faktisk teller riktig selv. Det er enklere å henge seg opp i dem man er uenig med enn dem man er enig med.

[AnonymBruker]

knooters skrev (15 minutter siden):

Nei, du flytter målstolpen. Å "antyde ujevn makt" har aldri medført noen incel-karakteristikk i seg selv. Men folk kan fint vandre inn i incel-retorikken og pakke den type tankesett inn i den problemstillingen. Men da er det altså valg av retoriske virkemidler som gjør at anklagen kommer, ikke tematikken som sådan.

Jeg har snakket om ujevn maktfordeling mange ganger (mellom mennesker som oppfattes som attraktive og mennesker som ikke oppfattes som attraktive, uavhengig av kjønn), og kan ikke si jeg har sett antydning til at folk kaller meg incel av den grupp. Så jo, det går fint an å antyde det du snakker om uten å havne der at andre tror man er en incel (eller i det minste lener seg på den retorikken).

Men det er egentlig et verdiløst poeng, siden din og min datingmakt er helt uavhengig av en tenkt generalisert størrelse over et helt kjønn. Det sier seg jo selv at jeg er herre over min egen datingmakt, og at den er upåvirket av hva nå enn for makt du måtte ha eller ikke ha.

Du er ikke incel nei, tror ikke jeg har tenkt det en eneste gang. 

Å det er ikke hvem som helst av menn som får stemplet, ser mange på kg jeg ikke har tenkt det om og en håndfull jeg tenker det om stadig vekk.

Anonymkode: f30c5...d24

[AnonymBruker]

knooters skrev (37 minutter siden):

Å "antyde ujevn makt" har aldri medført noen incel-karakteristikk i seg selv.

 

Anonymkode: ba63c...a81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

 

Anonymkode: ba63c...a81

Han virker ikke å være en incel. Men makt i dating er ikke noe bra. Kan kanskje pirke på at det ble skrevet- lest mye incel fjas, ikke du er incel. Å det stemmer at incel tilfeldigvis også har teorier om at kjønn dette, kjønne dette, da har dem makt, da har dem makt.

Anonymkode: f30c5...d24

[AnonymBruker]

knooters skrev (45 minutter siden):

Men folk kan fint vandre inn i incel-retorikken og pakke den type tankesett inn i den problemstillingen. Men da er det altså valg av retoriske virkemidler som gjør at anklagen kommer, ikke tematikken som sådan.

Folk har til alle tider kalt det de er uenige med for kommunisme, feminisme, nazisme, terrorisme, toksisk maskulinitet, og hva det måtte være. Jeg har vært skyldig i det selv. Men det er intellektuell latskap. Vi mennesker forleder oss til å tro at om vi bare kan stemple en tanke som assosiert med noe vi avskyr, så er det en avskyelig tanke. Det feiler ved at alle avskyr ikke det samme, og selv om sosial-demokrati er asossiert med kommunisme så er ikke den Norske stat skyldig i den samme jævelskapen som Mao sin stat.

»Incel» brukes av late kvinner her inne i den tro at dette skal få motstandere til å gi opp diskusjonen, gjerne applaudert av et hylekor av «toxic masculinity» og «manosphere tate peterson». Ved å bruke slike virkemidler så bidrar man utelukkende til å ufarliggjøre det man misliker, som om jeg skulle kalle deg nazist hver gang jeg er uenig med deg men ikke klarer å argumentere for det.

Anonymkode: ba63c...a81

[AnonymBruker]

knooters skrev (25 minutter siden):

Du kommenterte noe om at menn liker å føle seg nyttige, og jeg utbroderer bare litt rundt den dynamikken og at det må være mannens ansvar å gjøre seg selv nyttig - fremfor at det er kvinnens ansvar å begrense seg selv for å oppnå det samme resultatet.

Dette er totalt virkelighetsfjernt. Menn har ikke noe "ansvar å gjøre seg nyttig". Hvem er det som tenker på den måten? - Og det å samarbeide og samhandle betyr ikke at kvinner (eller menn) "begrenser seg selv" . Det er ikke noe som heter det. "Begrense seg" fordi man slipper hverandre til?? Virkelig? Denne tenkningen er i så fall roten til det meste av dynamikkproblemer.  Dette er usunn holdning og virker mest som teoritesering fra folk som ikke har peiling eller reell erfaring med å være i en par-relasjon. 

I en sunn relasjon samhandler man, støtter og hjelper hverandre og setter pris på hverandre. Hvis man klarer å være åpne og sårbare for hverandre samtidig som man respekterer hverandre, så har man gode forutsetninger for å vare. Hvis alt føles som en konkurranse og man "taper ansikt" hvis man slipper hverandre til, snakker om "mannfolk- og kvinnfolk oppgaver", føler at man må, eller ikke må, "begrense seg" , at man føler et krav om å "gjøre seg nyttig", så er man i et usunt forhold og man kan bare sette på tidtakeren på når det forholdet tar slutt. Kvinner ender med å gå. Menn ender med å bli inneslutta. 

Det å tørre å være så tett på hverandre sitter langt inne hos mange. Dessverre. Jeg har kommentert hva dette krever ibet annet innlegg. 

knooters skrev (36 minutter siden):

KG-statistikk bør du ta med noen klyper salt, det er ikke et representativt utvalg av noen grupper mennesker her - og det er heller ikke gitt at du faktisk teller riktig selv.

KG- og Tinder-statistikk interesserer meg ikke. Jeg lever først og fremst i den virkelige verden. Jeg bare poengterer at det tar deg under 60 sekunder å finne eksempler på det jeg snakker om. Det har også vært nok av artikler i tabloidpressen om fenomenet at voksne kvinner og menn foretrekker singellivet og uforpliktende forhold fremfor samboerskap og giftemål.  Dette som tilsvar til TS sitt utspill. 

Anonymkode: a6b0d...515

[knooters]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

 

Anonymkode: ba63c...a81

Og vedkommende spør om noen har lest incelfjas. Det betyr ikke at man er det selv...

Dessuten hjelper det ikke noe generalisert argument å mene at man har ETT tilfelle av det. Til alt overmål et som ikke engang er spot on.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Folk har til alle tider kalt det de er uenige med for kommunisme, feminisme, nazisme, terrorisme, toksisk maskulinitet, og hva det måtte være. Jeg har vært skyldig i det selv. Men det er intellektuell latskap. Vi mennesker forleder oss til å tro at om vi bare kan stemple en tanke som assosiert med noe vi avskyr, så er det en avskyelig tanke. Det feiler ved at alle avskyr ikke det samme, og selv om sosial-demokrati er asossiert med kommunisme så er ikke den Norske stat skyldig i den samme jævelskapen som Mao sin stat.

»Incel» brukes av late kvinner her inne i den tro at dette skal få motstandere til å gi opp diskusjonen, gjerne applaudert av et hylekor av «toxic masculinity» og «manosphere tate peterson». Ved å bruke slike virkemidler så bidrar man utelukkende til å ufarliggjøre det man misliker, som om jeg skulle kalle deg nazist hver gang jeg er uenig med deg men ikke klarer å argumentere for det.

Anonymkode: ba63c...a81

Nei det er på ekte farlige mennesker her inne. Mentalt farlige, usikker på det fysiske. Å inceller gir aldri opp i diskusjon, bare dating livet AU 😅 Det var en spøk men.. 😅

Anonymkode: f30c5...d24

[knooters]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Folk har til alle tider kalt det de er uenige med for kommunisme, feminisme, nazisme, terrorisme, toksisk maskulinitet, og hva det måtte være. Jeg har vært skyldig i det selv. Men det er intellektuell latskap. Vi mennesker forleder oss til å tro at om vi bare kan stemple en tanke som assosiert med noe vi avskyr, så er det en avskyelig tanke. Det feiler ved at alle avskyr ikke det samme, og selv om sosial-demokrati er asossiert med kommunisme så er ikke den Norske stat skyldig i den samme jævelskapen som Mao sin stat.

»Incel» brukes av late kvinner her inne i den tro at dette skal få motstandere til å gi opp diskusjonen, gjerne applaudert av et hylekor av «toxic masculinity» og «manosphere tate peterson». Ved å bruke slike virkemidler så bidrar man utelukkende til å ufarliggjøre det man misliker, som om jeg skulle kalle deg nazist hver gang jeg er uenig med deg men ikke klarer å argumentere for det.

Anonymkode: ba63c...a81

Alle disse begrepene du refererer til eksisterer, og har rimelige bruksområder. Det er ikke sånn at hver gang noen bruker ordet kommunist, så skal noen liksom sitte der og offe og bære seg og si "åh, du er jo bare uenig og bruker et begrep feil". Det finnes åpenbart kommunister. På samme måte som incels også eksisterer, og det er ikke noen urimelig bruk av det begrepet her.

Jeg vet heller ikke hvorfor du trekker frem "toxic masculinity". Det brukes som regel korrekt, så har du noen tullinger som tror at man mener at all maskulinitet er toxic - og det er å flytte målstolpen ut på jordet.

[AnonymBruker]

knooters skrev (52 minutter siden):

Hva er problemet med å ikke ta imot hjelp? Noen ganger vil man gjøre ting selv. Aner ikke hvordan ditt liv er eller har vært, men for å si det sånn: for min del oppleves det som irriterende hvis modern står og henger over meg som en klegg hvis jeg har lyst å gjøre noe som helst som inkluderer å blande noen ingredienser i en bakebolle. Man føler seg umyndiggjort, selv om det sikkert er en god intensjon et sted. Tilsvarende unner jeg henne å føle mestring når hun måler snø, selv om hun blir mer sliten enn hva jeg ville blitt. Vil hun ha hjelp, spør hun - og da stiller jeg opp (på vinterstid, åpenbart

For å kommentere dette avsnittet spesifikt. Problemet med å nekte å ta i mot hjelp har med holdninger å gjøre. En type "stolthet" som du godt kan vise mora di for å demonstrere din selvstendighet. Men å gjøre det mot partneren din skal du være mer forsiktig med. Det å demonstrere din "uavhengighet" ovenfor partneren din og avvise henne hvis hun ønsker å involvere seg, vil trolig føles som en ugrei avvisning. Og det gjør vondt i sjela. Det går greit en stund, men jeg lover deg at sånt bygger seg opp over tid. At det finnes ting du helst vil gjøre på egenhånd eller at du har behov for egentid er naturlig, men det behovet bør man være påpasselig med å uttrykke hensynsfullt. En sårbar partner vil reagere på sånt veldig fort. Med en mer sikker partner vil det ta litt mer tid. Men det vil komme en reaksjon.  Du bør ikke sammenligne dynamikken med mora di med dynamikken med en partner. Det er to helt forskjellige ting. 

Tilbake til hun jeg kommenterte på, som er utgangspunktet for denne sidediskusjonen. Hun kan skifte hjul selv. Topp! Jeg liker henne allerede. Jeg hadde tilbudt meg å hjelpe. Ikke fordi jeg mener jeg er bedre enn henne til det (det er ikke rakettforskning å skifte hjul) . Men det hadde vært hyggelig å gjøre noe sammen. Jeg synes det hadde vært sært om hun hadde avvist meg fordi hun "klarer seg sjæl". 

Anonymkode: a6b0d...515

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

For å kommentere dette avsnittet spesifikt. Problemet med å nekte å ta i mot hjelp har med holdninger å gjøre. En type "stolthet" som du godt kan vise mora di for å demonstrere din selvstendighet. Men å gjøre det mot partneren din skal du være mer forsiktig med. Det å demonstrere din "uavhengighet" ovenfor partneren din og avvise henne hvis hun ønsker å involvere seg, vil trolig føles som en ugrei avvisning. Og det gjør vondt i sjela. Det går greit en stund, men jeg lover deg at sånt bygger seg opp over tid. At det finnes ting du helst vil gjøre på egenhånd eller at du har behov for egentid er naturlig, men det behovet bør man være påpasselig med å uttrykke hensynsfullt. En sårbar partner vil reagere på sånt veldig fort. Med en mer sikker partner vil det ta litt mer tid. Men det vil komme en reaksjon.  Du bør ikke sammenligne dynamikken med mora di med dynamikken med en partner. Det er to helt forskjellige ting. 

Tilbake til hun jeg kommenterte på, som er utgangspunktet for denne sidediskusjonen. Hun kan skifte hjul selv. Topp! Jeg liker henne allerede. Jeg hadde tilbudt meg å hjelpe. Ikke fordi jeg mener jeg er bedre enn henne til det (det er ikke rakettforskning å skifte hjul) . Men det hadde vært hyggelig å gjøre noe sammen. Jeg synes det hadde vært sært om hun hadde avvist meg fordi hun "klarer seg sjæl". 

Anonymkode: a6b0d...515

Det er sannt. Å skifte dekk eller andre ting er jo en del av livet som skal skje mange ganger også. Å lage ekstra styr når man kan hjelpe hverandre blir jo dumt. 

Stolthet er mest relevant og brukbart når det er et problem der, som om du var en som mente hun ikke klarer, å det mener du jo hun kan.

Anonymkode: f30c5...d24

[AnonymBruker]

Syting syting syting. Jeg dro nylig til Pattis. Damer som ropte "Hey sexy man" på nesten hvert gatehjørne. Ikke noe problem med å skaffe dame. 
Skjerp deg ts. 

Anonymkode: 41f5d...a33

[knooters]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For å kommentere dette avsnittet spesifikt. Problemet med å nekte å ta i mot hjelp har med holdninger å gjøre. En type "stolthet" som du godt kan vise mora di for å demonstrere din selvstendighet. Men å gjøre det mot partneren din skal du være mer forsiktig med. Det å demonstrere din "uavhengighet" ovenfor partneren din og avvise henne hvis hun ønsker å involvere seg, vil trolig føles som en ugrei avvisning. Og det gjør vondt i sjela. Det går greit en stund, men jeg lover deg at sånt bygger seg opp over tid. At det finnes ting du helst vil gjøre på egenhånd eller at du har behov for egentid er naturlig, men det behovet bør man være påpasselig med å uttrykke hensynsfullt. En sårbar partner vil reagere på sånt veldig fort. Med en mer sikker partner vil det ta litt mer tid. Men det vil komme en reaksjon.  Du bør ikke sammenligne dynamikken med mora di med dynamikken med en partner. Det er to helt forskjellige ting. 

Tilbake til hun jeg kommenterte på, som er utgangspunktet for denne sidediskusjonen. Hun kan skifte hjul selv. Topp! Jeg liker henne allerede. Jeg hadde tilbudt meg å hjelpe. Ikke fordi jeg mener jeg er bedre enn henne til det (det er ikke rakettforskning å skifte hjul) . Men det hadde vært hyggelig å gjøre noe sammen. Jeg synes det hadde vært sært om hun hadde avvist meg fordi hun "klarer seg sjæl". 

Anonymkode: a6b0d...515

Men hvorfor skal man da la kjæresten sin overta sleiv og desilitermål når man står der og skal lage et eller annet? Det gir bare ikke mening. Problemet her er jo at man iler til for å hjelpe når det ikke trengs. De fleste liker å finne ut av ting selv, og når de først går lei av den prosessen er hjelp noe man ønsker ta imot.

Det å bli umyndiggjort av noen som tilsynelatende ikke har tiltro til ens ferdigheter er definitivt noe som gnager over tid, og blir en verkebyll.

Hvis man ikke vil bli avvist, ha tålmodighet nok til at det er fornuftig å tilby assistanse. Les situasjonen. Du må gjerne klage på en "ugrei" avvisning, men da tenker jeg folk ikke burde putte seg i en posisjon hvor det å bli avvist er det naturlige utfallet.

Jeg hadde observert litt og vurdert om hun kløner urimelig mye med dekkene eller holder på å gjøre noe alvorlig feil. Hvis nei, hadde jeg gjort noe annet nytte for meg siden hun åpenbart ikke har bruk for meg der. Vi trenger ikke et fotballag for å bytte dekk på en bil. Hadde hun ønsket å gjøre det sammen, regner jeg med at hun ville spurt om vi skulle gjøre det sammen før hun satte i gang alene.

Endret 18 timer siden av knooters

[AnonymBruker]

knooters skrev (7 timer siden):

Og vedkommende spør om noen har lest incelfjas. Det betyr ikke at man er det selv...

Du må bedre leseforståelsen din. Dette er ikke et spørsmål

»Lest litt vel mye incelfjas tydeligvis »

Samme bruker fulgte opp med:

»Incelgutter har eksistert lenge, selv om de kalte seg noe annet. Gutter uten evne til å knytte emosjonelle bånd til kvinner, og som kompenserer for det ved å finne opp "teorier" og "metoder" 

Ingen normale mennesker tenker på makt i en datingsituasjon, det er et seriøst rødt flagg... Vitner om manglende likestilling og empati «

Sitat

Dessuten hjelper det ikke noe generalisert argument å mene at man har ETT tilfelle av det. Til alt overmål et som ikke engang er spot on.

Du må bedre din forståelse av logikk. Når du har sagt:

Sitat

 "antyde ujevn makt" har aldri medført noen incel-karakteristikk i seg selv

…

incel er ikke et begrep som er misbrukt. De tilfellene her på KG (f.eks. i denne tråden) er rimelige.

Så er ETT tilfelle tilstrekkelig for å vise at din generaliserende påstand er feil.

Anonymkode: ba63c...a81

[AnonymBruker]

knooters skrev (7 timer siden):

Alle disse begrepene du refererer til eksisterer, og har rimelige bruksområder. Det er ikke sånn at hver gang noen bruker ordet kommunist, så skal noen liksom sitte der og offe og bære seg og si "åh, du er jo bare uenig og bruker et begrep feil". Det finnes åpenbart kommunister.

Det finnes mennesker som erklærer seg som kommunister, og det finnes et tankegods som er kommunisme. Når Trump kaller dommere og politiske motstandere for kommunister så er det derimot et forsøk på å ugyldiggjøre deres deltakelse. Han henvender seg til et publikum (sine kjernevelgere) og prøver å utdefinere disse menneskene uten å måtte ta hensyn til hva de sier.

Og/eller han er en stokk dum konspirasjonsteoretiker som ser spøkelser på høylys dag.

Å kalle noen «kommunist» på et diskusjonsforum som dette er i 99 av 100 tilfeller ikke berettiget.

Sitat

På samme måte som incels også eksisterer, og det er ikke noen urimelig bruk av det begrepet her.

Jeg tror ikke at du har lest nøye nok, og velger å skyte fra den ideologiske hofta her.

Sitat

Jeg vet heller ikke hvorfor du trekker frem "toxic masculinity". Det brukes som regel korrekt, så har du noen tullinger som tror at man mener at all maskulinitet er toxic - og det er å flytte målstolpen ut på jordet.

Som er poenget mitt. På samme måte som «incel» brukes «toxic masculinity» av de som hater menn og det maskuline. «Manosphere» opptrer også ofte i den samme pøles av dårlige holdninger.

Anonymkode: ba63c...a81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Nei det er på ekte farlige mennesker her inne. Mentalt farlige, usikker på det fysiske. Å inceller gir aldri opp i diskusjon, bare dating livet AU 😅 Det var en spøk men.. 😅

Anonymkode: f30c5...d24

Min observasjon er at den som ikke gir seg i diskusjon med en kvinne her inne lett blir stemplet som incel.

Er det mulig å være uenig med en kvinne og ikke gi seg i en diskusjon uten å dermed være incel?

Anonymkode: ba63c...a81