4 åringen ble spurt om mamma og pappa blir sinte?

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (12 minutter siden):

Det er ubehagelig, men prøv å huske på hvorfor de spør.

Det er først og fremst for å fange opp alvorlige tilfeller - men kanskje aller mest tilfeller som kan repareres om man får kurs og veiledning. 
 

Det er ikke spørsmål basert på mistanke ovenfor enkelte. 
 

Kjempebra at det spørres om, fordi man da kanskje tør å ta kontakt igjen om man egentlig ønsker veiledning.

Vel, det kan også bli litt mye av det gode. Jeg har ei datter på 13 som nekter å snakke med helsesykepleieren på skolen, siden dama graver og graver og graver og stiller veldig personlige spørsmål hele tiden. Jeg tok dette opp med lærere, som kom med et eller annet svada om planer osv. Når ungen nekter å fortsette kommunikasjon med helsesykepleieren, så oppnår man motsatt effekt av det å ha lavere terskel for å kontakte helsesykepleieren når noe faktisk skjer.

Anonymkode: 35b99...422

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vel, det kan også bli litt mye av det gode. Jeg har ei datter på 13 som nekter å snakke med helsesykepleieren på skolen, siden dama graver og graver og graver og stiller veldig personlige spørsmål hele tiden. Jeg tok dette opp med lærere, som kom med et eller annet svada om planer osv. Når ungen nekter å fortsette kommunikasjon med helsesykepleieren, så oppnår man motsatt effekt av det å ha lavere terskel for å kontakte helsesykepleieren når noe faktisk skjer.

Anonymkode: 35b99...422

Ja, den ser jeg.

Men her er det snakk om EN enkelt kontroll - og vel den siste (?). 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (17 minutter siden):

Ja, den ser jeg.

Men her er det snakk om EN enkelt kontroll - og vel den siste (?). 

Skjønner det, men forstår også at barnet synes det er ubehagelig. 

Anonymkode: 35b99...422

[AnonymBruker]

Hadde det ikke vært bedre at de fulge opp "ja", med "når blir de sinte?" ?

Anonymkode: 2c0b1...268

[AnonymBruker]

Vanlig.

de gjør det og sporadisk med «Marius mus» bilder i barnehagen om barn nevner at mamma/pappa blir sinte når jeg søler/mister noe

eller «mamma er i Nordsjøen og jobber nå, og det er som en ferie fra meg

🚨🚨🚨

Anonymkode: e68b1...a4e

[AnonymBruker]

Dette fikk fireåringen her også spørsmål om. I tillegg til andre ledende spørsmål som: «spiser du godteri hver dag?» Husker ikke hva han svarte på det første, men på det med godteri sa han ja. Barn svarer jo ofte ja på spørsmål fordi de tenker at det er et positivt svar. Selv når de er usikre eller svaret egentlig er nei. Måtte si ifra at han får lørdagsgodt og kun godteri i uka om det er noe spesielt, som bursdag e.l. Jeg merker jeg er kritisk til slike spørsmål. Bra at de vil fange opp vold tidlig osv, men jeg tror ikke barna alltid svarer riktig i den situasjonen, og da er man jo egentlig like langt… Men mulig de fanger opp de barna det faktisk gjelder likevel, jeg vet ikke. Har flere barn og har ikke opplevd dette spørsmålet tidligere.

Anonymkode: 73c92...f0b

[AnonymBruker]

Er det ikke bra at barn lærer at det er ok å snakke om følelser? Det blir lagt alt for mye lokk på det dessverre. Kanskje for voksne synes det er ubehagelig å høre svaret?

Anonymkode: e8c25...74a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette fikk fireåringen her også spørsmål om. I tillegg til andre ledende spørsmål som: «spiser du godteri hver dag?» Husker ikke hva han svarte på det første, men på det med godteri sa han ja. Barn svarer jo ofte ja på spørsmål fordi de tenker at det er et positivt svar. Selv når de er usikre eller svaret egentlig er nei. Måtte si ifra at han får lørdagsgodt og kun godteri i uka om det er noe spesielt, som bursdag e.l. Jeg merker jeg er kritisk til slike spørsmål. Bra at de vil fange opp vold tidlig osv, men jeg tror ikke barna alltid svarer riktig i den situasjonen, og da er man jo egentlig like langt… Men mulig de fanger opp de barna det faktisk gjelder likevel, jeg vet ikke. Har flere barn og har ikke opplevd dette spørsmålet tidligere.

Anonymkode: 73c92...f0b

Det er jo det som er problemet. De som studerer til å bli etterforskere, vet at de ikke skal stille ledende spørsmål, særlig til barn - og slike spørsmål kan bli ansett for forsøk på å påvirke vitner, og underkjent i retten. Barn svarer ofte ja på spørsmål uten å tenke noe særlig, bare fordi "ja" er noe positivt, og de ønsker å fremstå som positive overfor fremmede mennesker. 

Anonymkode: 35b99...422

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er det ikke bra at barn lærer at det er ok å snakke om følelser? Det blir lagt alt for mye lokk på det dessverre. Kanskje for voksne synes det er ubehagelig å høre svaret?

Anonymkode: e8c25...74a

Det er greit, men da må det skje på barnas premisser. Ledende spørsmål er ikke greit. Spørsmålet kunne ha blitt stilt på en helt annen måte. 

Anonymkode: 35b99...422

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er jo det som er problemet. De som studerer til å bli etterforskere, vet at de ikke skal stille ledende spørsmål, særlig til barn - og slike spørsmål kan bli ansett for forsøk på å påvirke vitner, og underkjent i retten. Barn svarer ofte ja på spørsmål uten å tenke noe særlig, bare fordi "ja" er noe positivt, og de ønsker å fremstå som positive overfor fremmede mennesker. 

Anonymkode: 35b99...422

Ja. Jeg vet. De vil gjerne glede den de svarer og vet at «ja» som regel oppfattes positivt. De vil jo veldig gjerne svare riktig, og ikke nødvendigvis sant… De burde stille spørsmålene på en helt annen måte.

Anonymkode: 73c92...f0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det ikke bra at barn lærer at det er ok å snakke om følelser? Det blir lagt alt for mye lokk på det dessverre. Kanskje for voksne synes det er ubehagelig å høre svaret?

Anonymkode: e8c25...74a

Spørsmålet er helt på trynet. 

Anonymkode: b05f2...62a

[AnonymBruker]

Anonymkode: 7111c...9fc

[AnonymBruker]

Det ble vår også spurt om, eller når jeg tenker meg om var det vel om det hadde skjedd at noen ble sinte/noen av og til var sinte. Han svarte «nei» 😅 Hs prøvde virkelig, om ikke det hendte at noen, barn eller voksne, hjemme eller i barnehagen, han selv, kunne bli sinte?  Men nei, det skjedde ikke. 

Anonymkode: 31109...aca

[monican94]

helt vanlig å spørre om, de spør fast om det her, mest for å få igang en samtale rundt det at det faktisk er helt normalt og lov å bli sint. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.5.2025 den 11.59):

Var på 4 års kontroll på helsestasjonen i dag, og helsesøster spør 4 åringen om mamma og pappa blir sinte, og om hvem som blir mest sint. Han svarer «ja» og da spør hun hva vi gjør når vi blir sinte. 4 åringen svarer ikke på det og helsesøster spør meg om hva som skjer når vi blir sinte. 
Jeg blir litt satt ut av spørsmålet og svarer at jeg kan kjefte og heve stemmen. 
 

Forstår at de må spørre om slike ting, men er nå redd for at hun kan tro vi gjør noe siden 4 åringen ikke svarte på spørsmålet? 
 

Og det foregår absolutt ikke noe vold i hjemmet! 
 

noen som vet? 

Anonymkode: 912da...636

Så normalt som bare det er mulig å få dette. 
Tenk deg flere 4. åringer som sammen får dette spørsmålet, og svarer utfyllende for hverandre! Da kan man ønske seg et hull i gulvet! 

Anonymkode: f23ce...e2a

[Tuppeluri]

Det har aldri blitt spurt om på noen av helsestasjon timene våres. Merkelig spørsmål. 

[AnonymBruker]

Tidlig innsats. Helsestasjon, barnehage og skole skal i større grad ta del i dette arbeidet, slik at det blir mindre press på barnevernet. 
De fleste saker kan løses mer lavterskel (ofte ved veiledning/kurs), så er det de alvorlige tilfellene som blir meldt inn til barnevernet.

Anonymkode: 763ac...5a4

[AnonymBruker]

Vi opplevde dette det første på barneskolen. Har en sønn som er samvittighetsfull og opplært til å rekke opp hånda og svare. Og dette gjorde han selvsagt også da skole fikk en ny helsesøster og hun spurte alle i klassen om foreldrene noen gang ble sinte. 

Min 6-åring rakk opp hånda, og forklarte engasjert at, jo, pappaen hans hadde blitt sint en gang! Helsesøster spurte og grov, og min sønn sa (fikk jeg referert) at det var en gang vi satt og spiste ved bordet, og så ville han gå fra bordet, men da hadde pappa tatt tak i armen hans og sa at nei, han måtte spise opp først. Dette syntes helsesøster var meget interessant.

Gutten kom hjem fra skolen den dagen og gråt, jeg skjønte ingenting, han sa han hadde snakket med helsesøster og var så lei seg, og skjønte ikke selv hva som egentlig hadde skjedd, og hva han hadde sagt som var så galt.

Så fikk vi telefon fra skolen. Jeg og min mann ble kalt inn på skolen, med helsesøster og kontaktlærer og flere til stede. Masse spørsmål. Hvor ofte ble far sint, hvor hardt tok far i armen på gutten ved matbordet, etc etc. Sønnen min hadde riktignok ikke vært helt sikker på om han husket riktig, men dette måtte de ta tak i med en gang. Anmeldelse ble sendt til barnevernet. Jeg var i sjokk, min mann det samme, og kontaktlærer satt og vred seg på stolen og sa ingenting, tydelig veldig ukomfortabel.

Barnevernet henla anmeldelsen kjapt (tipper at vi ikke var de eneste som fikk oppleve dette etter "Blir mamma og pappa sinte"-temadagen og en trigger happy helsesøster). Men forholdet mitt til skolen ble aldri det samme. Du føler deg mistenkeliggjort, føler deg som samtaleemne på lærerkontoret, at noen går og mistenker at barna ikke har det bra hjemme... veldig ubehagelig.

Anonymkode: 791e8...b9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Dette fikk fireåringen her også spørsmål om. I tillegg til andre ledende spørsmål som: «spiser du godteri hver dag?» Husker ikke hva han svarte på det første, men på det med godteri sa han ja. Barn svarer jo ofte ja på spørsmål fordi de tenker at det er et positivt svar. Selv når de er usikre eller svaret egentlig er nei. Måtte si ifra at han får lørdagsgodt og kun godteri i uka om det er noe spesielt, som bursdag e.l. Jeg merker jeg er kritisk til slike spørsmål. Bra at de vil fange opp vold tidlig osv, men jeg tror ikke barna alltid svarer riktig i den situasjonen, og da er man jo egentlig like langt… Men mulig de fanger opp de barna det faktisk gjelder likevel, jeg vet ikke. Har flere barn og har ikke opplevd dette spørsmålet tidligere.

Anonymkode: 73c92...f0b

Man skal ha en svært god utdannelse og kompetanse når man starter med utspørring av barn man ikke kjenner. Min 7åring er smart. Og svært naiv. Hen kan gjerne svare det hen tror den pene dama/hyggelige mannen ønsker at hen skal si (slik at de liker hen tilbake). Ting som er helt feil, 100% oppdiktet.

Anonymkode: 1e7e2...562

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Vi opplevde dette det første på barneskolen. Har en sønn som er samvittighetsfull og opplært til å rekke opp hånda og svare. Og dette gjorde han selvsagt også da skole fikk en ny helsesøster og hun spurte alle i klassen om foreldrene noen gang ble sinte. 

Min 6-åring rakk opp hånda, og forklarte engasjert at, jo, pappaen hans hadde blitt sint en gang! Helsesøster spurte og grov, og min sønn sa (fikk jeg referert) at det var en gang vi satt og spiste ved bordet, og så ville han gå fra bordet, men da hadde pappa tatt tak i armen hans og sa at nei, han måtte spise opp først. Dette syntes helsesøster var meget interessant.

Gutten kom hjem fra skolen den dagen og gråt, jeg skjønte ingenting, han sa han hadde snakket med helsesøster og var så lei seg, og skjønte ikke selv hva som egentlig hadde skjedd, og hva han hadde sagt som var så galt.

Så fikk vi telefon fra skolen. Jeg og min mann ble kalt inn på skolen, med helsesøster og kontaktlærer og flere til stede. Masse spørsmål. Hvor ofte ble far sint, hvor hardt tok far i armen på gutten ved matbordet, etc etc. Sønnen min hadde riktignok ikke vært helt sikker på om han husket riktig, men dette måtte de ta tak i med en gang. Anmeldelse ble sendt til barnevernet. Jeg var i sjokk, min mann det samme, og kontaktlærer satt og vred seg på stolen og sa ingenting, tydelig veldig ukomfortabel.

Barnevernet henla anmeldelsen kjapt (tipper at vi ikke var de eneste som fikk oppleve dette etter "Blir mamma og pappa sinte"-temadagen og en trigger happy helsesøster). Men forholdet mitt til skolen ble aldri det samme. Du føler deg mistenkeliggjort, føler deg som samtaleemne på lærerkontoret, at noen går og mistenker at barna ikke har det bra hjemme... veldig ubehagelig.

Anonymkode: 791e8...b9e

Selvsagt må Helsesykepleier reagere når barn forteller om sinte foreldre som drar de hardt i armene. Om de ikke reagerer så gjør de ikke jobben sin. Å blir sint ø fra noen hardt i armen for en filleting som at man vil gå i fra bordet, så kan man jo bare tenke seg til hva som kan skje om barnet gjør noe virkelig galt.

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det er den såkalte "tidlige innsatsen", der barna regelmessig grilles og utspørres med ledende spørsmål om foreldre, for å avdekke eventuelt omsorgssvikt eller misbruk. Det har gått litt for langt enkelte ganger. 

Anonymkode: 35b99...422

Du er vel også av den oppfatning at vold og misbruk i hjemmet er en privatsak?

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Vel, det kan også bli litt mye av det gode. Jeg har ei datter på 13 som nekter å snakke med helsesykepleieren på skolen, siden dama graver og graver og graver og stiller veldig personlige spørsmål hele tiden. Jeg tok dette opp med lærere, som kom med et eller annet svada om planer osv. Når ungen nekter å fortsette kommunikasjon med helsesykepleieren, så oppnår man motsatt effekt av det å ha lavere terskel for å kontakte helsesykepleieren når noe faktisk skjer.

Anonymkode: 35b99...422

Om man ikke skal snakke med helsesykepleier om personlige ting.. hva tenker du helsesykepleier skal gjøre? De kan jo ikke hjelpe om ungdommen ikke vil fortelle..

Anonymkode: d04b8...4e5