Føler meg som livets største taper som henger etter i livet

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg er 28 år gammel. De siste årene har jeg følt meg som livets største taper. Jeg føler jeg henger etter alle andre i livet. Det er vanskelig for meg å se at livet kan snu og at jeg en dag blir lykkelig. Alt rundt meg minner meg på at jeg henger etter andre i livet. Når jeg snakker med venner eller søker opp bekjente på sosiale medier så er det på et helt annet sted i livet enn meg. Mange har samboer/kjæreste, egen leilighet, høy lønn og mange andre muligheter. Mens jeg er fortsatt på samme sted som i begynnelsen av 20-årene. 

Jeg vet ikke hvor jeg skal med dette innlegget, men føler meg fortvilet over egen situasjon. Skulle ønske jeg kunne på samme måte wom andre ha livet på stell. Men jeg klarer ikke. Jeg er så dårlig til å mestre alt. Jeg får ikke til ting på samme måte som andre. Jeg føler meg som en 16 år gammel jente selv om jeg er en voksen dame. Alle andre rundt meg får til alt, mens jeg står fortsatt fast.. På samme sted som I begynnelsen av 20-årene. Ingenting har endret seg i livet mitt, selv om jeg har prøvd alle tiltak.

Litt om min situasjon: 

Jeg er 28 år gammel. Jeg har mastergrad og ble ferdig utdannet for to år siden. Jeg har nylig flyttet hjem igjen for å nedbetale studielån og spare opp egenkapital. Jeg har i dag 680 000 i årslønn, 700 000 i egenkapital og ca. 50 000 igjen i studielån. Jeg får så dårlige tilbud fra banken at det er ingen sjans til å kunne kjøpe meg bolig. Jeg vurderer å flytte ut igjen og bare leie bolig fordi jeg har ingen sjans å få meg leilighet. Jeg vil ikke bo i Oslo, men i nærheten av Oslo. Jobber i Oslo og kan dessverre ikke flytte da det er vanskelig å få en relevant jobb innen min utdanning.

Jeg har en ok jobb. Den er trygg og sikker. Har ikke sjans på bedre jobb. Men allikevel kjenner jeg ofte på at jeg ikke er god nok, at jeg ikke er likt av mine kollegaer, jeg prøver å ikke ta for mye plass, men jeg vil likevel delta i faglige diskusjoner. Når jeg deltar i faglige diskusjoner eller snakker mye i lunsjen så er jeg redd for å ta for mye plass. 

Jeg har aldri hatt kjæreste utenom en gang på VGs. Vi var sammen i en måned og det var alt. Det var han som slo opp med meg. Jeg har prøvd å date på tinder, men har enten fått tilbakemelding at vi ikke passer sammen eller at kjemien ikke var der. Jeg har også prøvd å ta kontakt med menn via bekjente, men der er lite utvalg(har ikke så mange mannlige bekjente) og ingen av dem var interesserte i meg. En jeg kontakt med spurte en fellesvenninne om hvorfor jeg sender meldinger til ham. Så det sier jo litt om sjansene mine.

Jeg sliter med hudproblemer. Jeg er i gang med min andre runde med isotretinoin. Det vil nok ikke gi meg livsvarig effekt. Jeg har prøvd alt for å hjelpe huden min- gode hudpleieprodukter, koreanske hudpleieprodukter, antibiotika, hudleger(har vært hos sykt mange), forskjellige behandlinger hos hudpleieterapeuter.. Jeg tror huden min bare er sånn og jeg må lære meg å leve med dette. 

Jeg er ikke så pen. Jeg prøver å sminke meg, jeg trener litt og jeg tar vare på meg selv, men jeg har ikke så attraktive ansiktstrekk. 

Når det gjelder venner, så sliter jeg også på den sosiale fronten. Jeg har nylig avsluttet et langt vennskap med min bestevennine som fikk meg til å ha dårlig selvtillit. Hun kommenterte ofte på utseendet mitt, for eksempel at jeg ikke har langt nok hår, at jeg passet bedre en annen hårfarge, at jeg har gått ned i vekt, at jeg passet mer en annen brynsfarge osv. Det var hele tiden stikk mot utseendet mitt uten at jeg spurte henne om råd. Men hun var min "inngang" til et sosialt liv og med henne forsvant også andre bekjentskap. 

Anonymkode: 97a98...05f

[AnonymBruker]

Kanskje du burde henge mer med uføre på minstesats.

Anonymkode: 264f1...bde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kanskje du burde henge mer med uføre på minstesats.

Anonymkode: 264f1...bde

Jeg har bekjente som er uføre, men som har livet på stell. Ts

Anonymkode: 97a98...05f

[AnonymBruker]

Nå syns jeg du er litt streng med deg selv, TS! 

Du har fullført en master, og sikret deg en trygg og jobb. Ikke drømmejobben, men første stilling er sjelden drømmejobben. Den kommer senere. 

Du har, slik jeg leser, ikke stor forbruksgjeld, men tvert imot en ok egenkapital. Ikke nok til lån alene akkurat nå, men en god start. 

Hovedproblemet er kanskje lav selvtillit og lite nettverk. Det kan du jo jobbe med, kanskje i samarbeid med en coach, gruppetilbud eller lignende. Eller lese selvhjelpsbøker, bruke en app. 

Men total sett syns jeg du har gjort det bra så langt, og mye kan endre seg på noen få år! 

Anonymkode: ba295...58c

[AnonymBruker]

Mye selvmedlidenhet å lese i hi. 
 

Jeg tror ikke noe på at du er «stygg». Du må bygge opp selvfølelsen din. Slutt å sammenligne deg selv med andre. Livet i 20-årene er fortsatt et stort kaos for de fleste selv om livet fremstår perfekt på sosiale medier, trenger ikke å bety at det er det. Heller tvert imot. 
 

 

Det er på tide å begynne å ta plass i hverdagen din. Men det er bare du som bestemmer over ditt liv, så det må du styre selv. Hva som er i dine fremtidsplaner vil neppe bli servert på et sølvfat foran deg. Du må selv jobbe for det. 
 

 

Anonymkode: e3735...926

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Mye selvmedlidenhet å lese i hi. 
 

Jeg tror ikke noe på at du er «stygg». Du må bygge opp selvfølelsen din. Slutt å sammenligne deg selv med andre. Livet i 20-årene er fortsatt et stort kaos for de fleste selv om livet fremstår perfekt på sosiale medier, trenger ikke å bety at det er det. Heller tvert imot. 
 

 

Det er på tide å begynne å ta plass i hverdagen din. Men det er bare du som bestemmer over ditt liv, så det må du styre selv. Hva som er i dine fremtidsplaner vil neppe bli servert på et sølvfat foran deg. Du må selv jobbe for det. 
 

 

Anonymkode: e3735...926

Jeg forventer ikke at ting blir servert på et sølvfat foran meg. TS

Anonymkode: 97a98...05f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg har i dag 680 000 i årslønn, 700 000 i egenkapital og ca. 50 000 igjen i studielån.

Utrolig bæsing på deg!! Du snakker fra et utrolig priviligert ståsted! Du bør våkne opp, komme deg bort fra sosiale medier og kun sammenlikne deg med deg selv! 

Du har betalt ekstra ned på studielånet ser det ut som. Det burde du ikke ha gjort. Egenkapital er mye viktigere. Men du har en god inntekt i en ung alder. Du har tak over hodet. 

Finn deg en hobby eller tre med ting som du liker. Gjør ting for deg selv, ikke for andre. Å ha en kjæreste og alt som følger med det er faktisk ikke all verden. Mannfolk flest tilfører lite til livet for en kvinne. Reis, ha det gøy. 

Anonymkode: 8a1f7...c7e

[Amy71]

Tenk på alt du har klart her i livet istedet for å klandre deg selv. En master, har sparepenger, en god jobb osv. Er utrolig mange som er singel idag så du er ikke den eneste. En kjæreste kommer ikke på døra å banker på så du må oppsøke den. Istedenfor tinder så anbefaler jeg match eller møteplassen, mere seriøse folk der og folk har skrevet mere om seg selv i profilen. Som regel har man mange dater  før man treffer en seriøs som man har kjemi med. 

Du kan engasjere deg i frivillighet, gå med i en turgåergruppe, språkkurs, matkurs for å bli kjent med andre og få venner. 

Er enig med hun som skrev at du har nok alt for dårlig selvtillit så det bør du jobbe med, evt få hjelp av coach eller psykolog. 

[AnonymBruker]

Du er 28, det er da livet starter! Du ligger godt an i livet i forhold til veldig mange andre. Hadde jeg vært deg hadde jeg følt meg trygg og heldig, men skjønner at det ikke er så lett når man står midt i det selv. Prøv å fokusere på alt som er bra med livet ditt. 

Anonymkode: 57294...681

[AnonymBruker]

Eneste måten å snu dette er å snu tankegangen din. Fra negativ til positiv. 

Det handler ikke om hvor mye du tjener, hvor du bor, kjæreste, hva du ikke får til etc. 

Når du snur tankegangen din vil det bli lettere å få venner, få kjæreste, ha det godt og være lykkelig. 

Uansett hvor du er i livet vil du fokusere på det negative. Alt du ikke har og alt du ikke får til. Livet blir aldri bra nok Det er oppskriften på å være ulykkelig og ha det vondt. 

Snu det om. Tren på å tenke positivt. Gjør ting som gjør deg godt. Ikke sammenlign deg med andre. Kutt ut alt støy utenfra og jobb med deg selv innenfra. 

Anonymkode: fb1f1...259

[AnonymBruker]

Jeg har to av de tingene du sier at du mangler: "egen" leilighet og ektemann. Vi måtte flytte fra Oslo til vestlandet for å få til boligkjøp.
Jeg hadde byttet med deg tvert! Du har høyere utdanning, mulighet til å bo hjemme mens du sparer egenkapital (mens jeg har betalt husleie siden jeg var 17år) og du har jo god lønn til å være så ung. Så du har nettverk og god økonomi som du har bygget opp helt selv! Altså! Drømmelivet jo! 

Husk på at du egentlig bare er en 10år gammel voksen, og knapt nok det. Du skal være voksen i 40år til. Du har goood tid til å lande både bolig og forhold.

Anonymkode: 56111...798

[AnonymBruker]

Ut fra overskrifta forventet jeg noe ganske annet. Du har master, god jobb, masse egenkapital, så godt som nedbetale studielån og foreldre du kan bo hos for å betale ned.  Imidlertid virker det som du har et snev av sosial angst og er veldig var på hvordan du fremstår. Forsøk å se livet litt mer utenifra, og ikke bare innover. 

Selv var jeg ferdig med master da jeg var 34 år på grunn av alvorlig sykdom gjennom 20-årene, lavere lønn enn deg, 590 000 i studielån, ingen foreldre jeg kan bo hos og ingen egenkapital. Det imidlertid ganske grei ut, men hadde heller tatt din situasjon. 

Synes du høres heldig ut. Føler meg også heldig selv, som har fått gratis medisiner for flere millioner og kan stå i full jobb nå. 

Anonymkode: bf1df...c5c

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager betaler du ekstra på studielån? Det er veldig lite smart. 

Anonymkode: a8af3...3d9

[AnonymBruker]

Du har fullført høyere utdanning og har en skikkelig voksenjobb, det er ikke dårllig!

Jeg var ikke ferdig utdannet før jeg var 30 og møtte kjæresten min som 34 åring. Nå er jeg 45 og føler meg som verdens rikeste familiefar. Du vil bli mer selvsikker i jobben din etterhvert. Det er smart å være litt passiv og lytte og følge med i starten til du får nok erfaring til å ta mer plass.

Bruk fritiden din på hobbyer og kom deg ut blant venner og folk. Det er slik de fleste av oss trives best. Ikke gå ut for å finne en kjæreste, gå ut for å gjøre det du synes er gøy, så vil kjæresten din finne deg.

Anonymkode: cd6e5...8d7

[AnonymBruker]

Det eneste som er feil her, er at du har betalt ned ekstra på studielånet. Du skulle betalt så lavt beløp som mulig og beholdt mest mulig som egenkapital. Du vil aldri få et boliglån med like gode betingelser som studielånet. 

Da jeg begynte å lese, forventet jeg at du var kronisk syk ung ufør uten familie, men du har jo mastergrad, fast jobb og en støttende familie. Senk skuldrene. 

Anonymkode: f83c6...324

[AnonymBruker]

Du må komme fra et miljø hvor folk er super-vellykka, for slik du beskriver livet ditt er du svært vellykka! Du har lykkes med mastergrad, lande fast jobb, spare opp en god slump egenkapital i en alder av 28 år  - det er jo kjempebra! Man trenger ikke være billedskjønn for å få seg kjæreste. Man kommer veldig langt med et godt og vinnende vesen og grei nok figur. Du er sikkert ikke så utadvendt av deg, det kan jo gjøre at det ikke er så lett for andre å falle for deg - de vet ikke helt hvor de har deg kanskje? Jeg er ikke ansiktspen,  har endel fysiske skavanker etter en alvorlig trafikkulykke, men er visst utadvendt og sjarmerende. Men har ikke hatt problemer med å få kjæreste. Dvs, jeg er vel heller introvert,  men kan fremstå livlig, morsom og prater lett med de fleste.  Det teller masse. Få folk til å føle seg vel i ditt nærvær så er mye gjort.

 

Prøv p jobbe med selvtilliten din. Det høres ut som det er det eneste som er "feil" ved deg.

Anonymkode: 88f25...e3f

[AnonymBruker]

Altså, kjenner nesten at jeg blir irritert av å lese HI. 

Du fremstiller deg selv som verdens største taper, når virkeligheten er at du er dønn privilegert og har trukket vinnerloddet på SÅ mange områder! 

Skjerp deg ts. Du kan ikke gå rundt og skape en så negativ virkelighet for deg selv når du har fått til så mye bra! 

Man skal riktignok ikke sammenligne, men i dine sko bør du sammenligne deg med alle de som ikke har fått til en dritt. Ikke utdannelse, ikke jobb, ikke økonomi osv osv. 

At du har områder som ikke er optimale, som hud, kjæreste osv er ikke det samme som at du har stagnert i 20 årene!! 

Løft blikket fra din egen navle et øyeblikk og forsøk å se positivt på alt du faktisk har!

For meg høres det nemlig ut som om du har et innmari godt utgangspunkt for resten av livet! 

Anonymkode: e2a2f...4be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hei, 

Jeg er 28 år gammel. De siste årene har jeg følt meg som livets største taper. Jeg føler jeg henger etter alle andre i livet. Det er vanskelig for meg å se at livet kan snu og at jeg en dag blir lykkelig. Alt rundt meg minner meg på at jeg henger etter andre i livet. Når jeg snakker med venner eller søker opp bekjente på sosiale medier så er det på et helt annet sted i livet enn meg. Mange har samboer/kjæreste, egen leilighet, høy lønn og mange andre muligheter. Mens jeg er fortsatt på samme sted som i begynnelsen av 20-årene. 

Jeg vet ikke hvor jeg skal med dette innlegget, men føler meg fortvilet over egen situasjon. Skulle ønske jeg kunne på samme måte wom andre ha livet på stell. Men jeg klarer ikke. Jeg er så dårlig til å mestre alt. Jeg får ikke til ting på samme måte som andre. Jeg føler meg som en 16 år gammel jente selv om jeg er en voksen dame. Alle andre rundt meg får til alt, mens jeg står fortsatt fast.. På samme sted som I begynnelsen av 20-årene. Ingenting har endret seg i livet mitt, selv om jeg har prøvd alle tiltak.

Litt om min situasjon: 

Jeg er 28 år gammel. Jeg har mastergrad og ble ferdig utdannet for to år siden. Jeg har nylig flyttet hjem igjen for å nedbetale studielån og spare opp egenkapital. Jeg har i dag 680 000 i årslønn, 700 000 i egenkapital og ca. 50 000 igjen i studielån. Jeg får så dårlige tilbud fra banken at det er ingen sjans til å kunne kjøpe meg bolig. Jeg vurderer å flytte ut igjen og bare leie bolig fordi jeg har ingen sjans å få meg leilighet. Jeg vil ikke bo i Oslo, men i nærheten av Oslo. Jobber i Oslo og kan dessverre ikke flytte da det er vanskelig å få en relevant jobb innen min utdanning.

Jeg har en ok jobb. Den er trygg og sikker. Har ikke sjans på bedre jobb. Men allikevel kjenner jeg ofte på at jeg ikke er god nok, at jeg ikke er likt av mine kollegaer, jeg prøver å ikke ta for mye plass, men jeg vil likevel delta i faglige diskusjoner. Når jeg deltar i faglige diskusjoner eller snakker mye i lunsjen så er jeg redd for å ta for mye plass. 

Jeg har aldri hatt kjæreste utenom en gang på VGs. Vi var sammen i en måned og det var alt. Det var han som slo opp med meg. Jeg har prøvd å date på tinder, men har enten fått tilbakemelding at vi ikke passer sammen eller at kjemien ikke var der. Jeg har også prøvd å ta kontakt med menn via bekjente, men der er lite utvalg(har ikke så mange mannlige bekjente) og ingen av dem var interesserte i meg. En jeg kontakt med spurte en fellesvenninne om hvorfor jeg sender meldinger til ham. Så det sier jo litt om sjansene mine.

Jeg sliter med hudproblemer. Jeg er i gang med min andre runde med isotretinoin. Det vil nok ikke gi meg livsvarig effekt. Jeg har prøvd alt for å hjelpe huden min- gode hudpleieprodukter, koreanske hudpleieprodukter, antibiotika, hudleger(har vært hos sykt mange), forskjellige behandlinger hos hudpleieterapeuter.. Jeg tror huden min bare er sånn og jeg må lære meg å leve med dette. 

Jeg er ikke så pen. Jeg prøver å sminke meg, jeg trener litt og jeg tar vare på meg selv, men jeg har ikke så attraktive ansiktstrekk. 

Når det gjelder venner, så sliter jeg også på den sosiale fronten. Jeg har nylig avsluttet et langt vennskap med min bestevennine som fikk meg til å ha dårlig selvtillit. Hun kommenterte ofte på utseendet mitt, for eksempel at jeg ikke har langt nok hår, at jeg passet bedre en annen hårfarge, at jeg har gått ned i vekt, at jeg passet mer en annen brynsfarge osv. Det var hele tiden stikk mot utseendet mitt uten at jeg spurte henne om råd. Men hun var min "inngang" til et sosialt liv og med henne forsvant også andre bekjentskap. 

Anonymkode: 97a98...05f

Du likner på meg.

Ble ferdig med mastergraden i alderen 25 år. Bodde med søsteren min for å spare mest mulig. Ingen studielån. Har da aldri hatt kjæreste.

Kjøpte meg en 40 kvm leilighet på Jessheim. Solgte 3 år senere og tjente 700.000 på salget. Satt plutselig med over en million i EK og kunne bytte til et 3-roms, 65 kvm. Gjorde det.

 

I alderen 29 år (rett før jeg fylte 30) møtte jeg en kjæreste via en datingssiden. Vi datet i 2 år, han flyttet inn, giftet oss 6 mnd senere. Vipps, så var jeg 32 år, gift, med et nykjøpt hus på 200 kvm inkl. hybel og gravid.

Er nå 40 og venter på vårt tredje barn. Har ingen gjeld. Har tidligere hatt boliglån, men den nå er nedbetalt.

Bor i en større by i Oslo-område. Helt vanlige jobber (byggebransjen og lærer).

 

Det er kun i alderen 25-28 år at jeg tenkte jeg ligger bak mtp. relasjoner. Alt annet var jeg stolt av uansett. Og det bør du også være.

 

Spør flere banker om lån. Kjøp noe smått og bytt boligen hver 3+ år, kjøp større... Vær aktiv med dating.

Anonymkode: b4d74...7ed