Overvektig barn

[AnonymBruker]

Jeg har to barn med to forskjellige fedre. Det ene, eldste barnet er normalvektig og har et sunt og godt forhold til mat - og stopper å spise når det ikke kjenner seg sulten lengre. Dette barnet har altså arvet farsiden sine gener når det gjelder mat, matlyst og sult. Det yngste barnet har derimot arvet både mine og fars gener, og elsker mat, elsker å nyte mat, og spiser gjerne mye mer enn til det ikke kjenner seg sulten lengre. Far var overvektig som barn, men dette jevnet seg ut når vekstperioden startet for fult. Jeg ble "akutt" overvektig som 8-åring, ingen hadde noen forklaring, men utredning og blodprøver viste forhøyet verdi av horomoner som gjorde at kroppen trodde jeg var gravid. Jeg la på meg veldig fort, hadde konstant cravings, fikk strekkmerker, spiste i skjul etc. Var altså konstant sulten, og utviklet BED (binge eating disorder) på grunn av dette, da de rundt meg alltid fortalte hvilken mat jeg ikke kunne spise, hva jeg ikke kunne gjøre, at jeg ble tykk om jeg spiste det eller det, må trene osv. 

Jeg ser dessverre samme tendenser hos det yngste barnet vårt. Barnet er alltid sulten, vil alltid ha mer, vil spise mye hele tiden. Jeg forsøker å tilby sunn mat, som frukt, grønnsaker, vann osv. Barnet er likevel overvektig, og får spise "uhemmet" i barnehagen. Jeg kjenner nå at jeg vil sette begrensninger for barnet, men det føles vondt, da jeg vet hvordan den fysiske konstant sult-følelsen kjennes. Jeg sliter fremdeles med mat den dag i dag, og har fremdeles spiseforstyrrelse, selv om jeg er normalvektig. Jeg vil unngå spiseforstyrrelser for barnet, i aller høyste grad. 

Spørsmålet er - hvordan unngå at barnet blir enda større, altså hvordan snakke til barnet om mengde mat uten at man nevner "tjukk"? Når barnet har spist en normal porsjon, hvordan fortelle barnet at det er nok, uten at man sier noe om vekt eller tjukk? Nok er jo nok, på en måte, men barnet er fremdeles sulten, og jeg synes det er skikkelig vanskelig å ikke la barnet spise når det er sulten. Samtidig vet både jeg og alle andre rundt at det er nok for en liten kropp. 

Barnet er gjennomsnittlig aktiv, og er hele tiden i bevegelse. Lite eller ingen skjermtid hos oss. 

Det kan også nevnes at barnet begynner på skole til høsten, slik at jeg selv kan regulere hva barnet får i seg i løpet av dagen, når det ikke er hjemme. 

Anonymkode: 9febf...f5a

[skruf]

Overvekt (og da mener jeg typ skikkelig overvekt og ikke typ lubbenhet/valpefett som små barn + en god del opplever når de nærmer seg pubertet) hos barn bør og skal skje i samarbeid med lege/helsepersonell. Ikke sette i gang å slanke barnet på egen hånd og risikere både mangelsykdommer og et forstyrret bilde ang egen kropp, vekt og mat; noe som kommer til å forfølge barnet inn i voksenlivet hvis det først har oppstått.

Et barn skal i utgangspunktet ikke slankes, men vokse inn i vekten. Dvs vekten holder seg stabil mens barnet blir høyere. Likedan bør hele familien legge om kostholdet sånn at dere spiser det samme; slik at det overvektige barnet ikke settes på diett mens resten spiser etter eget ønske pga de er slanke. Likedan øke aktivitetsnivået for hele familien, da mtp hverdagsaktiviteter. Ut på sykkeltur eller en fjelltur/tur i skauen hver søndag, la bilen stå og sykle mere. Er barna gamle nok så kan de sykle til skolen og ikke bli kjørt. Regelmessige turer i badeland, trampolinepark osv….der man får brukt kroppen. Meld barna på en fritidsaktivitet de liker der de får brukt kroppen. Må ikke være typ standard fotball/håndball/dansing, men feks Speideren er en aktivitet mange glemmer eksisterer. Der får de både beveget seg + lærer seg mange nyttige ferdigheter.

Og igjen; avhengig av alder; ikke kjør de overalt. Og ikke kjøp el-sykkel eller el- sparkesykkel. Vanlig sykkel der de må tråkke i oppoverbakke, eller de kan ta beina fatt. Ikke bare det overvektige barnet, men også det slanke barnet + foreldre for å gå foran som et godt eksempel.

Hvis dere bor enten landlig til eller i nærheten av et turområde så er det utrolig koselig å ta med kveldsmat +drikke og ta kveldsmaten ute (det gjorde vi ofte da våre barn var små; ikke pga vekt men pga det var koselig…..særlig om vinteren; lagde ostesmørbrød i folie, kakao på termos, ved i en ryggsekk, hodelykter og sitteunderlag, gjorde opp bål og la foliepakkene med ostesmørbrød over glørne; særlig disse kveldsmat-turene i skogen om vinteren med snø og stjerneklar himmel er noen av de fineste barndomsminnene jentene våre har)

(leste litt fort og ser nå at det overvektige barnet enten er 6 år eller fyller 6 år i år, så da utgår det å ikke kjøre til/ fra skole siden de fleste skoler har en policy om at skolestartere skal bringes/hentes…..men; har du mulighet så kan du levere og hente barnet ved å gå eller å sykle……..det fungerer, med mindre man bor over 4 km unna og barnet har rett på skoleskyss med buss.. Jeg har feks aldri hatt førerkort, mannen min er den som kjører bil, men begynte alltid mye tidligere og sluttet senere enn meg på jobb, så både i bhg og første året så gikk vi til fots til bhg  (tok ca 25.min en vei) og første klasse så syklet vi tur/ retur før og etter jobb)

Selv om man har aktive barn som er høyt og lavt, ute/ inne og er dyktige å leke og det er lite skjermbruk så bruker de ikke så mange kalorier som vi tror. Å øke hverdagsaktiviteten for hele familien og bli flinkere til å la bilen stå er noe helt annet (selv om man må tidligere opp for å ikke levere med bil) Last ned Pokemon go, gå på stolpejakt sammen, gjør det å ta flest mulige Stikk-ut turer til en felles familiegreie feks……gjør «trening» gøy. Men igjen; la det bli ei livsstilsendring for hele familien. Og; hvis yngste ikke går på en organisert idrett/organisasjon så se om det er noe barnet har lyst å prøve ut. Sjekk ut kommunens utvalg; det er mange tilbud som ikke koster skjorta og mere til (yngstejenta her stortrivdes i Speideren; kan ikke huske det kostet mye, men synes å huske at aldersgrensen var 7 år….men det kan variere fra kommune til kommune; om man deltar på speiderleir kan koste litt, men det er frivillig…..speiderskjorte+ tørkle var vel det vi måtte kjøpe inn…speiderkniv fikk hun allerede da hun var 4 år, men usikker på om det var et must’

.Er du alene med barna, og de har hver sin far, så involver faren til det overvektige barnet sånn at det er likt kosthold i begge hjem under samvær (og ikke full tilgang til alt under samvær) Heller ikke være rigid og kutte alt av søtt, men begrense det, En annen ting som er greit å huske på for alle er at magen blir mett før øyet….hvis de ikke allerede gjør det så lær de å forsyne seg med litt mindre mat for deretter vente litt og heller forsyne seg en gang til. Vann under middagen. Fôr metthetsfølelsen sin del + holde seg mett lengre er det viktig med nok proteiner til alle måltid.

Og en ting jeg alltid har vært sterkt i mot er at barn må spise opp alt på fatet (mener ikke at du gjør det, men vokste opp med det selv og fikk et anstrengt forhold til særlig middag, og jeg leser ofte her på forumet at barna må spise opp alt)

Uansett; første steg er å kontakte fastlege og få tatt blodprøver for å sjekke ut feks hormoner, insulinresistens, eller om det er en annen medisinsk årsak. Utelukkes det så be om henvisning til ernæringsfysiolog. Ikke fokuser på å veie barnet hyppig. Og igjen, noe også ernæringsfysiolog kommer til å anbefale; ikke endre kosthold til det ene barnet, ikke bruk ordet slanking, men at dere alle legger om livsstilen. Oppfølging kan gjerne gå videre via helsesøster

Selv om dette ikke har vært et problem hos oss, heller andre veien da begge jentene våre alltid har ligget under kurven pga de er høye, men har lav vekt….noe legen ikke sa var farlig så lenge de fulgte sin egen kurve, så er jeg eldst i en søskenflokk på 5 barn. De tre yngste fikk moren min tett i alder sammen med stefaren min; første ble født da jeg var 14, så jeg husker alt godt. Både mamma stefaren min, meg selv, min 3 år yngre «helbror» (for meg er søsken søsken, hel eller halv) +2 av mine yngste søsken er lange og slanke. Minus ene broren min. Var en plugg på nesten 5 kg da han ble født, og selv om vi alle hadde samme kosthold og spiste det samme til middag, måtte ta sykkelen eller beina fatt hvis vi feks besøkte venner, så kunne nesten ikke broren min se på kjøleskapet engang før han gikk opp 4 kg. Og han var som din alltid sulten, og et aktivt barn. Skjerm, minus barne-TV kl 18 på NRK eksisterte ikke. Mamma lagde det meste av mat fra bunnen av, bakte grove brød, vann til middag og 1 glass melk til frokost/kveldsmat. Snop/brus var bare på lørdager, i begrensete mengder. Juice/saft/ yoghurt hadde vi sjeldent. Poenget her er at stefaren min ville slanke broren min, mens mamma mente han skulle få spise det samme som oss (ikke snakk om fråtsing, men 1-2 brødskiver og stefaren min mente at den overvektige broren min skulle nøye seg med ei halv skive…….ikke noe kjekt å høre på at en 4- åring gråter pga han er sulten.) Vi hadde egentlig ikke noen endringer å gjøre som familie ang kosthold da det ikke var noe å endre, men moren min kontaktet etterhvert lege, og broren min hadde insulinresistens og ble satt på medisin mot det. I dag er han en voksen mann på nesten 2m; ikke syltynn, men heller ikke overvektig.

Ble litt langt, beklager… men; ikke sett i gang med å slanke et barn på egenhånd. Det er så lett å trø feil og barnet ender opp med å slite ang kropp, vekt, selvbilde som voksen, Få hjelp 🥰

Masse lykke til🌻