Mannen var utro og nå har vi det bedre enn noen gang..

[AnonymBruker]

Litt merkelig problemstilling.. 

For et ett år siden var mannen utro. Det var en engangsgreie etter alkohol, han innrømmet det selv etterpå og det kom som en konsekvens av at vi har hatt det helt middels over lang tid. Fire barn ganske tett, travelt liv, vi har levd mer side om side med sex en gang i blant. Hatt det greit men kanskje vært litt på hver vår planet. 

Så var han utro og jeg trodde først alt kom til å ryke. Han var imidlertid ekstremt lei seg, han begynte hos psykolog med en gang, han tok initiativ til parterapi som vi har vært på noen ganger - og han la seg så paddeflat og har siden vært helt fantastisk (han var bra før også). I begynnelsen tenkte jeg han skjerpet seg for å redde forholdet, men nå har det vart så lenge at jeg opplever det mer som en varig endring. 

Og. nå har vi det virkelig så bra sammen at det føles litt rart. Hverdagen er bra, vi er flinke til å bruke tid sammen og være gode med hverandre og sammen. Vi har ekstremt mye mer (og bedre) sex enn før. Det er rett og slett en lidenskap i forholdet som jeg ikke tror vi hadde når vi ble sammen for 20 år siden en gang. 

Og for ordens skyld: Han har lagt alt på bordet om hendelsen og jeg vet han ikke er utro nå. 

Nå er mitt rare problem: Er dette helt forskrudd? Og hvordan kan jeg tørre å stole på at dette faktisk er så bra?

Anonymkode: 892c3...798

[AnonymBruker]

Ett år er ikke lang tid. Det er nok fremdeles ferskt nok til at han fremdeles er redd for å miste deg, og prøver vel så hardt han kan å gjøre ting godt igjen.

 

Anonymkode: 64096...973

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ett år er ikke lang tid. Det er nok fremdeles ferskt nok til at han fremdeles er redd for å miste deg, og prøver vel så hardt han kan å gjøre ting godt igjen.

 

Anonymkode: 64096...973

Det gjør han nok, samtidig virker det ganske "effortless" for han, det sklir veldig fint og naturlig..

Anonymkode: 892c3...798

[AnonymBruker]

Om dette er første gangen han har vært utro kan det godt være han fikk seg en skikkelig wake-up call og innså konsekvensene av det. Mange tror de aaaaldri skal være utro før de står i situasjonen. For noen kan det være slik at det er mindre sjanse i fremtiden etter å ha gjort det, grunnet stor anger. Høres ut som han er en av de?

Anonymkode: 34219...112

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ett år er ikke lang tid. Det er nok fremdeles ferskt nok til at han fremdeles er redd for å miste deg, og prøver vel så hardt han kan å gjøre ting godt igjen.

 

Anonymkode: 64096...973

Tro det eller ei. Eller du kan ikke tro det når du leser her på KG. Men det er ganske vanlig å ha gjort en gigantisk tabbe, og deretter ta lærdom av det. Du kommer aldri til å få det inntrykket med å lese her, men ute i det virkelige liv, så fungerer det som oftest slik. 

Anonymkode: b60ba...940

[AnonymBruker]

Nei. Dette er ikke forskrudd. Har gått gjennom noe lignende selv. Jeg var den som var utro. Gjorde som din mann, la meg paddeflat, og skammer meg fortsatt over det jeg gjorde, tre år etterpå. Prøver hele tiden å være den beste versjonen av meg selv mot min mann, som også prøver på det samme selv. Mot meg altså Vi har bare fått det bedre, rett og slett. Tror faktisk han ble redd for å miste meg til en annen. Han var ikke på sitt beste da det hendte og hadde ikke vært det i lang tid.

Begge innså at dette vil vi faktisk ikke miste. Så det går fint an å komme styrket utav det. 

Anonymkode: 186b2...756

[AnonymBruker]

Du har nok litt traume av det om du vil eller ikke. Det ble jo ganske mye som skjedde da han var utro. Dette er ikke negativt. Bare en helt normal reaksjon i nervesystemet. Så det sitter litt fast der. Da er kroppen i litt sånn"på vakt" og det er lett å bli redd for "når skjer det neste gang". Men det virker som en dyrekjøpt lærdom for mannen. Og du trenger nok bare tid og kjenne på trygghet lenge før det roer seg helt. Ellers vil jeg bare oppmuntre deg til å nyte livet og det gode dere har fått ut av en ellers tøff livs situasjon/ hendelse. Ikke minst trua!! Dere har klart å overkomme noe veldig mange ikke klarer. Nyt livet 🤗

Anonymkode: 9175d...c9d

[Suttrekoppen]

Av og til kan utroskap være med på å styrke ett forhold om man viser anger. Dermed er det ofte viktig å kanskje gi en siste sjanse.

Det er derfor morsomt at 99% av KG slår knall hardt ned på utroskap som om partneren har fått djevelen selv i seg og begått synd. 🤦‍♂️

[AnonymBruker]

Så fint at litt utroskap var det som fungerte for dere! Personlig syntes jeg tanken på at han stapper’n inn i fremmede bak ryggen på meg er utrolig ekkel og hvis det faktisk hadde skjedd hadde jeg ikke klart å reparere igjen. Mest fordi tanken er så turn off, tror ikke sex etter noe sånt hadde vært mulig for meg rett og slett. Men det er alltid hyggelig å høre at folk lever livet sitt slik de selv ønsker. Du er på ingen måte forskrudd i mine øyne.

Når det kommer til å stole på at dette er og forblir bra er jo det bare en sjanse man må ta. Husk å lytte til magefølelsen din og ta valg som du tror hjelper deg til å leve ditt beste liv. Masse lykke til og alt godt til dere!  

Anonymkode: c103d...4b6

[AnonymBruker]

Selvfølgelig en enooooorm forskjell på "engangsgreie i fylla" og planlagt utroskap over tid. Det første er det nok langt flere som klarer å tilgi, det andre tror jeg nok svært få forhold vil overleve.

Nå er det jo sånn at utroskap nesten aldri medfører umiddelbart brudd. Og det er heller ikke uvanlig at i den første perioden når man prøver å komme seg videre og får all oppmerksomhet fra en angrende partner, så føles ting bedre enn noensinne. Spørsmålet er jo hvordan det blir når det har gått 3-4 år. Tror nok en fordel kan være at du, uansett hvor fantastisk ting føles nå, gjør det helt klart at dersom det skjer igjen er det på huet og ræva ut, slik at han ikke blir fristet neste gang forholdet går litt nedover. Alle forhold har bølgedaler. Han slapp jo fint unna første gang, så da er det viktig at han faktisk kjenner på følelsen av at "oh shit, nå var jeg jævlig heldig som klarte å beholde henne, dette skal jeg aldri gjøre igjen" istedenfor "gikk jo så fint sist gang, vi fikk det til og med bedre etterpå, ikke noe krise om jeg gjør det igjen". Måten du beskriver det på får det til å virke som din mann heldigvis tilhører førstnevnte, så jeg tror dette vil gå veldig bra, TS! 😊

Men når det er sagt: at det (heldigvis) finnes noen solskinnshistorier betyr ikke at utroskap er løsningen for et bedre forhold (for de som eventuelt måtte ta denne tråden som et frikort). For de aller fleste går det ille, men sjelden med en gang. Har selv vært en av dem som tilga (var ikke en fyllegreie, men noe som hadde vart over tid), og følte i løpet av de første to årene at alt var blitt enda bedre enn før (ja, den der er faktisk veldig klassisk). Men fy faen som jeg angrer på at jeg ikke gikk med en gang! Han sluttet ikke å være utro, ble bare enda flinkere til å skjule det 😔

Anonymkode: e02f0...626

[Sykkelkopp]

Høres ut som det at mannen din hadde sex men en annen kvinne gjorde at du satt mer pris på ham siden du så at han både ble likt av andre kvinner og du ble redd for å miste ham. Så nå har dere mer sex som jo er viktig i et forhold

[AnonymBruker]

Han reddet ræven sin der og da. Det holder et par år. 

Anonymkode: 5cb5b...013

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han reddet ræven sin der og da. Det holder et par år. 

Anonymkode: 5cb5b...013

Sånn tror jeg også det er. Som de aller fleste utro personer, kommer denne fyren til å være utro igjen. Bare vent og se.

Anonymkode: 5747b...e71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Om dette er første gangen han har vært utro kan det godt være han fikk seg en skikkelig wake-up call og innså konsekvensene av det. Mange tror de aaaaldri skal være utro før de står i situasjonen. For noen kan det være slik at det er mindre sjanse i fremtiden etter å ha gjort det, grunnet stor anger. Høres ut som han er en av de?

Anonymkode: 34219...112

Han virket jo veldig lamslått av sine egne handlinger og helt vettskremt i evigheter etterpå, for at alt raknet og hva han hadde gjort. Og gjorde en rekke grep. Så ja, han virker jo egentlig som en av dem.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei. Dette er ikke forskrudd. Har gått gjennom noe lignende selv. Jeg var den som var utro. Gjorde som din mann, la meg paddeflat, og skammer meg fortsatt over det jeg gjorde, tre år etterpå. Prøver hele tiden å være den beste versjonen av meg selv mot min mann, som også prøver på det samme selv. Mot meg altså Vi har bare fått det bedre, rett og slett. Tror faktisk han ble redd for å miste meg til en annen. Han var ikke på sitt beste da det hendte og hadde ikke vært det i lang tid.

Begge innså at dette vil vi faktisk ikke miste. Så det går fint an å komme styrket utav det. 

Anonymkode: 186b2...756

Så bra dere har fått det bedre! Jeg tror vi har innsett litt det samme, at om vi tar dette for gitt mister vi det - og virkelig fått kjenne på at det har vi ikke lyst til.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tro det eller ei. Eller du kan ikke tro det når du leser her på KG. Men det er ganske vanlig å ha gjort en gigantisk tabbe, og deretter ta lærdom av det. Du kommer aldri til å få det inntrykket med å lese her, men ute i det virkelige liv, så fungerer det som oftest slik. 

Anonymkode: b60ba...940

Hehe, på KG er det ganske sorthvitt og jeg har nok vært litt farget av det jeg også og litt overrasket over egne følelser i prosessen.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du har nok litt traume av det om du vil eller ikke. Det ble jo ganske mye som skjedde da han var utro. Dette er ikke negativt. Bare en helt normal reaksjon i nervesystemet. Så det sitter litt fast der. Da er kroppen i litt sånn"på vakt" og det er lett å bli redd for "når skjer det neste gang". Men det virker som en dyrekjøpt lærdom for mannen. Og du trenger nok bare tid og kjenne på trygghet lenge før det roer seg helt. Ellers vil jeg bare oppmuntre deg til å nyte livet og det gode dere har fått ut av en ellers tøff livs situasjon/ hendelse. Ikke minst trua!! Dere har klart å overkomme noe veldig mange ikke klarer. Nyt livet 🤗

Anonymkode: 9175d...c9d

Det har jeg nok helt sikkert. Det var tøffest i begynnelsen, da kunne vi ha sex som jeg avbrøt, eller jeg bare gråt etterpå. Det var røft og vanskelig at han hadde vært intim med noen andre. Så virker det håpløst å gå og være redd, jeg må jo leve livet og tørre satse også - når det faktisk føles bra!

Suttrekoppen skrev (3 timer siden):

Av og til kan utroskap være med på å styrke ett forhold om man viser anger. Dermed er det ofte viktig å kanskje gi en siste sjanse.

Det er derfor morsomt at 99% av KG slår knall hardt ned på utroskap som om partneren har fått djevelen selv i seg og begått synd. 🤦‍♂️

Ja, det er uten tvil absolutt første og siste sjanse. Jeg er kanskje naiv, men jeg har oppriktig troen på at det var første og siste gang for han også. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så fint at litt utroskap var det som fungerte for dere! Personlig syntes jeg tanken på at han stapper’n inn i fremmede bak ryggen på meg er utrolig ekkel og hvis det faktisk hadde skjedd hadde jeg ikke klart å reparere igjen. Mest fordi tanken er så turn off, tror ikke sex etter noe sånt hadde vært mulig for meg rett og slett. Men det er alltid hyggelig å høre at folk lever livet sitt slik de selv ønsker. Du er på ingen måte forskrudd i mine øyne.

Når det kommer til å stole på at dette er og forblir bra er jo det bare en sjanse man må ta. Husk å lytte til magefølelsen din og ta valg som du tror hjelper deg til å leve ditt beste liv. Masse lykke til og alt godt til dere!  

Anonymkode: c103d...4b6

Det var ordentlig vanskelig og jeg hadde ikke klart å se det for meg i forkant. Derav var jeg jo helt, helt sikker på at det var slutt først. Etterhvert som jeg tenkte på alt vi mistet og fikk se den mannen han hadde lyst til å være, så ble det fjernere og fjernere hva han hadde gjort og klarere og klarere hva vi kunne ha sammen. Faktisk. Magefølelsen min har så veldig troen på dette og det er kanskje den som skremmer litt! Tusen takk!  

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Selvfølgelig en enooooorm forskjell på "engangsgreie i fylla" og planlagt utroskap over tid. Det første er det nok langt flere som klarer å tilgi, det andre tror jeg nok svært få forhold vil overleve.

Nå er det jo sånn at utroskap nesten aldri medfører umiddelbart brudd. Og det er heller ikke uvanlig at i den første perioden når man prøver å komme seg videre og får all oppmerksomhet fra en angrende partner, så føles ting bedre enn noensinne. Spørsmålet er jo hvordan det blir når det har gått 3-4 år. Tror nok en fordel kan være at du, uansett hvor fantastisk ting føles nå, gjør det helt klart at dersom det skjer igjen er det på huet og ræva ut, slik at han ikke blir fristet neste gang forholdet går litt nedover. Alle forhold har bølgedaler. Han slapp jo fint unna første gang, så da er det viktig at han faktisk kjenner på følelsen av at "oh shit, nå var jeg jævlig heldig som klarte å beholde henne, dette skal jeg aldri gjøre igjen" istedenfor "gikk jo så fint sist gang, vi fikk det til og med bedre etterpå, ikke noe krise om jeg gjør det igjen". Måten du beskriver det på får det til å virke som din mann heldigvis tilhører førstnevnte, så jeg tror dette vil gå veldig bra, TS! 😊

Men når det er sagt: at det (heldigvis) finnes noen solskinnshistorier betyr ikke at utroskap er løsningen for et bedre forhold (for de som eventuelt måtte ta denne tråden som et frikort). For de aller fleste går det ille, men sjelden med en gang. Har selv vært en av dem som tilga (var ikke en fyllegreie, men noe som hadde vart over tid), og følte i løpet av de første to årene at alt var blitt enda bedre enn før (ja, den der er faktisk veldig klassisk). Men fy faen som jeg angrer på at jeg ikke gikk med en gang! Han sluttet ikke å være utro, ble bare enda flinkere til å skjule det 😔

Anonymkode: e02f0...626

Jeg har ikke sett noe statistikk på det, men har jo inntrykk av at det nesten "alltid" fører til brudd. Jeg er veldig sikker på at han tilhører kategorien som føler han akkurat unngikk ei kule og ikke skal ta sjansen igjen, det er ingenting ved handlingene hans i ettertid som har tydet på noe annet. Og jeg har jo egentlig tillit til at han tabba seg ut men er ærlig nå. 

Hvorfor angrer du på at du gikk med en gang? Med barn hjemme tenker jeg jo egentlig at om det så ikke går i lengden, så er jo hvert eneste år sammen samtidig som vi har det bra sammen, positivt.

Anonymkode: 892c3...798

[AnonymBruker]

Kjenner ei hvor mannen var utro, og det kom frem. Han gjorde som mannen din, paddeflat, og virkelig viste at han angret dypt! Han har behandlet henne fantastisk siden, forstått at det krevde mye å bygge opp tilliten igjen - og virkelig gjort jobben. Dette er mange år siden, de er gift i dag og har det fantastisk! Det er jo hvordan man gjør opp for en feil, ikke bare feilen. Vi er alle mennesker og kan gjøre feil. 

Beviser han at han angrer og elsker deg, så gjør han nok det. Og han har lært😉

Anonymkode: fdade...f13

[AnonymBruker]

Høres fantastisk ut. Om du klarer det så nyter du bare, lever i nuet og er fornøyd med det du har i dag.

Personlig tenker jeg for mye. Om jeg var den utro parten hadde jeg fryktet at han kom til å gjengjelde med samme mynt en gang iløpet av samlivet. Om jeg ble bedratt hadde jeg nok kjent på alle mulige slags negative følelser og tanker de periodene av samlivet der alt ikke er rosenrødt og alt går på skinner. 

For meg personlig hadde det riktige vært å gjøre det slutt. Hvis han virkelig elsket meg måtte han begynt fra scratch. Datet. Bygget tillit. Valgt meg/oss. Men er usikker på om uroen noen gang hadde sluppet taket helt.

Men dette er ditt liv, ts. Din tid på denne jordkloden. Den bruker du akkurat som du selv vil. Hva andre måtte mene er helt likegyldig. 

Om dette dere har nå kjennes godt og trygt ut, og det er dette du vil se tilbake på fra dødsleiet, da går du for det helhjertet ❤️

Anonymkode: a308c...173

[AnonymBruker]

Min far var utro mot min mor for mange år siden. Et forhold på si i noen måneder. Han ble kastet ut, men så må de ha kommet til en enighet og han må ha angret enormt ( med god grunn, for min mor er universets kuleste, klokeste, vakreste og morsomste dame), for han fikk komme hjem etter et halvt år. Siden har de, så vidt vi barna kan bedømme, hatt et godt og nært forhold. Nå er de gamle, og jeg vet at pappa forguder mamma. De ler og tuller sammen, har gode samtaler og tar fortsatt kjærlig på hverandre 🥰

Anonymkode: da79a...d80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor angrer du på at du gikk med en gang? Med barn hjemme tenker jeg jo egentlig at om det så ikke går i lengden, så er jo hvert eneste år sammen samtidig som vi har det bra sammen, positivt.

Anonymkode: 892c3...798

Mener du hvorfor jeg angret på at jeg ikke gikk med en gang, når han fortsatte å lyve og være utro..?

For det første, var den gode perioden etterpå basert på at jeg hadde full tillit til ham, trodde på at han virkelig angret og aldri ville gjøre det igjen. Nå hadde vi ikke barn sammen, men jeg klarer ikke helt å se logikken i at en som fortsetter å lyve til deg og fortsetter utroskap skal sees tilbake på som år som var "positive" allikevel? Å bli løyet rett opp i trynet, år etter år, av en som man liksom skal kunne stole på mest av alle, det gjør virkelig noe med en. De første to årene føltes fantastiske, fordi jeg oppriktig trodde på løgnene hans og at han aldri ville gjøre det igjen. Men som tidligere nevnt: i realiteten hadde han bare blitt flinkere til å skjule det. Etter omtrent to år og de rosa brillene mine begynte å ramle av, begynte jeg å bli mer mistenksom på en del ting som ikke stemte. Ethvert forsøk på å ta opp dette endte med at han beskyldte meg for å være sykelig sjalu, mistenksom, "gal", og at jeg tross alt hadde lovet å "la det ligge" og ikke holde utroskapen mot ham. Jeg begynte nesten å tro at det virkelig var jeg som var blitt helt sprø, og at jeg måtte ta meg sammen. I løpet av det tredje året fikk jeg derimot klart og tydelig bevis på at han fortsatt var utro, og at han hadde begynt på'n igjen allerede få måneder etter at han ble ferska første gangen, bare med en annen dame.

Etter bruddet følte jeg meg helt ødelagt. Da jeg oppdaget hans utroskap første gang var jeg egentlig bare sint, såret og lei meg, men nå følte jeg meg fullstendig revet i stykker. Alle løgnene, manipulasjonen, forsøket på å få meg til å tro at det var meg det var noe galt med...alt det der satte virkelig sine spor. Derfor skulle jeg virkelig ha ønsket at jeg heller hadde gått med en gang. Det tok noen år før jeg i det hele tatt orket tanken på å prøve å date igjen, for jeg måtte bearbeide dette for å ikke dra det inn i et nytt forhold. I mellomtiden prøvde eksen stadig å kontakte meg, og det var ikke før jeg fikk ny samboer at han lot meg være i fred.

Ditt tilfelle, TS, med at han hadde en engangsgreie i fylla som han selv kommer til deg og innrømmer, er jo noe helt annet enn det jeg opplevde.

Anonymkode: e02f0...626