Kastrere tispe

[AnonymBruker]

Jeg har en tispe som er plaget av innbilt svangerskap etter hver løpetid. Hun blir skikkelig hormonell og litt småhissig før løpetid, og sutrete og utilpass når hun har «valper». Dyrlegen har anbefalt operasjon, og det blir nå i juni. Dette er en hund med et dels krevende temperament er usikker og reaktiv, hun utagerer lett mot andre hunder (spesielt mindre) og kan gjøre utfall mot f.eks. barnevogner/sykler dersom de kommer brått på. Hun har tidligere gått til angrep på en annen hund da vi var på trening, det gikk heldigvis bra. Hun har også litt ressursforsvar når det kommer til mat og tyggebein. Nå håper jeg at hun vil falle mer «på plass» og bli roligere etter kastrering. Er det noen som har erfaring med kastrering av tispe - ble den roligere?

Anonymkode: 24c80...551

[AnonymBruker]

Har kastrert to tisper etter de måtte ta keisersnitt under fødsel. Begge ble litt latere, mer matvrak som var vanskeligere å holde vekten på og pelsen ble helt grusom. Ellers lite til ingen forskjell. 

Anonymkode: d204a...b67

[AnonymBruker]

Min var deprimert noen uker før løpetid, hele løpetiden og et par mnd etterpå 🤐 Helt forferdelig. Hun er en veldig aktiv krabat egentlig, så hun maste for å gjøre alle tingene vi pleier, men når vi begynte manglet hun både konsentrasjon og utholdenhet. Ble bare frustrert og gav opp selv. Hun orket heller ikke tur og spiste omtrent ingenting. Hun hadde dårlig appetitt fra fødsel av og måtte alltid lokkes i mat. Dette er også en temmelig hissig frøken som kun liker de aller største hundene (liten selv), lett kan utagere, men som heldigvis elsker folk og er leken og munter utenom med de hundene hun ikke liker. Når hun ble 5 og løpetidene bare ble verre for henne for hver gang måtte vi kastrere henne.

Etter kastrering er humøret/ formen helt jevnt og det var det som var viktigst for meg. Appetitten tok seg gradvis opp, men ikke dit at hun er helt matvrak. Hun kan fortsatt spise seg mett og gå fra skålen liksom, men nå vil hun ha mat og må ikke lokkes. Hun er ikke blitt mildere mot andre hunder 😅 Men mer mottagelig for trening nå som hun faktisk vil ha godbiter så det hjelper godt 😂 Hun er like leken, har lik energi (minus ørlite trekk for alderen nå som hun er 10, men knapt merkbart) og hun er ellers veldig frisk og fin. Pelsen hennes har alltid vært som valpepels- det endret seg liksom veldig lite fra valp til voksen, og dette ble faktisk enda mer merkbart etter kastrering. Hun har god kvalitet, holder seg varm osv, men bare "strutter" som valpene gjorde og er ekstra myk. Hun må tisse litt fortere ved mye aktivitet. Holder seg fortsatt fint en hel natt/ hel arbeidsdag når hun er i ro, men når vi leker og tutler rundt i huset etter jobb må hun få en ekstra tissetur mellom de andre lufteturene som ikke trengtes før. 

Alt i alt har jeg bare fått en jevnere hund, og en hund som har det bra og tenker nå at jeg skulle gjort det før egentlig. 

Anonymkode: f04d4...741

[AnonymBruker]

Hunden min er dessverre matvrak allerede, jobber bra for en godbit……hun er en labradorblanding så overvektig blir hun fort.

Anonymkode: 24c80...551

[AnonymBruker]

Vi fikk ikke lov. Måtte først få livmor betennelse før de kunne fjerne livmor.  Dette fikk vi beskjed av de 4 dyrlegen rundt der vi bor. Ville kun gi medisiner for innbilt svangerskap. De sa at lovverket i Norge sa kunne kun ved sykdom og derfor kunne de ikke. Har måtte avlive 2 tipper for kreft i jur og livmor og da har dyrlegen sagt dette kunne vært unngått hvis de hadde fått lov å fjerne livmor og eggstokker ved innbilt svangerskap. 

Anonymkode: 3f3e9...f82

[AnonymBruker]

Kastrerte min tispe allerede etter første løpetid. Hadde hørt at hun ikke ville bli mindre innbildt med tiden, tvert i mot. Så da var det en enkel avgjørelse å ta.

Min tispe ble veldig dorsk, nedstemt, fikk melk i jurene etter løpetid. Da hun ble kastrert ble hun sitt vanlige "jeg". Sånn som hun ellers var (før løpetid).

Dvs hun var like aktiv, like glad i mat, like treningsvillig - alt var som hun var før ♥️

Anonymkode: 993c5...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hunden min er dessverre matvrak allerede, jobber bra for en godbit……hun er en labradorblanding så overvektig blir hun fort.

Anonymkode: 24c80...551

Vi har en hanhund som aldri var tenkt å kastreres også, men når han var 10 fikk han en hormonsensitiv svulst og dyrlegen sa kastrering kunne hindre tilbakefall, så det ble selvfølgelig gjort. Dette er en sær herremann som aldri ville nedlate seg til å spise omtrent 😅 På ham var det som natt og dag! Han reagerer mer på å være i narkose enn tispen, så han er vanligvis litt nedsatt og rar i 3 døgn etterpå. På døgn to jublet vi for vi fikk i ham et godt måltid. Fra da av har han vært ustoppelig 🤯 Fullstendig matvrak, men også mer leken og aktiv/ nysgjerrig enn før 💗

Vi løser den voldsomme appetitten med å gi litt mindre porsjon mat hvis vi skal øve på noe/ leke der mat er involvert, og siden han omtrent kunne spist barken av trær og vært fornøyd, bruker vi kun tørrfor som godbiter. Det er for eldre/ kastrerte hunder og de holder vekten fint på det. Får en ekstra godbit (tørrfisk) før leggetid eneste. 

Anonymkode: f04d4...741

[AnonymBruker]

Hvordan tispen din vil reagere på kastrasjonen er vanskelig å si, men atferdsproblemer blir som oftest ikke bedre av en slik operasjon, da slik atferd er innlært og ikke hormonstyrt. Innbildt svangerskap og forsvar av "valper" er hormonstyrt og vil nok forsvinne. Det beste er uansett å følge veterinærens anbefalinger for å lette på løpetidproblematikken til tispa. 

Har ei tispe som ble kastrert etter livmorbetennelse da hun var 2 år, og tidligere en hannhund som ble kastrert på grunn av prostata problemer.

Merket ikke noe endring på psyken til tispa (hun var stødig og rolig både før og etter operasjonen), men hun ble litt mere matglad og måtte over på lettfôr. Hun ble desverre også inkontinent etter operasjonen, men det ble litt bedre i løpet av det første året. Hun har nå uhell kanskje annenhver dag (hun er nå 8 år). Hun ble en helårsrøyter etter kastreringa, men pelsen var ellers tett og god.

Hannhunden ble svært usikker og pysete etter operasjonen, og ville aller helst ikke ha noe med andre hunder å gjøre. Han gikk lett i forsvar hvis han ikke kunne stikke seg unna, og andre hunder reagerte selvfølgelig på det. Han var sosial og grei tidligere og jeg hadde planer om å bruke han til besøkshund, men det gikk ikke når en ble slik. Pelsen hans ble helt elendig etter kastreringa. Den floket noe vannvittig, ble matt, tynn og tørr. Han ble ikke mere matglad enn han var tidligere, noe vi hadde håpet på, så han gikk på høyenergifôr i perioder i hele livet for å kunne holde vekta. 

Anonymkode: b866d...ebb

[AnonymBruker]

Forskning gjort på dette emnet, er det dessverre lite av og veldig diffust.

Det er noen hint om at litt over halvparten av tisper som har vist aggressiv atferd før kastrering, får økt aggresjon etter kastrering, og da gjerne rettet mot eierne/andre hunder i husstanden. Dessverre mangles det en definisjon av "aggresjon" i de få studiene som finnes, så om det snakkes om fryktaggresjon pga usikkerhet, hormonell aggresjon osv, er uvisst. Så er det andre faktorer som også kan spille inn, som alder når tispa blir kastrert osv. 

Det er også sånn at når man kastrerer, så kan tispa kanskje bli mindre reaktiv/aggressiv fordi produksjonen av visse hormoner går ned. Men, hormoner som gjør tispa roligere, går også ned, som betyr at på den andre siden kan man se økt aggresjon.

Som sagt, det er dårlig forsket på.

Poenget er at det kan gå begge veier. Kanskje blir tispa roligere fordi den blir kvitt den berg-og-dalbanen av hormonelt stress knyttet til løpetid. Kanskje blir hun mer aggressiv.

Håper det ordner seg!

Anonymkode: 2cf23...0cb

[Arx]

Min ble kastrert for snart 2 år siden grunnet trøbbel med innbilt svangerskap, hun er mere sulten men ellers helt lik. Hadde ikke satset på at kastrering ville gjort stort for adferden.

[Million]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

Merket ikke noe endring på psyken til tispa (hun var stødig og rolig både før og etter operasjonen), men hun ble litt mere matglad og måtte over på lettfôr. Hun ble desverre også inkontinent etter operasjonen, men det ble litt bedre i løpet av det første året. Hun har nå uhell kanskje annenhver dag (hun er nå 8 år). Hun ble en helårsrøyter etter kastreringa, men pelsen var ellers tett og god.

 

Anonymkode: b866d...ebb

Bare lurte på om du har tatt opp dette problemet med urinlekkasjer og inkontinens med veterinæren din? Det finnes hjelp for kastrerte tisper som begynner å tisse inne plutselig etter kastreringen.

Jeg hadde en tispe som ble kastrert og begynte plutselig å tisse inne, stadig vekk. Måtte liksom tisse hele tiden plutselig. Problemet var at hun mistet østrogenet og dermed fastheten i blæren etter kastreringen (tror det var sånn det hang sammen, det er noen år siden jeg ble forklart det). Veterinæren ga da resept på noe som heter incurin, og hunden skulle ha en halv tablett daglig resten av sitt liv. Den ble gitt dyttet inn i en liten ertestor bit leverpostei, og hunden spiste den gladelig i alle år. Fast rituale hver morgen.

Det kurerte problemet med å tisse inne nesten med en gang. Det skjedde aldri igjen, i de ti neste årene hun levde.

[AnonymBruker]

Million skrev (13 timer siden):

Bare lurte på om du har tatt opp dette problemet med urinlekkasjer og inkontinens med veterinæren din? Det finnes hjelp for kastrerte tisper som begynner å tisse inne plutselig etter kastreringen.

Jeg hadde en tispe som ble kastrert og begynte plutselig å tisse inne, stadig vekk. Måtte liksom tisse hele tiden plutselig. Problemet var at hun mistet østrogenet og dermed fastheten i blæren etter kastreringen (tror det var sånn det hang sammen, det er noen år siden jeg ble forklart det). Veterinæren ga da resept på noe som heter incurin, og hunden skulle ha en halv tablett daglig resten av sitt liv. Den ble gitt dyttet inn i en liten ertestor bit leverpostei, og hunden spiste den gladelig i alle år. Fast rituale hver morgen.

Det kurerte problemet med å tisse inne nesten med en gang. Det skjedde aldri igjen, i de ti neste årene hun levde.

Hun ble inkontinent av operasjonen, så det var ikke stort å gjøre med det. (Altså før hun fikk nedgang i hormonene.) Fikk høre at det desverre ikke var en ukjent komplikasjon, men at det forhåpentligvis kunne bli bedre med tiden. De første ukene så rant det urin av henne hver gang hun reiste/snudde seg, men det gikk seg heldigvis til i løpet av det første halvåret. Nå har hun uhell hvis hun blir veldig tissetrengt uten å rekke å komme seg ut, og det kan lekke noen dråper mens hun sover. Mulig det ville ha hjulpet med hormontilskudd på den biten, men veterinæren har ikke nevnt noe slik. 

Anonymkode: b866d...ebb