AnonymBruker Skrevet tirsdag kl 16:24 #1 Del Skrevet tirsdag kl 16:24 Har noen her gått fra å være primær omsorgsperson til å kun ha barna sine annenhver helg/en gang i uken eller lignende? Eller kun i ferier? Vi er oppe i vurdering om andre forelder skal overta hoved omsorg pga sykdom hos meg, og jeg vil da være borte boende også i 6-8 mnd o strekk (hvor barna kan besøke selvfølgelig) de er i tidlig skole alder. Jeg er veldig engstelig for barnas følelser og stabilitet da andre forelderen aldor har vært deltakende i hverdag/ planlegging/struktur og rutiner men har vært en god og kjærlig forelder i samværsperiodene. Mao god og solid tilknytning til barna Anonymkode: 69af5...b13 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl 16:32 #2 Del Skrevet tirsdag kl 16:32 Som barn bodde jeg fast hos mamma frem til 2.klasse. Pappa hadde samvær. Ble da flyttet til pappa og for meg var det krise. Hadde aldri bodd fast hos pappa, alt var annerledes, han var ikke vant til å følge opp skole, tannlege, fritidsaktiviteter mm., og alt ble veldig vanskelig. Savnet mamma hele tiden og livet hos pappa var greit, men ikke hjem. Anonymkode: aec0f...552 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl 16:45 #3 Del Skrevet tirsdag kl 16:45 AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Som barn bodde jeg fast hos mamma frem til 2.klasse. Pappa hadde samvær. Ble da flyttet til pappa og for meg var det krise. Hadde aldri bodd fast hos pappa, alt var annerledes, han var ikke vant til å følge opp skole, tannlege, fritidsaktiviteter mm., og alt ble veldig vanskelig. Savnet mamma hele tiden og livet hos pappa var greit, men ikke hjem. Anonymkode: aec0f...552 Åh det var fælt å lese og også viktig for meg å ta med meg. Jeg vil egentlig ikke overgi omsorg og vil helst ha barna. Anonymkode: 69af5...b13 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl 20:10 #4 Del Skrevet tirsdag kl 20:10 Jeg vokste opp med pappa. Og han gjorde så godt han kunne, men sånn som jeg ser på det idag med voksne øyne, så var det ikke godt nok. Jeg så sjuskete og ustelt ut, gikk gjerne med gutteklær, var aldri forberedt på skidager, avslutninger osv. Ei heller deltok han på disse arrangementene. Til og med som barn så skjønte jeg at dette ikke var normalt. Hårbørste og hårstrikk var visst et fremmedord i huset vårt. Selvfølgelig er jeg glad i han, men jeg forstår godt at mye av det tredje skiftet havner på oss damer. Flyttet til mamma når jeg var ca 10 år, men siden jeg ikke var vokst opp med henne, så fikk jeg aldri et godt forhold til henne heller, hun ville nok ikke være mor heller. Som mor selv i dag så kunne jeg aldri sendt vekk barnet mitt og kun se ungen par ganger i året. Nå snakker jeg om meg selv, ikke deg altså! Litt avsporing her, beklager! Jeg ville beholdt omsorgen så langt det lot seg gjøre? Kan du mere avlastning? Tenk godt og nøye på hva det vil si at du gir fra deg hovedsomsorgen, forholdet til barna blir kanskje aldri det samme igjen! Det var poenget mitt Anonymkode: bfff2...f9f 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl 20:16 #5 Del Skrevet tirsdag kl 20:16 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Vi er oppe i vurdering om andre forelder skal overta hoved omsorg pga sykdom hos meg, og jeg vil da være borte boende også i 6-8 mnd o strekk (hvor barna kan besøke selvfølgelig) Anonymkode: 69af5...b13 Men hvis du skal være borte i 6-8 måneder i strekk har dere kanskje ingen valg? Anonymkode: f02ad...896 1 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl 20:16 #6 Del Skrevet tirsdag kl 20:16 Her bør du tenke deg grundig om. Mannen min husker ikke at barna har lekser og han har null oversikt over klassebursdager og barnas venner. Han glemmer alltid spesialdager på skolen, noe det er irriterende mange av for hvert barn. Det meste går etter innfallsmetoden hos ham, og jeg føler ofte at han er mer et fjerde barn enn forelder. Anonymkode: 89c88...ace 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21 timer siden #7 Del Skrevet 21 timer siden AnonymBruker skrev (13 timer siden): Som barn bodde jeg fast hos mamma frem til 2.klasse. Pappa hadde samvær. Ble da flyttet til pappa og for meg var det krise. Hadde aldri bodd fast hos pappa, alt var annerledes, han var ikke vant til å følge opp skole, tannlege, fritidsaktiviteter mm., og alt ble veldig vanskelig. Savnet mamma hele tiden og livet hos pappa var greit, men ikke hjem. Anonymkode: aec0f...552 Hva var grunnen til at du ble flyttet til faren din? Anonymkode: 06918...35c Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Snok1 Skrevet 20 timer siden #8 Del Skrevet 20 timer siden Dersom far til TS’ barn er en normalt oppegående ressursperson, er dette en mulighet for ham til å bygge en varm og trygg relasjon til barna uten å ødelegge mors relasjon. 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10 timer siden #9 Del Skrevet 10 timer siden AnonymBruker skrev (19 timer siden): Her bør du tenke deg grundig om. Mannen min husker ikke at barna har lekser og han har null oversikt over klassebursdager og barnas venner. Han glemmer alltid spesialdager på skolen, noe det er irriterende mange av for hvert barn. Det meste går etter innfallsmetoden hos ham, og jeg føler ofte at han er mer et fjerde barn enn forelder. Anonymkode: 89c88...ace Det er nettopp dette jeg bekymrer meg for 😕 Anonymkode: 69af5...b13 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #10 Del Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Det er nettopp dette jeg bekymrer meg for 😕 Anonymkode: 69af5...b13 Kan du få behandling et annet sted der barn kan være med? Er en av dine foreldre pensjonist og kan flytte inn og avlaste? Anonymkode: ae92c...a26 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #11 Del Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (12 timer siden): Hva var grunnen til at du ble flyttet til faren din? Anonymkode: 06918...35c Mamma var arbeidsledig og måtte flytte for å få jobb. Hun fikk kniven på strupen av NAV. Pappa nektet å signere flyttemelding for meg og da var eneste alternativet at jeg måtte bo hos ham. Mamma hadde ikke råd til å gå uten penger. Takket hun nei til jobben mistet hun dagpengene. Anonymkode: aec0f...552 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #12 Del Skrevet 8 timer siden Ja, da jeg ønsket å skille meg fra barnets far for 30 år siden var ikke 50/50 et tema. Siden det var jeg som ønsket skillsmisse var det jeg som flyttet og ville ikke ta barnet ut av hjemmet. Hadde samvær annen hver helg og en dag i uka (som var veldig da) Det som der i mot var uvanlig både da og nå var at jeg som mor ikke tviholdt på barnet og rykket det med. Far var jo en normal mann med omsorgsevne og det er jo ikke sikkert jeg var så fortreffelig i morsrollen, mer vanlig tenker jeg. Jeg var veldig mye alene med barnet de første tre årene og var innflytter uten nettverk. Det var kanskje fars tur da. Alt gikk fint, barnet er voksen for lengst og vi har hatt et godt forhold hele livet. Anonymkode: ef35f...387 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #13 Del Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (På 20.5.2025 den 18.32): Som barn bodde jeg fast hos mamma frem til 2.klasse. Pappa hadde samvær. Ble da flyttet til pappa og for meg var det krise. Hadde aldri bodd fast hos pappa, alt var annerledes, han var ikke vant til å følge opp skole, tannlege, fritidsaktiviteter mm., og alt ble veldig vanskelig. Savnet mamma hele tiden og livet hos pappa var greit, men ikke hjem. Anonymkode: aec0f...552 Trist å høre. Her hadde vi motsatt! Mannens 2 barn flyttet til oss i ca samme alder du beskriver. Vi tok over alt som hadde med skole å gjøre, og barna hans trivdes mye bedre på skolen, fordi de ikke lå etter, slapp å føle seg dum fordi de aldri var på skolen, slapp å forklare seg med en mor som ikke fulgte opp (hun unnlot å fortelle/løy til mannen min) ++++ Mine bonusbarn er den i dag veldig glade for at det ble sånn, da de manglet mye hos mammaen sin, selv om de var glade i henne. I dag har begge bonusbarna våre mest kontakt med oss, men de er veldig, veldig glade i mammaen sin, og jeg kunne ikke drømt om å snakke henne ned, selv om det var grov omsorgssvikt fra hennes side. Det forstår barna i dag, uten at vi trenger å gjøre noe nummer av det ❤️ Anonymkode: 5da7d...6d3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #14 Del Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Trist å høre. Her hadde vi motsatt! Mannens 2 barn flyttet til oss i ca samme alder du beskriver. Vi tok over alt som hadde med skole å gjøre, og barna hans trivdes mye bedre på skolen, fordi de ikke lå etter, slapp å føle seg dum fordi de aldri var på skolen, slapp å forklare seg med en mor som ikke fulgte opp (hun unnlot å fortelle/løy til mannen min) ++++ Mine bonusbarn er den i dag veldig glade for at det ble sånn, da de manglet mye hos mammaen sin, selv om de var glade i henne. I dag har begge bonusbarna våre mest kontakt med oss, men de er veldig, veldig glade i mammaen sin, og jeg kunne ikke drømt om å snakke henne ned, selv om det var grov omsorgssvikt fra hennes side. Det forstår barna i dag, uten at vi trenger å gjøre noe nummer av det ❤️ Anonymkode: 5da7d...6d3 Men du snakker om barn som flytter fra omsorgssvikt. Jeg ble ikke utsatt for det hos mamma Anonymkode: aec0f...552 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå