Hva er grunnen til at du hater eller misliker mennesker som ikke har det bra?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg ville rett å slett lufte og høre meninger her om dette. Får innrykket av at folk er totalt uinteressert i annet en seg selv. Og synes det er synd det er sånn at man ikke kan snakke med familie/venner om ting som er så lett. Om det er sykdom eller annet som ikke er så lett her i livet. Og her bekreftes mye holdningene jeg har sett/trodd. Folk er ikke interessert i andre enn seg selv og vil ikke høre om andres. 
 

TS. 

Anonymkode: e4dbf...450

Jeg tror ikke at folk er totalt uinteressert i å høre om at folk har det vondt, men enkelte kan bli veldig sånn at de skal snakke om det hele tiden. For min del kan folk gjerne ta opp vanskelige ting, men jeg må innrømme at jeg også ønsker å ha det hyggelig uten at slike ting må tas opp konstant.

Jeg har det vanskelig selv akkurat nå og har vært alvorlig syk store deler av dette året. I tillegg til at jeg har slitt psykisk, men jeg snakker ikke om det hele tiden. Ofte trenger jeg avkobling fra egen situasjon og da er det fint med fokus på andre ting.

Anonymkode: 60440...066

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg ville rett å slett lufte og høre meninger her om dette. Får innrykket av at folk er totalt uinteressert i annet en seg selv. Og synes det er synd det er sånn at man ikke kan snakke med familie/venner om ting som er så lett. Om det er sykdom eller annet som ikke er så lett her i livet. Og her bekreftes mye holdningene jeg har sett/trodd. Folk er ikke interessert i andre enn seg selv og vil ikke høre om andres. 
 

TS. 

Anonymkode: e4dbf...450

Du har kanskje ikke lest tråden, men jeg kan oppsummere noe av den. En god del her inne svarer at de blir utmattet og oppgitte, at den som klager aldri vil ha råd, den vil bare klage og suge energien ut av den andre. Gang på gang på gang på gang. De aller, aller, færreste lever bekymringsløse liv og det er faktisk noe med å gi og å ta.

Jeg har selv vært en solid klagemur for egen mor i over 10 år. Jeg ringer henne ukentlig og hun bruker en drøy time på å klage, klage og klage. Ofte har jeg tenkt at det er én ting jeg vil fortelle om, f eks at det ene barnebarnet hennes har vunnet en idrettskonkurranse, eller at jeg selv skal utredes for en klump i brystet, men det er jo pukka umulig å komme til. Så det blir ja og ha, hmmm, huffameg, stakkars deg og skjønner at det er veldig vanskelig. Også legger jeg på etter en times tid, da har jeg hvert fall fått unna masse husarbeid mens jeg har hørt på.

Anonymkode: 389cf...14b

[Vera]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Så ironisk at denne tråden dukket opp nå på forum. Jeg har akkurat gått til innkjøp av det jeg trenger for å sette en stopp for meg selv slik at jeg har det liggende klart i tilfelle jeg bestemmer meg for å ta skrittet. Jeg har søkt terapi for det tidligere av hensyn til andre enn meg selv, men har, uavhengig av denne tråden, tenkt å slutte og snakke om det og klage. For det er jo bare sutring ikke sant, og folk vil helst prate  om seg selv. Jeg er en god og empatisk lytter.
 

Nå har behandler bedt om henvisning videre i psykiatrien, men jeg tviler på at vi kan ordne det. Det er greit. Jeg skal slutte å snakke om meg selv. New Age folk har jo funnet opp begrepet «energivampyr». Et begrep som bare er tull. Man skal gi ubetinget av seg selv. Det var det som opprinnelig var etikken i vår kultur. Vi har glemt hvordan vi gjør det. Jeg har forøvrig ikke brukt å klage eller snakke så mye om det. 

Anonymkode: 8c3e1...e34

Jeg vet det høres helt banalt ut, og lite banebrytende - men du må faktisk finne din egen verdi..og leve for deg. Det var i hvert fall den forandringen jeg trengte i livet mitt - at jeg respekterer meg selv fullt ut, med alle verdier og mangler jeg kommer med..når angsten slår meg overende, og jeg ikke finner fotfeste..så vet jeg det går over, og sier lite om hvem jeg er og hva jeg står for. Jeg har fått meg noen knock outs i livet..noen helt for jævlige erfaringer - som gjør at jeg tidvis blir filleristet på innsiden (PTSD)..jeg forteller ingen om det - fordi verden har en tendens til å definere et menneske etter diagnose og hendelser i livet. Jeg er meg, og jeg har godtatt meg selv. Jeg liker faktisk meg selv. Etter mange år i skammens land (voldtekt), og flere år sammen med en mann som syns det var gøy å mishandle meg - har jeg funnet ut at jeg er elskbar som bare faen. Jeg har sinnsykt mye å tilby verden. Det finnes ingen som meg. Og det finnes ingen som deg. 

[AnonymBruker]

Vera skrev (1 minutt siden):

Jeg vet det høres helt banalt ut, og lite banebrytende - men du må faktisk finne din egen verdi..og leve for deg. Det var i hvert fall den forandringen jeg trengte i livet mitt - at jeg respekterer meg selv fullt ut, med alle verdier og mangler jeg kommer med..når angsten slår meg overende, og jeg ikke finner fotfeste..så vet jeg det går over, og sier lite om hvem jeg er og hva jeg står for. Jeg har fått meg noen knock outs i livet..noen helt for jævlige erfaringer - som gjør at jeg tidvis blir filleristet på innsiden (PTSD)..jeg forteller ingen om det - fordi verden har en tendens til å definere et menneske etter diagnose og hendelser i livet. Jeg er meg, og jeg har godtatt meg selv. Jeg liker faktisk meg selv. Etter mange år i skammens land (voldtekt), og flere år sammen med en mann som syns det var gøy å mishandle meg - har jeg funnet ut at jeg er elskbar som bare faen. Jeg har sinnsykt mye å tilby verden. Det finnes ingen som meg. Og det finnes ingen som deg. 

Nettopp. Følelser er nettopp det, følelser. Og det er vi selv som bestemmer hav vi skal føle. Det er rvi som velger å nære negativitet, tankekjør og vonde følelser. Som trekker oss og de rundt oss ned. Jeg har lært meg å snakke kjærlig til meg selv, å vedkjenne meg vonde tanker og bekymringer, men for så å gå videre. "Jeg ser at du er der, vonde tanke. Du vil kverne rundt og lage stadig ny uro og negativitet inni meg. Men får jeg gjort noe med deg akkurat nå? Nei." Det er en stor mental jobb, men den er fullt mulig å gjøre. VI bestemmer hva VI tenker. 

Anonymkode: 389cf...14b

[Vera]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nettopp. Følelser er nettopp det, følelser. Og det er vi selv som bestemmer hav vi skal føle. Det er rvi som velger å nære negativitet, tankekjør og vonde følelser. Som trekker oss og de rundt oss ned. Jeg har lært meg å snakke kjærlig til meg selv, å vedkjenne meg vonde tanker og bekymringer, men for så å gå videre. "Jeg ser at du er der, vonde tanke. Du vil kverne rundt og lage stadig ny uro og negativitet inni meg. Men får jeg gjort noe med deg akkurat nå? Nei." Det er en stor mental jobb, men den er fullt mulig å gjøre. VI bestemmer hva VI tenker. 

Anonymkode: 389cf...14b

Det er riktig..men det er perioder i livet hvor ting blir mer fremtredende og vanskelige - da kan det være vanskelig å være alene om å snu tankegangen. 
Jeg er ganske sikker på at du har fått hjelp av en profesjonell til hvordan du skal håndtere tankekjøret ditt? Hvilke verktøy du skal ta i bruk osv..jeg vet i hvert fall at jeg trengte mange år med hjelp før jeg klarte å snu tankegangen min, til å respektere meg selv og elske meg selv. 
Alle har dessverre ikke samme mulighet til å få hjelp, og alle har ikke samme ressurser til å forklare hva de trenger hjelp til. Og noen trenger enkelt og greit bare at noen hører dem, og sier at de forstår dem. 
 

Jeg tror mange i denne tråden går i den fellen at de tror de skal fikse problemene til den som snakker..da er det klart det blir slitsomt..men som regel trenger man bare noen som lytter og anerkjenner det man føler..og rettleder dersom man er på ville veier?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.5.2025 den 14.00):

Hate er et ekstremt sterkt ord. Men jeg blir oppgitt over folk som elsker å dyrke egen misnøye, og som klager og klager uten å gidde å gjøre noe med egen situasjon. Som ser ut til å nyte martyrrollen som de setter seg selv i.

Anonymkode: 389cf...14b

Kjenner du mange slike? Eeller er det automatisk det du ser hver gang noen her poster om noe sårbart eller vondt? Mangelen på empati og omtanke er legendarisk her på forumet. 

Anonymkode: 3acf1...fc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg ville rett å slett lufte og høre meninger her om dette. Får innrykket av at folk er totalt uinteressert i annet en seg selv. Og synes det er synd det er sånn at man ikke kan snakke med familie/venner om ting som er så lett. Om det er sykdom eller annet som ikke er så lett her i livet. Og her bekreftes mye holdningene jeg har sett/trodd. Folk er ikke interessert i andre enn seg selv og vil ikke høre om andres. 
 

TS. 

Anonymkode: e4dbf...450

Er du intetessert i å høre om mine ting når du har fortalt meg det du trenger å fortelle?  Eks hvis vi skulle vært bekjente og pratet jevnlig sammen...

Anonymkode: 15055...460

[Daria]

Det handler vel også om å ha litt følelse for hva man sier til hvem og under hvilke omstendigheter - og hvor ofte. Jeg har venner jeg kan snakke med - og som kan snakke med meg - om også de store og vanskelige tingene, men ikke i ubegrensede mengder, og ikke bare om det. Jeg har også venner på et litt mer overfladisk nivå, hvor det ikke er naturlig å vrenge sjela, det er ikke gitt at man skal kunne fortelle hva som helst til hvem som helst og forvente at de skal synes det er helt greit.

Venner og familie er ikke psykologer, at de ikke har kapasitet til å høre på, bære og håndtere alt av andres problemer betyr ikke at de misliker eller hater dem. Har man mye man sliter med, kan en faktisk psykolog eller en annen profesjonell samtalepartner anbefales - godt for både ens egen tilstand og for å bevare nære relasjoner.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så glad i eller så god på å være med folk som ikke har det bra, da det krever så enormt mye av meg. Det sluker meg på et vis, spiser meg opp. Ofte føles det som om jeg deler sykdommen, utmattelsen, sorgen, traumene eller hva det er som er grunnen, med den andre. Jeg blir så veldig påvirket av andres følelser. 

Anonymkode: 95932...fc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ville rett å slett lufte og høre meninger her om dette. Får innrykket av at folk er totalt uinteressert i annet en seg selv. Og synes det er synd det er sånn at man ikke kan snakke med familie/venner om ting som er så lett. Om det er sykdom eller annet som ikke er så lett her i livet. Og her bekreftes mye holdningene jeg har sett/trodd. Folk er ikke interessert i andre enn seg selv og vil ikke høre om andres. 
 

TS. 

Anonymkode: e4dbf...450

Det er jo ikke det du skrev i HI. Du skrev "hvorfor hater du" de som er syke.

Det du egentlig mener, er hvorfor er du ikke intressert i å lytte når jeg forteller om mine sykdommer. Du må spørre de rette spørsmålene. Virker som at du føler at du blir hatet av andre når de ikke vil lytte? Du blir nok ikke det. Men det kan jo være at de trenger at du snakker med noen som virkelig er god på å hjelpe de som er syke.

Anonymkode: 0e656...cf8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ville rett å slett lufte og høre meninger her om dette. Får innrykket av at folk er totalt uinteressert i annet en seg selv. Og synes det er synd det er sånn at man ikke kan snakke med familie/venner om ting som er så lett. Om det er sykdom eller annet som ikke er så lett her i livet. Og her bekreftes mye holdningene jeg har sett/trodd. Folk er ikke interessert i andre enn seg selv og vil ikke høre om andres. 
 

TS. 

Anonymkode: e4dbf...450

Alle andre tenker på seg - det er bare jeg som tenker på meg...

Anonymkode: 8b590...6ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg ville rett å slett lufte og høre meninger her om dette. Får innrykket av at folk er totalt uinteressert i annet en seg selv. Og synes det er synd det er sånn at man ikke kan snakke med familie/venner om ting som er så lett. Om det er sykdom eller annet som ikke er så lett her i livet. Og her bekreftes mye holdningene jeg har sett/trodd. Folk er ikke interessert i andre enn seg selv og vil ikke høre om andres. 
 

TS. 

Anonymkode: e4dbf...450

Tråden er dessverre full av eksempler på akkurat det du spør om. For å si det på en annen måte, vi skal helst ikke bry oss om naboen sliter, er skadet, trenger hjelp, på noe vis. Vi skal bare bry oss om oss selv, jeg er det eneste som betyr noe, og til nød nærmeste familie. Resten får klare seg selv, og aller helst uten noe form for sikkerhetsnett fra statens side.

En amerikanisering av det norske samfunnet.

Anonymkode: b6089...b3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Noen utnytter systemet grovt, og lyver på seg familiesituasjoner og plager de ikke har. Andre gjør alt for å gjøre seg økonomisk uavhengig av NAV uten at det hjelper. Jeg tror ikke så mange som 50-70% hadde funnet seg en jobb hvis vi hadde gjennomført trygdestopp.

Anonymkode: d8d48...3c2

Jeg KAN jobbe, men MÅ ha noe som er tilrettelagt mine evner pga  diagnoser jeg har, men gjett hva? Arbeidslivet liker ikke syke mennesker uansett om det er fysisk eller psykisk årsak. 

Derfor er mange utenfor jobb. Politkerne må sette inn tiltak som gjør arbeidslivet mer inkluderende. 

Anonymkode: 081b7...1af

[Hoppetaujenta]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Synes det er synd at det er sånn at det blir applaudert for dem som holder ting for seg selv. Er det virkelig galt om de hadde lufte litt? 

Anonymkode: e4dbf...450

    Applaudert? Det blir da ikke det, fordi ingen vet noe om hvem som sliter, eller med hva.   
    

[AnonymBruker]

Hater ikke, misliker ikke. Men syns det er vondt å se mennesker velge sin voldelige partner gang på gang. Det vet at ved å bli værende så blir det kontroll og psykisk vold.

Jeg har fått vite av flere at de tror de kan endre han om de gjør de rette tingene. Nei, mennene bare endrer reglene så du aldri får gjort det de ønsker. 

Noen mener at dette er kjærlighet, han er så redd for å miste meg at jeg ikke kan snakke med andre enn han. Se som han forguder meg... jeg skjønner at det henger sammen med hva slags kjærlighet de ikke fikk i barndommen. 

Og de som mener at de ikke fortjener bedre, det blir jo en form for selvskading å ikke ønske seg selv å ha det godt. 

Det er fælt å se jentene som lever slikt, så fælt at jeg sliter med å være rundt de. Så det kan vel se ut som at jeg misliker de? 

Anonymkode: 55757...198

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hater ikke, misliker ikke. Men syns det er vondt å se mennesker velge sin voldelige partner gang på gang. Det vet at ved å bli værende så blir det kontroll og psykisk vold.

Jeg har fått vite av flere at de tror de kan endre han om de gjør de rette tingene. Nei, mennene bare endrer reglene så du aldri får gjort det de ønsker. 

Noen mener at dette er kjærlighet, han er så redd for å miste meg at jeg ikke kan snakke med andre enn han. Se som han forguder meg... jeg skjønner at det henger sammen med hva slags kjærlighet de ikke fikk i barndommen. 

Og de som mener at de ikke fortjener bedre, det blir jo en form for selvskading å ikke ønske seg selv å ha det godt. 

Det er fælt å se jentene som lever slikt, så fælt at jeg sliter med å være rundt de. Så det kan vel se ut som at jeg misliker de? 

Anonymkode: 55757...198

Må også sies at disse jentene jeg kjenner i slike forhold ofte ringer meg og jeg får høre alt disse mennene gjør. Så er det en periode uten kontakt frem til de gjør noe verre. 

Anonymkode: 55757...198

[AnonymBruker]

Adrenalina1 skrev (På 20.5.2025 den 14.01):

Finnes det noen som hater/misliker mennesker som ikke har det bra? Hvis så er tilfelle, er ikke disse menneskene annet enn onde.

Det er dessverre ganske ofte slik at mennesker i kriser opplever at venner vender dem ryggen, partner blir urimelig/aggressiv, og den som sliter blir en sosial hakkekylling. Dessverre.

Anonymkode: 1ed05...043

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.5.2025 den 23.03):

Det er flere deprimerte der ute som faktisk sliter alvorlig, noen av dem trenger bare noen å snakke med i håp om å lette på den tyngden det er. Man burde kunne være litt tålmodig med dem fremfor å murre. Og har man problemer med deprimerte så får man heller prøve å unngå å komme i snakk med dem.

Anonymkode: 77a3d...447

Nettopp. Jeg har inntrykk av at det eneste folk rundt orker å prate om, er meningsløs "small talk", bygdesladder og skryt av hverandre med pipestemme. 

Anonymkode: 1ed05...043

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.5.2025 den 12.19):

Folk skyr syke mennesker som pesten.

Snakk for deg sjøl du.

Anonymkode: f1ef5...444

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Tråden er dessverre full av eksempler på akkurat det du spør om. For å si det på en annen måte, vi skal helst ikke bry oss om naboen sliter, er skadet, trenger hjelp, på noe vis. Vi skal bare bry oss om oss selv, jeg er det eneste som betyr noe, og til nød nærmeste familie. Resten får klare seg selv, og aller helst uten noe form for sikkerhetsnett fra statens side.

En amerikanisering av det norske samfunnet.

Anonymkode: b6089...b3e

for min del har det gått såpass langt nå at slike uttalelser som dette er skrevet av noen som krever veldig mye, selvfølgelig vil ikke de at folk skal tenke på seg selv... 

Anonymkode: 4cee3...2bd