Burde jeg prøve hardere fordi han har barn fra før?

[AnonymBruker]

Hei!

Kjæresten og jeg har vært sammen i 2 år nå. Vi ble kjent gjennom felles venner og var venner en god stund før det ble noe mer. Han var åpen om at han var interessert lenge, men pga han hadde et barn fra før og det egentlig var en dealbreaker for meg tok det lang tid før det ble noe mer. Da jeg til slutt var villig til å gjør et forsøk med han var jeg veldig åpen om at det at han har barn trakk veldig ned for meg, men at jeg var villig til å forsøke likevel fordi vi klaffet så bra på alt annet. I dag har jeg et veldig godt forhold til hans sønn, og vi er begge veldig glad i hverandre.

Likevel har jeg oppdaget at vi ikke passer sammen på andre aspekter i livet, jeg har oppdaget noen (store) røde flagg og vi vil rett og slett veldig forskjellige ting og har helt ulike mål i livet som ikke matcher hverandre. Jeg har derfor bestemt meg for å gjør det slutt. Jeg betrodde meg til 2 venninner om dette (som også er venn med han). Det ble dårlig tatt i mot. De synes det var forkastelig at jeg skulle gjør det slutt etter å ha fått et så godt forhold til hans sønn, og når han er blitt så glad i meg. De mente at nå har jeg tatt et valg om å bli i et forhold med en med barn og da må jeg stå for det. Vi burde heller inngå kompromiss og bli enig om hva vi vil i livet og leve med at ting ikke blir slik man hadde sett for seg. Det er vanskelig for meg fordi våre vål er rake motsetninger av hverandre, altså er det klin umulig at begge får oppfylt sine drømmer/mål.

Burde det skulle veldig mye mer til for å forlate en med barn, eller er venninnene mine bare emosjonelt preget på hans og barnets vegne siden de også kjenner de godt?

 

Anonymkode: 3b657...1b9

[Rotemor]

Du skal leve ditt liv. 

Gjør det som DU vil.

[AnonymBruker]

jeg skjønner vennenes synspunkter for du forlater ikke bare en partner, men det å bli på grunn av barnet er også helt feil. 

Anonymkode: ca064...c94

[AnonymBruker]

Godt gjort å bruke to år på å finne ut av det, vims... Men det eneste rette er så klart å gå. 

Anonymkode: b9208...49a

[AnonymBruker]

Ikke hør på disse venninnene. Folk som har barn skiller seg også, der er jo verre enn dette. Barnet til kjæresten har jo en far og en mor. 

Anonymkode: db276...81f

[AnonymBruker]

Sønnen kan du fortsatt ha en relasjon til sønnen uavhenging av din relasjon til faren. Jeg har enda kontakt med en tidligere stefar som var sammen med min mor fra jeg var 4 til 9 år. Nå er jeg over 40 år. 

Anonymkode: 8b9fc...709

[Jadasikkert29]

Du skal såklart ikke bli i ett forhold bare pga ett barn.

Men vær litt skånsom mot barnet, det kan bli ganske vondt for barnet å miste en omsorgsperson så plutselig...  Håper du er åpen for å ha litt kontakt med barnet om barnet ønsker det❤️

[AnonymBruker]

Noe sier meg at dette barnet er 6 år og faren en latsabb. 

Gjør. Det. Slutt. 

Anonymkode: b7e05...2cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Sønnen kan du fortsatt ha en relasjon til sønnen uavhenging av din relasjon til faren. Jeg har enda kontakt med en tidligere stefar som var sammen med min mor fra jeg var 4 til 9 år. Nå er jeg over 40 år. 

Anonymkode: 8b9fc...709

Så hyggelig! Jeg ønsker veldig gjerne å holde kontakten med barnet og håper vi kan ha en god relasjon i mange år fremover slik som du og din stefar.

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Noe sier meg at dette barnet er 6 år og faren en latsabb. 

Gjør. Det. Slutt. 

Anonymkode: b7e05...2cf

Barnet er 8 år, og faren er ikke en latsabb nei. Han jobber derimot alt for mye, og setter karriere over familielivet.

ts

Anonymkode: 3b657...1b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det ble dårlig tatt i mot. De synes det var forkastelig at jeg skulle gjør det slutt etter å ha fått et så godt forhold til hans sønn, og når han er blitt så glad i meg. De mente at nå har jeg tatt et valg om å bli i et forhold med en med barn og da må jeg stå for det. Vi burde heller inngå kompromiss og bli enig om hva vi vil i livet og leve med at ting ikke blir slik man hadde sett for seg.

Du er sikker på at de ikke allerede har sladret til kjæresten din? 

Høres ut som disse har tatt parti og du skal passe deg for å slarve om forholdet ditt til hans/felles venninner. 

Anonymkode: 19f23...022

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei!

Kjæresten og jeg har vært sammen i 2 år nå. Vi ble kjent gjennom felles venner og var venner en god stund før det ble noe mer. Han var åpen om at han var interessert lenge, men pga han hadde et barn fra før og det egentlig var en dealbreaker for meg tok det lang tid før det ble noe mer. Da jeg til slutt var villig til å gjør et forsøk med han var jeg veldig åpen om at det at han har barn trakk veldig ned for meg, men at jeg var villig til å forsøke likevel fordi vi klaffet så bra på alt annet. I dag har jeg et veldig godt forhold til hans sønn, og vi er begge veldig glad i hverandre.

Likevel har jeg oppdaget at vi ikke passer sammen på andre aspekter i livet, jeg har oppdaget noen (store) røde flagg og vi vil rett og slett veldig forskjellige ting og har helt ulike mål i livet som ikke matcher hverandre. Jeg har derfor bestemt meg for å gjør det slutt. Jeg betrodde meg til 2 venninner om dette (som også er venn med han). Det ble dårlig tatt i mot. De synes det var forkastelig at jeg skulle gjør det slutt etter å ha fått et så godt forhold til hans sønn, og når han er blitt så glad i meg. De mente at nå har jeg tatt et valg om å bli i et forhold med en med barn og da må jeg stå for det. Vi burde heller inngå kompromiss og bli enig om hva vi vil i livet og leve med at ting ikke blir slik man hadde sett for seg. Det er vanskelig for meg fordi våre vål er rake motsetninger av hverandre, altså er det klin umulig at begge får oppfylt sine drømmer/mål.

Burde det skulle veldig mye mer til for å forlate en med barn, eller er venninnene mine bare emosjonelt preget på hans og barnets vegne siden de også kjenner de godt?

 

Anonymkode: 3b657...1b9

Da burde de jo være enormt emosjonelt engasjert i at han ikke er i forhold med barnets mor enda. Hvordan har de klart å komme over det?

Jeg hadde nok vurdert flere ganger om jeg hadde ønsket å beholde så dumme folk i livet mitt, 

Ditt ansvar er deg selv, det er barnets far som valgte å introdusere en ny i livet til barnet. Lykke til som singel, håper du og finner deg smartere venninner som ønsker deg vel. 

Anonymkode: 0908b...416

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei!

Kjæresten og jeg har vært sammen i 2 år nå. Vi ble kjent gjennom felles venner og var venner en god stund før det ble noe mer. Han var åpen om at han var interessert lenge, men pga han hadde et barn fra før og det egentlig var en dealbreaker for meg tok det lang tid før det ble noe mer. Da jeg til slutt var villig til å gjør et forsøk med han var jeg veldig åpen om at det at han har barn trakk veldig ned for meg, men at jeg var villig til å forsøke likevel fordi vi klaffet så bra på alt annet. I dag har jeg et veldig godt forhold til hans sønn, og vi er begge veldig glad i hverandre.

Likevel har jeg oppdaget at vi ikke passer sammen på andre aspekter i livet, jeg har oppdaget noen (store) røde flagg og vi vil rett og slett veldig forskjellige ting og har helt ulike mål i livet som ikke matcher hverandre. Jeg har derfor bestemt meg for å gjør det slutt. Jeg betrodde meg til 2 venninner om dette (som også er venn med han). Det ble dårlig tatt i mot. De synes det var forkastelig at jeg skulle gjør det slutt etter å ha fått et så godt forhold til hans sønn, og når han er blitt så glad i meg. De mente at nå har jeg tatt et valg om å bli i et forhold med en med barn og da må jeg stå for det. Vi burde heller inngå kompromiss og bli enig om hva vi vil i livet og leve med at ting ikke blir slik man hadde sett for seg. Det er vanskelig for meg fordi våre vål er rake motsetninger av hverandre, altså er det klin umulig at begge får oppfylt sine drømmer/mål.

Burde det skulle veldig mye mer til for å forlate en med barn, eller er venninnene mine bare emosjonelt preget på hans og barnets vegne siden de også kjenner de godt?

 

Anonymkode: 3b657...1b9

Det er vel ikke så greit å betro deg til venninner som er venner av ham. 

Anonymkode: 422d1...87f

[AnonymBruker]

Sånn er det. Med eller uten barn. 

Med tiden finner en gjerne ut at en har forskjellige preferanser, mål, drømmer og ønsker.

Som foreldre er det vår jobb å beskytte barna og tenke igjennom hvem vi ønsker å involvere i livene deres.

Da jeg møtte forloveden min hadde vi begge barn og vi tok opp de vanskelige og harde emnene med én gang. 

Syn på barneoppdragelse, verdier, livssyn, økonomi osv. Og hva vi ønsket og forventet av en partner og hva vi ønsket for fremtiden.

Vi var spinn like på de områdene. Vi fikk en øyeblikkelig kjemi som bestevenner, kjærester, elskere og partnere. 

Samtidig er vi perfekt utfyllende for hverandre mht styrker og svakheter.

Det var det som gjorde at vi visste vi kunne involvere barna, kjøpe hus sammen og bli en familie.

Du er derimot barnløs og du har vært ærlig fra starten av mht det at han har barn. I prosessen har du også innsett at dere er for forskjellige. Det er faktisk helt lov. Og selv om det selvsagt er trist mht barna, så er det lite vits i å bli i et forhold der du ikke elsker han og ønsker en fremtid med han.

Anonymkode: 4a6d4...7fc

[AnonymBruker]

Nå har du forhåpentligvis lært en ting: at man ikke «betror» seg til venner om at man tenker å gjøre det slutt. Den beslutningen tar man alene, og så informerer man venner etter at det er gjort.

Anonymkode: fb951...361

[AnonymBruker]

Ikke hør på venninnene. Det er ikke dine barn. Du skal ikke bli i det forholdet pga barn som ikke er dine. Sludder og vås! Gjør det slutt og kom deg videre i livet. 

Anonymkode: 31cdb...022

[AnonymBruker]

Nei til overskriften. 

Anonymkode: 3323d...fb7

[Blåtrå]

Nei!

[AnonymBruker]

Selvsagt skal du ikke være i et forhold kun pga barnet. Men det er selvsagt trist for barnet også. Det er derfor man skal vente en god stund før en involverer barna. 2 år er uansett lenge, så dere har ikke gjort denne feilen, tenker jeg. Men uansett. Røde flagg skal ikke ignoreres, og du skal følge hjertet ditt (og hjernen). Vennene dine har ikke nok innsikt i forholdet deres for å ha bestemmelsesrett over deg. Håper du får til å treffe sønnen av og til.

Anonymkode: 1a9db...e5f