Sliten av tenåringsdatterens oppførsel, og har egentlig lyst til å kutte kontakt ut over det helt nødvendige. Hva gjorde dere?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Snart 18? Helt uten grunn? Her lukter det enten mangel på selvinnsikt eller omsorgssvikt. 

Anonymkode: bf49e...df0

Ingen omsorgssvikt inne i bildet, nei. Lillesøsteren på 14 er også tungt inne i puberteten, men oppfører seg helt annerledes. Hun kan være sur, skrike, ha hormonelle stormer, men aldri slem med vilje, helt uprovosert. Det samme gjelder broren på 12.

Anonymkode: df92b...7c8

[Hannabanna]

Ikke gi henne penger eller hva hun ønsker når hun oppfører seg fint for å få noe. Da setter du foten ned, du kan foreslå terapi om du ønsker det, men ikke belønn henne for at hun oppfører seg greit de gangene hun ønsker seg noe. Hun får få det hun trenger av mat og klær ol. og så setter du grensen der. 

[Natu]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg synes også det er umodent. Å stirre meg i øynene og herme med babystemme "haar du fått dato for eksaaaaamen enda?" mens man lager grimaser er jo slik barn på barneskolen gjør. Men jeg tror at hun gjør alt dette for å såre meg, straffe meg for noe. Hun har tidligere prestert å si at jeg var en skikkelig dårlig mor for henne tidligere, men nekter å gi meg konkrete episoder eller grunner til hvorfor. 

TS

Anonymkode: df92b...7c8

Jeg hadde eksplodert totalt på slik ekkel og provoserende oppførsel. Det virker som du bare lar deg valse over og ikke setter grenser for deg selv. Hun drar alle fordeler økonomisk ved å bo hjemme og takken er helt respektløst. Jeg hadde kastet ut min datter ØYEBLIKKELIG hadde hun behandlet meg slik. 

[AnonymBruker]

Du viser jo ikke følelser? Har selv to tenåringsdøtre og når de oppfører seg ufyselig mot meg, viser jeg tydelig hva jeg mener om det. Jeg viser selvfølgelig at jeg blir sint. Det går faktisk an å vise sinne uten å skrike og kjefte. Og smisking funker ikke her i huset. Skal de ha lommepenger o.l, så må de oppføre seg jevnt bra. Altså de har lov å være sint og i dårlig humør, det går på hormonkvoten, men ikke gå til personangrep.

Anonymkode: c701c...470

[Olsen]

Gi tilbakemelding på oppførselen fortløpende. Når hun hermer sier du kvasst til henne at det er ikke akseptabelt. 

Mulig du må heve stemmen, men ikke bli Gjert Ingebritsen. 

18-åringer er myndige, men voksne? 

Det rettferdiggjør likevel ikke oppførselen. Du har to yngre barn som ikke bør oppleve at mor blir snakket til på en så nedlatende måte. Og du bør ikke finne deg i det selv, heller. 

En tredje person som snakker med dere sammen tror jeg er lurt. Familierådgivning, psykolog, det som er tilgjengelig. 

Ungdom kan få for seg at det har vært ille i barndommen fordi de har sett noe på sosiale medier om det. Og så spinner de videre på det uten at det helt har rot i virkeligheten. Hvis det ikke har vært helt optimal hele tiden, så har det vært omsorgssvikt, liksom. 

Selvsagt kan hun ha opplevd ting, både i barndommen og nå som gjør at hun reagerer slik nå. Du bør være åpen for at det er noe som plager henne, men også tydelig på at oppførselen er svært belastende og ikke akseptabel. 

[AnonymBruker]

Det greieste er å sette seg ned med henne og snakke til henne som du ville snakket til en annen voksen. 
 

Spør henne hva som skjer, for eksempel dette med å etterape et spørsmål.

Er hun slik med andre, hvis nei - hvorfor ikke. 
 

Bare still åpne spørsmål, ikke kjeft eller belær.

Så avsluttet du bare samtalen uten noen konklusjon, og det som skjer da er at hun selv må reflektere. 
 

Samtidig: dette er tenåringsfasen for endel. Og tenåringer selv har ikke ferdigutviklet hjerne. Pluss at hormoner raser. 

Hulderen skrev (22 minutter siden):

Det høres ut som hun er moden for hybel. Mange steder i landet flytter man på hybel som 16-åringer for å gå på vgs og det går helt fint.

Anbefaler ikke å kaste ut tenåringen.

Jeg og søsken bortsett fra 1 (yngste gutt) ble kastet ut hjemmefra.

Det ødela livet ut for relasjonen, men hun vet nok ikke det helt selv. 
Endel er bedret, men det ødela mye. 

Anonymkode: 25534...17b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes også det er umodent. Å stirre meg i øynene og herme med babystemme "haar du fått dato for eksaaaaamen enda?" mens man lager grimaser er jo slik barn på barneskolen gjør. Men jeg tror at hun gjør alt dette for å såre meg, straffe meg for noe. Hun har tidligere prestert å si at jeg var en skikkelig dårlig mor for henne tidligere, men nekter å gi meg konkrete episoder eller grunner til hvorfor. 

TS

Anonymkode: df92b...7c8

Hun høres usikker ut. De gangene jeg oppførte meg urimelig mot egne foreldre, så var det fordi jeg tolket spørsmålene som kritikk/kontroll. Mine foreldre forsto aldri helt at jeg ble eldre, og behandlet meg veldig nedlatende (følte jeg), så jeg tok heller ikke helt vanlige spørsmål så bra. Så helt uavhengig av hvor reelt det er, så virker det som hun enten føler at du styrer og kontrollerer for mye (og håner som et slags selvforsvar), eller at hun har fått deg litt i vrangstrupen (som tenåringer ofte får som en del av løsrivelsen). Du kan jo ta litt avstand hvis du føler det ikke er noen annen løsning, men ofte vil jo kombinasjon av å sette ned foten når ting går for langt og samtidig vise at du fortsatt er glad i henne selv når hun er ufin kanskje være nyttigere

Anonymkode: 182db...9a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har flere barn, blant annet en datter som fyller 18 år om to måneder. Vi har hatt et veldig godt forhold helt til hun ble 15-16. Da forandret hun seg, slik jenter gjerne gjør i puberteten, og begynte å oppføre seg ufyselig mot meg, helt uten grunn. Frekk, stygg i ordbruken, ignorerende og selvgod. Dette er ei jente som oppfører seg eksemplarisk mot alle andre voksne, har flere gode, rolige venner, sliter verken med mobbing, depresjon eller alkohol, har gode karakterer på skolen og er pen. Hun oppfører seg også veldig pent mot meg hvis hun vil ha noe - hjelp eller penger, for eksempel. Da endrer tonen seg, hun snakker ordentlig, kan gjerne føre en lengre samtale med meg. Så er det tilbake til den gamle dritten etter at hun har fått det hun ville ha.

Etter konfrontasjonen på morgenen i dag, der hun hermet etter meg med en stygg grimase helt uprovosert, bare fordi jeg spurte om hun hadde fått dato for eksamen, føler jeg at jeg begynner å få nok. Jeg har to mindre barn, full jobb med noe overtid, verv i idrettslag og skrantende helse. Føler at jeg må distansere meg noe for å ta vare på meg selv. Forresten, så svarer jeg aldri med sinne, roping eller stygge ord tilbake når hun oppfører seg frekt, men forsøker å roe gemyttene, eventuelt overser oppførselen. 

Hva hadde dere gjort i min situasjon? Jeg tenker slik at ei som straks er 18 ikke kan høres med at det er "hormoner" eller "pubertet". Hun blir myndig om to måneder, med retten til å kjøre bil, gifte seg, kjøpe hus, stemme og alt det andre ansvaret som voksne mennesker er tillagt. Da synes jeg at hun også bør ta ansvar for sin oppførsel. Tenker da at jeg kun snakker til henne når det er nødvendig, og ellers lar henne være i fred. Orker ikke flere stygge ord, urimelig oppførsel og kjeft for ingenting. Siden hun er eldst, så har jeg ingen erfaring med håndtering av slike ting fra før. Hvordan var det hos dere, og hva gjorde dere?

Anonymkode: df92b...7c8

Hun er i hvertfall trygg nok til å ta det utover deg. Hun kan godt være i en hormonell fase selvom hun er 18. Min 17 åring er der nå, litt senere en sine jevngamle. Jeg holder meg bare unna og spør ikke så mange spørsmål -for er det noe som trigger så er det spørsmål. Lar det bare fare jeg. Ta det heller opp med hun når hun tar initiativ og er åpen for samtale -oftest forekommer det hos oss når vi er i bilen på kjøretur. 

Anonymkode: 03b62...94e

[Rotemor]

Vær venn med ungdommen!

De har det faktisk verre enn lidende foreldre. Det er beintøft og stå i det, men det er likevel det rette.

Man skal selvsagt prøve å gjennomføre regler og konsekvenser, men man må gjøre det uten sinne og krangling. 

Det er ikke noe som heter å vinne en krangel mot et barn.

Det sagt, så vet jeg akkurat hvor vanskelig det kan være!! Men folk som insisterer på å straffe ungdom som er irrasjonelle, opprørske og hormonelle bør ta et skritt tilbake og faktisk tenke over hvorvidt de har erfaringen som skal til for å gi råd, Det er omtrent like smart som å straffe folk i psykose.

[AnonymBruker]

Hmm har det skjedd henne noe underveis? Som hun legger skylda på deg for at hun opplevde? Sier ikke at du har gjort noe, men høres jo nesten ut som at det er noe hun trenger å plassere ansvar for et sted?

Du har sikkert prøvd det, men sett deg ned med henne en dag hun er i godt humør (eller i bil-det funker ofte bedre å ha vanskelige samtaler med ungdom når man ikke må se på hverandre, har jeg opplevd), og fortell hva du kjenner på og du lurer på hva du kan gjøre og hva du ønsker fra henne. Klart og direkte. 

Håper det går seg til, det hørtes vondt ut å ha det slik💔

Anonymkode: a133d...dc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hun er i hvertfall trygg nok til å ta det utover deg. Hun kan godt være i en hormonell fase selvom hun er 18. Min 17 åring er der nå, litt senere en sine jevngamle. Jeg holder meg bare unna og spør ikke så mange spørsmål -for er det noe som trigger så er det spørsmål. Lar det bare fare jeg. Ta det heller opp med hun når hun tar initiativ og er åpen for samtale -oftest forekommer det hos oss når vi er i bilen på kjøretur. 

Anonymkode: 03b62...94e

Dette er gode råd, du skal trå varsomt nå, for ikke å ødelegge forholdet til datteren din for alltid.

Anonymkode: 61800...8a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hmm har det skjedd henne noe underveis? Som hun legger skylda på deg for at hun opplevde? Sier ikke at du har gjort noe, men høres jo nesten ut som at det er noe hun trenger å plassere ansvar for et sted?

Du har sikkert prøvd det, men sett deg ned med henne en dag hun er i godt humør (eller i bil-det funker ofte bedre å ha vanskelige samtaler med ungdom når man ikke må se på hverandre, har jeg opplevd), og fortell hva du kjenner på og du lurer på hva du kan gjøre og hva du ønsker fra henne. Klart og direkte. 

Håper det går seg til, det hørtes vondt ut å ha det slik💔

Anonymkode: a133d...dc1

Hun begynte på videregående og fikk ny vennekrets. Etter dette ble hun plutselig frekk mot meg. 

Anonymkode: df92b...7c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har ingen sunt sinne. Jeg er aldri sint på mennesker, roper og skriker. Uansett om det er min datter eller random folk jeg møter i livet. 

Anonymkode: df92b...7c8

Du er jo sint! Du bare viser det ikke for dattera di mens du stille og rolig planlegger å kutte henne ut. Det heter å være passiv-aggressiv. 

Anonymkode: 33505...329

[AnonymBruker]

si helt casual i en setting hvor hun ER I godt humør at denne oppførselen som svinger mellom "monster og liketil" slutter nå og at hvis ikke må hun finne seg i å flytte på hybel når hun blir 18 (eller til far?) og klare seg selv. (da regner jeg med det blir bare fin oppførsel etterpå fordi hun jo er finfin og liketil når hun vil ha noe..) 

Anonymkode: 05f30...1ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du er jo sint! Du bare viser det ikke for dattera di mens du stille og rolig planlegger å kutte henne ut. Det heter å være passiv-aggressiv. 

Anonymkode: 33505...329

TS skrev at hun ikke har "sunt sinne" og definerer det som "roping og skriking" så TS er nok veldig klar over at hun har noen greier hun også.. 

Anonymkode: 05f30...1ff

[AnonymBruker]

Hvor er far?

Anonymkode: 66cb1...52b

[AnonymBruker]

Hvor er far oppe i dette, svarer hun ham bra?

Anonymkode: 52b75...1c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har ingen sunt sinne. Jeg er aldri sint på mennesker, roper og skriker. Uansett om det er min datter eller random folk jeg møter i livet. 

Anonymkode: df92b...7c8

Hun ønsker seg en reaksjon fra deg.  Gi henne det og bli litt sint du og.  Kan være at det er en god start.

Anonymkode: 82d64...c73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hun får ingen stipend for å flytte på hybel i samme by der foreldrene bor. Og jeg har ikke råd til å betale for hybel i tillegg til alt det andre (siden forsørgerplikt strekker seg til barnet er ferdig på videregående). Hun har heller aldri nevnt det å flytte på hybel.

Anonymkode: df92b...7c8

Du vet at når en er 18 år så betaler nav for mat, bolig , strøm for å leve? Om en ikke kan forsørge seg selv? Du har ingen plikt lengre. Hun må få seg en liten jobb samt studere da...et barn  kan og ha rett på barnetrygd om en bor hjemme e. fylte 18 år. En må søke da. 

Anonymkode: 3bf86...41d

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Anbefaler ikke å kaste ut tenåringen.

Jeg og søsken bortsett fra 1 (yngste gutt) ble kastet ut hjemmefra.

Det ødela livet ut for relasjonen, men hun vet nok ikke det helt selv. 
Endel er bedret, men det ødela mye. 

Anonymkode: 25534...17b

Slik situasjonen er nå, så er det heller ikke bra for relasjonen. Det virker ikke som de gjør noe sammen, de bare lever ved siden av hverandre i samme hus. Får datteren bo på hybel og styre seg selv, så vil det ikke bli daglige gnisninger mellom mor og datter. Med litt avstand så kan situasjonen roe seg slik at de igjen kan få respekt for hverandre.